Nei til islam: Tilstanden hvis dramaet og tragedien angår deg

https://www.frontpagemag.com/every-american-owes-100000-in-the-national-debt/

Every American Owes $100,000 in the National Debt

Back in 2020, the national debt was at $26 trillion and that amounted to $80,885 for each of us. Now, after three years of the “adults” being “back in charge”, our share of the debt is $100,000 each. Or $100,696, if you want to be exact, and $257,275 per household.

In the four years since 2019, a whopping $12 trillion was added to the national debt.

During the subprime mortgage crisis, the national debt hit $10 trillion. In 2010, the Tea Party movement arose in response to an unacceptably high $13 trillion national debt and endless government spending. But by the time Obama was done, the national debt had nearly doubled to $20 trillion. And now here we are living large with an impossible $34 trillion debt.

Over the spring, Congress raised the debt limit to $31 trillion. In two centuries, Congress only tampered with the debt limit 58 times and then it raised the debt limit 21 times in this century.

… Currently we’re at a debt that amounts to 125% of GDP and the Congressional Budget Office recently projected that by 2043, we’ll be at over 150% and by 2053, we’ll be at 192%.

This seems wildly optimistic.

Kommentar: Hvis du skulle innbille deg at dette ikke angår «oss», så må du være svært innbilsk.

Det samme gjelder dette:

Amerikanske studenters gjennomsnitts-IQ har falt som en sten

https://www.rights.no/2024/01/amerikanske-studenters-gjennomsnitts-iq-har-falt-som-en-sten/

Se ellers, for mer generell bakgrunnsmusikk:

https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/0Q60RB/ytre-hoeyreparti-stemplet-som-ekstremistisk-i-tysk-delstat

https://www.document.no/2023/10/20/tyskland-nytt-venstrenasjonalistisk-anti-woke-parti-kan-fa-stor-oppslutning/

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/sahra-wagenknecht-en-udetonert-bombe-i-tysk-politikk/o/5-95-1324731

https://www.document.no/2024/01/05/tidligere-etterretningssjef-starter-nytt-parti-i-tyskland/

https://www.frontpagemag.com/the-dark-side-of-free-speech/

Anniken Huitfeldt som norsk ambassadør i Washington. What!? Øystein Steiro Sr.

Anniken Huitfeldt (Ap) … har … gjort seg internasjonalt bemerket for sin naivitet, bl.a. i forhold til Taliban, som hun inviterte til Norge med privatfly på skattebetalernes regning for å diskutere afghanske kvinners rettigheter og for å holde jenteskolene i Afghanistan åpne etter at Norge hadde kastet bort ti norske soldaters liv og anslagsvis 40 milliarder …på å bygge demokrati og menneskerettigheter i Afghanistan.

…Taliban … kom til Norge for å hente penger. Og det fikk de så det monnet. 700 millioner kroner. Det første de gjorde da de kom tilbake til Afghanistan, var å innskrenke kvinners rettigheter og stenge alle jenteskoler. …

Huitfeldts uttalelser om Taliban på stotrende engelsk under sikkerhetskonferansen i München i 2022 fikk den amerikanske senatoren Lindsey Graham (R) til å utbryte «That is the most naive thing I ever heard. You litterally know nothing about Taliban.» Han hadde rett. Fagdiplomatene i UD vred seg i stolen. Det var pinlig å være norsk.

Øystein Steiro Sr.

https://www.document.no/2024/01/05/anniken-huitfeldt-som-norsk-ambassador-i-washington-what/

Svensk velferd blir ikke bedre av flere lavtlønnede arbeidsinnvandrerem, av Erling Marthinsen:

Svenske medier har formidlet et helt feil bilde av arbeidsinnvandring og dens konsekvenser. Men selv om dette nå er avslørt, fortsetter mytene å spre seg.

Dette skriver Patrik Kronqvist i Expressen. Han tar utgangspunkt i reaksjonene etter at regjeringen besluttet å øke lønnskravet for ikke-vestlige arbeidsinnvandrere.

Tidigare räckte det med en inkomst på runt 13 000 kronor i månaden för att få arbetstillstånd i Sverige. Sedan 1 november i fjol är golvet drygt 27 000 kronor och om några år är det tänkt att det ska höjas till medianlönen – för närvarande 34 200 kronor.

… Under 2022 fick till exempel bara 87 personer från länder utanför Europa tillstånd att jobba som undersköterska i hela Sverige – det är 0,3 arbetstagare per kommun.

0,3 hjelpepleiere per kommune er selvsagt langt fra nok til å betjene selv de utlendingene som befinner seg på svenske sykehus og sykehjem.

Allikevel advarer styreleder i SKR, socialdemokraten Anders Henriksson, om at velferden vil miste 5000 ansatte som ikke vil oppfylle de nye lønnskravene, hvor Skellefteå ville miste hele 200 av de ansatte i velferden.

… Som LO-økonomen Torbjörn Hållö skrev i Göteborgs-Posten:

Det finns bara ett problem. Siffrorna är påhittade.

Hele saken var altså bygd på myter og fantasier, skriver Kronqvist.

Det stämde inte att 5 000 välfärdsarbetare hotades av utvisning. När SKR gjorde nya undersökningar fann man bara 800 aktiva arbetstillstånd inom regionerna, varav 160 personer eventuellt inte klarade det nya lönekravet. För kommunerna saknade man helt siffror.

… Heller ikke eldrebølgen kan løses ved hjelp av innvandring, påpeker Kronqvist.

Att föryngra befolkningen genom invandring är också en utopi. Enbart för att behålla dagens åldersstruktur krävs en nettoinvandring om 38 miljoner människor till Sverige fram till 2080, enligt demografer.

Sverige burde heller satse på å lokke til seg arbeidsinnvandrere som har høy utdannelse …

Norge og Sverige er verdensmestere i å lokke til seg folk som ikke kan forsørge seg selv, for der er vi i verdenstoppen. Derfor må skattene opp og kjøpekraften ned for dem som arbeider. Men dette krever en mental omveltning.

https://www.document.no/2024/01/06/svensk-velferd-blir-ikke-bedre-av-flere-lavtlonnede-arbeidsinnvandrere/

(S)kamløsheten fortsetter: S krever unnskyldning fra statsministeren for tidligere migrasjonspolitikk

… Det var da Socialdemokraterna inviterte mediene til «pressekaffe» for å presentere en lysbildeserie med tittelen «Kalla fakta om migrationen», at Ygeman presenterte sine og partiets krav:

– Var är Ulf Kristerssons självkritik? Hans politiska gärning började med att han ville ha fri invandring. När ska han liksom Anders Borg ta ansvar för det regeringen gjorde och be om ursäkt för det, sier Anders Ygeman til Expressen.

– Migrationsdebatten har varit så upptrissad och styrs av två motpoler, de huvudlösa och de hjärtlösa, medan majoriteten av svenskarna finns där emellan. Det har försvårat ett intelligent och hederligt samtal. Lite självkritik från Kristersson kan ge en mer vuxen debatt om migrationspolitiken, i stället för pajkastning från var sin sida.

… Beslutningen om å forvandle Sverige til et flerkulturelt paradis ble tatt i 1975, under Olof Palme. Selvfølgelig kan de lærde bestride hvem som har ansvaret for utfallet av den avgjørelsen. Men faktum er at i løpet av de 48 årene som har gått siden den gang, har S hatt makten i 30.

… Migrasjonspolitikken som ble ført har vært helt katastrofal, og med unntak av Sverigedemokraterna har alle politiske partier bidratt til – under trompetfanfarer og glade tilrop – å skyve Moder Svea ut av kanten av stupet.

… Socialdemokraterna har vært hodeløse i migrasjonsspørsmålet.

Og ja. Den intelligente og ærlige samtalen som flertallet av svensker har bedt om i årevis, har ikke kunnet finne sted. Men hvorfor? Vel, fordi Socialdemokraterna og partiets lydige vasaller i oublic service konsekvent stemplet hver enkelt som pekte på behovet for nettopp en slik samtale som fremmedfiendtlig, fascistisk, populistisk, islamofobisk og/eller nazistisk.

… Det var Fredrik Reinfeldt som i 2014 ba svenskene at «åpne deres hjerter». Men bare tretten måneder senere sto Stefan Löfven på Medborgarplatsen og erklærte at «mitt Europa bygger ikke murer». …

… Socialdemokraterna har ikke bare markedsført ideen om et flerkulturelt samfunn som den eneste velsignelsen for Sverige, de har også aktivt motarbeidet alle forsøk på å redusere eller kontrollere innvandringen, for å opprettholde …

Likevel prøver Socialdemokraterna nå å manipulere sannheten og omskrive historien. Magdalena Andersson har allerede forklart partiets katastrofale innvandringspolitikk med at de ble «båret bort av det sosiale klimaet», men at de nå har kommet til en forståelse.

… At Socialdemokraterna nå ber landets moderate statsminister om unnskyldning for migrasjonspolitikken som er ført i et halvt århundre og oppfordrer sine politiske motstandere til å bidra til en mer «voksen debatt» er derfor ikke annet enn parodisk og lattermildt.

… De kan forlenge turen ved å besøke sine kolleger i alle nabolandene, og det passer også med et besøk til EU-parlamentet, for å varsle om hva som skjer med land som følger i Sveriges fotspor. Når dette er gjort, kan de enkelt trekke seg og overlate makten til individer som har det beste for landet og dets borgere som eneste mål. Alt annet kan oppsummeres i et enkelt ord: Skamløshet.

https://www.document.no/2024/01/07/skamlosheten-fortsetter-s-krever-unnskyldning-fra-statsministeren-for-tidligere-migrasjonspolitikk/

Samfunnseliten i Norge og deres hykleri: Ikke i min bakgård, Elisabeth Rooney:

… I likhet med tidligere samfunnsforsker Inge Tvedten nekter de å se at de tok feil om innvandring, og de vil hevde at de har rett til sin døyan’ dag.

Inge Tvedten har tatt pennen fatt fordi samfunnsredaktør i E24, Torbjørn Røe Isaksen, i sin kommentar i Aftenposten hevder at vi gjorde store feil med innvandringen – den har vært altfor omfattende, og politikken er feilslått også i Norge. Røe Isaksen skriver:

Skylden skal ligge hos en «samfunnselite» som har vært langt mer liberal enn «folk flest» når det kommer til innvandring. Innvandringspolitikken må bli strengere, og samfunnselitene må innrømme at de tok feil.

Det er ikke Tvedten enig i. Han mener nemlig at innvandring har vært en berikelse for Norge:

– For oss som mener at norsk innvandringspolitikk har vært god og en berikelse for Norge, må det være lov å fremme en alternativ konklusjon: «Vi hadde rett.»

– Røe Isaksen hevder at elitens argumenter for innvandring – basert på moral, økonomi og mangfold – i stor grad har vært feilslått. Det gir ikke rapporten han viser til, grunnlag for å si.

Tvedten påstår at den offentlige innvandringsdebatten i Norge heller ikke har vært preget av en unison, liberal elite:

– Det var steile fronter mellom høyresiden og venstresiden, politisk så vel som blant andre av elitens meningsbærere.

… Det ligger en drapsliste ute på internett. Ikke en som oppfordrer til å ta liv, men som forteller oss navnene på alle nordmenn som er drept av innvandrere uten tilknytning til Norge.

Da var ikke drapslisten oppdatert siden 57 år gamle Marianne Amundsen ble brutalt knivstukket på NAV-kontoret i Bergen av Abdella Ahmed H. Han kom til Norge som kvoteflyktning sammen med familien sin i 2011 og fikk norsk statsborgerskap i 2019.

Tvedten er fra Bergen. …

At NRK har lagt den ut på YouTube-siden sin, er oppsiktsvekkende. De har jobbet i tiår for å skjule baksiden av et multikulturelt Norge.

… Videre skriver Tvedten at Røe Isaksen tar «folk flest» til inntekt for en strengere innvandringspolitikk, men heller ikke dét er det grunnlag for, påstår han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser nemlig at folk er blitt mer positive til innvandring og innvandrere i perioden 2014–2023.

Vi stoler mer på en bruktbilselger enn på tall fra aktivistene i Statistisk sentralbyrå. …

Muslimer i hovedrollen, skriver Andreas. Som mine «ikke i min bakgård»-barndomsvenninner ville Tvedten … påstår at innvandrere har blitt mer aktive i å definere seg selv og argumentere for at det går an å være del av et norsk mangfold og samtidig være norsk.

… Islam vil trenge inn i hvert et hus og hvert et hjørne av Norge og strider mot våre demokratiske og kristne verdier. Den vil ødelegge alt vi står for, men enda vil samfunnseliten si at innvandring har vært en berikelse for Norge.

… Jeg forsto raskt at her nytter det ikke å si noe, men de kunne ikke la det ligge.

… fikk jeg høre at barna deres hadde mange muslimske venner som var kjempeflott ungdom.

Må’kke komme her og komme her

https://www.document.no/2024/01/07/samfunnseliten-i-norge-og-deres-hykleri-ikke-i-min-bakgard/

Nyttårsaften i Tyskland avdekket nok en gang landets problemer med kriminalitet. Unge menn, mange av dem med innvandrerbakgrunn, bruker nyttårsaften til å utfordre staten og angripe statsansatte, inkludert politiet. Det tyske politiforbundet mener at ingen problemer er løst, selv om årets nyttårsaften forløp bedre enn den forrige. Det er politiets fortjeneste, heter det. Imens kan politikerne fortsette med en udugelig kriminalitets- og innvandringspolitikk. Rita Karlsen, Publisert: 04.01.2024 - 11:57 :

Nyttårsaften 2022/23 utløste full alarm i Tyskland. Det var massive utbrudd av vold og brutale angrep på både politi, brann- og redningstjenesten. Bare i bydelen Neukölln i Berlin ble over 40 blålyspersonell skadet. De alvorlige opptøyene fant sted over hele landet, men noen områder ble spesielt sterkt utsatt. Debatten i ettertid la ikke skjul på at problemene i høy grad er innvandringsrelatert – og fra politikerne het det dette skulle settes en stopper for.

… Mange politikere trakk da også en lettelsens sukk da nyttårsaften ikke ble verre enn i fjor. Rundt 100 politifolk ble skadet på landsbasis, noe som er betydelig færre enn forrige nyttårsaften. Men Rainer Wendt, leder av det tyske politiforbundet, mener at problemene fortsatt eksisterer. Den eneste grunnen til at denne nyttårsaften forløp bedre enn den forrige, handler om den innsatsen som ble satt inn.

– Det operative konseptet med tidlig intervensjon for å forhindre gatekamper og den sterke tilstedeværelsen på stedet fungerte, brannfolk forble uskadd og skade på eiendom ble begrenset, sier Wendt til Focus Online.

Denne «hardt tilkjempede suksessen» må derimot ikke skjule de ubehagelige fakta, påpeker han.

– Alle problemene fra nyttårsaften 2022/23 er der fortsatt, ikke et eneste er løst. Som Berlins opposisjonsleder ønsket Kai Wegner (CDU-politiker, nå borgermester i Berlin, red.) å vite navnene på gjerningsmennene, men nå nevner han ikke engang det alle kan se: svært kriminelle unge menn, mange av dem med innvandrerbakgrunn, som bruker nyttårsaften til å utfordre staten og åpent angripe statsansatte, sier Wendt.

… Den tyske psykologen og forsker i radikalisme, Ahmad Mansour, viste da til gjerningsmennenes «ønske om vold» og til «patriarkalske strukturer som fører til at disse menneskene oppfatter vår rettsstat, vårt politi og våre redningsarbeidere som noe svakt som kan angripes.»

… Wendt kritiserer staten for å ha opptrådt altfor skånsomt i møte med disse kriminelle. Han viser til at ingen ble alvorlig straffet etter fjorårets hendelser, og ingen ble deportert. Meldingen staten sender er følgende: «Du kan oppføre deg som du vil, ingenting vil skje med deg!», hevder Wendt.

Han anklager også spesielt politikerne i Berlin for å ha på silkehansker. …

– Men skal dette nå bli den nye standarden? Ønsker vi å leve i en permanent unntakstilstand som krever utplassering av tusenvis av ekstra personell fra nødetater nesten hver dag? spør Wendt, og fortsetter:

– Det er allerede forutsigbart når det kommer en storalarm igjen: terrortrussel i påsken, 1. mai-operasjon, åpning av utendørsbassengsesongen. Og så er det snart den tyske enhetsdag igjen og så julemarkedene som må sikres. Og hver dag er det utallige bygninger og mennesker som må beskyttes, ikke minst mot eskalerende antisemittisme. Offiserene må gjøre alt dette i tillegg til «vanlig politiarbeid».

Berlin-politiet har fått offentlig ros etter operasjonene på nyttårsaften, noe Wendt er fornøyd med. Samtidig tror han at det positive synes på hovedstadens politi snart vil være over.

– Da vil politiet igjen være under generell mistanke om rasisme og politivold, og må igjen tåle studier og bli dømt av «politivitere» (sosionompolitiet, red.) som ingen noengang har sett i aksjon, sier Wendt.

Med andre ord er politiets situasjon i en by som Berlin ikke ulikt det norsk operativt politi utsettes for. Her på berget har ikke bare skrivebordsøvelsene fra sosionompolitiet ødelagt mye for operativt politi, men vi har også en politiledelsen som fungerer som Berlin-senatet: fokus på mer sosialt arbeid. Imens kan kjeltringene le rått og bruke beskyldninger om politiets angivelige rasisme og politivold – i trygg forvissing om at de har lite å frykte.

I lys av den nylige volden på nyttårsaften, innrømmer også Berlins ordfører Kai Wegner at «vi har et sosialt problem», ifølge Focus Online. Angrep på politifolk er et «angrep på vår stat», påpeker også Wegner. Men det er det mange som ikke har fått med seg, og da vet vi hvilken vei det går.

https://www.rights.no/2024/01/tysk-politi-spor-skal-vi-ha-permanent-unntakstilstand/

"EU gjennomfører et historisk kompromiss om flyktningpolitikken", var mantraet etter at EU onsdag morgen, etter to døgn maratonforhandlinger, ble enige den nye migrasjonspakten. Troen er at den skal kontrollere den illegale innvandringen til Europa, men det vil den ikke kunne gjøre. Det beste vi kan si om avtalen er at EU rydder opp i egne feil og forsømmelser, men utover det handler det om å holde den politiske høyresiden unna flertall ved EU-valget neste år.

Den politiske høyresiden, eller det som venstresiden, inkludert mediene, ynder å kalle høyrepopulister eller høyreekstreme, gjør det svært godt i de fleste land i Europa. …

Konflikter fra Midtøsten og andre deler av verden tiltar i Europa. Islam vinner terreng og endrer Europa kulturelt. Migranter uten nødvendig kompetanse for Europas arbeidsmarked blir bare flere og flere. Kriminaliteten tiltar og blir råere. Forfallet i skolene skyter fart. Dette er enormt kostnadskrevende – og skjer på bekostning av Europas egne borgere.

Hvem tar vare på Europa?

… Da folkevandringskrisen, som mange enda insisterer på å kalle flyktningkrise, brøt løs i 2015, var de mest sjokkerte de ignorante EU-toppene. Når EU-kommisjonen oppdaget hva som foregikk og i hvilket omfang, spredte desperasjon seg. Medlemsland etter medlemsland strammet inn, noe raskere enn andre og noen mer forberedt enn andre, og langt mer enn hva EU-konvensjonene tillot og det uten at EU kunne holde dem tilbake – men hva gjorde EU? Svaret er ingenting. Absolutt ingenting. …

Ungarn og Polen konsekvent sagt nei til å ta imot migranter. De ser meget godt hvordan det går med Vest-Europa, og det er tilstander de ikke vil ha. Og for dét får de kjeft i bøtter og spann av EU-kommisjonen, den politiske venstresiden og gammelmediene.

… Nå er tilstrømningen av migranter på vei til samme nivå som 2015 og alle medlemslandene er enige om at noe må gjøres. … Flertallet i EU-parlamentet skjønner at denne migrasjonspakten egentlig er uønsket, og dermed har man landet på et kompromiss. Enhver vet hvordan et kompromiss bruker å fungere; ingen er helt fornøyd og dermed er det bare et tidsspørsmål før det braker løs igjen.

… Ambisjonene … frata menneskesmuglerne deres lukrative forretningsmodell, der Europa skal selv bestemme hvem som skal få adgang, slik at man sikrer at europeiske land ikke segner om under av ulovlig innvandring, og samtidig vil man forhindre alle dødsulykkene, ikke minst i Middelhavet. … Men den kontrollen avga EU-landene helt frivillig, da man med Schengen-avtalen opphevet de indre grenser i EU/EØS. … Det løftet har EU brutt. …

… I korthet går migrasjonspakten ut på at det ikke skal være obligatorisk omfordeling av migranter. Hvert land kan i stedet velge selv om det vil ta imot asylsøkere eller kjøpe seg fri ved å betale. …

Men hvorfor skal dette stoppet trykket mot Europa? Kanskje heller tvert om. Menneskesmuglerne kan bare plassere migrantene der asylsøknaden kan leveres, med god hjelp av diverse NGO-er. Eller vil EU for eksempel tvinge båtene til å snu? Nei, det vil ikke EU.

… Realiteten per i dag er at ingen land vil ha flere ikke-vestlige migranter. Om man klarer å plassere noen hundretusener et år, så skal det samme skje året etter og året etter og … Hvor lang tid vil det ta før solidaritetsmekanismen går i vranglås? Ikke minst fordi mange land først og fremst ønsker å betale seg fri, hvis de kan – og tør.

… Imens jobber Storbritannia og Danmark for å etablere asylsentre utenfor Europa, spesielt Rwanda, mens Italia har løst noe av koden ved å sende asylsøkere ut av EU – til Albania. Samtidig har Tysklands opposisjonsparti, CDU, hengt seg på, og foreslått å sende asylsøkere til Rwanda, Ghana, Moldovia og Georgia. NTB meldte også nylig at Frankrikes president Emmanuel Macron har inngått et kompromiss om strengere innvandringspolitikk med høyrepartiet Republikanerne, et kompromiss som partiet til Marine Le Pen har stilt seg bak … .

https://www.rights.no/2023/12/eus-enighet-om-migrasjonspakten-kun-et-politisk-spill/

Oppdatert: 03.01.2024 - 12:53: Statistiska centralbyrån (SCB) … For én ting er nå tallene, noe helt annet hvordan tallene sammenstilles, analyseres og presenteres.

På innvandringsfeltet er byråenes slagside blitt svært så synlige. Både SSB og SCB har over flere tiår hatt et svært så positivt grunnsyn på innvandringen og enhver analyse derfra er mer eller mindre en lidelse å avkode. … så er det bare å ta tiden til hjelp. For bra blir det! Det er ikke innvandringen som er problemet, leser vi mellom linjene.

… «En sammenstilling fra SCB viser at åtte av ti enslige mindreårige asylsøkere født i 1999 som kom til Sverige i 2015 er i arbeid – og det er flere enn svenskfødte på samme alder», het det hos den svenske statskanalen. …

Hos SvD Näringsliv het det at «Sverige tok imot tusenvis av enslige asylsøkerbarn i 2015, spesielt gutter. Et flertall av dem som fikk oppholdstillatelse er i dag fortsatt i landet og etablert på arbeidsmarkedet, ikke minst innen helsevesenet. – Det er betydelig mer vanlig i disse gruppene enn blant personer født i Sverige på samme alder», siterte avisen Karin Lundström i SCB.

Dagens Nyheter slapp på lederplass katta ut av sekken: «De enslige mindreårige flyktningbarna ble demonisert – men klarte seg best av alle», var overskriften. På lederplass i Aftonbladet gikk de enda lengre: «Vi burde tatt imot flere enslige mindreårige barn», lød overskriften, etterfulgt av påstanden om at «‘skjeggbarn’ var det rasistene kalte dem. De som flyktet over hav og land uten foreldrene. Alene. Forsvarsløs. Ofte dypt traumatisert.»

Med andre ord: denne nyheten ble presentert som en blanding av triumf og indignasjon over «hatet» mot EMA som kom i tusentall i 2015, slik Håkan Boström sier på lederplass i Göteborgs-Posten.

Mainstream media (MSM) generelle positive holdning til all innvandring, førte også til at den seriøse kritikken ble avvist. Man ville ikke ta innover seg at EMA ofte ikke er barn med behov for asyl (i tillegg til de ekstra beskyttelsestiltakene settes i verk overfor barn), men ungdom og voksne som sendes til Vesten av sine familier for å få en bedre økonomisk fremtid. Kritikerne ble heller demonisert, som igjen førte til at politikerne holdt klokelig munn.

Den daværende rød-grønne regjeringen innførte heller et såkalt gymnas-amnesti. Gymnasie-loven ble innført i Sverige i 2017. Loven skulle gi EMA med utvisningsvedtak ved fylte 18 år muligheten til å fullføre videregående skole, og slik få mulighet til permanent oppholdstillatelse. Men dette ble en gedigen fiasko. Kun 1,6 prosent besto. De resterende 98,4 prosent skulle altså forlate Sverige. I 2021 hadde Sverige klart å sende ut 63 menn med endelig utvisningsvedtak. De resterende 7.473 mennene forble i Sverige.

Men verken da eller nå stiller MSM seg kritisk til tallene som presenteres. Seriøse nyhetsmedier velger helt ukritisk å gjengi resultatene fra en SCB-rapport som mangler relevant informasjon, slår Håkan Boström fast.

For eksempel burde det reise noen spørsmål at sysselsettingen blant EMA 23-åringene sies å være høyere enn blant jevngamle svenskfødte. Men gåten har et ganske enkelt svar. En stor andel av de som er født i Sverige studerer ved høgskolen/universitetet og regnes derfor ikke som «sysselsatt». Man skulle kanskje mene at denne grunnleggende informasjonen burde vært inkludert i rapporteringen.

Dette er i så fall det typiske. Sentral informasjon utelates eller gjemmes bort, …

Så påpeker Boström et annet sentralt poeng, som også vi har fremhevet mange ganger tidligere, nemlig hvordan «sysselsatt» måles. Som kjent betyr det at man jobber minst én time den uken målingen blir utført – men også her er det et hav av unntak (for eksempel permitterte, sykdom, ferie, lønnet permisjon, militærtjeneste). «Mer relevant for integreringen er heller hvor mange som klarer å forsørge seg selv», slår Boström fast.

SCB oppgir at 70 prosent av de enslige mennene, og betydelig færre av kvinnene, har en arbeidsrelatert inntekt på minst tre grunninntektsbeløp (tilsvarer en inntekt på 18.500 SEK per måned). Begrepet «arbeidsrelatert inntekt» omfatter imidlertid mer enn ordinær lønn, for eksempel sykepenger og barnebidrag. På denne bakgrunn kan det med rimelighet hevdes at SCB-rapporten ikke gir noen videre klarhet i hvordan det har gått med EMA.

… At en uvanlig stor andel av de mannlige EMA jobber innen helse, omsorg og sosialtjenesten kan tolkes ut fra at det er mangel på personell i disse yrkene. Men det kan også tolkes som vanlige plasser for subsidiert arbeid, såkalte introduksjonsjobber for nyankomne, der arbeidsgiver – i dette tilfellet kommuner og regioner – får hele lønnen utbetalt av staten i de lavere inntektssjiktene. Det er ingen hemmelighet at mange kommuner aktivt jobber med å forflytte kostnader for nyankomne, da ved å gi dem midlertidige arbeidsplasser med trygderett i stedet for at de går på kommunal trygder. Trolig handler det om en kombinasjon av disse faktorene.

Alt dette er faktorer som SCB selv burde ha påpekt og eventuelt diskutert. …

https://www.rights.no/2024/01/hvor-bra-klarer-enslige-mindrearige-asylsokere-seg-egentlig/

For over 20 år siden ønsket daværende britiske statsminister Tony Blair (Labour) å sette inn drastiske tiltak for optimalt å bremse innvandringen fra tredje verden. Blair og hans folk diskuterte en «big bang-løsning» som ville «sende en sjokkbølge gjennom systemet». Blair var også villig til å vrake Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og sende innvandrere hjem selv om de risikerte «umenneskelig eller nedverdigende behandling» i hjemlandet.

Tony Blair, som var Storbritannias statsminister fra 1997 til 2007 for britiske Arbeiderpartiet, ønsket å se drastiske tiltak for å begrense innvandringen fra andre kontinent, særlig asylinnvandringen. Dette var over 20 år siden, ifølge tidligere hemmeligstemplede dokumenter som nå er offentliggjort, melder BBC.

Papirer fra 2003, utgitt av National Archives, viser at Blair ble stadig mer frustrert over manglende evne til å avskrekke folk fra å komme til Storbritannia. I en artikkel med tittelen «Asylum: the nuclear option» stilte rådgivere også spørsmålstegn ved om Storbritannia trengte et asylsystem i det hele tatt, fordi flyktninger allerede nødvendigvis måtte ha passert trygge land før de nådde de britiske øyene.

Tiltak Blair ønsket seg var blant annet disse:

Interneringsleir på Isle of Mull, en skotsk øy.
Trygge havner i andre land for avviste asylsøkere.
De vurderte flere områder der det var «verdt å se på en big bang-løsning» for å «sende et sjokk gjennom systemet».
Avviste irakere skulle sendes til leir i Tyrkia.
Avviste somaliere til leir i Kenya.

Ikke ulikt dagens konservative regjering som ønsker leire i Rwanda der asylsøknader skal behandles.

… «Som øy har folk som kommer hit sjøveien per definisjon allerede gått gjennom et trygt land. Og svært få av de som søker på flyplasser er ekte flyktninger», skrev Blairs stabssjef Jonathan Powell.

I 2004 bekreftet Tony Blair at regjeringen var i samtaler med Tanzania om behandling av asylsøknader for Storbritannia der.

Blair var villig til å bryte internasjonal lov for å få bukt med asylinnvandringen, som å ignorere Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. …

Rådgiverne erkjente at Storbritannia ville bli dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men vurderte at de ville ha 2 – 3 år på seg før dommen ville komme, og i mellomtiden ville de sendt tydelige signaler ut i verden om at de britiske øyene ikke var stedet man bør søke asyl.

Blair-regjeringen innførte etter hvert andre tøffere tiltak for grensekontroll og visum. De var effektive: Det årlige antallet asylsøknader falt og nådde et lavpunkt på 17. 916 i 2010, det siste året for Arbeiderpartiets administrasjon. Asylsøknadene har steget siden – i 2022 ble det sendt inn 81.130 søknader – nær 2002-nivået.

Knapt noen av de radikale tiltakene Blair ønsket seg ble gjennomført, … rekordhøye 745.000, hvorav 70.000 personer kom på familieinnvandring.

Lekekassen Sverige

I Sverige … Den nye Tidö-regjeringen legger mye av skylden for landets migrasjonsrelaterte kaos på de to foregående valgperiodene da sosialdemokratene, under sterk innflytelse fra Vänstern og Miljöpartiet, styrte landet. Etter valgtapet i 2022 har det også kommet noen introspektive signaler fra partiet.

… En av dem som ikke mener at sosialdemokratene bør ta på seg skyld mer enn noen andre, er tidligere statsminister og S-leder Ingvar Carlsson. Han peker eksempelvis på dagens statsminister, Ulf Kristersson, som da han var ungdomsleder for Moderaterna ønsket seg åpne grenser.

Kristersson var også en fremtredende statsråd i de Fredrik Reinfeldt-ledede regjeringene som i 2010 økte masseinnvandringen ytterligere. Dette for å vifte med en rød klut overfor Sverigedemokraterna som kom inn i Riksdagen samme år.

Den dominerende årsaken til at de andre partiene har snudd, særlig de borgerlige, er den formidable veksten som Sverigedemokraterna har hatt …

https://www.rights.no/2024/01/ville-stanse-innvandringen-med-knallharde-tiltak/

Tusenvis drukner og mottakerlandene lider av unge asylsøkeres kriminalitet. Europa har en dødelig migrasjonspolitikk som forgifter det politiske klimaet. Asylsystemet må snarest reformeres, og det må høyre- og venstresiden i politikken gå sammen om, sier den ledende migrasjonsforskeren i Europa, Ruud Koopmans. Hege Storhaug, Publisert: 03.01.2024 - 12:51:

Det burde egentlig være åpenbart for ethvert selvtenkende menneske: Europas kapasitet til å ta imot flere migranter og asylsøkere er for lengst sprengt. Kontinentet i vest og sør er i de større byene ikke til å kjenne igjen. Det går på helsa løs for innbyggerne og byene i form av økt personkriminalitet, økt klanbasert kriminalitet, en velferdsstat som svekkes, og økende mistillit borgerne imellom.

… Først: Siden 2014 har over 25.000 mennesker dødd i Middelhavet alene i forsøk på å nå Europa. Dette gjør asylmigrasjon til Europa til det migrasjonssystemet som forårsaker flest dødsfall: Av alle migrasjonsrelaterte dødsfall som har skjedd over hele verden siden 2014, skjedde nesten 70 prosent i migrasjon over Middelhavet og til Kanariøyene samt på adkomstveiene gjennom Sahara.

Vi vet det godt. Svært mange av dem som kommer trenger overhodet ikke Europas hjelp. De er de bedrestilte som har råd til å legge ut på reisen. De flykter ikke grunnet politisk forfølgelse. De drar i håp om et bedre liv økonomisk for seg og sine. Dette står ikke til diskusjon lenger.

… Løftet om at flyktningmigrasjon skulle løse Europas kompetansemangel og demografiske problemer har ikke vært i nærheten av å bli oppfylt. Tvert om har dette løftet vært en gigantisk bløff. I Tyskland, innen utgangen av 2020, var nesten to tredjedeler av alle mennesker fra de åtte viktigste opprinnelseslandene avhengig av statlige ytelser for å dekke levekostnadene. Tallet er svimlende.

… Et flertall av dødelige islamistiske terrorangrep det siste tiåret ble utført av gjerningsmenn som var flyktninger eller utga seg for å være flyktninger. Vanlig voldskriminalitet krever også mange ofre. Bare i Tyskland, mellom 2017 og 2020, ble rundt 300 mennesker drept og over 1.600 personer utsatt for drapsforsøk – av gjerningsmenn som hadde tatt seg inn i landet som flyktninger. Over 3.000 kvinner ble ofre for voldtekt av en eller flere flyktninger i samme periode. Nasjonalstatens evne til å ta imot nye og til å beskytte den opprinnelige befolkningen er ute av vater.

Selv om det har vært forsøkt på å reformere asylpolitikken i flere tiår, har ikke problemene endret seg i særlig grad, tvert om ser vi eksempelvis økende voldsproblem i Europas mottaksland. Kanskje den største utfordringen nå er å finne et kompromiss mellom den progressive og den konservative politiske leiren. Spørsmålet om flyktninger/migranter/asylsøkere er et kraftig middel for velgermobilisering for begge sider, noe som ikke minst har ført til at venstresiden i årenes løp har sett seg tjent med en mest mulig åpen dør-politikk.

… Så hva kan løsningen være? Et grunnprinsipp må være å erstatte irregulær asyl- og migrantinnvandring med regulær migrasjon, mener Ruud Koopmans …

Tusenvis drukner og mottakerlandene lider av unge asylsøkeres kriminalitet – Europa har en dødelig migrasjonspolitikk. Asylsystemet må snarest reformeres

https://www.rights.no/2024/01/europeisk-asylpolitikk-er-konkurs/

Den nå avgåtte og tidligere Høyretoppen, Torbjørn Røe Isaksen, gir folket rett og eliten stryk i spørsmålet om innvandringen og dens konsekvenser. Det er et ramsalt oppgjør Røe Isaksen leverer, og for alle innvandringsrealister blant oss vanlige folk er det en form for lettelse at dette oppgjøret endelig tas. Det vi nå venter på er de praktiske konsekvensene et innvandringsivrig Høyre vil ta som følger av Røe Isaksens erkjennelse og Unge Høyre leders ønske om en innvandringsstopp. Vil Erna begynne å lytte til dem - i alle fall i det stille? Hege Storhaug, Publisert: 04.01.2024 - 14:46

Den store politiske snakkisen i sommeren som gikk utløste Unge Høyres leder, Ola Svenneby. Han vil ha full innvandringsstopp for å forhindre at Norge faller fra hverandre. Hvorfor Norge skulle kunne falle fra hverandre, handler om kultur- og religionskonflikter, ifølge samme Svenneby.

Avvist kontant av Solberg

Ola Svenneby fikk ros fra mange hold for at han nærmet seg elefanten i rommet, selv om han gjorde det så stillferdig som mulig var. Svennebys utspill i begynnelsen av juli var virkelig oppsiktsvekkende, ikke minst fordi Høyre i alle år har stått for en høy innvandring av ikke-integrerbare fra islambeltet. Nettopp derfor overrasket det oss ikke at Høyre-leder Erna Solberg da sommeren 2023 gikk mot slutten var ute med et krystallklart budskap: Svenneby har ikke støtte hos moderpartiet for sitt forslag om å skrote asylinstituttet, sette antall kvoteflyktninger til null og sterkt begrense familiegjenforeninger for å unngå franske og svenske tilstander i nær fremtid.

Svenneby hadde erkjent at innvandringspolitikken, særlig asylpolitikken, er konkurs.

… – Kostnaden (ved innvandringen, red.) har vist seg å være veldig høy, sier han.

Samtidig oppfordrer han nå regjeringen til å mobilisere mot økende æresvold og undertrykkelse av unge innvandrerkvinner i Sverige.

– De blir forhindret av pårørende og familie i å bygge sitt eget liv, sier han.

Ja, nettopp, det er dette HRS har kjempet for å få solid på den politiske dagsordenen i alle år. Det vi kan slå fast er at det knapt aldri har vært drahjelp å hente hos Høyre, tvert om. … «Vi klarer det ikke lenger»

… Røde Isaksen peker også på tysk politikk, der Angela Merkel skrev seg inn i en begredelig historie daa hun proklamerte «Wir schaffen das» midt under den voldsomme folkevandringen inn i Europa i 2015. «Wir schaffen das nicht mehr (vi klarer det ikke lenger)», sa en tysk politiker i sentrum-høyrepartiet CDU ganske nylig, forteller Røe Isaksen.

I USA kjemper Republikanerne mot den illegale innvandringen fra sør, og får mer og mer støtte fra Demokratene. I 2018 gikk Arbeiderpartiets Masud Garahkhani, da leder av Aps integreringsutvalg, ut og etterlyst mer hjelp i nærområdene, et visst inntak av kvoteflyktninger på bekostning av asylpolitikken (altså stramme inn sistnevnte), og også stramme inn familieinnvandringen. Garahkhani benektet i kjent politisk stil at disse tankene var en kopi av hva FrP hadde presset på i mange år. Men enhver oppegående borger så jo at utspillet var en tydelig tilnærming til FrPs politikk på feltet.

«Det har vært en nær 180 graders snuoperasjon i debatten om innvandring. At også det svært liberale Sverige har måttet snu, er bare det siste eksempelet i rekken», skriver Røe Isaksen.

Legg merke til: Sverige «har måttet snu», ifølge Røe Isaksen. Han peker videre på lovnader og argument vi ble gitt som folk for masseinnvandringen fra dysfunksjonelle stater:

Den var «moralsk riktig» fordi vi er rike og de er fattige.
Innvandringen var bra for norsk økonomi.
Innvandringen var bra fordi vi fikk «økt mangfold».

… Én ting var at motstemmene var få, men det ble forsterket ved hvordan motstemmer flest ble behandlet gjennom årene. Folk mistet anseelse, de fikk karrierer blokkert, de mistet venner og nære. Hva gjelder «et visst mangfold», er det vi har fått et enfold gjennom fremveksten av totalitær islam, et tema Røe Isaksen ikke nevner med ett ord, antakelig fordi han vet godt at da fryses han ut av det gode selskapet. Vi andre vet på vår side at hadde det ikke vært for islam og klankultur så hadde vi knapt hatt integreringsproblem.

Det norske behovet for arbeidskraft (typisk høykvalifisert), burde vi selvsagt løst på en helt annen måte enn ved innvandring fra kollapsede stater i islambeltet.

Røe Isaksen erkjenner at asyl- og flyktningpolitikken ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Det kan han trygt gjøre med henvisning til Jens Stoltenbergs Brochmann-utvalget.

… Hvorfor tok det så lang tid før debatten endret seg? undrer Røe Isaksen seg. «En viktig del av forklaringen ligger trolig i samfunnselitenes egne holdninger», svarer han selv.

Og nettopp disse holdningene var Høyre ansvarlig for så det monner gjennom flere tiår, og er det fortsatt. Røe Isaksen var selv en sentral del av problemet.

… Vi kan minne om maktpolitikkens far, Machiavelli, som formulerte seg så korrekt i 1513 i boken Fyrsten. Han pekte på at politiske onder erkjennes alt for ofte først når det er umulig å benekte deres eksistens. Når ondene er små og ikke så enkle å få øye på, men fremdeles ganske enkle å løse, kreves det visdom for å identifisere og erkjenne problemene. Når problemene derimot er blitt så store at de er åpenbare for enhver, kan det være for sent å rydde opp.

Vi gjorde store feil med innvandringen

https://www.rights.no/2024/01/innrommelse-vi-gjorde-store-feil-med-innvandringen/

Innvandringen har endret Vesten for bestandig, og ikke til det bedre. Det nekter de fleste politikerne fortsatt å innse, derfor får vi til stadighet servert luftige argumenter om god inkludering og sterkt fellesskap. Kanskje det er på tide at vi ser nærmere på hva dette fellesskapet faktisk består av? Vi kan jo for eksempel ta utgangspunkt i den lille - men ikke ubetydelige - hendelsen der en elev nektet å ta rektor i hånden under utdeling av vitnemålet, eller vi kan se på det faktum at det i 2023 ble helt alminnelig å snakke om borgerkrig både i USA og Frankrike. Rita Karlsen Publisert: 05.01.2024 - 12:27:

Det går så ufattelig raskt. Fra å være trygge, homogene samfunn til å bli en smeltedigel av problemer som vi åpenbart ikke har noen gode løsninger på. Det kjenner vi tydelig på i HRS, som kan illustreres på følgende måte: Som kjent er det mulig å kommentere på våre artikler der vi i modereringen kan få hjelp av programmet ved å markerer ord som vi på forhånd har lagt inn som forbudte. Det er typisk grove skjellsord eller oppfordringer til vold. «Borgerkrig» har vært ett av de ordene som vi har vært spesielt oppmerksom på. Det fjernet vi i 2023, rett og slett fordi borgerkrig på ingen måte lengre er utenkelig. Tvert om begynner det å bli smertelig tenkelig.

… Ett slikt skritt er håndhilsenekt-saken i fjor som gikk viralt. Vel og merke var det rektorens reaksjon på eleven som nappet til seg vitnemålet uten å håndhilse som vakte oppmerksomhet, ikke det faktum at en ung gutt demonstrerte sitt kvinnesyn og sin respektløshet overfor både den kvinnelige rektoren og vår kultur.

– Folkens, vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn. Vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i. Dere foreldre, dere må ta tak i det, sa rektoren.

Rektorens bønn hjalp ikke. Hun ble kastet under bussen, ikke minst av sine egne, men også av kulturminister Lubna Jaffery (Ap) som dolket vår kulturnasjon i ryggen. I ettertid har rektoren holdt lav profil, mens myndighetsaktører har funnet ut at lærere og rektorer i Oslo-skolene må skoleres i mangfoldskompetanse.

Før jul sendte Himanshu Gulati (FrP) et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Gulati lurer på om kunnskapsministeren istedenfor å satse på mangfoldskompetanse i Oslo-skolene vil ta initiativ til at minoritetsgrupper kurses i norsk kultur og tradisjon og at skolene fokuserer på at personer som kommer til Norge må tilpasse seg og respektere det samfunnet de har valgt å bosette seg i.

Svaret til Nessa Nordtun fortjener å bli lest. Ikke fordi det er godt svar på spørsmålet til Gulati, men fordi det representerer det evige svadaet av ord som dessverre betyr lite eller ingenting. Svaret er nemlig, ifølge kunnskapsministeren, «et både og». Ansvaret ligger hos begge parter, de innvandrede og skoleeierene (!), altså mellom linjene: ikke hos regjeringen og Kunnskapsdepartementet.

Hun gir en standarisert opplisting av intensjoner fra læreplanverket om blant annet «innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning», om «å fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte». Dertil følger en særdeles vesentlig presisering: «Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene.»

Men hvordan skal skolen gjøre det når denne saken hviler på det totalt motsatte prinsipp? En elev som ikke respekterer likestilling og som dermed utnytter vårt demokrati med bakgrunn i religiøse verdier. Da blir denne «innsikten» i kulturelt mangfold intet annet enn et knefall for islam, der «respekten» for islamske verdier har forrang.

«I skolesammenheng handler mangfold om mer enn religiøse, nasjonale og etniske forskjeller. Det omfatter også kjønn, identitet, sosial bakgrunn og seksuell orientering», fortsetter kunnskapsministere – som om det gir det minste svar på spørsmålet. Tvert om. Det tyder på at det overhodet ikke er et svar av typen både og. Det er enten eller, men det tar ikke Nessa Nordtun innover seg. Hun skyver elegant problemet over på skolene:

Jeg har tillit til at Oslo kommune sikrer nødvendig kompetanse og håndterer denne type saker til det beste for elevene og for fellesskapet.

Skal skolen lykkes som en inkluderende og integrerende arena må vi både ha tydelige krav og forventninger, sammen med kompetanse, Hva gjør vi da?

En oppvakt tidligere lektor i norsk har også henvendt seg til Kunnskapsdepartementet, der han spør om hvordan kunnskapsministeren forholder seg til hva som er haram og bruk av sharia i norsk skole. Svaret han fikk i går var en lenke til Nessa Nordtuns svar til Gulati, hvorpå han repliserer (blant annet i kopi til VG):

Takk for svar. Jeg registrerer at KDept og du ikke har noen mening om haram/sharia skal gjelde i norsk skole eller ei. Dette overlates til skole-eier. Nå er ikke sharia helt i overenstemmelse med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Kanskje vi i Norge derfor kan få et unntak – til departementet har bestemt seg?

Deretter følger en lenke til Europarådets parlamentarikerforsamling (Parliamentary Assembly of the Council of Europe) som i 2019 kom med en resolusjon og sharia, Kairo-erklæringen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I den lesverdige resolusjonen, som ikke minst kunnskapsministeren bør sette seg inn i, heter det blant annet:

4. Forsamlingen mener at de forskjellige islamske erklæringene om menneskerettigheter, vedtatt siden 1980-tallet, selv om de er mer religiøse enn lovlige, ikke klarer å forene islam med universelle menneskerettigheter, spesielt i den grad sharia er deres unike referansekilde. Dette inkluderer Kairo-erklæringen fra 1990 om menneskerettigheter i islam, som, selv om den ikke er juridisk bindende, har symbolsk verdi og politisk betydning når det gjelder menneskerettighetspolitikk under islam. ( … ).

5. Forsamlingen er også sterkt bekymret over det faktum at sharialovgivningen – inkludert bestemmelser som er i klar motstrid med konvensjonen – anvendes, enten offisielt eller uoffisielt, i flere av Europarådets medlemsland, eller deler av disse.

Europarådets parlamentarikerforsamlings bekymring overfor sharia og (våre) menneskerettigheter ser ikke ut til skape noen mangfoldskompetanse, snarere virker det som om regjeringen, med både kunnskaps- og kulturministeren, godtar «en dæsj sharia» i skolene.

… Det er ikke lengre utenkelig at det kan bli borgerkrig i for eksempel USA og Frankrike …

Det er en kjensgjerning (som svært få politikere tør si høyt) at ingen vestlige land har lyktes med «god inkludering og sterke fellesskap» i møte med ikke-vestlig innvandring og islam. …

… Samtidig prøver mainstream media (MSM) så godt de kan å henge med i mangfoldet – ikke nødvendigvis med kompetanse, men med representasjon. …

… Fellesskapet forvitrer for hver dag som går, men vi fortsetter å snakke om et fellesskap som aldri har eksistert og som aldri vil eksistere.

https://www.rights.no/2024/01/vi-ma-se-naermere-pa-fellesskapet/

https://www.rights.no/2024/01/universitetskrisen-i-usa-er-sponset-av-qatar/

Er opplevelsen til innbyggerne at vi får den servicen som tilsvarer størrelsen på de skatter og avgifter vi betaler? Bruker staten pengene riktig? Eller tas skatter og avgifter for gitt slik at befolkningens arbeidsmoral utnyttes til å betale både for likegyldighet og for offentlig ansattes og offentlig finansierte organisasjoner interesser på bekostning av den arbeidende borger? Rita Karlsen, Publisert: 09.01.2024 - 13:09:

Spørsmålene er ikke mine. De kommer i kjølvannet av en bok som ble publisert i 1990, og som tok for seg hvordan Danmark etter andre verdenskrig bygde en sosialistisk velferdsmodell. Forfatteren var Henning Fonsmark (1926-2006 … Den 3. januar i år fylte avisen Berlingske 275 år, og i den forbindelse fulgte Fonsmarks bok «Historien om den danske utopi» fra 1990 til lørdagsabonnenter.

… Den «danske utopi» kunne like gjerne vært norsk. I Norge, som i Danmark, skjedde en samfunnsomveltning i etterkrigstiden. Det var sterkt vekst på alle områder, med unntak av fiske og landbruk på grunn av urbaniseringen. Det var særlig den offentliges administrasjon og tjenesteyting som vokste. Historien forteller oss gjerne om det sterke samholdet som var å finne i Norge (i Norden) denne tiden. At krigen gjorde oss mer enn villig til å løfte i flokk, der de ideologiske motsetningene ble mer eller mindre lagt til siden.

… Først i 1966 fikk det danske Folketinget for første gang et sosialistisk flertall, men likevel var det den sosialdemokratiske modell som vokste fram i Danmark. Samtidig kan det tyde på at de politiske blokkene var villige til å strekke seg langt for gjenreisningen, det vokste frem et slags nytt fellesskap. I Norge ble dette uttrykt i Fellesprogrammet i 1945. Det var forhandlet frem mellom Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene, og la blant annet opp til en utvikling av velferdsstaten.

… fremveksten av velferdsstaten, dette sikkerhetsnettet som skulle fange opp enhver borger i samfunnet slik at vi kunne føle oss trygge og sikre – fra vugge til grav. … Når alderdommen innhentet oss var vi sikret gjennom folketrygden.

Men hvordan skulle dette bli mulig?

… Alle i Norden var selvsagt glad for at velferden økte, vi fikk det som mange ynder å kalle «gratis» – som altså er skattefinansiert – som skole, helse- og aldersomsorg, forbedret infrastruktur, sosialstønader, barnetrygd og mye mer. … de offentlige utgiftene steg til himmels. Den ene regjeringen etter den andre økte utgiftene og det var sjelden noe som kunne strykes av statsbudsjettet. Behovene økte, alle ville ha mer og kravene ble stadig større. Her står Norge som oljenasjon i en særstilling …

Fonsmark døpte velferdsstaten til «velferdssosialisme». Det forteller Tom Jensen, nåværende sjefredaktør i Berlingske, at Fonsmark forklarte med hvordan Danmark først unngikk å bli en del av den kommunistiske østblokken etter andre verdenskrig, og deretter avverget et internt oppgjør med selve den frie markedsøkonomiske samfunnsmodellen.

…. For ifølge Fonsmark valgte man ikke å sosialisere økonomien, men å sosialisere befolkningen. … den frie markedsøkonomien ganske enkelt finansierte byggingen av den sosialistiske velferdsstaten.

… Vi betaler noen av verdens høyeste skatter, som finansierer en av verdens største offentlige sektorer, som vi forventer skal levere omfattende offentlig velferd til oss, og som sysselsetter eller via trygder og stønader brødfør en stor del av befolkningen. Resultatet? Avhengigheten av systemet har for lengst gjort enhver diskusjon om velferdsstatens betimelighet politisk ukorrekt.

Vi er som et folk dopet ned av velferdsordninger vi selv tvangsfinansierer, der vi som borgere har lite makt. For er opplevelsen til innbyggerne at vi får den servicen som tilsvarer størrelsen på de skatter og avgifter vi betaler? …

… systemet har vokst seg til et uhyre som alle politikerne frykter. I Norge er det bare å se på sykelønnsordningen. Ingen andre har en så raus sykelønnsordning som oss, men ingen tør ta tak i den. Det er en «tapt» velgersak. …

Fonsmark så hvilken vei det bar. Han diagnostiserte et samfunn der vi alle var blitt så avhengige av hverandre, eller den såkalte felleskassen, som om alle borgerne lever i et sosialistisk kollektiv, der få ønsker eller evner å løsrive seg fra avhengigheten. I Norge har dette kommet klar frem etter at den rødgrønne regjeringen tiltrådte, for noen evner faktisk å løsrive seg. Hvor mange milliarder av kroner og arbeidsplasser har Norge tapt på å støte fra seg de rike – og attpåtil prøve å hevde at det er de rike som er usolidariske? … en ny eksplosjon av skatter og avgifter, spesielt siden olje og gass skal fases ut og det grønne skiftet skal finansieres. Offentlig sektor vil fortsette å ese ut. Til slutt må modellen bryte sammen under sin egen vekt.

… Da gjenstår spørsmålet: Finnes det andre måter å innrette samfunnet på? Hadde det vært et godt svar på spørsmålet, ville det nok vært fremmet for lenge siden. Det er vel lite ønskelig å finne et alternativ til selve demokratiet, ytringsfriheten og de vestlige frihetsverdier, som for øvrig er satt under press med den nye verdensorden (vestlig/ikke-vestlig land) som er i opptrapping og den ikke-bærekraftige innvandringen til Vesten. …

Rettighetssamfunnet, for ikke snakke om woke, har fått et begredelig fotfeste. … De misbruker demokratiet slik at vi undergraver oss selv. Islam krever mer og mer plass i samfunnet, og dem som kjenner islams budskap og praksis, ikke minst ved sharia, vet at dette er uforenlig med vår samfunnsorden. Likevel skal vi tolerere det intolerante. …

https://www.rights.no/2024/01/fungerer-velferdsstaten/

De satt alt på spill for egne egos skyld: Hans Rustad:

Vestlige lands regjeringer, øvrige myndigheter og medier er etter sigende svært bekymret for den dalende tilliten til demokratiske institusjoner som nettopp regjeringer, øvrige myndigheter og medier og hevder nær sagt daglig at selveste demokratiet er i fare. Og faren; ja, den kommer like selvsagt som utelukkende fra enhver utfordrer som tillater seg å mene noe annet enn dem.

Noen virkelig selvkritikk, av den oppriktige typen som etterfølges av den normale viljen – og ikke minst evnen – til å ta ansvar for egne feil og medskyldighet i dagens situasjon og ektefølt vilje til å gjøre det godt igjen ved å f.eks. bidra til å gjenopprette tillit så vel som samfunnsdialog, eksisterer ikke.

… En demokratisk rettsstat krever nemlig befolkningens frivillige tilslutning og tillit for å i det hele tatt fungere.

… For kan noen ved sine fulle fem ha tillit til de styrende og de angivelig maktkritiske mediene som har heiet dem og politikken deres frem?

Et at de største skismaene i vestlig politikk er og blir innvandring og det er også her styresmaktene og medias enorme svik kommer til syne. En rask titt på Sverige kaster et kraftig og lite flatterende lys over hva den politiske og mediale klassen har gjort mot befolkningen sin. Og enda verre: på hvilket grunnlag. Det er så man knapt tror hva man leser.

… Det er fort gjort å mistenke at så ikke skjedde av den enkle grunn at ingen av dem som gjorde det mulig hadde den fjerneste idè. For Sveriges vedkommende har vi selveste Riksrevisjonens ord for at mistanken er helt korrekt.

I dag er Sveriges problemer blitt såpass store at selv norske, redaktørstyrte medier ser og skriver det samme som utskjelte innvandringskritikere, ditto alternativmedier og kritiske partier som Frp og SD har sett og skrevet i minst 15 år allerede. Problemene er nå så omfattende og alvorlige at de omtales som «systemtruende» og ikke trenger noen nærmere beskrivelse her.

På hvilket grunnlag påtvang skiftende regjeringer folket sitt – innvandrere inklusive – en politikk som, fullt synlig for alle som ville se, førte til tilnærmet uoverstigelige problemer på nesten alle samfunnsområder?

På bakgrunn av ingenting. Eller som det heter fra Riksrevisjonen: På bakgrunn av manglende og/eller grovt feilaktige konsekvensanalyser av alle regjeringers innvandringspolitiske beslutninger i perioden 2004-2015. Funnene var knusende:

Samtlige statlige langtidsprognoser i perioden undervurderte kraftig de reelle kostnadene på innvandringsfeltet; en undervurdering som tiltok samtidig som de samme kostnadene økte. … Riksrevisjonen fant at nesten alle forslagene manglet vesentlige konsekvensanalyser for statlig og kommunal virksomhet og økonomi. Hvis spørsmålet om økonomiske konsekvenser i det hele tatt ble vurdert, viser gjennomgangen at de uten unntak ble beskrevet som små. I tillegg redegjør vurderingene ikke for hvilke bakenforliggende analyser de eventuelt baserer seg på.

Riksrevisjonen påpeker at regjeringenes egne redegjørelser sjelden forutså økonomiske og andre konsekvenser for stat og kommune. Usikkerhetsmomenter eller risiko ved egne forslag ble ikke en gang belyst og langt mindre vurdert.

I neste runde medførte dette at statens budsjettprognoser ikke ble korrekte, samtidig som det forhindret at statlige og kommunale virksomheter – du vet: som helsetjenester og sånn – ikke fikk forberedt seg skikkelig på konsekvensene av de forskjellige vedtakene.

Riksrevisjonen påpekte også at risikoen for andre, uventede bieffekter – de fleste vil nok falle på tanken om at omfattende økonomisk og voldelig kriminalitet, skyting på åpen gate og økt utrygghet i hele samfunnet stiller i kategorien «bieffekter» – av innvandringspolitiske beslutninger øker når det ikke finnes gjennomarbeidede konsekvensanalyser.

… Bare så vi vet hvilken økonomiske størrelsesorden vi snakker her: i 2017 utgjorde den årlige regningen for asylinnvandringen til Sverige rundt 1 prosent av landets BNP. Det er omtrent det det kostet å drifte landets rettssystem + hele politistyrken samme år. I 2015 anslo Löfven-regjeringen at bare de direkte kostnadene for asylinnvandringen ville beløpe seg til 27,5 milliarder kroner dette året og øke til 60 milliarder i 2016. Det utgjorde hele 6,4 prosent av landets statsbudsjett – eller nesten like mye som driften av hele det svenske helsevesenet kostet samme år. De direkte utgiftene økte til 73 milliarder året etter, et beløp som tilsvarer all skatteinngang fra ca. 750.000 svenske skattebetalere i full jobb. Og dette er bare de direkte utgiftene, absolutt alt annet: helsetjenester, skole, sosialstønader, boliger osv. osv. i det uendelige kommer i tillegg.

…Men da vet i alle fall svenskene hvor de plasserte tilliten sin: hos voksne mennesker som tenker og oppfører seg som prepubertale drittunger som evig og alltid gjør det motsatte av mammaen deres sier. …

Sverige er ikke alene om å styres av ansvarsløse, selvopptatte drittunger som i stedet for sandkasser har fått hele land å skalte og valte med som var det deres personlige hertugdømmer. Den ulovlige innvandringen til USA har nått hårreisende nivåer under president Joe Biden. Anslagene varierer fra (minst) fire til åtte millioner i en treårsperiode, men når vi vet at det kom 300.000 bare i desember 2023 fremstår åtte millioner som det mest sannsynlige anslaget. Og dette er bare de som blir registrert; det reelle antallet er mye høyere. De blir knapt sjekket, så ingen vet hvem eller hva det er som egentlig slipper inn. Men de har en masse rettigheter, så selv Demokratisk styrte byer som stolt har erklært seg som «tilfluktsbyer» som ønsker all innvandring velkommen nå kneler under det enorme presset og aner ikke sin arme råd. Det er rart med det; det er jo veldig lett å avvise enhver bekymring for og/eller reelle problemer så lenge det ikke er du selv som får dem i fanget. ..

https://www.document.no/2024/01/09/de-satt-alt-pa-spill-for-eget-egos-skyld/

Litt mer om: Utenriksminister Anniken Huitfeldt

Da Anniken Huitfeldt prøvde å forklare verden hvorfor Norge inviterte Taliban til møte i Oslo, fikk hun en svært krass kommentar av en av USA mest erfarne senatorer.

På en internasjonal sikkerhetskonferanse i München denne helgen redegjorde Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) for møtet den norske regjeringen hadde med Taliban.

Hun ble møtt med alt annet enn unison applaus og skulderklapp fra sine internasjonale kolleger. Den erfarne amerikanske senatoren Lindsey Graham (R) virket nesten himmelfallen over hva Norge hadde gjort, og kommenterte det i svært syrlige vendinger.

Han var alt annet enn imponert over den norske regjeringens statsmannskunst på den internasjonale arena.

Anniken Huitfeldt forklarte i sitt innlegg at Norge med sitt initiativ hadde ønsket å «presse Taliban til å ta menneskerettighetene på alvor, for å motvirke internasjonale terrorisme».

Dette fikk en åpenbart svært oppgitt Lindsey Graham til å utbryte:

– Det er det meste naive jeg har hørt.

Han fortsatte:

– Du vet rett og slett ingenting om Taliban og deres agenda, hvis du tror de vil forandre seg. De kommer ikke til å forandre seg.

Utvekslingen fremsto som et møte mellom nesten barnlig troskyldighet og kunnskapsløshet på den ene siden, og nøktern erfaring fra virkelighetens verden på den andre siden.

Det hele fortonet seg nærmest pinlig. Ikke bare for utenriksministeren selv og hennes regjering, men også for alle nordmenn som nå blir representert på denne måten i internasjonale fora.

Samtalen ble også til dels nådeløst kommentert på Twitter.

(Karakteristikken av utenriksministeren får stå for den aktuelle Twitter-kommentatorens regning):

https://www.document.no/2022/02/20/anniken-huitfeldt-latterliggjores-av-usa-senator-det-mest-naive-jeg-har-hort/

Taliban nektet kvinner å gå om bord i fly i Kabul fredag, fordi de reiste uten mannlig verge. Dette til tross for det nylige møtet om kvinnerettigheter mellom Taliban og Norges utenriksminister.

Document skrev om hvordan Taliban nektet flere kvinner å reise med fly fra flyplassen i Kabul. Hvorfor? Jo, fordi de var kvinner og ikke hadde med seg mannlig verge. Slik fungerer det i det islamske landet.

https://www.document.no/2022/03/27/taliban-gjor-narr-av-utenriksminister-anniken-huitfeldt/

Høyst pinlig når Huitfeldt ikke engang ser forskjellen på hyllest og diplomati

Utenriksminister Anniken Huitfeldt fikk med rette kjørt seg i gårsdagens Debatten på NRK. Ikke bare var Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug opprørt over Huitfeldts diplomatiske romanse med Iran, et stort knippe engasjerte og rett ut forbannede norsk-iranere ga utenriksministeren en lekse i hvorfor man ikke anerkjenner diktaturet. Ministeren selv klarte ikke engang gjøre rede for hvorfor hun går langt lenger enn å fremme dialog, hun har vippet over til å signalisere ren hyllest.

Julie Dahle, Publisert: 17.03.2023 - 12:54:

… Det var høy temperatur under gårdagens Debatten, som hadde overskriften Huitfeldts møte med Iran vekker harme. Harmen har ganske riktig vokst til nye høyder etter utenriksminister Huitfeldts manglende lærdom av privatfly- og luksushotelloppholdet hun ga Taliban i januar i fjor. Norge ble det første vestlige landet som tok imot en delegasjon fra islamistgruppen, selvsagt i standardisert «nå skal vi redde verden og skape fred»-modus, der verken kunnskap om Afghanistan og dets nærområder eller kunnskap om det afghanske folket ble lagt til grunn.

… I motsetning til andre europeiske land som boikottet feiringen, dro Norge for å markere årsdagen for at det var 44 år siden Ayatollah Ruhollah Khomeini tok makten etter seier i revolusjonen i Iran. Det er en ganske lang vei fra «å ha dialog» til å dure i vei på mullah-styrets diktaturfeiring.

… Huitfeldt forsvarte også i gårdagens debatt deltakelsen med ulne henvisninger til at «det må være lov å snakke sammen», noe som vekket like mye vantro som harme hos den norsk-iranske journalisten og samfunnsdebattanten Mina Ghabel Lunde. Hun hadde gjort hjemmeleksen sin, og konfronterte Huitfeldt med uttalelser hun har gitt i etterkant av at Mahsa Amini i september i fjor døde i det iranske moralpolitiets varetekt. Anniken Huitfeldt uttalte både i Stortinget og påfølgende til Bergens Tidende, gjengitt i Aftenposten:

– (…) Måten Iran håndhever hijab-påbudet på, fremstår som kvinneundertrykkende.

Det var altså håndhevingen som var undertrykkende etter Huitfeldts vurdering. Å fordømme det islamske, voldelige, dødelige, undertrykkende regimet var heller ikke da på agendaen. Mina Ghabel Lunde sa hun ble «vanvittig sjokkert» av Huitfeldts uttalelse og sa at det var utrolig at ministeren ikke klarte å være tydelig på at det er kvinneundertrykkende å ha obligatorisk hijab for alle kvinner over 6 år.

… – Jeg mener at kvinnene i Iran fortjener kvinnedagen enda mer enn oss. Det var stor mobilisering rundt 8. mars, sier Huitfeldt, og fortsatte:

– Jeg har sett du mange ganger har misbrukt det sitatet mitt, så da må vi ordne opp i det. Jeg ble spurt i Stortinget om jeg var for hijabpåbudet, og da sa jeg at måten det praktiseres på er galt. Men jeg sa jo ikke at det ikke er kvinneundertrykkende. Jeg har aldri svart på om det er kvinneundertrykkende. …

Ghabel Lunde svarte at ministeren bør si det hun mener, og at hun i Stortinget uttalte at påbudet var vanskelig å kommentere, men at håndhevelsen av påbudet var kvinneundertrykkende.

… Hijaben er blitt iranske kvinners mektigste kampvåpen i opprørene mot mullah-styret og dets moralpoliti i Iran, fordi det er så synlig hva de roper om frihet fra når de kaster den. Da Khomeini innførte sitt nye regime etter revolusjonen i Iran, var hijaben som ble pålagt kvinner å bruke et sentralt element i statlig autoritet og et effektivt middel for sosial kontroll.

Mens overvekten av de norsk-iranske kvinnene i gårsdagens debatt mente at muslimske kvinner bør kaste hijaben i solidaritet med det iranske folkets kamp, var det også en norsk-iransk kvinne som påpekte at også kvinner med hijab står side om side med de som risikerer livet når de kaster hijaben. Også hijabkleddekvinner ønsker mindre undertrykking, fastholdt hun.

Historikeren Clément Therme sa det godt i Le Monde:

I motsetning til hva de sosiologiske analysene i deler av den vestlige akademiske verden har antydet siden det islamistiske teokratiet ble født, har iranske kvinners obligatoriske slør aldri vært en faktor som symboliserer frigjøring fra deres tilstand under det gamle regimet, og heller ikke bevis for eksistensen av en islamsk feminisme. Tvert imot, det var fra dag én en ideologisk grunnpilar i strategien til de revolusjonære elitene som ønsket å bevise den «moralske» overlegenheten ved deres styresett utenfor de iranske grensene. Inne i landet har den politiske viljen til å påtvinge en indoktrinering av befolkningen og å fremme en ny islamistisk livsstil vært total.

… Det er, som mange påpekte i Debatten, vesentlig å se og forstå hvor omfattende overgrep det iranske regimet begår mot sin egen befolkning. Det er drap – til offentlig skue – av opprørere, det er tortur, det er gassing av skoleelever, det er massevoldtekt av unge jenter, begrunnet i det hårreisende behovet for å gjøre dem til ikke-jomfruer – jomfruer er ulovlig å drepe.

… Huitfeldt og regjeringen forøvrig bør ta innover seg at festdeltakelse og diplomati framstår som en hån, mens Huitfeldt påstår hardnakket at dialog er det verktøyet som bringer verden framover. I sin misforståtte godhet tror Huitfeldt at dialog kan skape endring dersom man sier noe litt strengt om at det ikke er pent å undertrykke folk, samtidig som man signaliserer enighet i å hylle 1979-revolusjonens vinnere; islamiststyret.

Det er et nær absurd skue.

… Det finnes åpenbart andre måter for Norge å møte Iran på enn å delta i feiring av undertrykkelse og død og påfølgende «dulle med mulla» som det ble karakterisert i Debatten. Det finnes muligheter til å bedrive sanksjonerende diplomati, der dialogen preges av krav og sanksjoner, av tydelighet snarere enn feministisk tro på at alt blir bedre bare vi snakker snilt og er forståelsesfulle mot de grusomme. Jeg skriver feministisk rett og slett fordi Huitfeldts utenrikspolitiske agering unektelig minner om den voldsarenaen norske skoler har blitt, men der lærerne fortsetter å ha tro på å møte voldsutøvende innvandrerbarn med «respekt for kultur» og «forståelse for følelsen av utenforskap».

Den iranske frihetsaktivisten Masih Alinejad, er for tiden i Nederland. Hun har knallharde oppfordringer til den nederlandske politikere.

«Håndhev sanksjoner! Det iranske regimet forstår ikke diplomatiets språk», sier hun også i intervju med den nederlandske avisen Volkskrant.

… Når man ideologisk forfekter at alle mennesker er like og alle kulturer er like gode, evner man åpenbart heller ikke å erkjenne at dialog er et dårlig våpen mot diktaturer. Mens Huitfeldt smiler febrilsk inn i norske TV-stuer blir iranske jenter voldtatt med mullahenes velsignelse og frihetskjempere drept i arrest. Det er på høy tid å bytte ut den intense ideologiske troen med like intenst økonomisk og politisk press mot Iran – og tydelig støtte til det iranske folket.

https://www.rights.no/2023/03/hoyst-pinlig-nar-huitfeldt-ikke-engang-ser-forskjellen-pa-hyllest-og-diplomati/

Anniken Huitfeldt som norsk ambassadør i Washington. What!? Øystein Steiro Sr.

… Og som ventet kom ikke Taliban til Norge for å diskutere kvinners rettigheter. De kom til Norge for å hente penger. Og det fikk de så det monnet. 700 millioner kroner. Det første de gjorde da de kom tilbake til Afghanistan, var å innskrenke kvinners rettigheter og stenge alle jenteskoler. Nok et eksempel på hvordan godhetsposørene kaster skattebetalernes bistandspenger rett ut av vinduet.

Og nå foreslår Støre at hun skal representere Norge i Washington og bygge relasjoner i Kongressen, bl.a. til Lindsey Graham og Republikanerne?! Og dét bare to måneder etter at han selv ble tvunget til å sparke henne som utenriksminister, for å berge det lille som var igjen av regjeringens troverdighet etter at hun hadde gjort seg inhabil som en følge av mannens aksjehandler?

Hun påsto, på samme måte som alle de andre i regjeringen som er blitt tatt med buksene og skjørtene nede, at hun «ikke visste og at hun var lei seg». Men enten mangler hun integritet, eller så er hun som Lindsey Graham påsto: usedvanlig dum. Antakelig er hun begge deler. Fin ambassadør for Norge!?

… Eller tidligere olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap), også en ren politisk broiler uten yrkeskompetanse eller kunnskap om saksområdet hun ble satt til å forvalte. Det gikk så langt at til og med tidligere partifelle Mimir Kristjansson (Rødt) karakteriserte henne som «Norges svar på komiske Ali». Hun ble ikke sparket, men omplassert til den mindre synlige posten som arbeids- og inkluderingsminister. Ingen har sett henne siden.

… Norge får en ambassadør på vår viktigste ambassade som knapt nok kan snakke engelsk og som ved flere anledninger tidligere har demonstrert sin utenrikspolitiske inkompetanse overfor våre allierte. Hvordan Huitfeldt skal kunne bygge og ivareta relasjonene til amerikanske myndigheter dersom Republikanerne vinner valget, vil være en stor gåte. ..

Øystein Steiro Sr.

https://www.document.no/2024/01/05/anniken-huitfeldt-som-norsk-ambassador-i-washington-what/

Svensk velferd blir ikke bedre av flere lavtlønnede arbeidsinnvandrere, Erling Marthinsen:

Svenske medier har formidlet et helt feil bilde av arbeidsinnvandring og dens konsekvenser. Men selv om dette nå er avslørt, fortsetter mytene å spre seg.

… Men det är verkligen förvånande att Sveriges kommuner och regioner, SKR, med sådan iver klivit upp på barrikaderna. Inom välfärden är ju arbetskraftsinvandring en helt marginell företeelse.

På Migrationsverkets topplista över yrken med flest utfärdade arbetstillstånd återfinns inga klassiska vård-skola-omsorg-jobb. Under 2022 fick till exempel bara 87 personer från länder utanför Europa tillstånd att jobba som undersköterska i hela Sverige – det är 0,3 arbetstagare per kommun.

0,3 hjelpepleiere per kommune er selvsagt langt fra nok til å betjene selv de utlendingene som befinner seg på svenske sykehus og sykehjem.

Man kan jo spørre hvordan det står til i Sverige hvis hjelpepleiere ikke tjener nok til å oppfylle de nye kravene. Men løgnen er verst, mener Kronqvist.

… I realiteten hadde Skellefteå kun 12 ansatte utlendinger med arbeidstillatelse. Som LO-økonomen Torbjörn Hållö skrev i Göteborgs-Posten:

… Det stämde inte att 5 000 välfärdsarbetare hotades av utvisning. När SKR gjorde nya undersökningar fann man bara 800 aktiva arbetstillstånd inom regionerna, varav 160 personer eventuellt inte klarade det nya lönekravet. För kommunerna saknade man helt siffror.

… «Uppemot var femte arbetskraftsinvandrare inom regionerna omfattas av försörjningskravet redan nu innan de höjs till medianlönen», lød det i fullt alvor.

Innvandring kan ikke løse velferdsoppgaver, siden også innvandrere trenger hjelp, og ofte i langt større grad enn etniske svensker. De varme hendene er en myte som er skapt av apologeter for masseinnvandringen.

Heller ikke eldrebølgen kan løses ved hjelp av innvandring, påpeker Kronqvist.

Sverige burde heller satse på å lokke til seg arbeidsinnvandrere som har høy utdannelse …

Det är bara i Sverige som vissa har fått för sig att behovet av fler sjuksköterskor också kräver att vi ska ha fri invandring för tidningsbud från Mongoliet med en lön på socialbidragsnivå.

Välfärden behöver en bättre invandringspolitik än så.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

https://www.document.no/2024/01/06/svensk-velferd-blir-ikke-bedre-av-flere-lavtlonnede-arbeidsinnvandrere/

(S)kamløsheten fortsetter: S krever unnskyldning fra statsministeren for tidligere migrasjonspolitikk Jelena Bonner 07.01.2024 16:21

… Det var da Socialdemokraterna inviterte mediene til «pressekaffe» for å presentere en lysbildeserie med tittelen «Kalla fakta om migrationen», at Ygeman presenterte sine og partiets krav:

Men Ygeman glemmer noe. Beslutningen om å forvandle Sverige til et flerkulturelt paradis ble tatt i 1975, under Olof Palme. Selvfølgelig kan de lærde bestride hvem som har ansvaret for utfallet av den avgjørelsen. Men faktum er at i løpet av de 48 årene som har gått siden den gang, har S hatt makten i 30.

Jeg må likevel gi Ygeman rett på noen få punkter: Ja. Migrasjonspolitikken som ble ført har vært helt katastrofal, og med unntak av Sverigedemokraterna har alle politiske partier bidratt til – under trompetfanfarer og glade tilrop – å skyve Moder Svea ut av kanten av stupet.

Ja. Migrasjonspolitikken har polarisert svensk politikk, og til og med lammet den. Hvis Ygeman mener at kjemperne i de politiske ringkrokene kan kategoriseres som «de hodeløse» og «de hjerteløse», antar jeg at han omtaler sine motstandere som de hjerteløse. Det betyr at han, i likhet med meg, har innsett at Socialdemokraterna har vært hodeløse i migrasjonsspørsmålet.

Og nok en gang – ja. Det var Fredrik Reinfeldt som i 2014 ba svenskene at «åpne deres hjerter». Men bare tretten måneder senere sto Stefan Löfven på Medborgarplatsen og erklærte at «mitt Europa bygger ikke murer». Da sto innenriksminister Ygeman og applauderte i vingene og Sveriges åpne grenser beviste landets identitet som en «humanitær stormakt».

Faktum er at ingenting har hindret S i å føre en mer restriktiv innvandringspolitikk, både da de satt i regjering og da de var i opposisjon. På det tidspunktet hadde Socialdemokraternas og Ygemans handlinger fremstått som troverdige.

Men de har ikke gjort det. Tvert imot: Socialdemokraterna har ikke bare markedsført ideen om et flerkulturelt samfunn som den eneste velsignelsen for Sverige, de har også aktivt motarbeidet alle forsøk på å redusere eller kontrollere innvandringen, for å opprettholde regjeringsmakten ved å bestikke Miljöpartiet, Vänsterpartiet, Centern og de «nysvensker» som nå utgjør S kjernevelgere. Sveriges fremtid og sikkerheten til innbyggerne har tilsynelatende vært en billig pris å betale for å beholde makten – og det vet svensken.

… Men mest provoserende er den nedlatende og respektløse holdningen til befolkningen som Socialdemokraterna viser. Uttalelsene viser at partiet antar at det svenske folket består av en gjeng godtroende tullinger, som først vil finne seg i å ofre sin sikkerhet slik at politikerne kan realisere sine ideologiske drømmer, og deretter lar seg overbevise av selv de mest gjennomsiktige floskler og nødløgner når alt går galt.

Ygeman vil at Kristersson skal be om unnskyldning. La meg komme med et motforslag: Jeg mener at alle svenske partiledere, unntatt Jimmie Åkesson, bør starte en Eriksgata gjennom Sverige, for å innrømme sin synd og skyld og be velgerne om unnskyldning for femti år med katastrofal migrasjonspolitikk.

De kan forlenge turen ved å besøke sine kolleger i alle nabolandene, og det passer også med et besøk til EU-parlamentet, for å varsle om hva som skjer med land som følger i Sveriges fotspor. Når dette er gjort, kan de enkelt trekke seg og overlate makten til individer som har det beste for landet og dets borgere som eneste mål. Alt annet kan oppsummeres i et enkelt ord: Skamløshet.

https://www.document.no/2024/01/07/skamlosheten-fortsetter-s-krever-unnskyldning-fra-statsministeren-for-tidligere-migrasjonspolitikk/

https://inyheter.no/23/12/2023/katastrofalt-lave-fodselstall-forer-vesten-mot-stupet/

https://www.inn.co.il/news/383144

Katastrofalt lave fødselstall fører Vesten mot stupet, Arnt Folgerø:

… Fallende fødselstall i den vestlige verden og i Øst-Asia bekymrer demografer som ikke har noen fullgod forklaring på hvorfor folk i mange land får stadig færre barn, en utvikling som befolkningseksperter mener vil få katastrofale følger dersom ikke dette mønsteret blir snudd.

… For at folketallet i et samfunn skal holdes oppe, må fødselsraten være på 2,1 barn for hver kvinne. I Norge er den i dag på 1,4 barn, et foreløpig lavt fødselshyppighetstall etter flere år med en nedgang i tallet på fødsler. Med dagens fødselshyppighet er Norge på vei ned til å nå land som Italia og Spania der raten er nede på 1,3 barn. Likevel har disse landene en vei å gå før de er nede på det nivået som vi finner i østasiatiske land, som Kina og Sør-Korea, med en fødselshyppighet på henholdsvis 1,2 og 0,8 barn per kvinne.

… MER BLEIER TIL ELDRE ENN TIL BARN

… Frivillig udryddelse | Weekendavisen

… Nedgangen i folketallet i mange land, ifølge Morland, er en større eksistensiell trussel mot de aktuelle samfunnene enn klimaforandringene. …

… Mens Bangladesh i 1971 hadde en fertilitetsrate på sju barn per kvinne, er den i dag på rundt to barn. Landet, som en gang ble brukt som eksempel på en vill befolkningsvekst, har nå en fødselshyppighet som ligger omtrent på samme nivå som i Danmark og nærliggende land som Myanmar, Thailand, India, Vietnam og Nepal. Den samme utviklingen ser man i Sør-Amerika i land som Argentina, Equador og Chile, og til og med i muslimske land som Marokko og Tyrkia.

ET DEMOGRAFISK MYSTERIUM

… Sosiologer som forsøker å forklare nedgangen i fødselstallene, peker på at det å få barn i dag er et valg og ikke lenger er noe som er en tvungen automatikk. Det koster mye penger å skaffe seg bolig og å oppdra barn, særlig i den vestlige verden, der privat skolegang, barnehager og begge foreldre i arbeid også koster mye tid og penger. Men det er ikke bare i Vesten det er dyrt å ha barn, selv i et religiøst og tradisjonelle samfunn som i Indonesia, er det dyrt, opplyser Vegard Fykse Skirbekk ved Folkehelseinstituttet i Oslo til Weekendavisen. Han har skrevet ei bok, ”Decline and Prosper!” om hvordan fødselstallene går ned i store deler av verden.

At utdanning og økonomi har noe med fødselshyppighet å gjøre, går fram av at fødselshyppigheten blant akademikerkvinner i Danmark og USA er høyere enn hos kvinner med lavere utdanning og dårligere økonomi. Det kan være en indikasjon på at det å få barn er i ferd med å bli forbeholdt elitegrupper i vestlige og i vestliglignende samfunn. I land som Singapore og Italia er hver fjerde kvinne barnløs, og i Norge er 30 prosent av mennene født i 1979 ikke blitt fedre. …

… Den norske byggebransjen er i dag dominert av arbeidere fra Øst-Europa, og om øst-europeerne skulle forsvinne, ville det kunne medføre en krise i norsk byggnæring. …

I tillegg til armodsliggjøringen av ungdomsgrupper i vestlige samfunn, både økonomisk og sosialt-mentalt, er det sosiale, politiske og økonomiske mekanismer i sving som opprettholder og forbedrer en fra før av god privatøkonomi i middelklasselagene. God økonomi i middelklassesjiktene sammen med offentlige velferdsytelser gjør at ungdommer i stedet for å arbeide kan bure seg inn på rommene sine og nekte å ha noe med samfunnet utenfor å gjøre, noe man særlig har sett i Japan de siste 30 årene. Sosial isolasjon hos ungdommer har i Japan fått en egen betegnelse og er så utbredt, særlig blant menn, at det i lengre tid har vært et problemområde for de japanske helse- og arbeidsmyndighetene.

Hikikomori er en person som nekter å forlate sin egen bolig og som isolerer seg fra samfunnet ofte uten å ha andre ”lidelser” enn viljen til å være utenfor samfunnet, men i sin egen bolig og i sitt eget rom. For det er på gutterommene disse mennene oppholder seg og som de nekter å forlate, mens de blir forsørget av andre familiemedlemmer. Tallene for hvor mange som lever i slikt utenforskap, varierer, antagelig fordi det er vrient å få et godt innblikk i et slikt, på flere måter, skjult fenomen. Det japanske helse-, arbeids- og velferdsdepartementet har opplyst at det skal være 3,6 millioner personer som er registrert som hikikomori, og at rundt en tredel av dem er 30 år eller eldre. Ifølge en annen statistikk, fra den japanske regjeringen, var 700.000 personer i 2010 registrert som hikikomori med en gjennomsnittsalder på 31 år. En tredje oversikt opererer med om lag 1,2 millioner registrerte hikikomori.

… Denne sosiale tilbaketrekningen og isolasjonen, særlig blant menn, er blitt forklart med resignasjon overfor den harde konkurransen i det japanske samfunnet, konkurranse om utdanning og lukrative og ettertraktede jobber. Og velstanden i den postmoderne og urbane japanske middelklassen gjør det mulig for familiene til å støtte slikt utenforskap over lang tid. I familier med lave inntekt utvikles ikke hikikomori fordi barna er nødt til å jobbe for å støtte familiene sine økonomisk.

… Økonomen og demografen Nicholas Eberstadt har i flere år forsket på dem som faller utenfor arbeidslivet i USA og som verken er i arbeid, utdanning eller i opplæring, noe som har fått navnet NEET (Not employed, educated or in training). Ifølge Eberstadt er det sju millioner menn i USA i sine beste yrkesaktive år (mellom 24 og 54 år) som verken er i arbeid, som ikke søker arbeid og som ikke er i utdanning eller i opplæring. Eberstadt har skrevet ei bok om det han kaller en katastrofe i det amerikanske samfunnet, ”Men Without Work”, fullspekket med statistiske oversikter der NEET og dens konsekvenser illustreres. Men Without Work: Key Findings – Dr. Nicholas Eberstadt – YouTube

… En av statistikkene til Eberstadt viser at 60 prosent av amerikanske menn i tjueårene er ugifte, og at bare 50 prosent av enslige menn søker kjærlighetsforhold.

… Hvor mange av de sju millioner menn i USA som kan betegnes som hikikomori og som blir forsørget av sine urbane middelklasseforeldre, er et åpent spørsmål. Beskrivelsene til Eberstadt minner mer om forholdene som råder i det såkalte rustbeltet i USA og i gamle industriområder i Storbritannia der industrivirksomheter er lagt ned og folkene i disse områdene er blitt gjort til klienter hos sosial- og helsemyndighetene, og der dop, dårlig økonomi og utenforskap tar livet av titusenvis av mennesker årlig.

… NEET er ikke noe man finner bare i USA. Fenomenet er for lengst kommet til alle land i Vest-Europa, også til Norge, der det allerede i 2009 ble registrert 100.000 NEET mellom 18 og 30 år. I en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo går det fram at 14 prosent av denne aldersgruppen ble definert som NEET. Disse tallene tar utgangspunkt i registerdata og ikke i arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som bygger på intervjuer og som gir lavere tall. I 2009 utgjorde AKU-tallene for ungdommer mellom 15 og 29 år, registrert som NEET, om lag seks prosent av denne aldersgruppen. For 2021 viser AKU-tallene at 7,4 prosent i denne aldersgruppen var registrert som NEET. Registerdata for 2020 viser derimot at NEET-andelen av årsklassene 15-29 år var på 113.000 personer eller en prosentandel på 11.

Tallet på dem som blir registrert som NEET i Norge har vært noenlunde stabilt de siste 10-15 årene, opplyser Anne Hege Strand i Fafo. Derimot har tallet på ungdommer (25-29 år) som mottar uføretrygd, økt fra 2.400 personer i 2008 til 9.100 personer i 2022, en økning fra 0,8 prosent i 2008 til 2,5 prosent i 2022.

NEET forekommer i så å si alle europeiske land, og i flere av disse landene er andelen kvinner i denne gruppen større enn menn, som i Tsjekkia, Polen og Romania. Andelen menn er størst i land som Litauen, Luxembourg og Sveits, men andelen kvinner og menn er om lag like stor i land som Norge, Hellas, Portugal og Spania. Norge er også av de landene der NEET-prosenten er lavest, bare Sveits og Nederland har lavere prosenttall enn Norge. Her i landet er innvandrerungdom, både kvinner og menn, overrepresentert i NEET-statistikken, uten at tallene er så forferdelig mye høyere enn for etniske nordmenn.

… Hvor stor andel av de NEET-registrerte som kan betegnes som hirikomori i land som Norge, er det ikke gjort noe forsøk på å finne ut av, så vidt undertegnede vet. Det er gjort forsøk å beregne størrelsen på denne gruppen i land som Italia. Der ble det i 2022 beregnet at gruppen var på 100.000 individer, altså langt under de japanske tallene. Den kliniske psykologen, Matteo Zanon, mener italiensk hikikomori på flere vis skiller seg fra den japanske utgaven. Gjennomsnittsalderen på en italiensk hikikomori er lavere enn den japanske, og i Italia er det ofte elever som faller ut av skolen som havner i denne gruppen. Som psykolog er Zenon også tilbøyelig til å se hikikomori i sammenheng med psykiske forstyrrelser som autisme, sosial angst, depresjon og schizofreni m.m.

… I de siste årene har testosteron-nivået sunket kraftig i den mannlige befolkningen i USA. En av fire menn i USA har nå lave testosteron-nivå. Høyt testosteron- nivå knyttes til hyppigere sosial omgang, mens lavt nivå settes i sammenheng med sosial angst, selvutslettende atferd og lite omgang med folk. Gruppen av menn som ikke får tilgang til kjønnslig omgang med kvinner, øker også i vestlige land, noe som bidrar til forakt for kvinner hos unge menn (incels) som ikke har sjanse hos damene og som derfor ikke vil ha noe med kvinnekjønnet å gjøre.

En artikkel på iNyheter nylig stod det at interessen for kjønnslig samkvem i ekteskap er i tilbakegang i den såkalte millenniums-generasjonen, altså folk i alderen 25 til 40 år. Sexlivet i parforholdene stanser opp av ulike grunner. Kvinner på nettet klager over menn med angivelig lav kjønnsdrift, men som nærmest bader i pornografi. En undersøkelse i 2021 av voksne i alderen 18 til 45 i USA, utført av Kinsey-instituttet ved Universitetet i Indiana, viser at det er millenniums-generasjonen som i størst grad melder fra om problemer med seksuell lyst. En av fire i denne aldersgruppen hadde lystproblemer, mens bare en av ti i Generasjon Z, født etter år 2000, og to av ti i Generasjon X, født mellom 1965 og 1980, meldte om slike problemer.

… Og det tar i dag kortere tid før ektepar slutter å ha seksuell omgang med hverandre. Tidligere kunne det ta 10-15 år før ektefolk sluttet å ha sex med hverandre, nå tar det kanskje tre til fem år, sier den San Francisco-baserte sex-terapeuten Celeste Hirschman. Stress i forbindelse med jobb og bolig, kroppsidealer fra sosiale medier, pornografi og til og med stell av barn blir oppgitt som forklaring på hvorfor kjønnslivet i parforhold avvikles. Millenniums-generasjonen lever i sex-løse ekteskap (+) (inyheter.no)

… Vi lever i et samfunn der et lite mindretall besørger den materielle produksjonen, mens flertallet administrerer og fordeler denne produksjonen. Mediene spyr ut en endeløs strøm av informasjon som er strengt redigert og tilpasset et politisk korrekt selvbilde, som nesten er enerådende i mange vestlige samfunn og som pretenderer å være godheten selv. Land som Norge og Sverige mangler en kritisk offentlighet, og samfunnsdebatten beveger seg strengt innenfor smale marginer som er satt av den politiske korrektheten. Det råder sterke tabuer som gjør at viktige emner, som for eksempel asylpolitikk, overhodet ikke er gjenstand for motforestillinger som kan være grunnlag for en offentlig debatt om saken. Det offentlige meningsrommet innsnevres ved hjelp av lover og andre tiltak slik Øystein Steiro beskriver det i en artikkel nylig: ”——- ved systematisk å bidra til å svekke betingelsene for det demokratiske ordskiftet og den demokratiske kulturen gjennom lovgivning («hatparagrafen») som tøyler og kontrollerer alternative kritiske stemmer. Eller ved bruk av økonomiske incentiver for å ensrette media mot aksepterte narrativ (pressestøtten). Eller med felles initiativ mellom stat og de store mediehusene ved å ta kontroll over velgernes virkelighetsoppfatning.” Hvordan skal vi bli kvitt dem? – Document.

… De postmoderne vestlige samfunnene har utviklet seg slik at kopier og representasjoner av virkeligheten er blitt mer reelle enn de virkelige tingene de representerer. Vi lever i verden av det postmodernisten Jean Baudrillard kaller simulakrum, en hyperverden eller liksomverden der det er symbolene som regjerer, og der den grunnleggende virkelighet er satt på et sidespor. Og det er ikke bare grupper i utenforskap som lever i denne hyperverdenen. Det gjør hele samfunnet. De som står som dypest i denne hyperrealiteten, er de som styrer og steller, de politisk korrekte politikerne som er ute av stand til å ta politiske og samfunnsmessige realiteter inn over seg. Det er velgjødde politikere, sammen med den internasjonale finanskapitalens styrtrike flokk som er farligst, fordi deres mangel på politisk virkelighetssans og nasjonal lojalitet, men med overflod av såkalt globale lojaliteter, fører de vestlige samfunnene mot stupet.

… Morland mener at det som kan ”berge” Vesten fra å bli en befolkningsmessig ødemark, er å innføre folk fra Afrika sør for Sahara, der folketallet skyter voldsomt i været.

-I de kommende årtiene vil en meget stor del av den afrikanske befolkningen være i yrkesaktiv alder, mens resten av verden eldes, sier Morland. I år 2100 vil Nigeria ha nesten 800 millioner innbyggere, mens Kina i dag, med sine 1,4 milliarder, vil ha 732 millioner innbyggere i år 2100. Et land som Niger, som stort sett består av ørkenområder, vil øke sin befolkning fra dagens 21 millioner til 185 millioner mot neste århundreskifte. Hvordan dette gjennomkorrupte ørkenlandet, med en fødselsrate på om lag 7 barn per kvinne, skal fø på sin egen befolkning, er i sannhet et stort spørsmål som ingen bryr seg om å stille. Om det skulle være behov for en ettbarnspolitikk med de miljømessige utfordringene som råder, burde det være i land som Niger. Det spørsmålet vil aldri vil bli reist i noe forum, fordi det er politisk ukorrekt og ”rasistisk”.

Mens befolkningsveksten er på retur i store deler av verden øker den kraftig i Afrika, særlig sør for Sahara. Ifølge en rapport fra forskningstidsskriftet Lancet, vil verdens befolkning toppe seg i 2064 med nesten 10 milliarder mennesker. FN’s ekspertpanel mener topp-punktet vil bli nådd 20 år senere, og at verdens folketall da vil ligge på 10,4 milliarder mennesker.

… Mangelen på innsikt og forståelse hos elitene i Vesten av de utilsiktede virkningene av den politikken de fører, innebærer en storstilt omlegging av befolkningssammensetningen og kulturen i de vestlige landene. Og med den utviklingen som er i gang i flere vest-europeiske land, som Sverige og Frankrike, der importerte klanstrukturer truer den nåværende statsmakten med sitt monopol på skattelegging og voldsmakt, er det ikke vanskelig å se at innvandrergrupper fra fremmede kultur kommer til å overta styringen i disse landene. Og som ei gruppe med muslimske ungdommer i Kassel i Tyskland nylig sa etter å ha revet av julenissedrakten til en mann og banket ham opp: -Dette er vårt land! Tyskland: Muslimer banket opp julenissen, sa at dette er «deres land» nå – Document

How ‘innocent’ are Gaza’s civilians?

The understandable fixation on Gaza’s innocent civilians rather too quickly absolves the entire population of any responsibility for the rise, rule and success of Hamas in the Strip.Op-eds.

Jonathan Neumann, Jan 7, 2024, 6:41 PM (GMT+2)

… Certainly, there are civilians in Gaza who are innocent of any crimes and suffer under Hamas’s rule. They are also severely impacted as a result of the war that Hamas has launched on Israel and the Israeli response provoked by Hamas’s murder of over 1,400 Israelis on October 7th. …

Yet the understandable fixation on Gaza’s innocent civilians rather too quickly absolves the entire population of any responsibility for the rise, rule and success of Hamas in the Strip.

This is evident, for instance, in the total absence of any discussion in the mainstream media about how Hamas came to power and thrived for so long, to the point that it was able to visit upon Israel one of the worst catastrophes in the Jewish state’s history.

Rarely is the presumption questioned that Hamas’s ideology and tactics are rejected by the ordinary people of Gaza. There seems to be absolute certainty that Hamas torments and immiserates the people of Gaza, and in turn the people hate Hamas and would be rid of it at the first opportunity, if only it were possible.

… Hamas’s rise and rule

Consider this: why is Hamas in power in Gaza in the first place? It’s because it won the legislative elections for the Palestinian Authority in 2006 – elections monitored by the European Union and widely considered, including by the United States, to have been relatively open and fair. Hamas won almost every parliamentary seat in Gaza.

In other words, the people of Gaza elected Hamas, in a landslide, to govern them.

At the time, Hamas was far from an unknown quantity. Its ideology, methods and objectives had been familiar to all since its founding in the late 1980s and through its long campaign of terrorism against Israel in the intervening period. Already in 1993, prior to the signing of the Oslo Accords, Hamas carried out what is believed to have been the very first suicide bombing of the era against Israel, at the Mehola Junction in the Jordan Valley. Several waves of similar attacks by Hamas would follow in the years to come. Ultimately, Hamas would be responsible for almost half of all suicide bombings carried out against Israel – considerably more than each of the other active terrorist groups. All of this was prior to its election to power – which came about not in spite of its commitment to violence against Israel but in no small part because of it.

This violent terror has always been one of the cornerstones of Hamas’s appeal. …

Hamas’s belligerence against Israel in the “First Intifada” in the late 1980s grew its popularity among a populace that its progenitors had worked tirelessly over the preceding years to Islamicise. Arafat, languishing in exile in Tunisia in the 1980s, saw the risk that Hamas presented to his relevance and standing in Gaza and the Arab cities of Judea and Samaria (the 'West Bank'). He had spent decades leading an international campaign of terror against Israel and was not prepared to lose all the political capital which this had bought him among his people. Consequently, he made overtures to Israel and the West, resulting in his triumphant return to Gaza and then Ramallah, from which he hoped to control or subdue – or outdo – his competition.

… After its electoral win, Hamas executed its political opponents in Gaza and violently took complete control of the Strip, which it has governed as a de facto state since 2007. The group has not held an election since – a development that came as no surprise to anyone, including its own voters. They could hardly have imagined that Hamas, alone among the serious parties on the ballot – and practically alone among almost every party and government in the entire Arab world – had any intention of holding future elections. Indeed, Hamas had long disdained the very political infrastructure that the Oslo Accords had birthed. For that matter, even the PLO, which was a signatory to the Accords, has not held another election since 2006 in the territory that it controls.

Hamas’ voters knew what they were getting themselves into – and what they were unleashing on Israel.

… Beyond student politics, notwithstanding the absence of elections the broader population is still regularly polled. For years Hamas as a party has come out on top. Its presidential candidate has also consistently performed well. A poll published in September 2023, for example, showed that Hamas leader Ismail Haniyeh would win a presidential election with 58% of the vote, compared to only 37% for Abbas. Other polls show Haniyeh neck-and-neck with Marwan Barghouti, a Fatah terrorist serving multiple life sentences in an Israeli prison following his role in several lethal terror attacks against Israelis.

In other words, the two most popular Palestinian Arab politicians in Gaza and the PA-controlled territories are a leader of the Hamas terror group and a Fatah terrorist, both of whom have copious Jewish blood on their hands. Trailing in third place is Abbas, a Holocaust-denier who defended the October 7th massacre and whose regime pays salaries to terrorists imprisoned by Israel.

It is not just leaders but ideology that reveals the sickness in this society. A poll in June found that almost three quarters of the public supports the establishment of armed groups to murder Israelis, a view that has been long-held among the population. …

… Even those Palestinian Arabs who, from the safety of living abroad, have spoken out against Hamas, do not tend to focus on its barbaric anti-Israel beliefs, but rather on its economic and administrative ineptitude or religious coercion. These are the sort of resentments you might find in any dictatorship where people perceive their rulers to be enriching themselves at the expense of ordinary people, and that is one of the reasons that the electorate rejected the murderous PLO in 2006 in favour of the murderous Hamas: one was seen as corrupt and the other was not. But opposition to corruption and incompetence does not equate to revulsion at a governing ideology. Those who conflate the two commonly end up urging Israel not to strike back against Hamas – and therefore Gaza – after Israeli citizens get slaughtered, lest doing so “plays into Hamas’s hands” by radicalising the population and pushing them back into the terror group’s arms. But of course that is to presume that they are not already in agreement with Hamas’s goal of destroying the Jewish state.

… The role of civilians But of course nobody expects any of these fantasies to materialise, because, even as the media and Western politicians endlessly repeat the mantra that the people of Gaza do not support Hamas, every indication points to the opposite. The inconvenient reality is that the Gazan people do support Hamas and its aims and celebrate its achievements, as renegade Gazans have pointed out – like the son of a Hamas commander who sought refuge in the West, or the Gazan teenager who courageously fled to Israel and converted to Judaism.

… Worse still is the sickening fact that ordinary Gazans themselves participated in the October 7th attack.

-Many of those who engaged in the violence, pillaging, rapes, burning and dismemberment – including of children – were not Hamas fighters at all but the mob of civilians that followed them over the border. --

-When hostages were taken into Gaza, it was ordinary civilians who spat on them or their corpses as they were paraded through their streets, and it was they who directed or permitted their children to torment the Israeli kids whom Hamas had taken captive, for all the world to see.

-It was even civilians who kept some of the captives hostage.

-Freed hostages, meanwhile, have recounted how their transport from captivity to freedom was one of the most terrifying experiences of their entire ordeal, because they had to run the gauntlet past jeering and belligerent Gazan civilians.

Can all of these civilians be regarded as innocent? Or is there a point at which they become something else? There may be many innocent civilians in Gaza. But clearly there are vast numbers of not so innocent civilians as well.

Looking at it in reverse: where does Hamas end and the innocent civilian population begin?

In recent weeks, what was known to Israelis has become known to the world: Hamas operates like ISIS, desecrating every norm and value that civilised people hold dear. But the comparison only goes so far. ISIS was an assemblage of would-be terrorists from across the world who came together in the Levant – indeed, some analysts suggest that the largest contingent of ISIS combatants was Russian. By contrast, Hamas is home-grown. It receives foreign funding, principally from Iran and Qatar, but it is indigenous to Gaza. It is not a foreign implant that has infiltrated the Strip to torment the locals, but a native product of the Gazan population.

… organisation like the United Nations Relief and Works Agency (UNRWA), which provides much of the education to Gazan children, that it is believed to control the staff union.

Abbas and his officials fully understand that the Islamist group is not an alien group that landed from Mars. “Hamas is an integral part of the Palestinian people,” Abbas observed in 2014, and his Prime Minister, Mohammed Shtayyeh, insisted to the Doha Forum in Qatar in December 2023 that “Hamas is an integral part of the Palestinian mosaic.” The PLO leaders despise Hamas, of course, as it is their primary opposition. Nevertheless, they have to make these sorts of statements, firstly because they are unavoidably self-evident, and secondly because they know that making them will curry favour with the masses – because the masses like Hamas. Naturally, the PA has continued to pay salaries to Hamas terrorists and benefits to their families – including those of the 1,500 Hamas infiltrators killed on or after October 7th.

Jonathan Neumannwrites on politics and religion. He is the author of To Heal The World? (St Martin's Press).

https://www.israelnationalnews.com/news/383209

Jewish Lives Matter! Statistically speaking, let me spell this out

96,000 civilians have died in Ukraine since the start of the war on February 24, 2022. Where are the protests? The UNSC meetings? Op-ed. Ruki Renov, Jan 6, 2024, 6:45 PM (GMT+2)

… World War I and World War II claimed the lives of millions of civilians, yet there were no widespread protests or demands for humanitarian aid. The bombings of Hiroshima and Nagasaki resulted in the deaths of hundreds of thousands of civilians, but there were no cries for a ceasefire or humanitarian pauses. The Vietnam War, the Korean War, and the atrocities in Syria and Iraq have claimed the lives of millions of innocent people, yet the world remained largely silent.

What is most striking about the current situation in Israel and Gaza is the stark contrast between the level of outrage and demands for a ceasefire and humanitarian aid, compared to the relative silence and apathy towards other ongoing conflicts around the world. The double standard is not only glaring but also deeply troubling.

Statistically Speaking Let me spell this out;

10,000,000 civilians were killed in WWl. Where were the protests?! Where were the cries for humanitarian aid? Where were the cries, “Watch out for the civilians?” Where were the flyers to notify civilians of where to expect the strikes so they could move out of harm's way? Where were the demands for a humanitarian cease-fire?

38,000,000 civilians were killed in WWII. Where were the protests?!

2,000,000 Germans were killed in WWll, while 70,000, British were killed. Does that mean the British were the evil ones? Where was the call for equality?

129,000, mostly citizens, were killed in the bombing of Hiroshima. Where were the leaflets telling innocent people to leave the targeted area? 226,000, mostly citizens, were killed in the bombing of Nagasaki. Where were the protests?! 25,000 civilians were murdered by the US and Britain in WWll

Should we have given the Germans a humanitarian pause?Give them a time-out?

35000 -135,000 civilians on both sides were killed in Dresden, Germany. Where were the protests?!

This bombing of innocent civilians stopped Hitler, Germany’s monstrous dictator, Tojo, Japan’s tyrannical dictator, and Mussolini, Italy’s fascist dictator! The world felt it was sadly unavoidable but definitely worth it to bomb the innocent to get rid of the dangerously wicked who were committing genocide.

6 Million Jews were exterminated by the Nazis. The media ignored it. The New York Times denied it! Where were the protests?!

And today?

96,000 civilians have died in Ukraine since the start of the war on February 24, 2022. Russia, though it denies targeting civilians, has hit hospitals, energy infrastructures, schools, residential buildings, and civilian infrastructures. Where are the protests? Where is the world’s call for humanitarian pauses?

Millions of Arabs have been killed by other Arabs. Where were the protests? Iran, Iraq, Syria, Hamas, and Hezbollah kill hundreds of thousands of their own people every year. Where is the world’s outcry? Where is the empathy? Where are the protests? Where is the UN condemnation?

Thousands of Palestinian Arab prisoners were tortured by the PLO. No one said a word. 4,000 Palestinian Arabs in refugee camps were slaughtered in the Syrian Civil War. 2,500 Palestinian Arabs in refugee camps were killed by the Lebanese militia in 1985-1987. Where were the protesters?

230,224 civilians were documented as dead on the 12th anniversary of the Popular uprising for democracy in Syria, including 15,275 who died of torture and 154,871 arrested or forcibly disappeared.

14 000,000 Syrians have been forced to flee their homes in search of safety since 2011. The UN and the international community never said a word. To rid the world of ISIS, our troops surrounded ISIS and kept food, water, fuel, and medicine from them until they surrendered. Innocent civilians were collateral damage. No one objected.

400,000 Yemenis were killed and starved by Saudi Arabia. Where were the protests?

None of the above were planned as genocide. Israel's enemies announced their genocidal hopes without shame. The world recognizes the fact that Israel is defending itself against an unrelenting and vicious enemy that is committed to its destruction, so whence the double standards?

The narrative of Hamas as the victim and Israel as the aggressor is not only false but also dangerous.

The history of the Jewish people is marked by centuries of persecution and genocide, culminating in the horrors of the Holocaust, where six million Jews were systematically exterminated by the Nazis. The global response to this genocide was largely indifferent. It is a painful reminder of the world's failure to protect innocent lives when it mattered most.

https://www.israelnationalnews.com/news/383144

Nei til islam

onsdag 10. januar 2024

Tilstanden hvis dramaet og tragedien angår deg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Etiketter

Om meg

Bloggarkiv