Vi har allerede glemt det, Paris

Men inntrykket har festet seg, og det lar seg ikke utradere. Vi har bestemt oss for å glemme det, eller noen har bestemt dette for oss. Vet du hvem? 

Det var bare hendelser som skjedde, en fortelling. Og ferdig med det. Vi kan legge det bak oss, for det var ikke vi som protesterte. Fordi vi har forklaringene. Det var vår feil og vi kommer fortsatt til å gjøre feil ja, ha feil, for all overskuelig fremtid. Det var i hvert ikke deres feil. De kunne ikke noe for det. De kunne ikke ha oppført seg annerledes. Det er unnskyldt, for all fremtid. De hadde rett: Vi har ikke vært medmenneskelige nok med dem, vi har nektet oss selv innsikt i hvor dårlige forhold de vokser opp under. Det de gjorde var egentlig en revolusjonær handling, et nobelt forsøk på å frigjøre ikke bare dem, men oss. alle, hele verden. Vi, som sitter her på bjerget, forlanger at de franske myndighetene gjør noe, noe mer, noe mye mer, noe som teller, noe som betyr noe.

De sier med rette: Til nå har de franske ikke gjort nok for å forbedre forholdene. De har ikke tilrettelagt godt nok - for Allah. De har ikke gitt fra seg privilegiene sine. De har vært utsatt for systemisk rasisme i lang tid. Vi har ingen equity, (utfallslikhet). De har skapt uverdige boforhold, ungdommene føler seg fremmedgjort, de har mistet alt håp for fremtiden. Skolegang nytter ikke, så hvorfor bry seg? Myndighetene har «glemt» dem, de viser oss Monde Cane, verdens elendige, de som er utsugd, hold nede i elendighet, de som ikke kan noe for det fordi vi undertrykker dem, fordi vårt system er undertrykkende i seg selv. Vi har karret til oss rikdommen, utdannelsen, de gode jobbene. Det eneste vi har gitt dem er det uomtvistelige, det objektivt urokkelige faktum at de for all fremtid vil befinne seg blant de fattigste av det fattigste. (Det det de selv tror og opplever).

Og det er vår skyld alt sammen. Vi vil ikke dele rikdommen vår med andre uskyldige. Vi mangler innlevelse, vi mangler vilje til å tilgi, vi mangler medfølelse. Vi har gjort oss blinde for deres nød. Vi lukrerer på deres elendighet, som vi selv har skapt for dem. De føler seg utstøtte og vet at ingenting nytter, Frankrike vil ikke lytte og se, vil ikke erkjenne at det er Frankrikes skyld, at Frankrike er medskyldig i koranbrenning, at Frankrike er med det hvite Frankrikes og Vestens skyld at vi ikke bare føler oss krenket, men at vi er krenket, at de har krenket Allah og vår tro, at Frankrike krenker menneskerettighetene, fordi Frankrike motarbeider trosfriheten og våre menneskerettigheter. Det er ateistenes skyld, de vantros skyld. Vi har all rett til å bosette oss i Frankrike. Vi har alle rett til alle de godene Frankrike har lovet sine borgere. De har beriket seg på sine kolonier på vår bekostning. De vil holde oss nede i fattigdom for all fremtid, (tror de de kan klare). De vedtar umoralske lover, tillater synden å florere, de gjør til kvinner til sexobjekter, de perverterer barn til å tro at de er født i feil kropp, de institusjonaliserer synden, vi ser et opprør mot Allah menneskene ikke har sett maken til siden Syndefloden og Sodoma og Gomorra. De angriper vår verdighet som mennesker, de undergraver vår selvrespekt, de vil frata oss all æren, de vil at vi skal underkaste oss. De forstår ikke at vi underkaster oss Allah. De forstår ikke at de krenker Allah. De forstår ikke at Allahs tale er sann, at hans bud står fast til evig tid, de forstår ikke at de en gang skal dømmes, på dommens dag.

Dette er inntrykket vi får etter å ha sett kommentarer på dansk, franske og tysk fjernsyn nå i forbindelse med de siste opptøyene i Paris. De fleste kommentatorene er ikkemuslimske, men de som ikke er det, gjentar bare hva disse ikkemuslimene sier. Ingen av dem nevner islam, ingen har fokus på hva islam per se bidrar med. Ingen våger å si at opptøyene hadde sin begrunnelse og sitt utspring i islam. (Hvis islam nevnes, er det i bisetninger; islam er for så vidt irrelevant, islam er bare et påskudd, islam er noe «de» egentlig ikke tror på, islam er derfor ikke noe å bry seg om eller ta på alvor. Å nevne islam i denne forbindelse vil føre til nye opptøyer, det vil krenke muslimene, som for øvrig selv bruker sin tro og sin islam nettopp som begrunnelse for å gå til angrep til og på uskyldige og på bygninger ect etc).

Kommentatorene snakker og snakker seg bort. De er alle underlagt det jeg kaller SAP, de sosiologiske, antropologiske og psykologiske disiplinene.  SAP. De har ikke sjanse, men prøver seg igjen og igjen, i sine forblommelser og selvvalgte blindhet.

Ikke med ett ord nevnes det om at det fins mange flere franske undommer som "vi" ikke har gjort nok for - de ikkemuslimske ungdommene. Vi skal glemme dem. De fortjener visst ikke noe bedre.

 Se denne:

https://www.document.no/2023/07/04/det-matte-en-iraker-til-for-a-forsvare-svensk-frihet/

Vi minner om dette:

Frankrikes innenriks­minister: – Opptøyene har ikke med innvandring å gjøre … her

 

Tyrkisk leder av svensk islamistparti mener Sverige bør lære å bøye seg for islam … her

 

Det måtte en iraker til for å forsvare svensk frihet … her

 

– Sammenstøtet mellom sivilisasjoner skjer rett fremfor øynene på oss … her

 

Svensk biskop vil ha forbud mot å brenne koranen … her

 

Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen … her

 

Organisation of Islamic Cooperation calls for international ‘collective measures’ to stop desecration of Qur’an … her

 

US Islamic scholar: Muslim alliance with the Left was a mistake, ‘they’re going to delete us’ … her

 

Are looting and riots the result of social exclusion, as we are told? It is true that we hear this worn-out discourse about abandoned suburbs, with a cohort of commentators and politicians who, instead of truly condemning this chaos, speak of a form of legitimate violence. A violence that is fueled by a thirst for justice following the death of a 17-year-old delinquent, but more broadly by structural injustice against a portion of French youth.

This explanation is doubly false. False because the rioters exploit this tragedy to commit destruction and looting that usually take place on July 14 and December 31, or during football matches, when there is no tragedy. These are opportunistic rioters who, whenever they can, vandalize and assault police officers, firefighters, and journalists. Are they abandoned? It’s much more complicated than that.

For 40 years, the urban policy has poured billions into these neighborhoods to build schools, libraries, and climbing walls that sometimes end up in ashes. her

 Sweden: Government condemns Qur’an-burning, calls critics of Islam ‘extremists’

 Pope Francis says he feels ‘indignant and disgusted’ over Qur’an-burning in Sweden

 Stockholm Quran Burning Angers Turkey, Hurting Sweden’s NATO Chances,  her

 -

Those who warned Europe for years that this would happen have the feeling of a person sitting with his legs crossed, a cat on his knees, a bag of popcorn - and the view from the terrace of the burning city, living out his prophecies …

There are many images to remember of a new night of violence in France. There is the looting of an armory in the heart of Marseille, during which numerous pistols were stolen. Not a good sign for the future.

And a post office hit by a giant explosion in Lyon. And, in the same city, a hooded man shooting through the houses of the Duchère district with a Kalashnikov.

Duchère…Does it say anything, Duchère?

Here a few months ago René Hadjadj, a 90-year-old Jew was thrown from the 17th floor of his apartment by a Muslim.

In Duchère, the central Christmas tree was set on fire, but the synagogues were already set on fire twenty years ago. The neighborhoods are under the rule of the Salafis and, as the chief rabbi of Lyon said, "the only Jews remain are too old or too poor to move.”

This is how barbarism comes about.

"The denial maintained by the ruling classes and fueled by this 'cultural leftism' that dominates this country in the media is largely responsible for the current situation," Jewish historian Georges Bensoussan tells Le Figaro. “With this paradox: that there have never been so many contemporaries aware of the wreck of this society as there are today and that, at the same time, the state has never appeared so hindered in stemming the 'course of things', this 'journey towards catastrophe' in the words of Walter Benjamin.

In 'Le Harem et les Cousins', the ethnologist Germaine Tillion writes about North African societies: "The boy - but more particularly the eldest son - is a lazy king around whom the servile attentions of all the women of the family converge, from 6 to 80 years old. In exchange for this, he must permanently be a kind of Cid Campeador, continually willing to slay all men and rape all women."

"First the family, then the whole town gets involved’. We will remain silent on the identity of the perpetrators of collective rapes ('in rotation') and we will remain in embarrassed silence on the departure (escape?) of 90 percent of the Jews of Seine-Saint-Denis in less than twenty years. But we will talk endlessly about our 'democratic values'".

"Pathetic in this regard is the proliferation of proclamations on the Republic, secularism and citizenship which carefully avoid the word nation. The process of anomie that deconstructs our societies leaves the field free for the barbarians to seek, unbeknownst to them, a strong power. To this important factor is added the fall of religious practice, a real anthropological revolution concomitant with the collapse of the great framework structures of the past".

-In Marseille, 600 people formed gangs who took control of the center to loot and devastate. Meanwhile, the mayor was asking for "reinforcements" in Paris. Beyond belief.

-In Nîmes, a man in a bulletproof vest and armed with a rifle aimed at CCTV cameras and fired.

-Meanwhile, the police in war gear, on quad bikes and armored vehicles, were stationed in the cities.

-The Saint-Denis police station is targeted.

-Burnt is the town hall of Persan, in Val-d'Oise.

-Like the media library on the outskirts of Metz with Molotov cocktails and petrol cans.

-"Ciotti come back here and we'll burn you": these were the death threats to Gaullist leader Eric Ciotti sprayed on his home building.

-And then the shootings against the policemen in Lyon.

-In Marseille, two off-duty policemen are dragged from their car and lynched.

-2,560 fires since the beginning of the French Intifada.

-Cops who tell of situations in which “they can kill you on the spot”.

-1,350 vehicles burned, 266 buildings burned, including 26 town halls and 24 schools, and 31 attacks on police stations.

The country is in chaos, facing unprecedented barbarism.

But if there is an image that says a lot about the "revolt," it is the one discovered this morning by the faithful of an evangelical church in Marseille, who discovered their place of worship looted. The prayer hall destroyed, doors, shutters and windows knocked down.

"The last Prophet is Mohammed". The writings in the church leave little doubt about the Islamic nature of the violence in a country where 29 churches have been burned as have numerous cathedrals (Nantes, Rennes, Saint-Sulpice, Lavaur and Pontoise). Every day, two churches are desecrated.

No European country has ever seen such a thing.

This is what happened in a single night in the department 27 Eure: "A MacDonald's on fire, a Renault center on fire, a pharmacy destroyed, a bus on fire, Molotov cocktails against a shop, a police station attacked, a police station on fire, a youth center devastated , a looted bus station, two fire vehicles set on fire, a training center on fire”.

This instead in department 72: "The town hall destroyed by flames, two schools on fire, the municipality vandalised, fires in many municipalities, warehouses burned, a library vandalised".

The barbarians tried to set fire to the house of Vincent Jeanbrun, mayor of L'Haÿ-les-Roses and spokesman for the Republicans, who was in the town hall, "barricaded with barbed wire" and secured by a team of police. At home were the mayor's wife and their two children, who escaped the fire and were injured as the barbarians pursued them.

Meanwhile, a hotel was being evacuated due to the flames. In Lyon - not Sivas, Turkey, where the Islamists burned 40 people alive.

Jewish kosher stores were attacked. Barbarians promised “a new Shoah” in the memorial of the Holocaust of Nanterre.

Europe appears lost, despite the reassurance of our multiculturalists that there is nothing to lose because we have no civilization, no culture and no identity, only a suicidal agenda to implement.

This is only the beginning. I have been warning that this would happen for years. But - where next? Belgium, Sweden, the UK?

Giulio Meotti is an Italian journalist with Il Foglio and writes a twice-weekly column for Arutz Sheva. He is the author, in English, of the book "A New Shoah", that researched the personal stories of Israel's terror victims, published by Encounter and of "J'Accuse: the Vatican Against Israel" published by Mantua Books, in addition to books in Italian. His writing has appeared in publications, such as the Wall Street Journal, Gatestone, Frontpage and Commentary. https://www.israelnationalnews.com/news/373625

Éric Zemmour om opptøyene i Frankrike: – Vi er vitne til en etnisk rasekrig … her

Tyrkias utenriksminister, Hakan Fidan, skriver på Twitter at det er en «avskyelig handling» som – han antyder – den svenske regjeringen er «medskyldig» i. Fidan mener at det er «uakseptabelt» at Sverige tillater «disse handlingene».

Jeg fordømmer den avskyelige handlingen i Sverige mot vår hellige bok, den hellige Koranen. Det er uakseptabelt å tillate disse handlingene og vise til ytringsfriheten. Å tolerere slike grusomme handlinger er å være medskyldig,

I dagens Politisk kvarter på NRK tok Jonas Gahr Støre sterk avstand fra koranbrenningen i Stockholm.  Koranbrenning «skjender folks tro og følelser» og det er «provokasjoner mot menneskers kanskje viktigste verdier. Jeg tar klar avstand til det». her

 

Vår terapeutiske og emojsonelle imperialisme?

Vi har tidligere skrevet en rekke artikler som omhandler det jeg kaller «servilt betingede korrekte emosjoner» - med visse varianter av dette.

Jeg har bevisst unnlatt å ta med de emosjoner som skapes, promoteres, forsvares og opprettholdes av islam per se, også av ikke-muslimer, og islam da som et religiøst system og en spesifikk gudstro, noe som kan avleses direkte av islams dogmer og trosbekjennelser. (De fleste «korrekte» orker ikke å ta inn over seg disse tekstene og det er litt av problemet, ikke løsningen, slik mange håper og tror).

Nå er det på tide å si noen om de islamstroende servilt betingede korrekte emosjoner – og her kan vi risikere å få sett tingene i et nytt lys, og kanskje i et mer «korrekt» eller fruktbart perspektiv, enn hva det rådende paradigme tillater og tåler.

I headingen på en artikkel i Spiked står det: The emipre of hurt feelings, av Brendan o’Neill:

Jeg trodde artikkelen skulle inneholde noe som kunne sammenlignes med min ter «den servilt betingede emosjonelle korrekthet», men den gang ei. Dvs til en viss grad tar artikkelen opp mine poenger, men det er for så vidt bare indirekte. Forfatteren ser nok det jeg ser, men nekter seg å ta opp problematikken formulert eksplisitt. Han skriver:

Islamic countries are trying to force the West to respect Muslims’ ‘feelings’. We must resist this therapeutic imperialism.

Det er altså vi som må gjøre motstand i oss selv for å kunne stoppe muslimske følelser og her har forfatteren rett, bare det at det her kreves at det er vi som må forandre oss primært, og så kan den islamske verden følge etter, så å si. De forutsettes å ha noe å lære av oss. Selv vil de nok oppleve en slik oppfordring som et nytt angrep på den muslimske identiteten, og dermed også på sin tro og religion, en identitet mange muslimer heller vil forsterke enn svekke, på emosjonelt grunnlag.

For de fleste muslimer vil oppfatte at det eksisterer en ubrutt sammenheng mellom sin tro, sin identitet og sine emosjoner. Et angrep på en av disse egenskapene, er et angrep på helheten, dette å være muslim i seg selv, kort og godt. Og et slikt angrep vil så bare ytterlige forsterke konflikten mellom Vesten og den muslimske verden over. (Jeg legger ved utdrag av artikkelen under).

Slik situasjonen er nå, ser Vesten selv ut til å rygge unna forslag om å ta sine servilt betingede korrekte emosjoner på alvor, (eller prøve å ense eller ane dem). Man er fornøyd med de følelser og emosjoner man nå engang har og har ikke tenkt å forandre på noe som helst i denne konteksten. I seg selv kan dette inngi en slags overlegenhetsfølelse, både innad i Vesten selv og utad i Vesten, i det ansikt Vesten viser overfor islam og den muslimske verden, (umma).

I Vesten fins det etter min mening et stort flertall som sorterer under det altså kaller de servilt betinget korrekte emosjoner. Dette dominerende flertallet – i media, blant politikere og kulturpersonligheter lider av et konstruert behov for å løpe islam til lags over hele linjen. De fleste av denne støpning forøker f eks å sensurere bort islamkritikk og fjerne til og med saklige islamkritikere fra sine plattformer.

Egentlig bunner denne grunnholdningen i irrasjonell frykt, hvilket i seg selv er tragi-ironisk, i og med at diss fryktsomme selv lider nettopp av den irrasjonelle frykt de anklager sine motstandere for å ha og plei. Disse menneskene øyner ikke og unner hverken seg selv eller andre å se at virkeligheten har minst to sider og at sannheten ikke nødvendig vis befinner seg på den siden de selv står på og representerer. Slike folk ynder å vise frem hvor emosjonelt korrekte de er og disse emosjoner og følelser danner så grunnlaget for deres politiske grunnholdninger og i siste instans hvilket gudsbilde de holder hellig, eller ikke. Virkelighetsoppfatning eller verdensbildet blir farges av deres «korrekte emosjoner» og hvor da de korrekte emosjonene i seg selv blir en erstatning for Gud, eller det gudsbilde vi tradisjonelt har hatt i Vesten i og med den judeokristne tradisjon. Disse menneskene fremstår da nesten i et kontinuum som «godhetsposører» eller som de ikke har annet å komme med en «virtue-signalling» - de blir moralister og samlet arbeider disse for intet mindre enn å få etablert et emokrati som skal overstyre det vi tradisjonelt mener med «vårt demokrati». Disse menneskene går faktisk inn for at islam skal få en stadig større innflytelse over våre samfunn, de gir etter gang på gang, og synes ikke å bli fornøyde for vi har fått et idyllisk islam tyranni – helt uten at de vil merke det eller erkjenne det. Vi finner blant disse menneske ofte folk som er godt skolert i det vi kaller makt-teori, men de grunnleggende innsiktene som finnes der, hopper de samme fort over når det kommer til å forså islam og den makt eller agens islam per se har, og den stadig større innflytelse vil ha på våre samfunn i stadig større grad, i takt med forvente demografiske endringer, som vil skje, hvis utviklingen fortsetter uforhindret.

Spørsmålet i utgangspunktet er altså: Hvorfor fortsetter islam å få stadig større makt i våre samfunn?

Jo, primært på grunn av våre unnfallenhet og manglende mot og evne til å undersøke og ta til etterretning hva islam er per se, som religion og politikk proper, islam som agens, vesen og essens.

I vår relasjonen til islam, oppstår det et par mentale strategier som kommer tydelig til syne når det gjelder islamkritikk. Den ene, positive, går på hypermagi, den andre er negativ og går på en mer eller mindre bevisst valgt strategi for å påtvinge oss selv ikke å tenke juridico-religico, slik de gjorde i gamledager, helt fra antikken av, og før. Med begge strategier følger at vi gir emosjonene forrang fremfor fornuft eller rasjonalisme. Vi underlegger oss et selvskapt emosjonelt credo som blir den malen alt islamsk og alt muslimsk måles og «føles» ut fra. Emosjonene er dermed blitt en preskriptiv  etisk ekstremisme på islams premisser idet den gir de voldelige en annen og mer medfølende dom enn andre. Islamkritikk - og islamkritikere-  fordømmes som en mer avskyelig forbrytelse enn den vold eller terror islamistene selv utøver i sin guddoms navn, over hele Vesten, med jevne mellomrom.

Det er som om hypermagikerne etterlyser mer medfølelse, mer medlidenhet og mer tilgivelse når det gjelder islamsk terror samtidig som de etterlyser mindre medfølelse, mindre medlidelse, og minde tilgivelse for islamkritikere.

En modig mann sa det sli: -Religiøse skal gjennomkrenkes, (sa Edgar Kokkvold, leder i presseforbundet, for noen år siden, etter selv å ha blitt drapstruet av islamister. Her viser hans emosjoner primært til en objektivitet, til «rettsregler», kan vi si, han slipper byrden av å «servilisere seg»).

I Norge i denne stund går en teolog og bibellærer, Endre Stene, ut på Dax 18 og byr folk være mer forståelsesfulle, medlidende og tilgivende, helt i tråd med kristendommen, som han sier. (Her gjelder det «brillesaken», men dog … ).

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-glade-vanvidd-eller-den-gladeste.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html

Det er nesten flaut å høre på Stene med sine i og for seg gode intensjoner. Han bedriver det jeg kaller hypermagi mer enn dette å være kristen. Og han vil nok ikke forstå noe av det jeg her skriver her, men det får våre så.

Her synes det å stå to logiske kontradiksjoner eller umuligheter for begge to å være sanne. Men i praksis er selvsagt dette en feilslutning. Det gå fint an å irettesette bøllene i en barnehage både på forhånd og etterpå, uten at logikken her brister, og fortsatt være kristen. Og islamkritikk per se må ikke logisk nødvendig være mindre forståelsesfull, medlidende og tilgivende.

Men for Kokkvold var det altså islamister, for Stene er det den røde Moxnes som har vært så søt at han forsøkte å hviske ut sine spor, for å spare sine røde venner og ellers for unødig forsmedelse.

Brendan O’Neill synes å bruke Stenes moralisme heller enn Kokkvolds virkelighetstro realisme, når det kommer til Vesten og vårt forhold til islam, slik vi har sett den «utvikle» seg eller slå ut i sin fulle blomstring, de siste 50 årene, (og lenge før, forresten).

Mitt poeng med å mynte termene hypermagi, jurdico-religico og «servilt betinget korrekte emosjoner», i kontrast til «det politisk korrekte», har vært et forsøk på bedre å forstå hva det er som skjer og hvorfor dsikursen er blitt som den er blitt, med all sin amperhet og full som den er blitt av folk som ikke kan forstå annet enn at de er moralsk overlegne, spesielt de med en irrasjonell fobi  - for å bruke en tilnærmet tautologi – for islamkritikk. I dette perspektivet har jeg tatt utgangspunkt i emosjoner og følelser som grunnleggende elementer i dette å være et menneske og dette å være menneskelig, og dermed kunsten i dette å være forståelsesfull, medlidende og tilgivende.

Psykologen Nico Frijda, 1927-2015), satte opp et enkelt skjema:

På den ene siden:

Emosjoner er sitt vesen en ubevisst prosess.

Emosjoner forbereder oss på handling.

De er spontane biologisk prosesser utenfor vår kontroll.

De kan forstås av andre som spontane fysiske uttrykk, som f eks latter.

På den annen side:

Følelser er hvordan vi tolker de emosjonene vi opplever.

Vi er bevisste våre følelser og kan treffe valg ut fra dem.

Da vi har kontroll over våre følelser og hva vi føler, kan andre ikke gjette seg frem til hvilke følelser vi har via våre handlinger.

Ja, gjett, hadde det bare vært så enkelt. Som vi ser objektiverer langt på vei Fridja våre følelser. De tillegges en essens som ligger under vår oppfatning av dem. Følelser er noe vi har, ikke noe vi er.

Men et avgjørende poeng er like vel at andre mennesker ikke kan gjette seg til hvordan vi har det, eller hvordan følelsene virker på oss, reelt.

Og det er her hypermagikere og «de servilt betinget emosjonelt korrekte» viser frem sin akilleshæl: De tro fullt og helt at de vet hvordan f eks muslimer har det og føler det når islamkritikere kritiserer islam. I denne prosessen skaper de grobunn for å hate islamkritkk mer enn å sette pris på islamkritikernes patriotisme e l eller forsvar for Vesten og våre demokratier. De mener å forstå hvordan muslimer føler det uten å spørre først, de blir de hypermagikere som lukrerer på hvordan de tror muslimene reagerer på kritikk, ja, de tar seg til og med retten til å forlange at muslimer skal føle krenkelse der ingen krenkelse foreligger. Hypermagikerne på sin side føler at de fortjener mer ros fra muslimer og andre, nettopp fordi de illuderer å kunne føle mer og bedre enn andre (uten at de har undersøkt disse andre).

Ta for eksempel hypermagikerne: De staser alt på at folk ikke kan gjette seg til deres indre motiver når de helt uten fullmakt fra ofrene selv påtar seg rollen som befrier eller redder, ofre som må beskyttes mot slemme kritikere av f eks islam selv, ikke muslimer individuelt. Det de imidlertid skjuler er et behov for å vinne seg mer moralsk overlegenhet, som de kan bruke til å skee ut f eks islamritikere og isolere dem, på det de selv vil kalles moralsk grunnlag, men de egentlig gjør det for å karre til seg mer sympati på ofrenes bekostning.

Få om noen våger å se og innse at dette er en fullkomment legitim måte å nærme seg de reelle islamofobene på, de som virkelig er islamofobe, men som hevder seg å være det motsatte, de som hevder å vite hvilke motiver de reelle islamkrtiikerne har, uten å spørre. Hypermagikerne og de servilt betinget korrekt emosjonelle tillater seg uhemmet å tillegge andre motiver de ikke har, mens de er fullstendig stengt for sine egne ikke alltid så edle motiver. Og det er er nettopp dette fenomenet jeg har forsøkt å belyse ved å mynte termene hypermagiker etc. Jeg har skrevet flust om dette tidlige på bloggen, det er bare å søke litt rundt og forsyne seg …

Jeg har tidligere også vist til Lisa Feldman Barret’s forsking på emosjoner, i hennes «How emotions are made». Hun har tydelig vis en annen vinkel på emosjoner enn Fridja hadde. Hun ser ikke på emosjoner som noe som liksom kan isoleres med sikte på å fange deres vesen i ord og begreper. Hun behandler emosjonene vitenskapelig, men på en måte som forfattere gjør i romaner og teaterstykker hvor forfatteren beskriver personenes karakter eller typer uten eksplisitt å fortelle lesere eller publikum at det er nettopp dette hen gjør. Typene eller rollene fremkommer – i sitt vesen, i sine personligheter - i det de gjør og sier helt uten akademiske (psykologiske) beskrivelser eller definisjoner. En god forfatter «doesn’t «tell», he «shows»», som det heter. Og her er vi ved forskjellen mellom Fridja og Garett.

Se denne: https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

Med Garrets vinkler og fokus, blir det vanskeligere å forutsette at alle mennesker har de samme følelser og emosjoner, noe hypermagikerne forutsetter, samtidig som de «vet» at ingen kan lese ut av en person hvilke følelser han har, dypest der inne.  Garrets perspektiv og forskning viser at emosjonene i seg selv utsettes for det jeg vil se på som en slags epigenetikk. De simulerer og forandrer seg med miljøet, og forandrer dermed selve miljøet, og dermed også tankeforutsetingene, konstualene og emosjonene. Det finnes med andre ord både aktivt destruktive og aktiv ikke destruktive emosjoner og følelser, (som bestemmes av emosjonene), og disse egenskapene romsterer i alle kulturer, men det betyr ikke at de er «identiske».  

I Vesten blir «følelser» nesten alltid assosiert med gode følelser, noe det gjelder å utvikle og bevare, ja, forsvare og hegne om, fordi de anses som gode i seg selv. En muslims følelser anses som identiske med «våre følelser», (bla annet fordi vi bruker de samme ordene her, men det man ikke ser – ikke vil se og ikke vil ta konsekvensen av - er at ordene kan innebære helt forskjellige virkeligheter).

Et menneske fra ett miljø trenger derfor ikke med logisk nødvendighet forutsette at personer fra ulike miljøer egentlig tenker og føler på samme måte, samtidig som ingen kan avliste personenes egentlig motiver. Når krenkede emosjoner antas å ha samme verdi for en muslim som for en annen, på det samme grunnlaget, så er med andre ord ikke dette nødvendig vis tilfelle. Hypermagikere mener at følelsen av å være krenket bygger på nøyaktig det samme biologiske grunnlag hos muslimene som hos andre, på nøyaktig de samme biologiske prosesser. Dermed tror hypermagikerne at de har en større moralsk og følelsesmessig rett til å kritisere islamkritikere mer og mer nådeløst enn å kritisere islam inkludert de ekstremt voldelige utgruppene innen islam. De vil ikke se noen sammenheng i alt dette. De er endimensjonale og sterkt moraliserende, i håp om å kunne fremstå som mer moralsk uangripelige. Som i tradisjonell magi, mener de å ha rett til å tilegne seg en mystisk, men høyst reell makt eller kraft de egentlig ikke har fra før, ved å stjele fra sine ofre, som de gjerne konstruerer som ofre, uten at de virkelig er det.

For en tragedie.

Når vi snakker om krenkede følelser, kan vi selvsagt ikke med sikkerhet vite hvordan følelsen av krenkelsen vil føles. Men: Vi kan ikke tillegge noen spesielt gode følelser de ikke har, (men som hypermagikeren mener de har, på samme nivå og med samme «kvalitet» som oss).  Den feilen som begås i Vesten er at man tillegger krenkede følelser den samme kvalitative identitet uansett hvilke miljøer krenkelsene oppstår i og helt uavhengig av dette miljøets skriftlige eller muntlige konstitusjoner, eller bindende tradisjoner, eller dogmer man anser seg forpliktet på, ikke bare i det dagligdagse, men også med sikte på døden og muligheten for å bli straffet i et helvete. For én kan en krenkelse gi følelsen av moralsk overlegenhet og tas til inntekt for en helt annen moral, enn for en annen, fra «en annen planet», f eks i Vesten. En krenket vesterlending er ikke nødvendig vis identisk med en krenket islamist. En krenkelse kan brukes som et «objektiv påskudd» uten tilknytning til «følelser» i det hele tatt, til å begå den mest forferdelige vold samtidig som man mener man har en moralsk rett for andre til å la en slippe unna med det.

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html

Når Stene viser til kjente begreper som forståelsesfull, medlidende og tilgivende, går moralen derfor bare en vei på broen, (sett i vårt perspektiv her)  Det er vi som skal beskytte de krenkede. Det er vi som skaper onde følelser. De krenkede skal dermed fratas ansvar, ansvaret ved fe eks å spørre seg selv om ikke deres krenkethet faktisk kan såre og krenke andre. Dessuten blir de i stor grad fratatt ansvaret for hva mer voldelige medlemmer i det store brorskapet som umma gjør. De kan ikke «gjennomkrenkes», som Kokkvold sa. Hvorfor ikke? Jo, fordi Stene at moralen hans er universell og fordi han tror at det her dreier seg om kommensurable størrelser. Han ser ikke at deres trossystem, som i stor grad konstituerer de aktuelle emosjoner og følelser, emosjoner som er helt andre enn «vår» emosjoner og følelser. Den samme tabben gjør folk som Paven i Roma, vår Jonas selv og mange andre når de mener at koranbrenning er forkastelig. De appellerer til de samme emosjonene: Forståelse, medlidenhet (empati), og tilgivelse (nåde), følelser som ikke blir gjengjeldt, fordi man ikke forstår at de nettopp hverken er kompatible eller kommensurable. De gjør seg dermed til terrapuet, ikke til bedre teologer. De tror de tenker og emoverer adekvat, men de mangler grunnlag i det jeg kaller det juridico-religigico pradigme. Man snakker forbi hverandre, med andre ord. Fordi man vise sin moralske overlegenhet, en overlegenhet som bare blir utnyttet av folk til deres segen fordel og som vet å utnytte enhver svakhet i den hensikt å gjøre oss servileog servilisere oss, dvs til servilt betinget emosjonelt korrekte, dvs nokså ynkelige skikkelser og skygger av oss selv «upon the stage».

Stene og de andre vil ikke forstå dette. De er blendet av behovet for å drive hypermagi. De korrekte emosjoner kommer til å bli vår bane fordi vi ikke forstår at emosjoner er mer relative og mindre universelle enn det vi liker å tro og sole oss med.

Se denne:

https://www.spiked-online.com/2023/07/03/the-empire-of-hurt-feelings/

The empire of hurt feelings

Islamic countries are trying to force the West to respect Muslims’ ‘feelings’. We must resist this therapeutic imperialism …

Where is the solidarity with Sweden? The foreign embassies of our democratic ally are under attack. The walls of its embassy in Baghdad were breached by hundreds of angry protesters last week. Other Muslim nations issued stinging rebukes against the Swedes. Morocco summoned Sweden’s representative for a dressing-down. Jordan reprimanded the Swedish ambassador over what it called Sweden’s ‘racist’ behaviour. Iran said it will not send an ambassador to Sweden. And Turkish president Recep Tayyip Erdogan slammed Sweden’s ‘arrogance’, saying this wicked nation promotes ‘Islamophobia’ under the guise of ‘freedom of thought’ (not content with destroying freedom of thought in his own country, now he wants to undermine it in Sweden, too).

What did Sweden do to earn such insults? It gave someone permission to desecrate a copy of the Koran. It was one Salwan Momika, an Iraqi immigrant in Sweden, who said he wanted to express his less than flattering opinion on Islam’s holy book by ripping it up and setting it on fire. … They were allowed to insult the Koran but not set it aflame, the police are saying. So Mr Momika has now been put under investigation for incitement to hatred. Sweden’s prime minister, however, says the burning of the Koran was ‘legal’, if ‘not appropriate’.

What is far clearer is the fury in the Muslim world. Numerous nations have denounced Sweden for being ‘hostile to Islam’. Strikingly, they’ve mainly used the identitarian language of ‘offence’ and ‘Islamophobia’. Sweden is ‘racist’ and ‘irresponsible’, said the government of Iraq. It gave the green light to a ‘manifestation of Islamophobia’, said Jordan. It has hurt ‘the feelings’ of ‘Muslims around the world’, said Kuwait, sounding like a woke student official who disinvites any controversial speaker who’s ever made a ‘hurtful’ comment about Islam. Egypt’s foreign ministry let slip the real agenda of these intolerant regimes, however: it damned Sweden for its ‘crimes of blasphemy’.

… ‘If you do not show respect to the religious beliefs of the Republic of Turkey or Muslims, you will not receive any support for NATO from us’, said Erdogan last week. …

This is an intolerable demand to make of a sovereign nation. What we are witnessing in the Muslim world’s attack on Sweden, and in particular in Erdogan’s gross act of religious blackmail, is a kind of empire-in-reverse. It is an empire of hurt feelings, where the traditionally weaker nations marshall the language of pain, the culture of grievance, to try to force their worldview on to a member of the Western club. To those of us who believe in national independence, it is as intolerable for an alliance of emotionally fragile Islamist countries to dictate to a free nation like Sweden as it was when ...

… So, again: where’s the solidarity? Sweden has been put through the wringer. It has been globally defamed as hateful. It has been told that it will not progress in the global order until it stymies the free speech of its citizens and residents. You can either have freedom of speech or the respect of the international community, but not both – that, essentially, is what the petty tyrants of Turkey and beyond are saying. …

We can argue, of course, over whether it is ‘appropriate’ to burn the Koran. But we can surely agree that having the right to burn it is a free-speech matter. …

… this empire of hurt feelings. Often, Muslim nations exploit the unreason and unfreedom of the West itself to drive home their insistence that ‘blasphemy’ against Islam be curtailed as a crime. From the Danish cartoons controversy of 2005 to the Charlie Hebdo bloodbath of 2015 to the various instances of Koran-burning in Sweden over the past year, it is often Western liberals who first wring their hands over ‘insults’ against Islam, before Islamist nations chime in a little later and say: ‘Yes, that is ungodly. Crush it.’

Hence why so many Muslim leaders have used the woke language of ‘Islamophobia’ and ‘hurt feelings’ to reprimand the Swedes – they’re exploiting the West’s own ideologies to try to further wound the West. Their empire of hurt feelings gains its power from our own yellow-bellied fear of hurting certain people’s feelings. …

Noen få blant mange andre lenker jeg kunne ha lagt ut fra bloggen her, (her bla annet også mer om Allport), se disse:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/chauvin-og-floyd-og-de-korrekte.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/opprret-i-iran-vare-emosjoner-og-vart.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/liberalisme-og-hypermagi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/demokrati-tocqueville-og-hypermagi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/hysterisk-og-hypemagisk-quisling-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/03/homo-oeconomicus-i-dagens-og-historisk.html

De har ennå ikke forstått islam

Det er trist og maktstjelende å vite at snart 1, 5 milliarder mennesker verden over er bundet av det som forstås som guddommelige, uforanderlige og bindende tekster, tekster som derfor må tas på det dypeste alvor – under trussel om at hvis ikke, så havner du i denne gudens eget private helvete. Det er kraftstjelende å oppleve, og våre myndigheter er langt på vei satt ut av spill, maktmonopolet svinner hen. Vi klarer ikke å hindre de "ulovlige" å komme seg inn og får ikke sende dem uten rett ut. Ingen tiltak ser ut til å nytte - noen fler forslag, please?

Ikke mange i Vesten i dag forstår alvoret i dette, aller mint våre politikere og spesielt de av disse politikerne som må antas å ha det største ansvaret.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/sitatene-som-avslrer-vestens-diabolske.html

Nesten ingen vil vedgå at de nevnte tekster materialiserer seg med vold og hat i disse siste dager, her, midt i Europa og denne volden og dette hatet faktisk er «ordinert» i de hellige tekstene. Følger man dem til punkt og prikke, vil man unngå gudens private helvete, men dette på visse vilkår, at guden selv til syvende og sist bestemmer hvem som skal slippe inn. De troende må derfor leve med usikkerhet, fundamental usikkerhet, resten av livet, en usikkerhet de troende kan overføre på imperialister, kapitalismen, kolonialismen, rasismen og intoleransen – hos dem som har invitert de troende hjem og som vil fø dem til verdens ende, fordi også disse frykter gudens terror og trusler. Selv har verten glemt og forkastet sin gud og de står derfor gudløse igjen. Ikke rart at de frykter, at de er irrasjonelle og handler irrasjonelt. Vi har laget oss et gudsbilde med en gud som tåler synd og ikke hater synden. En gud som bare kan forsone og elske (kjærlighet, må vite)  på menneskets premisser. Vi ser det tydelig i popmusikkens: Artister som «struts and frets upon the stage» og forsøker å vinne guddommelig gunst hos et publikum som forguder det meste, bare ikke akkurat det vakreste, storslåtte og mest «evige».

Alle skal med … ja ha.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

Korset «propietated» Gud og strøk ut vreden ved å «expiate» - hilasterion - våre synder og fjerne dem fra Hans blikk, Rom 3. 25, Heb 2. 17- hilaskesthei - og 1 Joh 2. 2 og 4. 10. Jesus påtok seg vår identitet og den straff som tilkom oss ved å gjøre vår straff til sin lidelse og vår frelse. J. I. Packer, s 181 ff: Propietation (sone, soning, soningssted iflg norske overs.), ikke expiation: Rom 3. 21-26 RV, Hebr. 2. 17, 1 John 2. 1-2 og 4. 8-10.

(Det er selvsagt ikke tale om at Jesus betale løsepenger til Satan, for at vi skulle unnslippe Guds vrede, (selv om dette i en periode i teologihistorien var doxologisk).

Et kuriosum som mange ikke er klar over, særlig i spesielt emosjonelt begavede kristne miljøer: Tim 1 4. 10 – «særlig for dem som tror» kan overs. som «det vil si: De som tror». 2. 4 – «Han vil at alle mennesker skal bli frelst», kan oversettes «alle vi som tror» …  «wants all to know the truth». Se også:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/7-synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

Kun de virkelig troende, de du vet, de som velger å ofre sitt liv for guddommen kan være sikre på et liv i himmelen syndfrie? -  til og med og spsielt da, etter terrorangrep, for da er de sikret en plass i den allahianske himmelen, og nære slektninger av dem vil høste gode frukter, med full visshet, ja, sikkert.

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/selvmordsmorderne-nrmer-seg.html

Blir det utenkelige mulig eller bare sannsynlig?:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/fremtidens-terror-i-norge.html

Fra de siste dagers kommentarer og reportasjer, i utdrag:-Vi skal gjøre et nytt shoah, Hans Rustad   02.07.2023 14:27

Minnesmerket over deporterte jøder i Nanterres er tilgriset av slagord hvor landets jøder trues med et nytt Holocaust. Antisemittisme pleier å dukke opp når arabere og nordafrikanere gjør opprør. Det er ikke nytt, men like forstemmende hver gang. Noen har ikke fått det med seg og blir sjokkert.

https://www.document.no/2023/07/02/vi-skal-gjore-et-nytt-shoah/

 France: Rioters threaten Jews with new Holocaust

Jul 1, 2023 5:00 pm By Robert Spencer 13 Comments

The French government either didn’t know or care about the deeply rooted antisemitism of Islam. They’re finding out now.

https://www.jihadwatch.org/2023/07/france-rioters-threaten-jews-with-new-holocaust

Mediene legger filtre på opprøret i Frankrike, virkeligheten er råere Hans Rustad   02.07.2023 13:47

https://www.document.no/2023/07/02/mediene-legger-filtre-pa-opproret-i-frankrike-virkeligheten-er-raere/

 

Hærverk, steiner og brannbomber: Uroen i Frankrike har spredd seg til Sveits, Tore Kristiansen   02.07.2023 12:31,

… Sju personer er pågrepet for å ha knust flere butikkvinduer i den sveitsiske byen Lausanne. Hærverket anses å være inspirert av opptøyene i Frankrike.

Også det ellers nokså fredelige Sveits har etter hvert fått sin del av det «mangfoldet» som ligger bak de massive opptøyene og herjingene som nå rammer Frankrike.

I helgen er sju personer pågrepet for vandalisering i den sveitsiske byen Lausanne, der blant annet flere butikkvinduer ble knust. Politiet ble i tillegg angrepet med steiner og brannbomber.

NTB-AP melder om saken.

Ifølge sveitsisk politi er de pågrepne unge mennesker som var del av en demonstrasjon mot politivolden i Frankrike i sentrum av Lausanne lørdag kveld.

Over 100 mennesker skal ha deltatt for å vise sin støtte til franske protestene og opptøyene. Bråket ble utløst etter at en  17-åring i Paris-forstaden Nanterre ble skutt etter en konflikt med politiet tidligere denne uken.

Men dette var alt annet enn enn fredelig demonstrasjon. Også i Lausanne bar fremsto det hele som nokså planlagte og systematiske opptøyer.

Ifølge politiet i byen kastet ungdommer stein og hjemmelagde brannbomber mot dem, og flere butikkvinduer ble knust og dører ødelagt.

Seks av de som er pågrepet er i alderen 15 til 17 år, tre gutter og tre jenter, i tillegg til en 24 år gammel mann. Ingen politifolk ble skadd som følge av hendelsen.

Europa betaler en stadig høyere pris for tankeløs innvandringspolitikk og snillisme gjennom flere tiår.

…

https://www.document.no/2023/07/02/haerverk-steiner-og-brannbomber-uroen-i-frankrike-har-spredd-seg-til-sveits/

Fransk pater på 80 brutalt slått ned og ranet, ligger på intensiven, Hans Rustad   02.07.2023 09:47

Pater Francis Palle

Den katolske presten Francis Palle (80) ble brutalt slått ned og ranet av en gruppe "demonstranter" fredag. De fortsatte å slå ham mans han lå på bakken, og pater Palle ligger nå på intensiven. Hendelsen har sjokkert og opprørt menigheten og lokalsamfunnet.

For å lese denne artikkelen nå, må du bli abonnent eller logge inn hvis du allerede er. Artikkelen blir forøvrig frigitt 24 timer etter publisering. …

https://www.document.no/2023/07/02/fransk-pater-pa-80-brutalt-slatt-ned-og-ranet-ligger-pa-intensiven/

Angrep ordførerens hus med brennende bil, kone og barn skadd Hans Rustad   02.07.2023 09:13

Police officers stand guard on the Champs Elysees in Paris, Saturday, July 1, 2023. President Emmanuel Macron on Saturday scrapped an official trip to Germany after a fourth straight night of rioting and looting across France in defiance of a massive police deployment. Hundreds turned out for the burial of the 17-year-old whose killing by police triggered the unrest. ...

Mobben i Paris overskred en ny grense natt til søndag da de angrep privatboligen til ordføreren i forstaden L’Haÿ-les-Roses. De kjørte en bil inn i huset og satte fyr på den. Kona og et barna ble skadd, skriver ordfører Vincent Jeanbrun på Twitter.

… Vincent Jeanbrun, som er ordfører i Paris-forstaden L’Haÿ-les-Roses, skriver på Twitter søndag morgen at demonstranter kjørte bilen inn i huset hans før de satte kjøretøyet i brann.

– Min kone og et av barna mine ble skadd, skriver han videre.

Jeanbrun omtaler angrepet mot familiens hjem som et drapsforsøk og sier Frankrike nå har nådd en ny milepæl av «redsel og skam». (NTB-AFP)

https://www.document.no/2023/07/02/angrep-ordforerens-hus-med-brennende-bil-kone-og-barn-skadd/

Historien rører på seg i Frankrike og Macron ser ikke ut til å være på høyden Hans Rustad   01.07.2023 13:10

Hva er viktigst for Macron, hans egen person og makt, eller Frankrikes overlevelse? Den som har historisk bevissthet ser en eskalerende kurve, som hvis den fortsetter vil ende med Frankrikes fall. Det fallet kan anta mange former. Det kan være en politiker som venstreekstremisten Melenchon som inngår et konkordat med imamene, akkurat slik forfatteren Michel Houellebecq skildrer i sin bok, Soumission, Underkastelse.

Da vil romanen ha blitt virkelighet: Opptøyer får myndighetene til å få nervesammenbrudd og politikere inngår kompromiss med imamene. Ro og orden gjenopprettes. Boken utkom i 2015 rett før massakren på Charlie Hebdo og Bataclan i november samme år.

Frankrike har fått det gnidd inn i mange år, men myndighetene viser seg svake. Igjen og igjen.

Det finnes en forløper til dagens unnfallenhet: Da Frankrike falt i 1940 var det også den indre motstanden som brøt sammen, og general Petain ledet et tyskervennlig regime i halvparten av

… I 1968 gjorde studentene opprør og 68-generasjonen fikk myten om mai-opprøret. Men det hadde en mørk side. Opprøret truet samfunnsstabiliteten. Da arbeiderne sluttet seg til protestene var gode råd dyre. De Gaulle fløy til de franske styrkene i Vest-Tyskland og forsikret seg om at han hadde deres støtte.

Opprøret ble slått ned.

Men mai 68 staket ut en kurs som dagens venstreside har fortsatt: De foretrekker «araberne» fremfor franskmenn. De gjør det i anti-rasismens navn. De døper seg i ant-rasismen og vasker vekk Frankrikes skyld. …

Ingen offisielle politikere og medier tør å henge bjella på katten. Også de vil bli «frelst». Antirasismen kan forveksles med kristendommen og spiller på syndsbevissthet, men har en helt annen dynamikk. Her finnes ingen tilgivelse eller nåde. Den er aggressiv og krever hevn under dekke av «rettferdighet».

…

Den anti-rasistiske ideologien er en dominanskultur, akkurat som islam. …

Venstresiden i viktige land som Frankrike og USA begår samme feil som kommunistpartiet i Iran i 1979 og kommunistene i Tyskland før 1933, de utropte det sosialdemokratiske partiet til hovedfiende og dannet Enhetsfronter som var det motsatte: splittende. …

Glem ikke at venstresiden tok FLNs parti også den gangen. De historiske linjene er intakt.

Algerie var ingen vanlig frigjøringskrig. Algerie var innlemmet i Frankrike. Etter frigjøringen ble 150.000 franskmenn myrdet, og 950.000 såkalte pieds noire, franskmenn født og oppvokst i Algerie, måtte flykte. Det satte dype spor.

Når fisefine liberale journalister fra Der Spiegel blir sjokkert av Alain Finkielkraut som nevner deportasjoner som en mulig løsning på Frankrikes situasjon, er det fordi han kan sin historie. …

Skyggen av OAS har aldri helt forsvunnet. Nasjonalsinnede offiserer har publisert to brev som sier at nasjonene er ved å gå i hundene. Men det tåles ingen opposisjon.

… I dag skal Nahel Merzouk (17) begraves. Han fremstilles som mammas snille gutt. Men det er et helt annet bilde vi ser av sjåføren i en polskregistrert gul Mercedes. Bildene stemmer ikke. Politimennen som lener seg over bilen sier at «du får en kule i hodet» og mener «hvis du ikke samarbeider». Men mediene fremstiller det som en trussel, ikke en advarsel.

… Det er enda mye som kan rakne i Frankrike, mye som gjenstår å brenne.

… er det mulig å se for seg at kommandokjeden brytes og at politiet begynner å agere på egen hånd?

https://www.document.no/2023/07/01/historien-rorer-pa-seg-i-frankrike-og-macron-ser-ikke-ut-til-a-vaere-pa-hoyden/

Éric Zemmour om opptøyene i Frankrike: – Vi er vitne til en etnisk rasekrig

Zemmour selv peker på dem som kaller han «rasist» og «fascist» og parerer med at islam er ingen rase, og at fascister er fiender av demokratiet. Han ønsker ikke selv å identifiseres som «ytre høyre», men som «ærlig». Det har han gjort til sitt varemerke, og han er ikke særlig redd for å si det han mener, selv ikke med domfellelser for hatefulle ytringer i bagasjen.

En rasekrig

I intervjuet med Europe1 sier Zemmour at opptøyene i virkeligheten er «en sivil, etnisk og rasekrig» og at «vi er i prodromene av en borgerkrig».

…

Frankrike har den høyeste andelen muslimer i Europa, og har i tillegg til negative samfunnsmessige følger av migrasjonen vært utsatt for en rekke terrorangrep.

Zemmours påstand om at både høyre- og venstresiden må holdes ansvarlige for «tilbakegangen» i Frankrike og at politikerne «løy, skjulte alvoret og pyntet på virkeligheten» om innvandringens konsekvenser, noe 51 prosent var enige i.

50 prosent av respondentene var videre enige i at de har «følelsen av ikke å gjenkjenne landet de vokste opp i» og 49 prosent var enige i at «innvandring forverrer alle problemene i Frankrike».

Eric Zemmours uttalelser om å ta tilbake makten fra «minoriteter» og «beslutningstakere» var 46 prosent av de spurte enige i, og 41 prosent av respondentene følte seg «fremmede i sitt eget land».

…

Éric Zemmour ramser også opp de tiltakene han høstet stor enighet for under presidentkampanjen:

– Hvis jeg hadde vært ved makten, ville jeg ha stoppet innvandringen først. Jeg ville ha stoppet innvandringsstrømmen, jeg ville ha stoppet jus soli (automatisk nasjonalitet og statsborgerskap for alle som fødes innenfor landegrensene, min anm.), jeg ville ha stoppet familiegjenforeninger, jeg ville ha begrenset antallet utenlandsstudenter til nesten ingenting, jeg ville ha utvist kriminelle etter endt soning og de som er arbeidsledige mer enn seks måneder, alt jeg foreslo under presidentvalget. Jeg tror situasjonen krever noen som er streng og tydelig, sier Zemmour.

…

Pew Research Center skrev i 2016 at «Selv om all migrasjon til Europa umiddelbart og permanent skulle stoppe – et ‘nullmigrasjonsscenario’ – vil den muslimske befolkningen i Europa fortsatt forventes å stige fra dagens nivå på 4,9 % til 7,4 % innen år 2050.»

Allerede i 2016 var 8,8 prosent av Frankrikes befolkning muslimsk og utgjorde over 5,7 millioner mennesker …

Den tidligere Le Figaro-journalisten trakk en parallell til opptøyene i 2005, med sier at situasjonen nå er mer alvorlig:

–  I 2005 var det bare forstedene som ble rammet. Nå er hele Frankrike rammet, fra Paris til småbyer. Hvorfor rammes de? Fordi vi i 20 år har fordelt innvandrere utover landet, sier Zemmour.

– Det er politikken med å distribuere innvandrere over hele Frankrike som har ført til at alle franskmenn i dag er berørt av disse opptøyene. Alle franskmenn ser produktet av feilslått immigrasjon i 40 år, konkluderte Éric Zemmour.

https://www.rights.no/2023/07/eric-zemmour-om-opptoyene-i-frankrike-vi-er-vitne-til-en-etnisk-rasekrig/

 

Se ellers vår kommentar for noen dager siden:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/paris-i-flammer-stre-om-brenning-biden.html