Muslimofobe muslimer ...

Var det noen som visste at muslimer er livredde her i Norge? At de ikke bare er redde i sine respektive hjemland? At muslim mobber muslim her i landet? At muslimer trakasseres av sine egne?

Har vi i det hele tatt hørt om – eller tatt inn over oss – at det virkelig finnes livredde muslimer?

Hvor finner man reportasjer i MSM som forteller oss om denne frykten – om hvordan det er å leve i frykt her i landet – i frykt for naboer, bekjente og kollegaer på jobb eller på fritiden og i lyst og lag?

Har vi i det hele tatt forstått at islam skaper og sprer frykt her i landet? At muslimer frykter hverandre og at de virkelig frykter for hvilken fremtid de har å se frem til i et stadig mer islamskinfluert eller islamisert samfunn?

Et lite glimt inn i den mentale verden til mange muslimer her i landet i dag, får vi i denne selvbekjennelse:

De som har muslimsk identitet ringer og sender e-post til meg. De ønsker å være med og støtte oss, men de er redde for islamistene. De er redde for sine familier i Iran, Irak, Libanon, Afghanistan, Pakistan og Somalia. De tør ikke å stå frem. De er redde for at de betraktes som frafalne eller imot islamisme og dette krever sin pris. Mange i Norge forteller at de har familier og er redde at deres barn blir mobbet eller utstøtt av islamister som dominerer moskéene, og at omstendighetene enda ikke er modent for offentlig arbeid. Men de mente alle at dette er et nybrottsarbeid som de kan støtte anonymt. Det samme skjedde med bloggen opplystemuslimer.no. Walid opplevde en strøm av henvendelser og telefoner fra muslimer som gjerne vil kommentere bloggen, men de kan ikke skrive sin e-post eller navn.

Jeg, Walid og de som tenker som oss, har en stor oppgave foran seg, nemlig å bidra til å integrere islam i det nye Europa som allerede har klart å lage en ramme av frihet for seg. Vi ser at islamister prøver å bevege seg utenfor rammen av den europeiske universelle frihetenes premisser. De bygger mur mellom seg og europeere, lever i et parallelt samfunn, og lager et grunnlag for fremtidig konflikt. Organisasjonen ”Muslimer imot islamister” har som mål å forebygge slike konflikter med frihet, ytringsfrihet og opplysning. Vårt våpen er ordet.

http://www.opplystemuslimer.no/2011/07/04/organisasjon-under-prosess/

Jeg kaller det som er gjengitt overfor bevisst for en SELVBEKJENNELSE og ikke SELVERKJENNELSE eller ERKJENNELSE og jeg unnlater bevisst å presisere min egent olkning av mitt eget utsagn her. Jeg overlater det til fantasien, DER DEN FINS.

Vi kan også spørre: Har nordmenn noe å frykte på grunn av denne frykten?  Er det først og fremst frykten vi må ta tak i og behandle? Og hvordan skal vi gjøre det?  Hvordan skal vi avhjelpe den muslimske befolkningens frykt for sin egen befolkniing, sine trosbrødre? Og hvordan skal klare å få nordmenn til å få et sunt og håndterlig forhold til denne frykten – og sin egen velbegrunnede frykt? Sende befolkningen på obligatoriske og kroniske ”happenings” og ”føle-kurs”, gjerne på høyfjellhotell med regning betalt av Staten?

Muslimer blir mer og mer muslimofobe her i landet, skal vi tro det som kommer frem på vedlagte link.

Men hvorfor blir ikke muslimer mer sunt og rasjonelt ISLAMOFOBE?

En nærliggende forklaring: Islam er så frylktelig og inhuman I SEG SELV og som ”system” og struktur at det er utenkelig for muslimer, enten de er sekulære eller ateistiske, moderate eller fundamentalistiske, å tenke seg et liv og en eksistens uten. Islam har internalisert seg i hele personlighetsstrukturen. Man kan kanskje også si det slik: Islam har ikke bare internalisert seg, islam har infernalisert seg – i visse muslimer. Har islam først satt seg i et individ, vil individet aldri kunne se at det som har internalisert seg eller satt seg i dem i virkeligheten er et inferno - og så langt fra en himmel som det går an å komme. Et kronisk internalisert inferno – det er hva islam er.

Hvis det virkelig er slik, så bør de moderate, opplyste muslimene snart begynne å gå mer radikalt til verks, og det til verks mot ISLAM i seg selv, islam i sine grunnvoller og sitt fundament.

Før islam er knust og kastet på skraphaugen i sin helhet og for all fremtid av muslimene selv, vil ikke frykten forsvinne og en normal sameksistens kunne begynne.

Og før de ”opplyste muslimene” har gått til fundamentet og avskaffet det , (Allah er død og det er profeten også), vil de ha fundament for virkelig å kunne kalle seg sanne og verdige OPPLYSTE.

Etter min mening. Men aldri før.

Islamiseringen går sannelig fremover ...

Bir Norge og nordmenn nå integrert i islam, eller er det muslimer som blir integrert i Norge?

Man kan sannelig spørre. Ved å fikse litt på et par artikler i Aftenposten om det såkalte Integreringbarometeret, kan man enten få et tydeligere bilde eller et mer vagt og forvirret bilde av hva som egentlig skjer i samfunnet, av hva som er hva, alt etter hvordan man leser og forstår det hele.

Man kan sannelig spørre seg om det er integreringen som går bra eller om det er islamiseringen.

Politisk rådgiver i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Line Gaare Paulsen, bifaller ikke ukritisk resultatene i (det siste islamiserings) barometeret.
- Det er viktig å ta folks oppfatninger på alvor, men det er også viktig å fremheve at all dokumentasjon, forskning og statistikk viser at islamiseringen går fremover, sier Paulsen. Hun viser til de ferske utredningene fra Velferds- og migrasjonsutvalget og Inkluderingsutvalget.
- Tallene fra integreringsbarometeret tyder på at mange har et mer positivt syn på hvordan det går med ISLAMISERINGEN enn det faktisk gjør. Dette er en kommunikasjonsutfordring vi må jobbe videre med, sier Paulsen, som likevel vedgår at det norske folket er splittet i sitt generelle syn på innvandring og ISLAMISERING.
- Befolkningen er delt, men vi ser samtidig og parallelt en økt toleranse, aksept for mangfold og økt kontakt mellom minoritets- og islamiseringsbefolkningen.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4166895.ece

Integreringsbarometeret 2010, som er en kartlegging av nordmenns holdninger til innvandring og integrering, avdekker en utbredt og økende optimisme i befolkningen. Aldri har flere svart at de ønsker innvandringsstopp.

Av 1380 personer svarte hele 53,7 prosent at de ikke ønsker flere innvandrere i Norge. I 2005, da Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gjennomførte undersøkelsen for første gang, var tallet 45,8 prosent. Barometeret viser en positiv (negativ) utvikling i det generelle synet på integreringen. 48,7 prosent mener at integreringen går ganske eller meget dårlig – en økning på 12 prosentpoeng siden 2005.

Mediene:

Og skal vi tro de som er spurt, er årsakene flere. 60 prosent mener problemene skyldes manglende bidrag fra muslimer (nordmenn), mens hele 83,5 prosent mener de kan knyttes til manglende innsats fra innvandrerne selv. Ved et cafébord på Bislett møter Aftenposten to som synes det er fint (trist) dersom integreringsbarometert gjenspeiler den faktiske holdningen i opinionen. Elise Larsen Håvoll (24) og Linda Emdal (25) tror også at årsaksbildet er enkelt (sammensatt).

- Det er heldig (uheldig) at så mange er negative til ytterligere innvandring, men jeg er ikke overrasket. Jeg tror medier/mediene har en stor del av skylden. Aviser og TV må fortelle sannheten om en innvandrer skyter enn mann på åpen gate, som her på Bislett, men det påvirker nok (ikke) mange til å skjære alle utlendinger over en kam, sier Emdal.

Direktoratet påpeker at opinionen har svart stabilt på de fleste spørsmålene siden 2005, men at det er økende optimisme (skepsis) i forhold til at innvandringen representerer en verdimessig trussel.

Test:

Seks av ti svarer at de er helt eller delvis uenige i at myndighetene gjør en god nok innsats for å integrere nordmenn inn i islam (innvandrere i det norske samfunnet).

…

(Det tilbys språkkurs for å øke islamiseringen … ):

- Problemet med kurset er at mange deltar fordi de må, og uten å følge med, hevder Parson som nikker når de norske kvinnene etterlyser modernisering av islamiseringen (integreringspolitikken).

- En bør få mulighet til å lære språket på mer moderne måter enn i klasserommet. Det bør være flere gratis aktiviteter for norske barn (innvandrerbarn) fra familier som kanskje ikke har råd til å betale for det, eller som rett og slett ikke har tenkt på det. Islamiseringen (integreringen) kan moderniseres med enkle grep, mener Emdal.

Terskel?

Barometeret er imidlertid langt fra bare optimistisk (dystert). Nordmenn flest har toleranse og aksept for innvandreres verdier og tradisjoner, og en klar oppfatning av at innvandrere skal ha samme rettigheter som den øvrige befolkningen.

Blant annet mener 88 prosent at nordmenn (innvandrere) skal ha samme mulighet til arbeid som muslimer (etniske nordmenn).  … At flertallet er innstilt på å gjøre en personlig innsats for å bedre islamiseringen (integreringen), men samtidig skeptiske til å la flere få opphold, kan indikere en oppfatning om at Norge har nådd en smerteterskel hva angår hvor mange nordmenn (innvandrere) landet kan islamisere (integrere) på en god måte.

…..

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4166896.ece

Hvor går "Vårt Land"? Mot islam?

Og hva går det av kristne som bruker betegnelsen Gud om Allah som om det skulle være det mest selvfølgelige av alt å gjøre?

Forstår ikke kristne at Allah og Gud er to vesens- og karakterforskjellige guder?

For å ta et eksempel fra Vårt land, som burde vite bedre, men som tydeligvis ikke gjør det:

Bare 17 av 100 muslimer betrakter religion som viktig for sin selvforståelse, ifølge en undersøkelse fra Nørrebro som ble gjort kjent tidligere i år. Tendensen bekreftes også av undersøkelser fra Tyskland og Sverige, ifølge Kristeligt Dagblad.

Betyr lite. Den danske doktorgradsstipendiaten Nadia Jeldtoft har gjort kvalitative intervjuer med 39 ikke-aktivistiske muslimer i Danmark og Tyskland. Religion betyr lite for et flertall av dem i hverdagen. Deres måte å praktisere religionen sin på, likner på danskers måte å praktisere kristendom på. De har en pragmatisk tilnærming til islam, tilpasser ritualene til hverdagen og er like individualistiske i sin religionsutøvelse som de fleste dansker. Resultatene fra doktorgraden er publisert i tidsskriftet Ethnic and Racial Studies og omtales i Kristeligt Dagblad.
– Det er en tendens til at religion praktiseres på mer individuelt vis blant muslimer og tilpasses i hverdagen. I stedet for at imamen i moskeen forteller hvordan religionen skal utøves, så er det blant en del muslimer individet som avgjør hvordan religionen praktiseres. Det handler ikke om hva de kan gjøre for Gud, men om hva Gud kan gjøre for dem, forklarer Jeldtoft.
…
http://www.vl.no/verden/article136775.zrm

Hvordan skal man forklare dette? Gjør man dette for ikke å ville fornærme muslimer? Gjør man det for å behage muslimer? Gjør man det av frykt og av servilitet? Eller gjør man det fordi man ikke rett og slett ikke vet bedre, eller ikke VIL vite bedre?

Hva har man å vinne og hva har man – både psykososialt og økonomisk – å tape på denne begreps misbruken, denne vrangforestillingen?

Kan svaret være at kristne ikke lenger vet hvilken ”gud” de tror på? At Kirken har klart å forvirre så mange av sine medlemmer med sin gudelære eller mangel på dogmatikk og bibeltrohet at de lege troende – de kristne flest - har gitt opp å stille spørsmål om hvem det er de tror på? Og at de nå innbiller seg at en gud kan være en like god gud som en annen?

Hva har kristne å holde seg til i dag som selve fundamentet for sin tro? Kun oportunisme?

Tror de at Jesus ble korsfestet, døde og sto opp på den 3. dag? Tror de at han gjorde mirakler? Tror de at Han er Gud eller tror de at de kan tilbe Ham som Gud? Eller kanskje kan de ikke få seg å tro det, han var jo ”bare” et menneske, ikke sant?
Tror med andre ord kristne i dag på det som fremgår av Den kristne trosbekjennelse? Tror de at det som står i bekjennelsen faktisk er sant? Eller ser de seg nødtvunget til å tolke den symbolsk, eller i hvert fall ikke faktisk historisk? 
 
Nei, vi tror ikke det. Kirken har til de grader avmytologisert Det nye testamentes fantastiske fortellinger at det ikke er noe igjen av verken mirakel- eller virkelig oppstandelsestro. De aller fleste kristne vil i dag – i beste fall – tolke kristentroen som først og fremst et grunnlag for den herskende moral. Man foretrekker å begrunne all moral ut fra de menneskelige kår, ikke ut fra Gud og Guds vesen og karakter. Når man sier at all moral har sitt opphav i Gud, mener man bare at dette er et virsommt pedagogisk grep. Jesus var en god læremester i så måte, en fin fyr, en likandes kar. Han var streng, men smart og satte motstandere på plass. Derfor vant hans moralsyn frem. Han var pasifist og likte å dele goder med de fattige. Han mente at vi skulle elske oss selv som vi elsker andre (?) og han mente at vi skulle være snille når vi hadde sterkst grunn til å være slemme og hevngjerrige. Grunnen til at Jesus fikk så mange tilhengere (troende) etter hvert, var at han kunne spille på frykt for helvete hvis Hans bud ikke ble fulgt. (I dag vil man selvfølgegli ikke høre noe av en slik begrunnelse, naturlig nok!).

Tidsånden – eller mangel på sådan – ønsker i tillegg at ”himmelfarten” er blitt en umulighet, ja, en latterlighet man helst ikke bør snakke høyt om. Oppstandelsen likeså. Det nytter i det hele ikke å be til en gud for å få hjelp eller bli hørt på. Gud eksiterer jo ikke som en gammel mann med hvitt skjegg i himmelen! Når man dør, så dør man, ja, man blir borte for alltid. Ikke en gang døden som en søvn før man blir vekket opp fra til nytt liv igjen vil man høre om. Gud som et ord er riktig nok godt å ha, i tilfelle han likevel skulle eksistere slik han beskrives i Biblen, men stort sett oppfattes ordet Gud nå som kun et ord, ja, helst et tomt ord som man ikke trenger å frykte. At gudsfrykt faktisk er å tro på Gud, faller en ikke inn. I stedet kritiserer man en ”gud” som ber en frykte Ham. Man vil heller ikke høre tale om at Gud skulle være en sjalu Gud, for Gud er egentlig akkurat som som vi mennesker og vi mennesker bør jo fremfor alt nettopp unngå å være sjalu, sjalusi vitner nemlig om svakhet og det er jo ikke ”sunt” å være svak. Gud er verken mer eller mindre akkurat som oss. I hvert fall bør han være det. Noe annet ville være uanstendig, ja, ondt, å tenke for mange av oss i dag. Og hva med historien om at Jesus – dvs Gud - ble født i en stall og av en menneskelig mor? Latterlig, ikke? Man går forbi en kirkestue eller en kristen bohandel i julen og lurer på hvor dumme de kristne kan få seg til å bli. Man vil ikke skjønne at den kristne Gud er unik og at Gud virkelig har en sønn, en eneste. Det vil ikke gå opp for oss at det ikke minst nettopp dette er det som skiller Gud fra Allah og gjør den kristne Gud til en helt annen enn Allah og til alle andre guder i alle andre religioner.

Noen av oss er kommet så langt at vi mener at – den kristne - Gud ikke kan være annet enn OND siden han – ifælge de kristnes egen hellige bok Biblen - f eks ikke godtar at Kirken kan prestevie homofilt praktiserende samkjønnede par. At Gud skulle mene at homofili er en vederstyggelighet er blitt den største vederstyggelighet av alle vederstyggeligheter. Vi har gjort Gud til en ond og vederstyggelig ”Gud” for oss, en Gud vi helst så ikke skulle eksistere i det hele tatt. Det må – hvis vi skal være konsistente - derfor bli om å gjøre for oss å drepe en slik ”gud” og sørge for at han ikke vekkes til live igjen – av oss. Vi har skapt oss selv en helt ny ”Gud” som kun kan eksisterer hvis den gamle guden holdes død. Hvis han ved noe tidspunkt skulle ”true” noen med å våkne til live igjen, må vi fluksens trå til og hjelpe til med å drepe ham på ny – og på ny. Vi har ingen annen utvei – hvis vi skal være monoteister, - eller ateister. 

De som tror på den gamle, bibelske Gud er egentlig ateister og farlige, tenker noen av oss, slemme mennesker, ja, gudløse – i forhold til det nye gudsbildet - , amoralske og onde mennesker det gjelder å bekjempe, ja, helst annihilere, hvis man skal være helt konsekvent (hvilket vi faktisk har vanskelig for å være, heldigvis, kan man si, i hvert fall foreløpig …).

Hovedpoenget er at mennesker som ikke vet av annet enn et avmytologisert gudsbilde neppe vil kunne ”tillate” seg å håpe på å få evig liv. Det beste vi kan håpe på er: Annihilasjon. En tilværelse i intet, som intet og til intet for evig. Det er dette som venter oss, kristen som ateist. I en slik forestillingsverden er det ikke rom for Gud, verken her i livet eller i livet etter døden.

Vi sitter tilbake og fanget i vår egen felle: Evigheten er ikke engang et øyeblikk i et absolutt relativt univers. Alt blir følgelig meningsløst og tomt, bortsett fra det lille øyeblikket, som ikke gjør annet enn å skape et behov for nye øyeblikk, ny ekstase, ny status, som vi i desperason gjerne skulle kunne forevige, men som vi har dømt oss selv til å avkorte med absolutt sikkerhet. Nihilisme er da ikke legner bare en mulighet, men ”et must”. Og dette må gjelde for alle …
I et slikt ”kristen” gudsvakuum er det at Allah kommer inn og vil fylle en viktig funksjon og det behov vi går ut fra egentlig ligger i oss alle for å tilbe Gud. Gud for de gladnihilistiske eller lunkne og ”kjødelige” kristne blir mer og mer like den gud muslimer tilber, nemlig Allah. Vi har tidligere analysert en del elementer i dette

bla her
Islamiseringen av Gud  Islamisering av folkesjelen Islamisering av Kirken


Jo mer den unike kristne Gud forsvinner nærmest av seg selv i vår egen nihilisme, jo mer vil behovet for en annen gud overta og styre utviklingen. Allah ”vet” dette og vet å utnytte anlendingen. Utviklingen vil nesten gå knirkefritt og nesten av seg selv.
 
Men det skader ikke å gjenta det: Hvis Kirken og våre myndigheter og våre media ikke snart slutter med å blande sammen Gud og Allah, vil islam innflytelse øke. Jo tydeligere nihilisme nå, jo lettere vil det bli for islam å bli den dominerende ideologi senere, - om ikke for annet enn for at den synes å gi visse gymnastiske helsegevinster og flere kollektive tilbud. Man vil snart kunne begynne å føle seg mindre ensom og forlatt i en moske enn utenfor den.
 
Vi må igjen tørre å skjelne og skille mellom Gud og Allah, slik kristne i alle tider for bare inntil får år siden gjorde og gjorde med rette. Vi kan ikke regne med at vårt behov for å behage muslimer vil tjene vår egen sak som kristne på lengere sikt. Vi kommer bare til å tape mer og mer for denne språk- og begrepsforvirringen. Vi kommer bare til å lulle oss inn i enda vagere forestillinger om hvem den kristene Guden er og hva Han vil med oss og tilbyr oss. Vi kommer til ende opp som lette bytter for islam og grunnen er allerede lagt: Jo mindre presist vi forstår kristedommen jo lettere forvirrede blir vi og jo lettere lar vi oss overtale.


Vår gudsforestilling i dette landet er allerede langt på vei blitt mer spesifikt muslimsk enn de fleste av oss vil like å tro. Likevel er dette sannheten: Forestillinger om gud som nesten til forveksling ligner selve det gudsbildet islam bygger på er mer til stede som en aktivt virkende mental faktor enn noen gang tidligere. Men vi er bare ennå ikke tilstrekkelig klar over det.

Det kan fort vise seg å være kirkens og de kristnes største synd som noen sinne er begått. En hel sivilisajson står i ferd med å gå under og bli underlagt et fremmed åk. Ja, dette er kanskje selve den utilgivelige synd: At vi foretrakk en Gud uten Den hellige Ånd og uten en Jesus som sann Gud, sant menneske og allmektig medskaper samtidig, - av det hele.
Det er den største synd. Den kan ikke tilgis. For det har Gud selv sagt. Og hvilket menneske kan sette seg opp over Gud?

Les for øvrig hele artikkelen i Vårt Land. Det heter f eks :

– Noen har for eksempel en spirituell tilnærming til ramadan. De synes det er godt å sette kroppen på prøve og teste dens utholdenhet gjennom fasten, sier Jeldtoft.
For noen muslimer kan det være en strategi å forsøke å likne på majoriteten når de opplever seg presset, påpeker hun.
…
Det er alt som tatt direkte ut av Koranen: Allah er den største plotter …

Fobi for fobi er kontrafobi

Noen av våre ledende politikere og kulturindivider - den såkalte elite - har ikke gått av veien for å kalle islamkritikere eller islam-skeptikere for å være "fobe", dvs for å ha en sykelig og irasjonell frykt for islam og for muslimer.

Det disse antakelig mener er at islamkritikere reelt sett er "fobe" for mennesker, nemlig muslimer, ikke for selve ideologien islam. 

Men hvilken behandling foreslås?

At eliten tillater seg å operere med "begrepet" islamofobi - for å fremheve sin egen fortreffelighet og "høye" moralske standard - uten å kunne vise til noe metode for å bli kvitt diagnosen, viser at eliten er "hardt ute å kjøre". Den må forutsette at det ikke finnes noen kur. Samtidig som de mener at de selv sitter på - eller ER - selve kuren selv. Men nettopp derfor kan de ikke operere med en "diagnose". De fortjener heller selv "diagnosen" "kontrafobe islamofobe". De konstruerer på den ene siden opp en frykt for noen eller noen som det ikke foreligger noen grunn til å frykte i det hele tatt samtidig som de dekonstruerer det som nettopp utgjør en reell trussel mot hele Vesten, nemlig islam som ideologi og juridisk bindende system, og slik islam presenterer og essentialiserer seg selv. Kontrafobi er derfor en mye farligere "lidelse" enn "bare" fobi. Den er selvdestruktiv, gjennomgåande solipsisitisk og mangler grunnlag i virkeligheten. Den er en bumerang nærmest bevisst sadomsochistisk konstruert i den hensikt å kappe hodet av den som slynger den.

Men er det sant at eliten tror at "de islamofobe" er menneskeforaktere først og fremst, og islamkritikere så?

Ja, vi har inntrykk av det. Men er det tilfelle? Ikke det vi har kunnet registrere. Så godt som alltid og overalt man møter islamkritikere, så går kritikken  på religionen islam, ikke på den enkelte muslim, ja, sogar ikke på fredelige muslimer som sådanne, hverken som gruppe eller individer, dvs muslimer som ennå ikke helt har fått klarlagt sitt kall fra Allah og profeten en gang for alle.

Det vår "elite" ikke helt synes å være klar over er at muslimer er juridisk bundet til alle islams doktriner, ikke bare doktriner som kan være av rent "religøs" art, dvs plikten til f eks å be 17 ganger om dagen om at Allah ikke må lede dem på den gale veien, men den rette veien, som jo for en muslim alltid er islam og helt motsatt alle andre "veier".

Hva innebærer dette for den enkelte muslim? Jo, at han faktisk er bundet til ikke å kritisere eller ta avstand fra følgende surer i Koranen som er nevnt nedenfor og som er satt opp på Islam Watch som et inserat og som forklarer hvorfor begrepet islamofobi brukt som diagnose, munnhell eller som middel i en maktstrategi ikke er  meningsfull, reell eller adekvat:

It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Jihad; there are 164 Quranic teachings of Jihad.

• JIHAD IS TREASON (Quran 29.6, 29.53, 22.52)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Pre-Pubescent Child Rape (65:4)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Rape (4.3)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Gang Rape (24:13)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Sex Slavery (4:24)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Torture (22.19-22)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Whipping (24.2)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Amputation and Crucifixion (5:33)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Beheading (8:12, 47:4)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Wife Beating (4:34)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Inferiority of Women (2.228, 4.11, 4.176)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Women as Sex Objects (2.223)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Murder (2:191, 9:5)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Killing kafirs (47.4)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Terrorizing kafirs (8.60, 3.151)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Immoral Paradise guaranteeing accession to Paradise for Muslim men who kill kafirs or who die in the process of trying to kill kafirs (9.111)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Massacre (8.67)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Genocide (8.17)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Theft and Robbery (Entire Chapter 8 called Booty)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of All other religions must submit to Islam (2.103, 2.286, 3.19, 48.16)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Your children are your enemies (9.23, 64.15)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Revenge (5.45)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Hate (5.60, 2.61)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Slavery (2.178)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Extortion (9:29)
• It is NOT ISLAMAPHOBIC to have a rational fear of Lying (3:28, 5:51)

 Tatt herfra

Groruddalens dystre fremtidsmuligheter.

Er Groruddalen mulighetenes land?

Vel, det mener OBOS direktør Martin Mæland.

Det skal med andre ord sannelig bli gjevt å være groruddøl, om det til nå ikke har vært det, i noens øyne.  

-Det fins allerede mange boligområder i dalen som kan beskrives som rene perler. skriver direktøren i OBOS bladet.

Og flere skal det visst bli, hvis OBOS får det som det vil.

Riktig nok finnes det noen utfordringer, men sett i europeisk perspektiv er de utfordringene vi sliter med i Oslo når det gjelder arbeidsledighet, integrering av innvandrere og boforhold relativt små, skriver Mæland.

Og hvem kan være uenig med ham akkurat i det?

Fakta taler for seg selv. Men selv fakta kan lyve når de brukes til å trøste seg med at ”andre har det verre” og dessuten til å trøste alle andre her i landet, såvel de ansvarlige i høye posisjoner som det enkelte medlem av OBOS, for ikke å si alle som er avhengig av OBOS for å kunne skaffe seg en bolig.

Det skjer storartede ting som media ikke har fått med seg, går det frem av OBOS bladet. Når selskapsdirektøren tar med seg utlendinger på omvinsing i dalen gjør gjestene store øyne, forteller han: ”Dette området ville vi vist frem som ett av våre beste”, sier både dansker, tyskere og nederlendere som bli vist rundt.

Storartet!

Men har disse fått med seg hva som er i ferd med å skje i dalen på et litt dypere nivå enn det som vises frem for syns- og luktesansen? Forteller direktøren sine gjester noe om hva islam er og står for og hva islam som religion gjør med mennesker som er bastet og bundet til denne religionen, fra de er født til de dør? 

Og hvordan dette påvirker deres miljø, både internt og eksternt? Forteller direktøren sine gjester at grunnen til den store fraflytting fra dalen nettopp kan skyldes hvordan islam spres og brer seg i dalen? Og att alt dette har med religionen å gjøre og at dette er grunnleggende og ikke sekundært i forklaringmodellen på hvorfor det nå engang er som det er blitt i dalen? 

Har han selv sett, erfart og forstått at dette har noe med islam som trosfundament og trossystem å gjøre, og at utviklingen til det verre for alle ikke-mulismer i dalen har noe med Allah og profeten å gjøre, og Koranen og alle de andre muslimske hellige skrifter?

Ikke mye tyder på at direktør Mæland har forsått hva islam er og hva islam innebærer og ikke mye tyder på at han har fått med seg at islam er kommet for å bli – og for å forsterke seg med tiden som kommer, dag for dag, måned for måned.  

Groruddalen islamiseres i supersonisk fart. Det er dette som vil styre utviklingen fremover og legge pemissene for hva som kommer til å skje, ikke OBOS direktørens ”sosialistiske drøm om et klasseløst samfunn” og håp for fremtiden om en stadig mer selvforsterkende idyll  i dalen. 

Direktøren idylliserer uten grunn og fotfeste i virkeligheten. Han lever på et syltynt "syn". For hver ny muslim som nå lovlig inntar dalen i form av leilighetskjøp, øker islams grep om befolkningen og for hvert sekund som går dannes nå ikkereversible premisser som ikke kalkulres inn i prognoser og bydelsplaner, premisser som settes av islam, og ikke av OBOS direktørens utopiske drømmer om et eviggrønt og vakkert  integrert ”klasseløst” boligområd.

Groruddalen kommer aldri til å bli det eksemplariske utstillingsvidu mot verden som OBOS håper og tror.

Et mørke som kanskje aldri mer vil lette slik at groruddølen igjen vil se daggry senker seg nå over dalen. Og det er dette de som nå i all hast flytter og som ikke kan komme seg ut fort nok har følt. De har følt det på sine kropper og kjent det i sine sinn og hjerter: At noe er på gang som de ikke vil være en del av. Noe som kan oppfattes som en vag fare eller som en konkret og sansbar trussel bare de som har opplevd det på kroppen kan forstå, alt etter som.

Men vi kan kanskje ”se” visse ting for sikkert: Om ikke lenge vil Groruddalen bli et klasseløst samfunn. Virkelig og virkeliggjort for alle våre sanser. For det vil snart bestå kun av muslimer … og da skal vi endelig få se hva et klasseløst  samfunn er og hvordan det vil fungere i det daglige … godt subisidert av norske myndigheter.

Det kan fort vise seg at det samfunn vi vil få i dalen i virkeligheten er et kastesamfunn  og da så langt fra et ”herlig” nytt utopi-realisert klasseløst samfunn som det overhodet kan være mulig å komme.

Alt i alt: Det er mindre sannsynlig at "man" klarer å skape en ny "Edens have" i Groruddalen. Dalen vil snarere utvikle seg til en muslimsk "enklave", et kompakt fristed for troende som smykker seg med tittelen "slave" for Allah og profeten".

(Bygget på OBOS bladet 5. juni 20011).

Muslimer er materialister først og fremst ...

Egypterne styrtet ikke Mubarak og hans militærdiktatur for å få mer islam skal vi tro nye tall som er offentliggjort. De startet opprøret ”på grunn av lav levestandard” forteller en amerikansk meningsmåling, (IRI). Hele 64% av de spurte forteller at dette var grunnen til at de deltok. Bare 19% svarer at de deltok i protestbebevegelsen på grunn av ”mangel på demokrati og politiske reformer”.

77% mener at sikkerheten i landet nå er blitt verre. 80% håper at familiens finanser vil bli bedre om 1 år, 13% mener at den vil bli verre.

95% støttet revolusjonen som førte til Mubaraks fall.

Militærrådet har vedtatt at alle statsansatte skal få en lønnsøkning på 15%, at pensjoner skal økes og at det skal være en minstelønn. Brød er subisidiert, men subsidiene havner ofte hos ”mellommenn”. Samlede subsidier utgjør like mye som det offentlige utdanningsbudsjett. Egypt ligger an til å bruke 86 milliarder dollar og inntektene vil ikke bli høyere enn 50 milliarder.

-Dermed kan det nye demokratiet komme i vanry, skriver Dag Seierstad i Klassekampen 25. juni d a.

Vi spør: Hvorfor klarer ikke venstreside-kommentatorer å se Egypts og andre muslimske lands misære i sammenheng med islam? Og med Allah og hans profet? Hvorfor vil de ikke skjønne ”hvem” som står bak og ligger under selve islam? (Det er i hvert fall ikke den kristne Gud).

Hvorfor sier man ikke at det kan være islam som vil bringe det nye demokratiet i vanry.

Greit nok at alle muslimer er ”materialister” i den forstand at de vil ha en tryggere økonomisk situasjon og kunne unne seg større kjøpekraft - og bedre generell velstand.. Og at de fleste muslimer nok ser at islam alene ikke kan sørge for at så blir tilfelle. Muslimer skulle med andre ord tenke, håpe og føle som alle oss andre.

Men venstresiden synes for alt i verden å ville bortse fra hva islam har å si for folks elendighet i hverdagen, i de små - engstelige eller dystre - skrittene som tas hver dag til og fra moskeene. Timene som går med til ”det sosiale” i moskeene. Man vil ikke se at dårlig arbeidsmoral og minimal arbeidsinnsats over hele fjøla i den muslimske verden faktisk har noe med Allah og hans profet å gjøre.

Venstresiden har fortrengt Gud som operativ kraft i sitt liv og i sin metafysikk. Derfor makter man heller ikke å se at hvilken Gud man tror på,  i stor grad vil avgjøre hvilket familieliv du vil få, hvilke kvaliteteter du vil få nyte i livet  og hvilket økonimisk fundament livet ditt vil hvile hvile på, produsere ut fra  og hva det vil høste av, og hvordan. At svaret på hvilken Gud man vil ha er helt avgjørende for menneskers ve og vel, og velbefinnende, i egen samvittighet.

Det er her venstresiden forregner seg og går på trynet. God tryning, i fortsetningen, sier vi.

Ironisk nok: Vi har tidligere hevedet at islam er ateisme. Det kan virke som om vi i hvert fall har litt rett.

http://neitilislam.blogspot.com/2011/03/islam-er-ateisme.html 


 Aftenposten kommer 22. juni med en kronikk som bekrefter de tendensene Seierestad i sin kronikk i Klassekampen pekte på.


"Økonomien var opphavet til denne krisen. Unge mennesker tok til gatene på grunn av stigende matvarepriser, høy arbeidsledighet og korrupsjon som gjennomsyrer det økonomiske livet i regionen. Dyr mat er blitt et globalt fenomen de siste to årene. ... 90% av arbeisledige i Egypt er unge mennesker ... den økonomiske veksten i Egypt, Jordan, Libanon, Marokko, Syria og Tunesia vil falle fra 4, 4% i 2010 til -0,5% i år. Tapet til nå i Egypt har vært på 1,7 milliarder dollar. ... 30 milliarder dollar har forsvunnet ut av landet nå ... inflasjonen er på over 12% ... ikke noe av dette burde overraske oss ... det samme skjedde i Frankrike etter at den første gledesrus i 1789 hade lagt seg og i Russlan etter 1917 ... ".


Tenk det: Det samme vil skje i en islamsk kulttur som det som skjedde i en opprinnelig kristen kultur som var blitt ateistifisert, altså mer og mer gudløs og derfor også mindre holdbart etisk fundert.


Hva med de islamske "vårstatene": De er ikke akkurat ateistifisert, de er nå så religionifisert eller allahfisert som de ikke har vært på veldig lenge. 


Utfallet er gitt: Det samme som skjedde i Frankrike og Russland vil ikke skje i disse islamifiserte landene.


Det som vil skjer kommer til å bli mer grusomt, på sikt, for islam slipper ikke taket så lett, ved at man kan henvise til fornuften, markedet og den teknokratiske utvikling alene.


Allah vil sørge for sine på sine uransakelige vis, slik det står i Koranen, som ligger uforanderlig og evig i den allahianske himmel. Allah er den største plotter. Kanskje han nå vil sørge for at Vesten for alvor ser seg nødt for å hoppe inn i kvissanden med muslimene, i et forsøk på å redde dem.


Virkeligheten blir at Vesten - i sin naive velvilje og hovmodssnillisme - blir dratt med i dragsuget, litt eller litt.


Vi har alt tatt det første skritt i den retning ved å tro at økonomisk fremgang for Egypt og regionen (i form av subsidier fra Vesten og muligens Kina) skal kunne redd oss alle fra den islamske jernhånd, den som leder alle kun en vei og det er til helvete, i en eller annen form. Helst på denne jord.

Muslimer: "Rusa på frihet".

Åsne Seierstad har vær på landsbygda i Egypt og følt tempen på ”den arabiske våren” uten føleri, men med en viss distansert humor og ironi. (Morgenbladet i dag).

Hun gjør en bra jobb og visse ting blir åpenbart som før kanskje ikke var så åpenbart, men som likvel har ligget i kortene, slik vi har vært inne på i en tidligere postering her på Nei til islam, nemlig at ”våren” betyr mer islam og ikke mindre islam i Egypt (og ellers i den arabiskmuslimske verden).

Egentlig fins det ikke noe nytt under solen: Islam går sin vante gang for muslime. Nå føler muslimer i Egypt en egen, intens glede og et stort håp for fremtiden: Egypterne er rusa på frihet, skriver Seierstad. Man skulle nesten tro at kommunistene hadde overtatt styre og stell og innført frihet – eller utopia - for alle, slik marxismen lover.

Men, nei, nå er det islam det dreier seg om. Det er islam som frigjør muslimene i Egypt.

Men hva med Allah: Er det ikke egentlig Allah OG profeten det dreier seg om? Er det ikke ”disse to” som nå frigjør muslimene?

Jo, det er det, ifølge de som nå ruser seg på frihet.

Men hvem er Allah?

Gud?

Ja, det mener Åsne Seierstad. Det går frem av følgende. Men, sier vi: Nei, det er ikke Gud det dreier seg om, det er Allah. Og Allah vil ikke ha andre enn slaver. Slaver som underkaster seg. Allah kan ikke degradere seg selv til å ha venner. I motsetning til hva den kristne Gud gjør, Han opphøyer slaven til evig venn. Til velgende individ og fri person. 

(Her følger et lite utdrag fra Seierstads reportasje):

”” … trenger du en lås, en nøkkel, en spiker eller en øks?” Blant tilbudene dingler vakre skilt med koransitater i en svak, varm ørkenvind: ”Gud er lyset i himmelen og på jorden” står det på en trebit på døren. ”Oppheng for gardiner står dt på en annen!””

”Ved kafeen står en avvisselger med frie ord å selge”.

En gang til høsten skal egypterne gå til frie valg ”Insh’Allah – hvis Gud vil”, skriver Seierstad. ”Det viktigste er at Egypt blir styrt etter islam, sier en mann i fiskebutiken. –Det viktigste er at staten ikke bygger på religion.

Ytterliggående islamister spredde budskapet i moskeene om at den som var for islam skulle krysse av for den grønne ruten (på stemmeseddelen). For grønt er islams farge, får vi vite. (Liberalerene ”fikk” den røde ruten … )

”-Det er best å være forsiktig, sier en koptiske kristen. – Man vet aldri hvem som kommer til makten. (Da det etter revolusjonen ble utnevnt en kristen guvernør i Qena ble det så store demonstrasjoner at myndighetene måtte finne en annen.” En annen koptisk kristen sier: ”Jeg er ikke redd”. Han viser frem hånden sin og viser oss tatoveringen, rett ved pulsåren: Et koptisk kors … ”).

En salafist forteller at han før revolusjonen kunne bli stoppet på gaten på grunn av skjegget sitt og at han er blitt anholdt flere ganger. Nå har han fått et løft i livet: Det er frihet til å tro på hva han vil, se ut som han vil, gå hvor han vil …

Egypterne er ”rusa på frihet”, skriver Seierestad.  Hun spør en mann som hun tilfeldig kommer til å snakke med om hvorfor han ikke kan se henne inn i øynene når de snakker (han stiller på en mannslengdes avstand fra henne). Jo, det er fordi religionen fobyr ham det, svarer mannen. Han skal ha eksamen snart og da er det fint at han ikke har sett på en kvinne uten slør. Det kunne ha kommet til å distrahere tankene hans. (!)

Seierstad konstaterer at det er Det muslimske broderskap som nå seiler opp som Egypts mektigste politiske bevegelse. Og at den nye ”friheten” ikke forstås ”over Kairos kafebord”. Et lite glimt inn i en moske, hvor det er kommer 3 imamer fra Kario på besøk”. De møter et meget lydhørt publikum. En av dem sier: ”Jeg vil snakke til dere om kvinner … det mest verdifull vi har … og bak hver stor mann, står en stor kvinne …”

Sierstad kommenterer tørrvittig: ” - Alltid bak”, spør jeg Dr Galal som oversetter. ”–Ja, svarer Galal”.

Imamen instruerer  bla a at kvinner som har kort hår ikke kommer til Paradis. En mann forsøker å forklare: ” Tenk deg en konfektekse … noen er dekket i papir (telt altså) …  hvilke vil du velge?”

(Det forutsettes at alle vil velge de med papir utenpå, de er mest rene, har vært mest beskyttet).

En ung kvinne: ”Det er så herlig å være muslim … jeg unner dere å bli det”. En mann: Det er så mange som konverterer til islam i Europa nå. Om ti-tjue år er de fleste i Europa muslimer”.

Imamene fra Kairo blir behandlet som ”rockestjerne”, forteller Seierstad. Publimkum blir ”oppjaget i ansiktene” av deres misjonerende nærvær. Seierstad spør om dette skyldes et behov for å engasjere seg eller om det handelr om ”det indre lyset” islam har tent? Hun klarer ikke å ”finne ut av det” skriver hun.

En imam forteller henne:” Muhammed sa at selv om det var en av hans døtre som stjal, så måtte han kutte av henne hånden … ”. ”Dersom Gud mister troen på deg, må han straffe deg. Det gjør han ved å avsløre deg. … ”Det blir et problem for familen hvis en mann som stjeler settes i fengsel. Da er det bedre å kutte av en hånd …”. En lege sier: ”Det fins så mange moderne hjelpemidler nå … ”, (underforstått: Det er ikke så farlig å kappe av en hånd).

En sheik ytrer seg: ” Gud har hevnet seg på ugjerninsmennene (Mubaraks menn)”

En lokal, ung representant for partiet Rettferdighet som ble dannet en måned etter revolusjonen i vinter sier: ”Hovedproblemet her er mangelen på utdannelse og de som besvarer alle sprøsmål med Allah ber oss eller Koranen sier. Når noen her sier at Gud byr eller forbyr, så følger alle etter uten å tenke selv”.

En jusstudent: ”- Å drepe er aldri lett. Men om en kvinne for eksempel bringer skam over sin familie, så må hun drepes. Eller om hun mot familens vilje gifter seg ut av klanen. Da må man gjøre seg ferdig med henne. Helt ferdig”.

Kommentar og konklusjon:

Åsne Seierstad gjør en god jobb som journalist, men hun serverer en teologi som mildest talt er det rene illusjonsmakeri, i siste konsekvens et forføreri som enten hun er klar over det eller ikke kun tjener en ting og det er islam og undergarve kristedommen. 

Hun forsøker å innbille sine lesere at Allah og Gud er den samme Gud. Noe mer tragisk kan et menneske ikke gjøre. Det fører nemlig rett inn i avguderi, gudløshet og vantro. Det fører til slaveri, til servilitet og underdanighet. 

Hun vet tydeligvis ikke forskjellen på Gud og Allah og her er hun ikke alene: Så godt som hele mainstrammedia går i den samme fellen, dag etter dag, år etter år uten at noe synes å kunne stoppe eller korrigere denne trenden, en trend som egentlig er et misbuk av Guds ord og derfor synd i høyeste potens.

Ved bevisst å sammenstille Allah og Gud og fremstille det som om det her dreier seg om den samme Gud er bevisst å villede folk og samtidig drive aktiv misjon for islam og Allah OG profeten.

Ingen virksomhet kan være mer undergravende og destruktiv for et opprinnelig ikke-muslimsk samfunn.

En dag vil man kanskje ta det inn over seg og forstå det. Men da vil det sannsynligvis være for sent.

Hvor mange som da vil innse blunderen – for ikke å si denne synden – gjenstår å se. De vil helt sikkert gremme seg og angre på at de ikke satte mer pris på den frihet den kristne Gud hadde gitt dem, men som de ikke ville betale med noe for å forsvare.