torsdag 18. februar 2016

Kjell Skartveits befriende realisme



Kjell Skartveit går alltid rett inn i tingens og troenes kjerne, inn i sentralpunktene, de som ligger under, de som konstituerer våre verdenssyn, våre verdier, våre valg – og vår tro, vår kultur og vår sivilisasjon, ja, vårt menneskesyn og dermed også vårt menneskeverd. Alt som har gjort selve demokratiet mulig, og som foreløpig holder det oppe, om enn skrantende – tro det eller ei - og stilt overfor en usikker, men mest sannsynlig svært så turbulent fremtid. Og da med stadig større fare for ufin og aggressiv gjensidig fremmedgjøring.

Skarstein har i dag et innlegg på document.no her

«Sigurd Falkenberg Mikkelsen misliker at noen forklarer kvinners svake stilling med religion, han kaller det fordommer og rasisme», skriver Skarstein og lar Mikkelsen fortsette:

    «Det er ingen enkle forklaringer på hvorfor det står så dårlig til her i Egypt, men det verste med den type undersøkelser om kvinneforhold i Midtøsten er den lett hoverende tonen som gjennomsyrer om ikke selve undersøkelsen, så ofte kommentarene knyttet til dem med en undertekst av religiøse fordommer og rasisme».

Skarstein: Men det vanskelig å komme utenom Koranen når den er eksplisitt på rangordningen mellom menn og kvinner, som Koranens sure 4 vers 34 hvor det blant annet står:

     Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Allah ønsker det bevart. Dem fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk.

Det er den diametrale motsetningen til Jesu budskap.

Skartveit nevner i en kronikk i Dagen for et par dager siden en annen kronikk, av Hadja Tajik, i den kristne avisen Vårt Land for vel et år siden, og der ap-politikeren får utbrodert seg på en etter min mening stillfarende, høflig, men også innyndende måte, og ja, noen vil si: Triumfalistiske måte.

Så langt vel og bra. Det som ikke er så bra er at da noen begynte å debattere Tajiks kronikk på avisens eget debattforum, Verdidebatt, så ble denne brått avbrutt av debattredaktørene, godt hjulpet av krefter utenfra, fra ateistisk-humanistisk hold. Kritikken av Tajiks kronikk ble for sterkt for disse og det hadde bare redaksjonen å bøye seg for, fortonte det seg som.
Det endte med at forfatteren av trådstarten, hvor det altså ble invitert til debatt, ble utestengt for all fremtid, så vidt jeg husker.  Det sier noe om hvilken frykt som gjelder, og hvor dypt den stikker, en frykt som selvsagt aldri blir omtalt eller erkjent som frykt, men heller projisert over på islamkritikere som stemples med islamofobi, som om islamkritikere og islamkritikk var symptomer på en reell sykdom. Man liker med andre ord ikke personlig å frykte, man flykter heller fra denne frykten ved å tillegge den andre personer «skumle» motiver og ved å forsterke frykten ved å tillegge islamkritikerne en tilleggsfunksjon, nemlig irrasjonalitet. Fobi er som kjent irrasjonelle frykt.
På denne måten forsøkte redaksjonen, etter min mening, å legitimere eller «helliggjøre» seg selv. Man gjennomskuer da ikke sin egen «objektive» skinnhellighet. I en slik tilstand går man heller ikke indirekte av veien for den selvinkriminering som ligger i direkte løgn.

Det pussige oppi det hele er at Mikkelsen og Vårt Land anlegger samme vinkel og grep på disse dype spørsmålene. Det gjør også Tajik, men på en annen måte. Hun kan til og med forestille seg at Allah kan være en kvinne! Det er i hvert fall ikke symptom på at Tajik sitter altfor fast i islamske dogmer.
Men ville Mikkelsen istemme? Antakelig ikke. For ham – og de alle fleste i dag - er gudstro og trosforestillinger helt irrelevante.  Og dette i seg selv kan så være en forklaring på at vi i dag ikke «forstår» så mye av det som foregår, hverken her eller der. Vo orker sannsynligvis ikke å ta det inn over oss uten at vi har en gudstro med oss i hjerte og sinn. En sann gudstro med et sant evangelium. Den er i sannhet mye fraværende i dag, dessverre. Den hadde gjort livet for så mange så mye mer spennende, sant, intenst, ukjedelig, frodig og fruktbart.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar