HRS - stadig bedre, i motsetning til Document

HRS blir bare bedre og bedre, og så er stedet gratis i tillegg … i Motsetning til Document, som riktig nok blir kjedeligere og kjedeligere, dette til tross for et mangfoldig tilbud av variert slag, om «nyheter» - en masse. Noe som mange sikkert er glade for. Men det koster, altså. 

Det fra HRS i seg selv vitner om klar tanke, uredd holdning, emosjonene på rett plass og rett forhold til hverandre, glød og visjoner og om noe som mangler i «tidsånden»: Forholdet til det vesentlige, det som ligger bak, over og eventuelt ved siden. Og nå kommer altså HRS med stadig flere dybdeperspektiver. 

Den nødvendige dybde forsvunnet fra folkesjelen? Fra individets «Jeg»? Og døden med disse? 

Vi trenger HRS, vi trenger egentlig ikke Document.no. lenger, (Her serveres det nå så dårlige og overflatiske, trege, kjedelige, og selvhøytidelig, stotrende og floskelpregede podkaster – f eks - at man kan bli redd av mindre – likevel satser «Hanvoldkanalen» på Document – det kan være fordi HRS ikke vil ha noen særlig med «de folka der» - eller omvendt -å gjøre.

A propos:

Jeg så Terje Kingsrød intervjue Torp her forleden, på Midt på Dagen. Og da ikke nok med at Kingsrød gjør alt, fra den minste bevegelse i stemme, blikk, og mild kremting, og selvgode eller selvsentrerte, men liksom sjarmerende, godslige, godliggjørende kunstpauser, ... forsøk på god-smil, eller lur-eller lunsmil,  eller sjarmsmil, litt smattende, alvorlig uten å være det, veldig ironisk på en måte, ... har problemer med å fylle tidsskjema, og må derfor fylle ut med egen personliget -  og uttrykk for øvrig, og i kropp og i sinn, til direkte og mer åpenlyst å hylle (sine objekter flest) med karismatisk dogmatikk og «seg selv», purt og rent , - Kingsrød lar, i sitt behov for å please og logre for Torp, og for kanalen og dens brukere, tilvante eller utenatlærte lekser: 

 «Jeg er god jeg, jeg er tolerant etc … og - fordi jeg er god, er jeg god - i det uendelige. "Sirkelmennesker" (ikke bare i skodda) finnes imidlertid overalt, men dog … 

Det forvridde smilet Kingsrød lirer av seg idet han skal til å godprate med Torp, (se på kanalen), om Torps intervju for en tid siden med biskop Atle, er i seg selv skremmende og i beste fall tvetydig eller slesk. Det virker som om han selv og publikum sal se intervjuet med Sommerfeldt  som en morsom kamp mellom en David og en dum Goliat og hvor Torp og Kingsrød er sikre på å vinne mot alt som heter fakultetsteologi, en latterlig og avleggs lære, i forhold til deres egen herlighet og seierslære. 

Torp forteller så hvor vellykket resultatet ble, mest takket være hans egen store og romslige toleranse og egen enorme verdi. (Jeg viser til tidligere omtale).

Det er nesten "kostelig" å høre dem snakke om alle bøllene som har vært ute etter Torp, bøller som Torp nå "beviselig" har beseiret, i sine egne øynes solide fortreffelighet ...

Det kan virke som om Torp sier og mener: Fordi jeg er god, er jeg god, nesten som Gud … og det bør ingen tvile på, fordi det jeg sier om meg selv, er sant, og fordi det er sant, så … (fyll inn det som passer, he, he). 

Kingsrød skjønner ikke han han bidrar til at Torp inkriminerer (objektivt; ikke ut fra hva han selv mener er tilfellet) seg selv, ved å bli stadig mer breial, nettopp på seg selv. (Ellingsen, se over, nærmer seg dette på en helt annen måte, heldig vis). 

Han kjenner jo så mange toppfolk, denne Torp, han er visst viden kjent og respektert – han skjønner ikke at det også fins slue maktpersoner, primært – overalt, som bruker ham kaldt og kynisk, uten at han fatter det; jeg tror han sliter med forvirring omkrig gudsbegrepet, og han blir jo invitert av mektige personer på verdensplanet. Det foresvever ikke Torp at han kan bli kynisk og psykopatisk brukt av dem han så intimt kaller sine venner, og blant dem fins mange muslimer (no problem). På høyt plan. Men nå, denne gang, intervjuer Torp en jøde, en israelitt, om palestinakonflikten. Jøden driver et nettsted som overvåker situasjonen i MØ til enhver tid, og det er dette intervjuet Ellingsen ta for seg på HRS. Og det er ikke mye å utsette på det. Objektive fakta blir belyst og lagt frem. Og sannhet har vi alltid godt av.

Og jo da, ikke verst, men likevel motbydelig. Men jeg husker: De dumme er aldri så dumme som man gjør dem til … he, he. 

Mer, for et større oversiktsbilde:

Kirkene bader i blod, og Vesten hvitvasker grusomheten, av Giulio Meotti   28.06.2025 12:00: Det eneste virkelige folkemordet i Midtøsten og Afrika er mot kristne, men Vestens regjeringer og medier er tause. Denne likegyldigheten er et forvarsel om hva som kan skje hos oss. Det er på tide å åpne øynene. … (siste fra Document, bak betalingsmur).

Ndg. Torp: Det hele er nokså kvalmt og tjener ikke «til etterfølgelse» eller imitasjon, uansett edle motiver, eller helt eller halvt bevisste, djevelske metoder og intensjoner.  Torp er ingen rollemodell, han forsøker å normere seerne, suggerere dem til å tro at han virkelig er så fortreffelig som han selv elsker å fremstille seg som.

Det blir bare eklere og eklere. Men Kingsrød ser ut til å være fornøyd – også han med seg selv. To alen av samme stykke, ja, du har helt rett. 

For å ta et sitat som er litt på siden, men som faktisk taler til mennesker av i dag, til og med: 

Som ellers i Europa … hersket det forestillinger om at det i helvete ventet én bestemt straff for hver av de syv dødssyndene … den grådige skulle kokes i olje, den misunnelige skulle kastes i iskaldt vann, den som ikke kunne kortollere lystene, skulle brennes i ild og svovel, fråtserne til å ete padder, slanger og rotter. Vrede: Stykkes opp i biter. Latskap: I et hull fylt av slanger.

Og for hovmodet?  Den hovmodige godtar ikke den plass han var tildelt av Gud. Hen utfordrer Gud og straffen var «steile og hjul».

(Sitatet over, litt forenklet er tatt fra Alv Erlingsson, av Tore Skeie, 2009/2015). 

En rask kommentar: Middelalderens mennesker var ikke dumme; ikke alle tok dette bokstavelig «ontologisk», bare teologisk eller mulig, eller hypotetisk, men likevel som grunnlag for «moralen», og da bare som fjernt mulig, men likevel uhyre realistisk: Å se tingene i allegorisk perspektiv, var også ganske vanlig, selv for ulærde og analfabeter, vil jeg tro, for ikke å forkleine noen). 

Det ligger an til: 

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/kalifen-og-var-sikkerhet.html 

Denne bør alle lese, ta til seg, memorere på, la seg inspirere av, for å bli mer realistiske og mindre redde av:

https://www.rights.no/2025/06/hvem-har-enerett-pa-gud/

Og denne, ikke  minst:

https://www.rights.no/2025/06/var-tids-brune-krefter-marsjerer-taktfast-mot-sitt-mal/ 

Trond Ellingsen skriver på HRS:

https://www.rights.no/2025/06/drep-dem-en-etter-en-intervju-med-itamar-marcus-palestinian-media-watch/

Kommentar: Ellingsen skriver: Mange har til tider hatt sterke meninger om pastor Jan-Aage Torp og det trossamfunn han leder, Oslokirken. Det ligger langt utenfor HRS formålsparagraf å ha noen meninger om Torp og Oslokirken, men når han kontakter grunnlegger og daglig leder av Palestinian Media Watch (PMW), Itamar Marcus, …

Jeg ser altså at Ellingsen viser til Jan-Aage Torp, met visse kloke forbehold, en slags advarsel slynges ut i liften.  

Siden jeg har kommentert en del på Torp, må jeg bare vise til disse:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/jan-age-torp-intervjuer-biskop-atle.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/torp-med-egyptisk-ambassadr-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/islamofobien-som-splitter-kristne-na-i.html

Mange av mine linker til «Torp»:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/kristenfundamentalisten-eller.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/bamsegutt-saken-et-symptom-pa-noe-annet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/jan-age-torp-og-sissi-kringlebotten-pa.html 

Om det er jeg eller Torp som har et kjedelig sinn, urokkelig kjedelig sinn, skal jeg ikke uttale meg om, men at Torp snakker om seg selv for det meste, idet han åpner munnen, overalt, der han burde holde seg til essensen eller saken (utover ham selv), er jeg faktisk i ingen tvil om. 

Og, også:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/forsker-elgvin-den-ene-eller-den-ene-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/en-ikkeangrende-synders-oppvakning.html

 Islam og norske lover:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/vil-hadia-tajik-stjele-fra-hrs.html

https://www.rights.no/2025/06/drep-dem-en-etter-en-intervju-med-itamar-marcus-palestinian-media-watch/

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/frykten-for-storhaug-og-angsten-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/politisk-teologi-ragnar-misje-bergem.html 

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/er-russerne-er-kollektivt-ansvarlige.html

Hege Storhaug:

I Middelalder-verket Kongespeilet fra 1200-tallet, der en konge taler til sønnen, prinsen, heter det:

«Om det kommer uår i folket, er det verre enn uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet.»

Her ligger den realistiske frykten: I en ukultivert og usivilisert epoke vil den islam som er i kamp med friheten dominere. Det er der vi er på vei. Men det er vel ikke dette vi vil, enten vi er konservative kristne eller ikke-kristne som setter pris på det åpne, frie demokratiet?

https://www.rights.no/2016/02/uar-i-folket-er-av-storste-skade/

-

For grunnproblemenes skyld:

https://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html 

https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html 

https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html

Men ikke for det, det fins godbiter på Document: 

Strategien i møte med islam er kapitulasjon, Sten Branderne   27.06.2025 19:00

Når politiet fjerner kritikk av jihad og samtidig legger til rette for offentlig bønn under det samme ideologiske banneret, da har staten blitt medspiller i en utvikling den burde motarbeidet. For makten er det viktigste blitt harmonisk sameksistens på islams premisser. Det er ikke islam som reformeres, det er Vesten – bort fra opplysning og frihet, inn i taushet og frykt.

Logg inn for å lese videre (abonnenter). …-

Hvis du ønsker å kjede deg og andre litt mer, se denne:

https://www.document.no/2025/06/27/et-mote-med-allah-pa-youngstorget/

Her for man syn for segn for Rustad med sin «anstand» bare blir kjedeligere og kjedeligere, og nå serverer så mange floskler, selvfølgeligheter, klisjeer og tomprat at …

Espen Teigen:

Se video: En av islam-toppens venner truer med å drepe SIAN-leder Lars Thorsen

https://www.document.no/2025/06/27/se-video-en-av-islam-toppens-venner-truer-med-a-drepe-sian-leder-lars-thorsen/

-

Litt fra HRS som jeg nevnte over, bare noen få setninger, bør leses i sin helhet:

Hvem har enerett på Gud?, Solmaz Refling

Khoda er ikke Allah – og Iran er ikke skapt for underkastelse. Da islam kom til Iran, kom det ikke som en tro. Det kom som en invasjon. Solmaz Refling , Oppdatert: 27.06.2025 - 09:42

Da opprøret i 1979 slo ned over landet, kom det ikke som frihet. Det ble starten på et nytt åk. Og i begge tilfeller var det Khoda som ble tatt fra oss – vår tro på livet, på mennesket, på oss selv.

På farsi sier vi Khoda. Det betyr ikke bare «Gud». Det betyr «deg selv» – kho (selv), da (giver). Hos oss persere var Khoda aldri en som krevde underkastelse, frykt og belønning i et liv etter døden. Khoda var livet selv. Khoda var menneskets verdi og fornuft. … Som Ferdowsi skriver i åpningslinjen i Shahnameh – selve grunnsteinen i persisk kultur: خداوند جان و خرد ‏Khoda vand-e jân o kherad ‏Khoda – herre over liv og fornuft…. Ferdowsi – vokteren av Irans sjel

Ferdowsi (940–1020) brukte over tretti år av sitt liv på å skrive Shahnameh, «Kongenes bok». Det er verdens lengste episke dikt skrevet av én enkelt forfatter – og en redningsaksjon for Irans identitet. Etter den islamske invasjonen forsøkte kalifatet å utslette det persiske språket og historien… Ferdowsi svarte med poesi: et språk nesten blottet for arabiske lånord.

Han reddet ikke bare mytene om Rostam, Kaveh og Siavash. Han reddet sjelen til en hel sivilisasjon… Fra Khoda til Allah – og fra liv til ventetid

Med den islamske invasjonen på 600-tallet ble en ny Gud presset inn i våre liv. Ikke Khoda – men Allah. En Gud som krevde blind lydighet og stilte betingelser for kjærlighet og frelse. Alt ble gjort til en prøvelse. Livet ble en mellomstasjon – et sted for plikt, med løfte om noe bedre etter døden. … For menn: 72 jomfruer. For kvinner: Ekteskap med mannen du allerede har.

Vi mistet ikke bare vårt verdensbilde. Vi mistet også retten til å være oss selv. …

Og, fra eget lager:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/snakkes-det-om-gud-i-kristne.html

Og fra: https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/5-synden-og-syndene-i-islam-og.html : 

Caner og Caner: Islamske høytidsdager (helligdager) er svært forskjellige fra kristne minnedager. For det første så minnes kristne Guds inngripen, mens den islamske feiringen baserer seg på hva mennesket selv har oppnådd. I kristendommen feirer vi Påske fordi Jesus sto opp fa de døde og fordi han fullførte offeret for våre synder. I islam Eid-ul-Adha feirer muslimene Abrahams vilje til å ofre sin sønn Ismael, ikke Allah’s erstatning i form av en bukk. I kristendommen feires Frelserens fødselsdag fordi Han tilbyr (og ER frelse: meg) frelse (redemption). Islam feirer Mawlid-al-Nabi, profetens fødselsdag, …, muslimer markerer sitt eget personlige offer i Eid-il-Adha. ”The complete inversion of the purpose og holy days cannot be overstated”. 

Fra: https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.htm :

…

Ergun&Emir Caner: Islam bak sløret: 

Enkelte kristne akademikere ser forskjellen mellom Gud og Allah ene og alene som en språksak. Norman Geisler og Agdul Saleeb gjør i sin ypperlige bok Answering islam et poeng som vi med all respekt tar sterkt avstand fra: 

«Allah er personnavnet for gud i islam. Vi ser ingen forskjell … på «Allah» og «Gud» i vårt språk. Det er som en velkjent muslimsk forfatter uttrykker det: «Al Lah» betyr «guddommen» på arabisk. Det er den eneste gud og innebærer at en rett oversettelse bare kan gi den eksakte meningen med uttrykket «Gud». For muslimen er «al lah» ingen annen en Moses’ og Jesu Gud». 

Filosofi, logikk og etymologi bestemmer Geisler og Saleebs respons, hevder Caner-brødrene. Gjennom historien har muslimer med uttrykket «Allah» ment et evig og absolutt vesen. Konseptet ligner på det man møter hos kristne apologeter, som Thomas Aquinas, år de uttrykker beviser for Gud. Når Geisler og Saleeb fortsetter, siterer de Kenneth Craig, som bemerker: «Det arabiske ‘ilahun betyr «en gud», og de er likt de hebraiske og arameiske ordene for guddom». 

Men spørsmålene om opprinnelse og hensikt gjenstår: Så Muhammed islam som en oppfylt og redigert jødedom og kristendom? Eller var målsettingen en fullstendig revisjon av religion i det hele tatt? Betraktet han kristne og jøder som utilsiktede tilbedere av Allah, den ene sanne gud, eller var de hedninger og akafir, vantro? Selv om han kopierte redigerte utgaver av gammeltestamentlige historier og Jesus natur, er det helt klart at han betraktet Moses’ og Kristi etterfølgere som Satans barn, ikke adskilte brødre. 

Mange arabisktalende kristen bruker det persiske uttrykket khudu for Gud i stedet for å skape forvirring ved å kalle Allah med Guds navn.

I diskusjoner med velmenende, men unøyaktige kristne benytter vi oss ofte av en rekke retoriske spørsmål for å vise hvor latterlig det er å identifisere Allah med Jahve:

Er Allah treenig? Hvis ikke, taler vi ikke om samme Gud.

Har Allah en Sønn? Hvis ikke (se sure 19.90-93), taler vi ikke om samme Gud.

Er Allah den stedfortredende Forløseren og Guds Lam som tar bort verdens synder? Hvis ikke, taler vi ikke om samme Gud. s 89-93.

 

Enda mer dramatisk på Narvesen - 2

Jeg hadde ikke før opplevd et stort ubehag på en Narvesenkiosk, før jeg måtte gjennom et annet, på samme kiosk, men med annen besetning.

Denne gangen har jeg med meg en konvolutt med 5 A4-ark i og ville kjøpe frimerker til en såpass «tung last». Så jeg spurte:

-Har dere en brevvekt her?

Svar: Nei.

Ikke et hyggelig nei, nei, men et ovenfra-og-ned-svar, et svar uten respekt for «de eldre», (som jo tross alt burde ha en viss naturlig høyere autoritet, i samkvem, og universelt, til og med i dag).

Ekspeditøren, her og nå, ligner litt på den jeg møtte der sist gang. Se denne, en «must», med mange nødvendige linker, med mulighet for større og dypere innsikt:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/pa-et-asyl-i-en-narvesenkiosk.html

Før jeg går bort til disken, ved kortterminalene, gjør denne ekspeditøren noen piruetter av slags, der bak disken, som han troner over, og som om dette som nå var i ferd med å skje, var begynnelsen på en krigsdans, eller for å vise meg at her sto en mann som var fryktløs, en stridsmann i sin fulle rett, om enn ikke i full harnisk eller mundur, og/eller en moden mann rett og slett, ja, tilnærmet «skandinavisk", som selvsagt måtte ta hele situasjonen svært lett, ja, nærmest likegyldig, men i fullt alvor, selvsagt, for ikke å si eksplisitt truende, implisitt, stille, alvor.

Han levde bare tilsynelatende der i nuet, helt uskyldig. Egentlig været jeg en eim av noe tungt uangripelige her, bygd på en eller annen slag guddommelig autoritet han kunne falle tilbake på. Et menneske som ikke ville eller ikke kunne la seg fornærme.  Lovformelig beskyttet. 

Denne unge mannen, denne betjenten, denne ekspeditøren, er altså sikker i sin sak:

-Nei, vi har ingen vekt her … 

Jeg stusser, begynner å bli litt opprørt, eller oppgitt, inne i meg, der du vet. For et par måneder siden fikk jeg veie et annet brev der, på kioskens vekt, for å kjøpe nok frimerker. Det koster å sende brev, og dyrere har det blitt med tiden, noe alle forstår og er blitt vant til. Men brevvekt, altså: Nei. Ikke her. Og så er det en ren løgn? Kan du definer løgn for meg, og se forskjellen mellom løgn og sannhet – så definer det for meg, her og nå. Se under. 

Jeg forteller han at jeg for ikke lenge siden har fått et brev veiet på en brevvekt.

-Jeg vet dere har en slik vekt her, sier jeg. 

Ekspeditøren tar nå uoppfordret og ringer noen. Etter en del utenlandsk tale, bøyer han seg ned og åpner en skuff i benken mot veggen bak seg, og ganske riktig, fra skuffen henter han nå opp vekten og legger brevet på den. 

-Hvor mye blir det? spurte jeg.

Han svarer ikke. - Har dere ikke takstene? spør jeg.

-Nei.

Jeg vet at også dette må være en ren løgn. 

-Ok, gi meg to frimerker, slik at jeg betaler dobbelt av prisen på å sende et helt vanlig brev på 20 gram, tror jeg det er. Jeg tenker: To frimerker må holde. Han har nå fått beskjed via telefonen om hvor frimerkene ligger. Han river av to frimerker og han begynner å lime dem på brevet.

Det angis ikke noen pris på frimerkene. Jeg spør hvor mye de koster. Han sier at de ikke koster noe. Jeg er over meg av undring. Jeg sier at jeg vil betale og han slår inn 25 kr for hvert frimerke på «kassen» og jeg betaler med kort. 

Betjenten sier nå ingen ting, men mye tyder på at han ikke forstår noe av det som her foregår, nemlig at alt dette er en ganske enkel handel. For å gjenta:

-Hvor mye blir det? spør jeg.

-Det koster ikke noe, sier han.

Han forutsetter på sin da egen forunderlige oppfatning at frimerker er gratis (akkurat slik den forrige ekspeditøren lot til å tro, for han tok heller ikke betaling).

-Hvor mye koster de? spøre jeg. 

Han ringer igjen. Seriøst dette, det kan komme til å stå om ære – for hvem?

-25 kr.

Ok, sier jeg og setter inn kortet og drar 50 kr.

-Du løy, sier jeg. -Du sa at dere ikke hadde vekt.

-Jeg løy ikke, sier han nå. -Jeg visste ikke. (Ingen beklagelse, intet unnskyld, jeg er lei for, deller noe sånt).  

-Forstår du ikke at det var en løgn, sier jeg og forlater kiosken så fort og bestemt jeg kan, i indre opprør, men ikke utagerende. Jeg tenker at dette går over, men jeg tenker på landet: Hvordan skal dette gå? Det var som om ekspeditøren nøt av sin  overlegenhetsfølelse; han hadde liksom rett til å lyve meg rett opp i ansiktet, uten skam, uten å behøve å unnskylde seg, ikke en gang med et «lei-meg- ansikt». (Troende har også plikt til å hate, - ja, jeg kan dokumentere det). 

Hvordan si det så klart som mulig: Sannhet er å snakke sant om fakta. Løgn er å påstå at noe er sant som vitterlig ikke er det. (Man kan si: Jeg vet ikke … men her sies: Nei, det har vi ikke … noe han ikke vet, men som han påstår han vet, noe som altså strider mot sannheten og fakta).

Det bekymrer ham ikke. Han vet ikke. Han sier han ikke lyver. Han skjønner ikke forskjellen mellom sannhet og løgn. 

Men det verste følger nå:

Jeg går til butikken over gaten for å kjøpe inn noen dagligvarer der. Jeg ser sjefen sjøl stå bøyd over frysedisken, han sjekker tilbudene, vil sørge for nok varer og sortement til kundene. Og jeg er stamkunde, ikke en fremmed, ikke noe fartruende, men kanskje heller nærmest vennlig, som i "godt bekjent". 

-Kan jeg fortelle deg en snodig historie fra Narvesenkiosken i dag? spør jeg.

Handelsmannen sier nå ja – veldig tålmodig og kundevennlig denne mannen, ser du, og venter på hva jeg har å fortelle; han er jo litt naturlig nysgjerrig av seg, og har for øyeblikket ingen hast.  Denne mannen er rundt 45-50 år gammel, ikke feit, men kanskje litt lubben, med store blå uskyldsrene øyne, tendens til rødmussede bollekinn, og en måte å snakke på som er en typisk snakke-profitabelt-med-kunden-stemme.

-Jeg skulle sende et brev og ville vite om Narvesen hadde brevvekt, sa jeg. -Men betjenten sa at de ikke hadde …

-Åh, sier handelsmannen og venter trygt på fortsettelsen. Han skjønner ikke at dette kan ha vært et problem. Et tegn, et forvarsel, en forutannelse, et symptom, et syndrom-symptom, kanskje.

Han sier: -Det er manglende opplæring … 

-Det er irrelvant gjentar jeg igjen, spakt. 

-Det kommer visst noe nytt nå, snart, sier han, en født "hjelper" - du kan skanne … (han mener antakelig at dette kan forklare hvorfor Narvesen nå hverken har frimerker, takster eller vekt). 

-Det er irrelevant, sier jeg, igjen spakt, i håp om å bli forstått. 

Jeg tenker: Rasjonalisering, feig korrekthet? Servilt betingede korrekte emosjoner? 

-Du bør kanskje være litt på vakt, sier jeg. -Det er lovlig å lyve, ser det, for det sier Gud, sier jeg. Ut fra hva de tror på.

Handelsmannen ser nå opp og ut i løse luften, det er like før han begynner å rulle med øynene.

-Åh, er det det nå, sier han på innpust, (her nærmer jeg med et "farlig" eller følsomt område, skjønner jeg). 

Igjen: Intet relevant, (tror jeg jeg sa).   

Og jeg gir opp, rett og slett. Her nytter de ikke engang å hinte til et problem som er i fred med å vokse oss over hodet. Kanskje. Hvis man har et snev av dramatisk sans og autentisk nysgjerrighet på hva og hvorfor – og hvor hen, vi er på vei, (typiske verdisynssynsspørsmål, for øvrig, pluss alt som er litt viktigere og mer verdifullt, i et større perspektiv, for de mer vidsynte, mot de mer trangsynte, de virkelig likegyldige … de skjebnebestemt, bornerte og underdanige og lydige … ).

Det ligger uansett en holdning i og bak og under alt dette, en slags grunntone, en hymne til den glade narsissisme, og jeg skjønner at han er blitt mer lojal overfor sine ansatte enn overfor kundene. At det er det han forsøker å si. Før het det: Kunden har alltid rett, nå heter det: Lojaliteten til de ansatte må gå foran alt. Løgn eller ikke. Sannhet eller ikke, - det vil gå seg til. "Vi har ikke" er nå blitt en sannhet selv om det som er sant er at de har. 

Og dessuten: For kjøpmannen eller handelsmann her, betyr ikke ordet Sannhet noe som helst. Det første steget på full underkastelse og konsekvent og kronisk forstillelse. Kronisk løgnaktighet. 

Jeg tenker og spør meg selv – Hvor er den usynlige hånden i alt dette? Jeg tenker: Hva har islamkritikken de siste 25 årene utrettet? Det motsatte av hva den ønsket? Det har jo gått seg til, ikke sant? 

Handelsmannen jeg har foran meg, representer nå nordmannen, den pro tempo norske sjel, kanskje, som helhet. Det er slik folk nå skal forholde seg, tenke, tro og føle – dvs minst mulig. Det er jo slik med folk som serviliserer seg, særlig de som gjør det bevisst, primært ut fra feighet, ikke ut fra beundring, moteriktighet, eller dette å se nødvendigheten av – logikk … 

Jeg har nå gitt opp, men spør:

-Har dere mosede rødbeter på glass?

Han får nå et snev av ubehag i stemmen og holdningen. Han liksom ser seg rundt etter svar.

-Eh, nei, sier han. - Men vi har Agurkmix. Han peker mot noen hyller. 

-Jeg vet det, sier jeg. Han forsøker å tenke hvor jeg eventuelt kan få tak i mosede rødbeter, (som jeg vet finnes på markedet). 

Svaret er ikke akkurat til hjep, der og da. Men han er da ærlig denne mannen. 

Kanskje er han helt lammet av islamofobi eller tavleskrekk eller noe. Og derfor helt "uskyldig"? 

 Vi hopper litt:  

-Kriminaliteten er blitt verre og alvorligere, sier Erna Solberg på radioen, i dette selvsamme øyeblikk. -Særlig gjelder dette de under 15 år … «nulltoleranse overfor kriminalitet» … (at hun våger?). 

(Ja, jeg humrer litt, det kommer en fortsettelse i neste nummer, og neste nummer etter det siste nummer, for all tid fremover, alltid). 

Payday  out of horizon. Wllingfully blindness above all. All over. 

-Ingenting å tenke på, tenker jeg. – Det er nytteløst. Vi har tapt, og de skjønner det ikke, hverken handelsmannen eller betjenten(e) på Narvesen. Men de skjønner det, og kan hovere, helt uten å vite hva dette ordet betyr, eller hvordan det oppleves. 

Nei til islamkritikk, nei til islamiseringen, nei til islamofobi - har vunnet,  – og så har du ligningen løst, femtegardsligningen, eller noe sånt, all integralregning, all vitenskapelig sannsynlighetsberegning - ingen problemer Kina -Norge? Faktor x gjemmer seg i detaljene, de gode intensjonene.  De fleste vil fortsatt ikke se den; den er akkurat som tyngdekraften: Usynlig, utrolig lett å bære, med nødvendighet. Tenger ingen kommentar, ingen stillingstaken. Ingen måling, ingen ytterligere undersøkelse. Her er vi utenfor alle behov for bevisføring. 

Det hører med til denne morsomme historien at en tid i forveien så var jeg ute for å kjøpe Tran med sitronsmak hos handelsmannen (ikke høkreren eller kremmeren eller biksen). Mannen i kassen, som åpenlyst er helt ny, sier bestemt;

-Nei.

Jeg forteller dette til handelsmannen dagen etter, etter å ha undersøkt i hyllene, finner jeg ut at de virkelig ikke har Tran med sitronsmak.

Handelsmannen treffer nå sine forholdsregler og sier at «nei, dette skjønner ikke han (kassamannen). Han finner nå ut at datasystemet har klikket. Tran med sitronsmak er ikke tatt inn. Kassamannen har hatt rett. Dagen etter sier at nå får vi snart tilbake Tran med sitronsmak.

Har handelsmannen sviktet i opplæringen? Han ser ut til å påta seg ansvaret med den letteste unngåelse av selv problemet …

Ikke høre, ikke se, ikke nevne. Bare føle, emovere. Jeg må videre, med et lite smil over hele ansiktet. Mitt nye «credo»? Det ligger alvorlig an til hypermagi, (se ellers på bloggen).

Jeg må nesten nevne: Jeg våget ikke si Allah i stedet for Gud til handelsmannen. Jeg ser umiddelbart når mennesker er for dypt indoktrinering til å se og forstå forskjellen.

Jeg nevnte selvsagt heller ikke noe om plikt til å hate, eller rett og plikt til å lyve, forordnet av denne guddommen selv.

 

Vil du la deg forferdes litt i dag og bli litt mer voksen, idet du stadig eldes mer og mer? Vel, her finner du kanskje en løsning på behovet, eller problemet:

 

10.000 islamister og 5.000 nyttige idioter gir et tydelig tidsbilde

https://www.rights.no/2025/06/10-000-islamister-og-5-000-nyttige-idioter-gir-et-tydelig-tidsbilde/

 

Professor i moderne krigføring: – Borgerkrigene kommer til Europa innen få år

https://www.rights.no/2025/06/professor-i-moderne-krigforing-borgerkrigene-kommer-til-europa-innen-fa-ar/

 

Hvem har enerett på Gud?

https://www.rights.no/2025/06/hvem-har-enerett-pa-gud/

 

Husker du boken Den 11. landeplage av Hege Storhaug, 2015, ? Der hadde hun en for mange hårsåre dydsposører  en provoserende fremstilling av Marceille.

Husker du Menace in Europe av Claire Berlinsky av 2006/2007?

 

Eller brød du deg om:

https://www.gatestoneinstitute.org/11539/europe-muslim-majority

 

Krigssone, heroin-hovedstad i Europa: Marceille:

https://europeanconservative.com/articles/news/marseille-heroin-capital-of-europe-gangs-no-go-zones/

 

Brussels. Here they (we?) come …

https://www.gatestoneinstitute.org/20301/islam-overtaking-europe