Et barn er født! Hva betyr det? Hva betyr ER? Jo, at der er, det vil si å være, det vil si å være levende. Det betyr å være født hele tiden, uten opphold, uten død. Barnet ER. Det kan ikke dø, det kan ikke rammes av døden. Det ER liv, det var ikke, det skal ikke bli, det ER. Det kan ikke fornedres, det har intet fornedringslegeme, det legemet du har når du vet at du skal dø, snart, om ikke lenge, og at du faktisk har dårlig tid.
Et barn er født! Et barn er født! Hvordan kan
Logos være født? Hvordan kan Fornuft og Forståelse være født? Det avtvinger –
sannelig - undring, age og respekt. At noen er AMEN, som er født, og er født.
Og at dette – denne personen, dette barnet – ikke er timelig. Her har vi med
det timelige i det evige og det evige i det timelige. Og møtestedet, i En
person, fordi Gud er EN, ikke ett. Den hellige Ånd. Hellige natt. Stille natt.
Noen vakrere?
Men det døde jo, ikke sant, eller verre: Det ble
drept, det ble henrettet? Åh, hvor er barnets allmakt, hvor er den allmektige
nå?
Barnet, som ble voksent, seiret over døden – og sto opp igjen, ble oppreist, av sin Fader. (Beklager gjentakelse, men det skjer de faco og de jure på nytt, hele tiden). Av Den allmektige, som lever, og som ikke kan dø, som intet menneske kan fornedre. Det er Gud. Skjønt: Det? Nei, for Gud ble menneske, i kjød og blod. Det hele ble et stykke, alt ble forent, alt lever til evig tid, for det Ene kan ikke dø. Vi kan ikke tenke oss at Det hele kan dø, at alt bare smuldrer og blir atomer, uten kraft til samhold, i kjærlighet. Vi må ville Helheten, sant nok, men den viljen var der før oss. Den vekker oss, faktisk. Sår det an å skape ånd av stein? Utrolig? Og helheten er et stykke, som forente alt med seg selv. Dette er allmakt. Dette er det gudsbildet vi er født med. Personlig. Vi lever mot døden i et kollektivt nå, men skal reises opp, våre legemer gjenforenes. Gud skal bli ett i alle. Døden skal ikke ramme oss mer.
Hvilken allmektig tanke! Barnet lever, nå, og i evighet. Det døde aldri, kan ikke dø. Og det er dette som er gudsbildet i oss. Et sant menneske, en sann Gud, vår Gud, altets Gud, det timeliges liv, det timeliges liv, det timeliges død, evighetens Gud. Som ble mennesket, som frivillig ble menneske, som frivillig døde, som tok ansvaret, og lidelsen, på seg. Det er dette som er det evige livet. Og sannheten. Barnet er ikke et «det», et matematisk stykke, et regnstykke, men et menneske, en Person, aldri «bare» et individ. Så stor er Personen. Et barn ER født, det lever i det timelige, hos oss, på våre vilkår. De valgte å leve evig som menneske, og lever videre, alltid videre. Det ER født, det ER fordi det lever, samtidig som det er det evige barnet. Barnet er det timelige i det evige og det evige i det timelige. Det er ETT, det hele, Alt, det altbetydende, det alttydende, det altbetydelige, det allviktige og det allvektige og alt dynamiske og forandrende, i kjærlighet, - er du med? - det det dreier seg om, selve Livet, det vi dreier seg om, både i det timelige, og i det evige, hvor ingen død finnes, og ingen fornedring er, samtidig som det er EN. En som er Ett med Gud, den allvitende, den alltid nære og tilstedeværende. Hvilken umulig tanke? Gud er menneske? Gud er født? Gud er vår – konkrete – venn, en venn som aldri er lunken, skeptisk. En venne du kan stole på, uten å nøle, alltid, overalt. «De gamle» hadde noe å fortelle oss. Kan det bli noe mer personlig, hva er større enn det personlige, enn det å være menneske, det å være født?
Det er grunnen til å feire en fødsel. Det er grunn til å feire et barn som alltid blir født og som lever, for Barnet er Gud og Gud er barnet her, - hvilken trygghet i dette. Vi er med på noe, noe stort, ja, og ingen større, intet bedre, intet lysere og varmere og større enn dette.
Noen har sett Det, noen har tatt på Det, noen har løftet Det til sitt bryst og noen har lyttet til Det.
og bærer det i sitt hjerte. Tenke å bære Gud i sitt hjerte, i ens samvittighet, i vår ynkelighet?
DET er vår Fader og Gud har en mor. Gud er menneskene og menneskehetens Venn. Hver enkelt av oss, vi som skal heles, det er ingen grunn til ikke å stole på dette. DET er blitt og skal være En Person. Uten lyte, uten synd, svik og forderv.
Klart du kan stole på Ham. Egentlig har du ikke noe valg: Du MÅ stole på Ham. Han velger deg i valget og du velger ham i valget. Det største og viktigste, det mest edle, den sanneste ydmykhet. Vi er metafysisk forankret.
Han ble å bli funnet ute på marken, i en krybbe, i en stall. Under en stjerne, sa de. Kan vi gå kjed av å høre om dette, all julepynten til tross - ribbekos? Kan noe klare å skremme oss fra budskapet, og dets faktum? Hvor er kaos når vi har kosmos? Kan vi kose oss ut av fornedrelse og underlegge oss feighet? Nei, vi bærer gudsbildet i oss, fordi vi er forsikret om det, forsikret og sikret av det, på det. Og Gud selv vil at budene skal skrives på våre hjerter, eller i våre hjerter, og begge steder, fordi Frelsen er i oss, eller blant oss, tenk, hvilke andre steder finnes, virkelig?
Er myten større enn virkeligheten? Finnes Gud i solipsisme? Dette
er narrativet som alltid er større enn … Vil noen unnslippe? Ble Peter Pan noen
gang voksen?
Kan noen overbevise oss om det motsatte? Kan noen tro at vi har drept Gud? Kan noen kose seg skadefro i dette? Hva er deres offer? Hvor er det? Hvor ellers finnes forsoningen, forløsningen og frelsen annet enn i Frelseren, vår Gud og Han evige offer, i Hans kropp og Hans lidelse og død?
Ja, for Gud er kommet i kjødet og Han er vår venn i kjødet, gjennom kjødet, ved kjødet, tett innpå oss, vi kan aldri skilles. DET ligger i sakens natur. For hvor ligger saken andre steder og relasjoner enn i saken selv?
Så enkelt er DET. Vi er pilegrimer. På reise på underlig vis. Metafysisk forankret, midlertidig godt jordet i … så hvem er God og Gud andre enn … ?
Det er et faktum at det ikke finnes noe som heter «en gratis
lunsj». Derfor tror vi i vår vantro ikke at frelsen kan være gratis … og at
nåden faktisk ikke bare kan virke, men at den virker, den sparer oss ikke bare
for døden, slik vi er vant til å tro, den gir oss faktisk Livet … Barnet er født … Beklager atter en gang
gjentakelser, de er radikalt nye for hver gang, de fødes fundamentalt alltid i
det nye, i det fornybare, aldri evig i det platt resirkulerte … de kan rett og
slett ikke bli villet dorske, servile og kjedelige; de kjenner seg ikke igjen i
de alltid så korrekte emosjoner …
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/heksebrenniing-og-koran-brenning.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/allah-hvem-sier-du-han-er-allah-skapt.html
http://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/karen-armstrongs-illusjoner-om-oss-om.html
https://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/den-fataleog-evige-forskjellen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar