Har vi kommet lenger ndgj sharia i Nigeria?

Hvordan skal man forholde seg til sharia? Er ikke islam og sharia nærmest identiske?

Vi «serverer» her to versjoner av sharia, to vinkler inn mot sharia, vinkler som komplimenterer hverandre.

Begge vinkler kan være en fordel å få med seg, virkeligheten er, som kjent, komplisert, mangefasettert. Som gode demokrater må vi evne til å se tingene fra flere sider på en gang. Ellers svikter vi demokratiet og demokratiet svikter oss. Både på kort og veldig lang sikt. Det ligger både en plikt på oss til å forsvare og bevare demokratiet. Vi bør derfor lære av omverdenen, hva som skjer i andre verdensdeler. Vi blir oppfordret eller frarådet å følge andres eksempler, men vi skal arbeide for å befeste våre demokratier.

Vi kan være uenig om hvordan vi skal opprettholde demokratiet. Har vi noe å lære av sharia?

Vi – som demokratier - «serverer» sharia i to utgaver, to måter å beskrive sharia på og en av disse vinklene er «obligatorisk», dvs at den er helt nødvendig å servere for folk, i vårt demokrati.

Den første innfallsvinkelen er subjektiv, den andre såkalt objektiv. Ideelt skal disse to innfallsvinklene bidra til å få en dypere forståelse for det fenomenet – altså her sharia i praksis -  som beskrives. I et demokrati må begge stemmer få komme til orde, det synes som oftest viktigere å få dette til, enn å få belyst selve saken. Den ene måten er imidlertid mer «objektiv» og mer autoritativ enn den andre måten, den subjektive måten, den måten vi ser utfolde seg når privatpersoner og gjerne anonyme privatpersoner kaster seg inn i nettdebatter. Kommentarene fra diss regnes ikke for «offisielle» eller «objektive». De regnes av MSM først og fremst som «utfall» som skal tolereres, fordi vi jo lever og oppholder oss i et demokrati. De aller fleste mennesker i vårt demokrati godtar imidlertid hva MSM skriver og fremstiller tvert. De fleste stiller ikke spørsmål. De fleste puster lettere jo mindre de selv tenker og setter seg dypere inn i tingene. De subjektive innfallsvinkler har liten autoritet og dermed også mindre innflytelse og dette er despot mer tilfelle når «alt går sin vante gang» og hestene fremdeles har noe å spise hver for seg i trauet. Og vi godtar dette som en sannhet som ingen kan gjøre noe med, ja, ikke engang håpe på å kunne gjøre noe med. For hva skal vi gjøre med det? Hva kan vi gjøre med det? Ja, i det hele tatt: Hva bør vi gjøre med det? (De fleste vil si: Ingenting).

BBC og NRK og måten fremstiller vårt fenomenet på er utgangspunkt her. BBC har mye makt over skinn og sinn ww, kanskje en million ganger merr enn NRK har. Når BBC snakker, lytter folk, over hele verden. Er sharia virkelig så ille som folk flest tenker? Dette er hensikten med BBC reportasje. BBC serverer, publikum får så smake. Ikke først og fremt tenke og leve seg i, nei, publikum skal avspises med om hvorvidt det faller i smak eller ikke. Det er det primære. Det er derfor spennende når NRK sender en BBC-dokumentar om sharia. Vi skal ta oss tid å se den og la inntrykkene sige inn. Og så får man eventuelt ta et standpunkt, et politisk standpunkt, ja, et religiøst eller teologisk standpunkt, hvis man orker å bry seg med slike helt nødvendig eksistensielle spørsmål. Det er nemlig livsnødvendig skal demokratiet ha noen sjanse i fremtiden.

OK. «Smaken» av sharia skal avgjøre? BBC tar sjansen på at sharia etter denne reportasjen eller dokumentaren, vil bli rett forstått og oppfattet i folket. For å få dette til, vrir selvsagt BBC på innfallsvinkelen. BBC er langt fra objektive. De vil at folk skal tenke riktig, de skreddersyr derfor sin tilnærming til fenomenet, sitt produkt, til den forutinntatt mening at folk skal synes at sharia jo ikke er så ille, likevel, ikke så ille som noen «fobe» vil har det til. Bare se her, sier BBC, så skal vi se. Det er vi som presenterer sannheten, leverer virkeligheten i sin fulle dybde, den måten dere skal se på fenomenene på. Da vil opinionen får et syn på sharia som stemmer mer overens med virkeligheten og sannheten.

BBC «vet» på forhånd at BBC presenterer sannheten og virkeligheten uforfalsket. BBC forutsetter et vit nivå hos folk, som oftest et nivå som ligger langt under BBCæs eget nivå. Folket bør derfor «ledes». BBC skal være oppdrager, - subliminal pedagogikk er konge.

BBC går frem etter nøye opptrukne retningslinjer og disse lærer man på journalisthøyskoler og universiteter rundt omkring i hale verden, (om enn på litt ulike måter … ). BBC vet imidlertid også at «verden» blir slik du beskriver den, at verden skapes av ord og bilder. Bilder og ord beskriver ikke virkeligheten én gang for alle, som om de sto i et 1-1 forhold. Noe, virkeligheten må skapes og ordene og bildene er instrumenter. BBC og NRK vet dette, ja, de kan dette.  De vet at de kan skape en virkelighet for folk som folk virkelig godtar som sannhet og virkelighet.

Ordene og bildene har altså agens i BBC’s og NRK’s virkelighetsforståelse. Ordene har faktisk magiske krefter. De virker i, med og av seg selv, det gjelder å styre – manipulere - dem, slik at de skaper den riktige virkelighetsforståelse, det riktige menneskesyn, det riktige verdisyn. Noe annet ville være utenkelig. Å fravike denne målsettingen ville være å svikte «kallet». Media vet også at ikke bare ordene og bildene har magi, det samme gjelder tonefall, geberder eller mangel på slike. Alt skal inngå i en slags symfoni og den som best makter å skape den mest tilforlatelige symfoni, vinner. Det er ikke til å unngå at denne symfonien må både komponeres og dirigeres av en «hjerne» bak, en agenda, et overordnet paradigme, en overordnet «tro», den være seg fundamentert i metafysiske og apodiktiske «forestillinger», eller i rent naturalistiske og ateistiske eller hedning-humanistiske forestillinger, innbilninger og f eks – antikristne eller kristofobe – holdninger.

Poenget er at BBC og NTK her serverer premisser for at folk skal få «de riktige» meninger og holdninger. Det er viktig ikke å oppøse eller «skremme» folk. Det gjelder om å opprettholde en slags «sunn og kreativ, og fremfor alt: likandes likegyldighet» (Man skal gi litt mer fan, som nå avdøde professor og sosialmedisiner Fuggeli sa det).

Folk skal vite at dokumentaren er veldokumentert og godt plantet i virkeligheten, at den er nøytral, objektiv og sann, og dessuten skal budskapet være: Der gjør folk det på sin måte, hvem er vi å fortelle dem hva de bør eller ikke bør gjøre? Kan vi være så sikre på at «vår» måte å gjøre det på er den eneste riktige? Og i dette tilfelle gjelder det altså sharia. Folk skal ikke være overtroiske overfor sharia, de skal ikke forskrekkes av sharia, derfor skal folk og publikum serveres en virkelighet som svarer til virkeligheten, ikke med de fordommer folk antas å ha overfor sharia. BBC kan lett da havne i den fella at BBC er den som nettopp har fordommer, overfor sitt publikum, overfor folk. BBC risikerer altså å undervurdere folk og være nedlatende overfor sitt publikum. Like vel tar BBC sjansen på å fremstille «sharia» på den måten de gjør det på. Det er som om de vet at de kan være sikre på at folk ikke klarer å tenke og reagere selv, med hele sin personlighet, med hele sin innsikt og med hele sin «intelligens». Det virker fjernt for NRK at folk skal ha slike egenskaper. BBC og NRK må derfor stedig holde på med pedagogiseringen sin. Det faller dem ikke inn at det kan være dem selv som er snevre og fordomsfulle, at det er dem selv som har et innsnevret virkelighetsbilde og snevre holdninger og liten innsikt i det det virkelige livet, hele livet – livet blant virkelige mennesker, virkelig til stede blant ideologiene og religionene, og i den virkelig trengsel og frykt iblant alle de troene og alle de vrangforestillingene og agensene og kreftene som kjemper om å få makt over oss og hvis eneste høye mål er makt, hegemoni og dominans til å sette sin, og bare sin, vilje igjennom.

BBC og NRK ser ikke at de er inne på en farlig vei, veien mot diktaturet, eller despotiet eller «det totalitære» samfunn. Og dette gjelder ikke bare BBC og NRK. Det gjelder de fleste riksaviser i dag som har stengt alle sine åpne kommentarfelt. Og det har skjedd på bare 10-15 år. BBC, NRK og alle MSM drar altså i samme retning og med samme underliggende synergi. Det synes å ligge fysiske lover bak og under, lover som tvinger seg frem og setter premissene, lover som agerer som naturlover inegen kan stoppe eller temme.

Ytringsfriheten står i fare for å bli strupt.

Vi legger først inn omtalen NRK gir av dokumentaren. Den er «obligatorisk», dvs ikke å skrive slik som NRK gjøre, er en brøde eller lettere forbrytelse. Å ikke skrive slik NRK gjør er å ikke forholde seg til virkeligheten som den er, ifølge NRK og BBC.

Vi aner hvilke pedagogi som ligger under, hvilket virkelighetsbilde NRK forsøker å skape. Det er som om NRK bevisst er ute etter å styre folk ved å villede, eller ikke se hele spekteret i dette og hele den kontekst dokumentaren krever, nemlig «konteksten: hele islam»:

NRK2 tirsdag 4. mars 2008 kl 20.10 Dokumentar: Sharia-retten er satt, Sharia – islamsk lov i praksis

I enkelte vestlige land vurderer myndighetene å tillate muslimske befolkningsgrupper å innføre egne domstoler (sharia). Hvordan virker sharia, islamsk lov, i praksis? Hvordan fungerer et slikt rettssystem sammenliknet med et sekulært rettsvesen som hos oss?

En del britiske muslimer virker for at sharia-lover skal innføres i Storbritannia. Uformelt har i en tid sharia-lover som vedrører skilsmisse, arv og familiekonflikter vært fulgt der. De samme muslimene vil nå at sharia skal praktiseres parallelt med det britiske lovsystemet.

Men i Vesten ser mange på sharia som undertrykkende og brutalt fordi straffemetodene kan omfatte steining for utroskap og lemlestelse for tyveri.

Side om side:

I dokumentaren skal vi til Zamfara nordøst i Nigeria, en stat der hausafolket bor. Zamfara ble islamisert gjennom en jihad ("hellig krig") tidlig på 1800-tallet. I denne delen av Nigeria ble sharia-domstoler gjeninnført for seks år siden.

Fra før har denne staten et legalt system basert på det britiske, og i de seks årene sharia har vært praktisert parallelt med dette, har myndighetene vurdert hvordan de to systemene fungerer side om side med hverandre.

Konflikt og sjokk:

Zamfara er altoverveiende muslimsk, men da sharia ble innført, kom det til voldelige konfrontasjoner mellom kristne og muslimske grupperinger i området.

BBC-reporteren får innpass hos sharia-dommer Isah i Zamfara. Dommeren er uttalt og tydelig når det gjelder å forklare hvordan domstolen virker. Reporteren overværer flere domsavsigelser som gir god innsikt i sharia i praksis. Det er til tider sjokkkerende. Ikke minst domstolens reaksjoner overfor kvinner. Dokumentaren stiller spørsmål ved om Storbritannia har noe å lære av sharia.

Jeg omtalte dokumentaren på et forum jeg deltok på så langt tilbake som i 2008. Veldig få – om noen - kommenterte mitt innlegg. Jeg oppfattet det slik at eventuelle kommentatorer aksepterte dokumentaren, som altså nettopp var sendt, som «den var», at folk rett og slett tok det budskapet den vill fremme for god fisk, at mer egentlig ikke var å si, at mer enn dokumentaren selv fortalte, ikke hadde noen betydning, og at den derfor ikke var noe å bry seg med. Jeg vet ikke om utelatelsen av å kommentere skyldtes et bevisst forsøk på å bagatellisere hele dokumentaren, eller om folk var så sløve at livet fikk seile sin egen sjø, - det angår ikke meg.

Jeg skrev:

Sist mandag sendte NRK et britiskprodusert program om sharia i Nigeria. Det er underlig at denne dokumentaren ikke er blitt kommentert her på …. Jeg nekter å tro at dette kommer av at problemene Nigeria må regnes for ubetydelige og for langt unna til å bry seg med. Grunnen er kanskje at sharia blir fremstilt så til de grader mer fortreffelig enn noen hadde kunnet forestilt seg, og at man derfor har avstått i frykt for å måtte si noen lovord om sharia i Nigeria. Og det må jo ikke skje.

For min egen del fikk jeg dette førsteinntrykket, et inntrykk jeg vet muslimen som hadde produsert programmet, ville jeg skulle få:

Sharia i Nigeria er ikke farlig og ikke brutal. Vi her i Norden har ingenting å frykte. Sharia er et effektivt system, saksbehandlingen går fort, den er billig og avstraffelsen skjer offentlig med de tilsiktede resultater til skrekk og advarsel. Folk vil ikke piskes en gang til, så de slutter med overtredelsene sine, de føyer seg under islam.

Folk piskes liggende med ryggen vendt opp og med klærne på. Ingen uutholdelige smerter kan spores i den piskedes ansikt. Piskeren virker nesten human med sine milde piskeslag, han tar ikke ordentlig i og legger ikke all sin kraft i piskeslagene.

Forbryteren reiser seg og gråter ikke, ingen blodstriper på bomullskjorten. Straffen er sonet og tyven er tilgitt av Allah. Han kan gå rakrygget bort fra retterstedet.

Dette er førsteinntrykket vi får.

En mann har fått strengeste straff: Han viser stolt frem amen sin, som mangler hånden.

- Jeg tror på Koranen, sier mannen, så jeg måtte la meg dømme av Koranen.

Dommeren har ikke nølt, mannen velger "frivillig" å få amputert en hånd i Aallah's navn, (ja, det er "greier" det).

Tyven er både stolt og modig. Nå er han restaurert og restituert inn i det trygge islamske fellesskap igjen, riktig nok kan alle se at han har vært en tyv, men så kan man samtidig se at han er en virkelig troende, en troende som har angret og tatt sin straff. Han har så å si lagt sin hånd på Allah's vektskåler, en gjerning som må regnes som svært fordelaktig for ham på dommens dag.

Hvem kan så bære nag til denne tyven nå?

Han har underkastet seg frivillig Allah's lover, hva mer kan stammen og familien forlange? Mannen har tydelig bidratt med sitt, ja, det kan man jo se. En mann i arbeidsfør alder med en hånd. Hvordan kan en hånd klappe? En annen tyv dømmes til piskeslag for noe som kan kalles naskeri, - han kan beholde hånden. Han sier at pisken er for ingenting å regne i forhold til de slagene han fikk av politiet da han ble tatt på fersken.

Dette gir inntrykk av velvillig og bevisst frivillighet, fritt valg av sharia.

Vi møter en samling av kvinner i hijab: De har valgt den helt frivillig, den er lett å gå med på gaten, den faller ikke av. En av dem forteller at sharia gir dem trygghet, en mann er til og med blitt straffet for å ha slått sin kone. Det er Allah det! Rettferdighet. Mannen fikk som fortjent. Ja, islam og hijab er en velsignelse. Horestrøket er bortradert, menn drikker nå langt mindre enn før, fordi de kan straffes offentlig for det, med 80 milde piskeslag.

Kan noen ønske noe bedre og mer effektivt og billig? Jeg er forståss ironisk.