søndag 19. november 2023

Støre slipper ikke "det støre" nye, store Vi

Det nye Støre «Vi», har intet med religion å gjøre, sier Støre, i praksis. Krigen mot Hams har intet med Allah å gjøre. Hvor stort skal det nye, store, støre Vi'et bli, før det rakner?

Får dette sirenene til å lyde?

Nei, for oss er det «e pluribus unum», som en applikasjon, fordi vi ikke tør annet, fordi vi er for «støre», - du skjønner hva jeg mener.

Det nye støre Vi’et skal være realiseringen av selve idealet, det som USA bygger på: Fra de mange ulike samlet til enhet.

Vi skal realisere Vestlige idealer ved å «tvinge» muslimer» til å bi som oss – støre. Det skal bli enhet mellom oss. Vi skal smales, eller samles, til ett rike, på nytt. (Litt av en implisitt erkjennelse av at vi faktisk er mer splittet enn hele og samlede, nå mer enn noen gang siden Hårfagre). Til Dovre faller.

Vi skal dele oljefondet rettferdig og den får det som tilkommer ham, både individuelt og på menighetshold. Kvinne som mann, barn som voksen. Uansett kostnad, for kostnad er inntekt for oss «støre», i hvert fall inntil i går i morgen.Så lenge det synger i honningkrukkene, skal det nok gå seg til, sier "støre", store deg, (som burde skjønne og forstår bedre).

Det Støre ikke skjønner er at han gjør det på befaling fra Allah. I praksis.

Bare da kan muslimene oppnå den lykke Allah har lovet dem – fordi de er «det beste folket» ved guddommelig dekret, som vil stå for alltid, helt etter «boka». Da er Vi’et virkeliggjort, et U-topia som vi skal være de første til å realisere, både i universet, kosmos, og på hjemmebane, i verdenshistorien.

litt om utopi og virkelighet og om en utopi før valgnatten

Det er OK å sette seg store mål. Men hva hvis muslimer begynner å tvile, dvs begynner å forstå at Allah over dem bare så mye mer? Kan da noen være så ufølsomme at de vil frata disse muslimene mulighetene for å realiserer Allah og islams mål, om at vi skal underlegge oss, eller i prinsippet velge sverdet og dø?

Det er det ikke en kjeft som våger å formulere i dag, aller minst i akademiske og politiske kretser, pluss, pluss, langt inn i alle partiapparater. Det ligger ikke for vår følsomme natur å forestille oss hva en slik forstilling – her by default - vil innebære. Å formulere slike forestillinger anses som en ny dødssynd, en ny arvesynd, en ny styggedom som må bekjempes – ved at man gir opp seg selv og går inn i Det søre store nye Vi’et. Intet mindre.

Imidlertid: Så lenge vi Vestlige i Norge er i stort flertall, har jeg ingen problemer med å se forholdene fra visse muslimers side. De vil dette faktum i seg selv som et forsøk på fra vår side – flertallets side – å påtvinge det muslimske mindretallet en tro, en tankeforutsetning, en ideologi eller et system de på si side egentlig er forpliktet til å hate. Jeg har ventet en stund på at dette skulle komme til uttrykk, på en eller annen måte, og nå har det skjedd – se under. Det måtte bare komme. Og det vil komme mer. Men foreløpig tror alle «størene» i det nye ennå ikke realiserte Store nye Vi’et, at dette ikke er tilfelle, at det ikke kan være tilfelle, fordi vi jo smiler så mye og så stor medfølelse. Skulle vi – støre – påtvinge noen våre tradisjoner og måter å tenke, føle og forholde oss på?

Nei, gud forby. Slik kan vi da ikke tro og tenke, tenker «størene». Vi er ikke av den slagsen, vi. Vi er bare snille og gode og over normalt empatiske, tror vi, og kan ikke annet, i vår vanvittige og stormannsgale forfengelighet.

Husk at Sverige bare for kort tid siden ikke våget å forstå at det lå en virkelighet og sannhet i «svenske tilstander». Tenk så forferdelig å tenke slike tanker, når det viktigste var å hjelpe de svake. Hva spilte vel noen ekstra milliarder her og der for rolle? Hadde vi ikke råde til det?

Og nå se vi: Sverige er i ferd med å forandres for all fremtid. Minoritetene skal beskyttes mer, ikke mindre, tror man. Tro man det vil koste? Nei. Det vil i stedet lønne seg mer og mer, bedre og bedre for hvert år. Noen annet er umulig å forestille seg, både for oss og svenskene. Når får vi et nytt større store Vi i Sverige? Fra mangfold til enhet?

Eller omvendt? Fra enhet til absolutt splittelse og evig «borgerkrig»? Mye tyder på at det er den veie høna sparker, på instinkt, og her trenger vi ikke forskning og forskere til å fortelle om det stemmer eller ikke. For forskningen er underlagt SAP og vårt nye livsfarlige Credo, pluss hypermagiske tvangsforestillinger, se linkene og under linkene:

 

http://neitilislam.blogspot.com/2020/10/jagland-listhaug-og-sommerfelt-helt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/jonas-gahr-stres-liv-i-fare-stor-hamas.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/terrororganisasjon-ferdig-snakka-punktum.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/jagland-listhaug-og-sommerfelt-helt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/tffe-tider-forut-det-nye-viet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/11/ekstrem-asyl-kapitalisme.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html

Les følgende og bli redd, glad eller fortsatt likegyldig og blasert:

berømte menn om islam

demokratijihad antall muslimer

hva mener egentlig palestinerne på Gaza?

 

Fra HRS:

Det er Magdi Omars «vi» Majid målbærer. «Det er ikke noe ‘vi’. Jeg ser det nå»

– Når man først har begynt å få en overbevisning om at det ikke er noe «vi», vil man i større grad legge merke til ting som understøtter det.

– Flere bekjente sier nå at de ikke har noen fremtid her i Vesten …

… de ikke har reelle planer om å flytte fra Norge. Det setter likevel ord på fremmedfølelsen en del muslimer kjenner på, mener han.

… Simen Sandeliens konklusjon er denne:

Det er migranter som har kommet hit til landet vårt som har et ansvar for å tilpasse seg hvis vi skal lykkes med å utvide fellesskapet vårt samtidig som vi tar vare på de indre kvalitetene som et godt fellesskap gir. Det er ingen andre muligheter. Det er migrantene som må søke mot sentrum av våre normer og verdier. Alt annet er destruktivt for substansen i vårt fellesskap,

Hvis migranter ikke klarer det, må de heller innse at de ikke hører hjemme her. Da fungerer det bedre å bo i det landet der de har sin identitet, sin tilhørighet og der de er en del av det kulturelle og religiøse fellesskapet.

Vi er mange nordmenn som har store problemer med å se angivelige nordmenn som viser åpenlys støtte til terrorister marsjere rundt i våre gater. De oppleves dessverre ikke å høre hjemme her. Det svekker vår opplevelse av fellesskap.

Jeg tror den innvandrede refleksen om at alt uansett er Vestens feil, forblir slik fordi den ikke utfordres.

… Statsminister Støres kronikk i Aftenposten, Tro på et «vi», er ført i pennen ikke av tåkefyrsten Støre, men diplomaten Støre, den utenrikspolitiske Støre, der hans rolle som Norges regjeringsleder utviskes til en vassen suppe.

Støre: Jeg forstår deg sånn, Magdi, at det du opplever, tar deg til et vippepunkt. Måten krigen mot palestinerne får holde på uten at Europa klarer i tilstrekkelig grad å fordømme eller stoppe den, spenningene mellom myndigheter og befolkningen i en del europeiske land; det gjør at du ikke kan se deg selv som europeer. Urettferdigheten har vart for lenge, det er kommet for langt, krigen som får utspille seg nå, viser det. Ingenting skjer.

Jeg kan forstå den fortvilelsen. Jeg kjenner på den selv. Jeg kjenner på fortvilelsen jødene i Israel føler, sjokkert over en grufull terrorhandling. Jeg kjenner på palestinernes fortvilelse, sivile forsvarsløse ofre for fly- og artilleriangrep mot Gaza. Samtidig; selv om Norge lenge har hatt et engasjement i Midtøsten; selv om utenriksministeren og jeg og alle våre folk i regionen bruker alle innganger og samtaler til å øve innflytelse og si ifra, så har ikke Norge alene makt til å stoppe krigen eller diktere freden.

HRS kommenterer: Når statsoverhodet i et demokrati framstiller et annet demokratis forsvarskrig mot terror som «krigen mot palestinerne», forstår man bedre hvordan muslimer som har flyttet til Vesten kan opprettholde sitt verdensbilde, der nyansene totalt uteblir, der det vesentlige elementet av sivilisasatorisk, religiøst og ideologisk ståsted mellom partene ikke nevnes, men snarere benektes.

Støre framstiller krigen som en brutal overmakts angrep på en svak, uskyldig part. Han hengir seg til offerforståelsen og belærer igjen om at «Vi må holde fast ved at dette ikke er en krig mellom religioner». Til en muslim som vet inderlig vel at det står mellom demokratiet og Allahs soldater.

Et «vi» som ikke kan enes om det opplagte faktum at enhver bombing opphører det øyeblikket jihadistene legger våpnene ned og frigir israelske gisler, kan vanskelig være et «vi». Så kan alle fortvile over menneskehetens iboende evne til grusomheter og sorg over uskyldige liv som går tapt, men det må gjøres på hver side av den kløften som skiller det undertrykkende islamske diktaturet fra demokratiets frihetstanker. …

https://www.rights.no/2023/11/fellesskapskrav-pa-feil-premisser/

 

Hanni Afsar (171123):

Støre siste statusoppdatering: Han synes det er opprørende, vondt og sterkt. Han føler, kjenner på, håper og tror på et stort globalt "vi"

Emosjonell kapital er status i Norge, men for mye blir påtatt. Når du bøtter på med følelser blir det ikke ekte. Det er slik jeg opplever Støre. Han er opportunist som benytter enhver mulighet til å oppnå egen vinning og fremstå som et empatisk menneske. Støre er bare too much. Det renner over av klisjeer. Ganske motbydelig alt sammen. Falsk og beregnende fyr.

 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar