Vel, vi frykter ikke. I hvert alle ikke det verste, selv om nettopp det verste kan skje. (Vi tror at mennesker av god forstand og vilje vil forstå at posteringen her skjer i god vilje, med god vilje og for alle gode viljers skyld - uforbeholdent).
For snart ti år siden la vi inn et stykke om hvorfor «homobevegelsen» vant og kirken tapte.
I dag frykter skotske biskoper at Bibelen kan bli forbudt; at den blir betraktet som hatkriminalitet. Og dette er ikke noe spøk. For noen kan det bli svært alvorlig: det kan gå på livet løs.
Så det er dit vi er kommet, se artikkel delvis gjengitt fra Resett under. Først siterer vi fra vår egen postering tilbake til juni 2011, (det advares mot noen få stave og skrivefeil, dessverre) :
La oss begynne med et aldri så lite forsøk på et litt selektivt, men likevel nokså klarsynt historisk tilbakeblikk og sammendrag, og dessuten en foreløpig delforklaring her:
Den 10. desember 1989: En gjeng fri-abort-tilhengere sammen med ”gay rights” -tilhengere demonstrer utenfor St. Patrick’s Cathedral hvor cardinal John O’Connor forestår søndagsmessen.
Noen av protestantene har på seg falske prestedrakter og bærer plakater med Jesus avbildet med nakent kjønn.
De skriker at kardinalen tar livet av dem og på en plakat står det at han er ”Morder”.
Så blir det verre: Et stort antall protestanter stormer inn i selve kirkerommet med knyttede neverog vifter triumferende med kondomer. En av dem tar et konsekrert brød og slenger det på gulvet. Utenfor ropes det: ”Keep your church out of my crotch”, ”Keep your rosaries of my ovaries”, ”Curb your dogma” og ”Eternal life to cardinal O’Connor NOW”.
Opptrinnet fant sted på et tidspunkt hvor AIDS var et forholdsvis nytt fenomen og hvor de fleste hadde problemer med hvordan man skulle forholde seg, både faglig og i personlige møter med mennesker som var rammet eller kunne bli det. Opptrinnet fikk selvfølgelig stor mediadekning og O’Connor har for et par år siden gitt ut en bok hvor han beskriver tingenes bedrøvelige tilstand på dette området i USA med stort alvor, stor humor, pondus og i stor detalj.
Selve protestens form og ”farve” kan sees som en fillesak, men sett i et litt større perspektiv kan vi si at opptrinnet fikk konsekvenser som kan overgå enhver forstand idet den skulle danne en av mange små plattformen for en metomorfose av helt uante dimensjoner.
Hele den vestlige verden har blitt radikalt forandret de siste 30-40 år eter den gang og allslags minoriteter har nå i kjølvannet av 60-årenes flowerpower revolution fått sine menneskeskapte lovrettigheter med aktiv støtte og med spesialbeskyttelse mot diskriminering.
Kan man så forklare denne metamorfosen av Vesten med denne isolerte hendelsen i 1989? Nei, ikke helt. Det var noen som så at denne måte å protestere og promotere på ikke burde være ”comme il fait”.
De så at skulle man nå frem med ”saken” og virkelig påvirke etablissementet og samfunnet i sin helhet fra topp til bunn, så måtte det en annen lut til, en mer gjennomtenkt strategi og en ”penere” og potensielt mer allmenn akseptert protestform.
Strategien for dette ble etablert etter at 175 ledende aktivister for homobevegelsen var kommet sammen året før og for å delta i et krigs- og strategimøte hvis hensikt nettopp var å finne og utforme metoder som virkelig kunne slå an og nå sine målsettinger.
Møtet – og dermed bevegelsen - adopterte metoder utarbeidet spesielt av to av deltakerne: Marshall Kirk og Hunter Madsen.
Kirk var utdannet i nevropsykiatri ved Harvard og Madsen hadde en doktorgrad i politikk fra det samme universitetet; han var ekspert på offentlig overtalelsestaktikk og sosial markedsføring.
Sammen skrev disse to en bok:
After the Ball: ”How America Will Conquer Its fear and Hatred of Gays in the ’90s”.
Kirk og Madsen forteller uten omsvøp eller skamfølelse at det var AIDS-epidemien som ga dem en sjanse til å fremstille seg selv og likelegnede som tilhørende en utsatt minoritet og som offer, offer som følgelig da "legitimt" trengte statens aktive støtte og beskyttelse.
Det dreide seg om å maksimere den sympati man kunne produsere, samtidig som man forsøkte å minimaliserer frykten for de homofile i befolkningen.
Det dreide seg altså om hvordan de best kunne utnytte situasjonen til egen private og egen gruppes fordel. De ville bruke aids-epidemien bevisst i en strategi for å vinne over de amerikanske hjerter og sinn på alle samfunnsnivåer, fra mistenksomhet og frykt til sympati og direkte støtte for ”saken”.
Se her på bloggen: Marketing of evil?
Fra artikkel på Resett:
Den katolske kirken i Skottland er bekymret for at bare det å bruke bibelen kan bli krenkende under forslaget til den nye lovgivningen.
Biskopene er de siste i rekken som er kritisk til reformeringen av loven om hatkriminalitet. De har uttalt at alle nye lover må bli veid opp mot fundamentale friheter, slik som talefrihet, ytringsfrihet og trosfrihet. Samvittighet og religion, skriver Scotsman.
Les også: Finsk politiker siterte Bibelen – etterforskes for hatkriminalitet
Men i forslaget til den nye lovgivning kan det virker krenkende om noen hevder ting som kan virke provoserende på andre. Biskopene frykter at terskelen kan ende opp så lavt at bibelen også vil bli omfattet av loven.
Den nye loven om hatkriminalitet skal beskytte utsatte grupper mot det som oppvigler til hat. Men hat er ikke definert i loven. Så den er åpen for tolkning. Biskopene argumenterer at retten til ytringsfrihet må være sterk nok til også beskytte retten til uenighet.
Les også: Hysterikere har kuppet debatten om hatkriminalitet – det frie samfunn er under angrep
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar