lørdag 1. august 2020

Bibelen blir hatkriminalitet? Blir "vi" kriminelle?

Vil «nei til islam» nå snart bli straffeforfulgt, eller forfulgt på en helt annen måte, av hysteriske mennesker av slagsen?

Vel, vi frykter ikke. I hvert alle ikke det verste, selv om nettopp det verste kan skje. (Vi tror at mennesker av god forstand og vilje vil forstå at posteringen her skjer i god vilje, med god vilje og for alle gode viljers skyld - uforbeholdent).

For snart ti år siden la vi inn et stykke om hvorfor «homobevegelsen» vant og kirken tapte.

I dag frykter skotske biskoper at Bibelen kan bli forbudt; at den blir betraktet som hatkriminalitet. Og dette er ikke noe spøk. For noen kan det bli svært alvorlig: det kan gå på livet løs.

Så det er dit vi er kommet, se artikkel delvis gjengitt fra Resett under. Først siterer vi fra vår egen postering tilbake til juni 2011, (det advares mot noen få stave og skrivefeil, dessverre) :

La oss begynne med et aldri så lite forsøk på et litt selektivt, men likevel nokså klarsynt historisk tilbakeblikk og sammendrag, og dessuten en foreløpig delforklaring her:

Den 10. desember 1989: En gjeng fri-abort-tilhengere sammen med ”gay rights” -tilhengere demonstrer utenfor St. Patrick’s Cathedral hvor cardinal John O’Connor forestår søndagsmessen.

Noen av protestantene har på seg falske prestedrakter og bærer plakater med Jesus avbildet med nakent kjønn.

De skriker at kardinalen tar livet av dem og på en plakat står det at han er ”Morder”.

Så blir det verre: Et stort antall protestanter stormer inn i selve kirkerommet med knyttede neverog vifter triumferende med kondomer. En av dem tar et konsekrert brød og slenger det på gulvet. Utenfor ropes det: ”Keep your church out of my crotch”, ”Keep your rosaries of my ovaries”, ”Curb your dogma” og ”Eternal life to cardinal O’Connor NOW”.

Opptrinnet fant sted på et tidspunkt hvor AIDS var et forholdsvis nytt fenomen og hvor de fleste hadde problemer med hvordan man skulle forholde seg, både faglig og i personlige møter med mennesker som var rammet eller kunne bli det. Opptrinnet fikk selvfølgelig stor mediadekning og O’Connor har for et par år siden gitt ut en bok hvor han beskriver tingenes bedrøvelige tilstand på dette området i USA med stort alvor, stor humor, pondus og i stor detalj.

Selve protestens form og ”farve” kan sees som en fillesak, men sett i et litt større perspektiv kan vi si at opptrinnet fikk konsekvenser som kan overgå enhver forstand idet den skulle danne en av mange små plattformen for en metomorfose av helt uante dimensjoner.

Hele den vestlige verden har blitt radikalt forandret de siste 30-40 år eter den gang og allslags minoriteter har nå i kjølvannet av 60-årenes flowerpower revolution fått sine menneskeskapte lovrettigheter med aktiv støtte og med spesialbeskyttelse mot diskriminering.

Kan man så forklare denne metamorfosen av Vesten med denne isolerte hendelsen i 1989? Nei, ikke helt. Det var noen som så at denne måte å protestere og promotere på ikke burde være ”comme il fait”.

De så at skulle man nå frem med ”saken” og virkelig påvirke etablissementet og samfunnet i sin helhet fra topp til bunn, så måtte det en annen lut til, en mer gjennomtenkt strategi og en ”penere” og potensielt mer allmenn akseptert protestform.

Strategien for dette ble etablert etter at 175 ledende aktivister for homobevegelsen var kommet sammen året før og for å delta i et krigs- og strategimøte hvis hensikt nettopp var å finne og utforme metoder som virkelig kunne slå an og nå sine målsettinger.

Møtet – og dermed bevegelsen - adopterte metoder utarbeidet spesielt av to av deltakerne: Marshall Kirk og Hunter Madsen.

Kirk var utdannet i nevropsykiatri ved Harvard og Madsen hadde en doktorgrad i politikk fra det samme universitetet; han var ekspert på offentlig overtalelsestaktikk og sosial markedsføring.

Sammen skrev disse to en bok:

After the Ball: ”How America Will Conquer Its fear and Hatred of Gays in the ’90s”.

Kirk og Madsen forteller uten omsvøp eller skamfølelse at det var AIDS-epidemien som ga dem en sjanse til å fremstille seg selv og likelegnede som tilhørende en utsatt minoritet og som offer, offer som følgelig da "legitimt" trengte statens aktive støtte og beskyttelse.

Det dreide seg om å maksimere den sympati man kunne produsere, samtidig som man forsøkte å minimaliserer frykten for de homofile i befolkningen.

Det dreide seg altså om hvordan de best kunne utnytte situasjonen til egen private og egen gruppes fordel. De ville bruke aids-epidemien bevisst i en strategi for å vinne over de amerikanske hjerter og sinn på alle samfunnsnivåer, fra mistenksomhet og frykt til sympati og direkte støtte for ”saken”.

Se her på bloggen: Marketing of evil?


Fra artikkel på Resett:

Den katolske kirken i Skottland er bekymret for at bare det å bruke bibelen kan bli krenkende under forslaget til den nye lovgivningen.

Biskopene er de siste i rekken som er kritisk til reformeringen av loven om hatkriminalitet. De har uttalt at alle nye lover må bli veid opp mot fundamentale friheter, slik som talefrihet, ytringsfrihet og trosfrihet. Samvittighet og religion, skriver Scotsman.

Les også: Finsk politiker siterte Bibelen – etterforskes for hatkriminalitet

Men i forslaget til den nye lovgivning kan det virker krenkende om noen hevder ting som kan virke provoserende på andre. Biskopene frykter at terskelen kan ende opp så lavt at bibelen også vil bli omfattet av loven.

Den nye loven om hatkriminalitet skal beskytte utsatte grupper mot det som oppvigler til hat. Men hat er ikke definert i loven. Så den er åpen for tolkning. Biskopene argumenterer at retten til ytringsfrihet må være sterk nok til også beskytte retten til uenighet.

Les også: Hysterikere har kuppet debatten om hatkriminalitet – det frie samfunn er under angrep


 

Når den irrasjonelle frykten hindrer en i å forstå og tolke tekster rimelig og riktig

For den som gidder: Les følgende setninger og bedøm selv, og still spørsmålet: Tør du å publisere disse setningen?:

Du sier antakelig vis et rungende ja. Men da skal du ta deg i vare: I en redaksjon som setter sin ære i å beskytte og fremme ytringsfriheten, ble det påtrengende å slette setningene. De ble lest som oppfordring til vold!

Hva forteller dette om redaksjonen? Jo, de kan ikke lese og de er redde. Fullstendig kjørte. Nervøse så til de grader at man kan lure på om man kan stole på nettstedet, når de kan tolke disse setningene som oppfordring til vold.

Hva da generelt sett med andre setninger? Hva da med det frie ord i det hele tatt? Og hva da med setninger som nettopp ikke oppfordrer til vold, men som blir tolket nettopp som oppfordringer til vold ikke er det, men det motsatte?

Her er setningene som ikke tåler dagens lys av Resett:


«Skal "ukorrekte" emosjoner og følelser være forbudte, betinge statlige maktforanstaltlninger?

Og da tenker jeg ikke bare ifbm konkrete aksjoner, men generelt, i skole, fagforening, bank, partier, bevegelser, institusjoner o a - og på selveste Stortinget.

Hvor de korrekte emosjoner får lagt argumentene under sin stol og sine føtter, der er man langt inne i det nye totalitære, i et emokrati som hyller serviliteten under de korrekte følelser og som derfor må frykte fornuften inntil margen, og bekjempe den med de våpen man føler for å bruke, for anledningen.

Og da mener jeg hvilke våpen som helst».
-

Det som står her over, er for Resett forbudte formuleringer, som ikke bør tåle dagens lys.

Innlegget ble slettet (removed).

Var det mulig å få en begrunnelse? Joda. Begrunnelsen kom, den, bare det at det ikke var noen begrunnelse, annet enn det som ikke sto i «begrunnelsen»: At her kan vi ikke lese og forstå tekster. Derfor. Ja, vi er så redde, at vi faktisk ikke tør å la siste setning stå, og derfor må vi slette hele innlegget …
Det må være begrunnelsen.
Og slettingen ble opprettholdt. Det var tydelig vis intet rom for spørsmål om det kunne fremlegges argumenter som eventuelt ytterligere kunne begrunne begrunnelsen for slettingen. Ikke et pip.

Jeg tolker det dithen at det her er gått flau prestisje i tingene, - et dårlig tegn, en advarsel om at noe er galt fatt, i seg selv.

Så over til en annen sak, som er like illustrerende som den over. Bakgrunnen er at Bernt T Oftestad, professor emeritu, skriver et innlegg til Verdidebatt (den såkalt kristne avisen Vårt Land).

Redaksjonen i avisen ser ut til å stusse over Oftestads formuleringer. De nøler med å «trykke» setningen. Det synes å herske en viss frykt i redaksjonen der. Man lurer visst på om det er lurt å tillate Oftestad å skrive slik han nå engang skriver og formulerer seg i dette innlegget:

«Hverken teoretisk eller praktisk består liberalismen av rene, abstrakte ideer, den har også en materiell dimensjon, som kommer frem først og fremst ved økonomi. For ved bl.a. økonomien skal det ideologisk betingede mål for menneskelivet realiseres, som er menneskets materielle lykke.

Liberalismens materialistiske og naturalistiske grunnsyn må ikke overses, dvs. dens vekt på den frie, kapitalistiske økonomi som skal tjene menneskets vellevnet - materielt, fysiologisk og seksuelt. Mennesker og bevegelser med et annet syn eller biologisk og annen naturvirkelighet som vil legge hindringer i veien for realisering av denne antropologiske utopien, må selvsagt stanses, utryddes eller fjernes». (Bertn T Oftestad, professor emeritus, Dagen 310720).

Hvis du tolker «må selvsagt stanses, utryddes eller fjernes» slik Verdidebatt kanskje gjorde, i og med at de nølte så lenge med å tillate å legge ut teksten, må du oppfatte Oftestad dithen at han oppfordrer til vold, (hvilket er forbudt; slik skal ikke på trykk).

Men heldigvis, du leste det ikke på den måten. Du hadde et sunt forhold til tekst og kontekst. Du er ikke – handlingslammet - nervøs, du holder hodet kaldt og hjertet varmt, som du skal og bør.

Men i Vårt Land og på Resett, er det tydeligvis annerledes. Der er man livredde, ja, så livredde at det går ut over deres «tolkningsforstand». Man mister da helt frivillig både hode og hjerte. Og grunnen kan være «generell angst og handlingslammelse på grunn av islmofobi»?

Det er ikke til å tro, men sant er det like vel. Det er ikke betryggende for ytringsfriheten, dette, og det frie ord og de frie menneskene. Når ordene oppfattes stikk i mot sin hensikt, og brukes mot deg, blir det fort veldig farlig å si noe som helst, ja, farlig å leve. Vi har Gulag i tankene, men tør ikke si ordet høyt. Annet enn på papiret her.

(Vi må nevne at den kristne avisen Dagen tok inn innlegget, antakelig vis fordi de der fortsatt kan lese).

Se bakgrunn her:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/nar-advaring-mot-vold-blir-tolket-som.html

og her om hor vanvittig det kan bli:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/resett-og-shurika-far-smake-den-pisken.html

Please, sammenlign ovenstående med dette, og tenk, med vemod, på ytringsfrheten som kan gå tapt, pga – det du vet:

Twitter said on Wednesday that the tweets in which Supreme Leader of the Islamic Revolution in Iran Imam Sayyed Ali Khamenei calls for the destruction of the Zionist entity do not violate the company’s rules.

An official from Twitter told the Israeli Knesset said that Imam Khamenei’s posts on eliminating the Zionist entity do not violate the company’s rules against hate speech, and indicated that they are considered mere “foreign policy saber-rattling.”

“We have an approach toward leaders that says that direct interactions with fellow public figures, comments on political issues of the day, or foreign policy saber-rattling on military-economic issues are generally not in violation of our rules,” Ylwa Pettersson, Twitter’s head policy for the Nordic countries and Israel, told the Knesset’s Committee for Immigration, Absorption and Diaspora Affairs, via video-conference, Israeli media reported….