Drap i Paris. Intet bankrobberi, akkurat. Ingen
vinningsforbrytelse. Men maskingeværer og skuddsalver. Militær presisjon. Var «soldatene»
maskerte? Organisert kriminalitet?
En redaksjon er stormet. Charlie Hebdo - en kulturell morosmie. På venstresiden i det politiske bildet. Skudd har falt vilt og vilkårlig, men like vel målrettet. Målrettet mot det frie ord og de frie ord og frie tegninger overhodet, målrettet mot den hensikt å være spottende, ironisk og latterliggjørende. Målrettet mot vantro. Målrettet krenkelse overfor den døde profeten Muhammed, Ahmad, den troverdige. Og hvem er det som bestemmer om hvorvidt den onde hensikten er der, og dermed vilkåret for at hevn må effektueres?
Det er i hvert fall ikke Vesten, eller Norden, vi vantro. Det er derimot de sanne troende som skal avgjøre dette, uten forankring i vestlig tradisjon og lov og uten vestlig dom og dessuten: De sanne muslimer skal bortse fra vestlig verdensanskuelse og vestlige verdier, vestlig menneskesyn. De sanne muslimer skal se bort fra gudsbildet i mennesket. De skal benekte det. For det strider mot Allahs uforanderlige lære, Allahs evige og uforanderlige påbud og forbud å hevde at mennesket er skapt i Guds bilde.
Nei, mennesket er ikke i skapt i Allah’s bilde.Og det skal vi lide for.
Hvem skal bestemme? Jo, til enhver tid: De muslimer som har
autoritet, makt, maktmidler og finanser til det. Det er de som bestemmer om vilkårene for drap på alle krenkere
og vantro er til stede. Det er de som bestemmer når terror skal anses som en plikt
og velsignelse i profetens og Allahs øyne.
Så rene disse muslimene må være: Her er det ikke snakk om et
røveri for pengenes skyld. Nei, de er da ikke tyver. De har sine garantier for Paradis,
hvis de dør som martyrer og det ellers ikke er noe umuslimsk å klandre dem for.
Det meldes ikke i media om hensikter. For media skjønner
ikke dette. For media er mennesket eet prsykologisk eller sosiologisk vesen. Media
forutsetter at alle karikaturtegnere og bruk av parodi har de beste hensikter.
Akkurat som alle moderate eller normale muslimer har det. Muslimer har plikt
til å se bort fra at parodi og karikaturene kan ha en positiv virkning for
samfunnsutviklingen, mener vi sosiologer og antropologer, ja, at den er
nødvendig for å få frem sannheten og for å stimulere til debatt, nysgjerrighet
og dette enkle å kunne spørre seg selv: Hva er sannhet?
Detter spørsmålet er en avskyelighet bare å tenke i islam. Et menneske skal underkaste seg. Det skal ikke spørre. Sannheten er åpenbart i Koranen. Og dette skal være oss nok for all tid.
Er det ikke bare i Bibelen at et slikt pågående spørsmål kan
stilles? Finnes dette spørsmålet i islam, i Koranen, i hadith og sunna?
Hvis du ikke vet dette, er du en idiot, vil muslimer kunne
si. De vet at spørsmålet ikke finnes.
Det meldes ikke om at motivet bak angrepet skal ha vært behov for materielt utbytte. Ingen bankhvelv er åpnet. Ingen dollars eller
euros stjålet. Ingen syke eller fattige personer blant drapsmennene. 12 vantro er imidlertid erklært drept.
Flere skadde. Morderne har tatt gisler. Verden venter i spenning på neste
trekk, både fra det ene og det annet hold. Øvrighetspersoner reagerer med
vantro hoderisting – helt etter alle lærebøker - og maner til ro og verdighet.
Til fred. Til fredens mennesker. Til fredens erklæringer. Til
menneskerettigheter som for eksempel trykkefriheten, karikeringsfriheten, retten
til å tenke og føle, og retten til å krenke, retten til å avsløre bedrag,
illusjoner og hykleri, og ikke bare det ideologiske, sekulære eller verdslige hykleri
og det dystre og blodige alvor, nei, også det religiøse vanviddsalvor som
krever og påbyr å ta og ofre liv, det religiøse hovmod, den mørkeste av
overtro, den vantro som venstresiden til nå har trodd de kunne modulere, opp-
eller ned – eller avkonstruere eller sublimere til noe edelt og solidarisk, omgjøre til en
verdensomspennende bevegelse: Opp alle jordens bundne træller?
Appeller til den
universelle solidaritet som ellers bare er å finne i himmelen.
Angrepet var rettet mot retten til å se og påpeke, og
karikere, dumheten. Sneverheten. Det potensielle barbari i tekster med
innebygde imperativer til å drepe, plyndre, voldta - og som påstår seg å komme
fra …, tja, hvor komme fra?
Hvor lang tid skal det gå og hvor mange liv skal gå tapt før
dere forstår det og tar det inne over dere?
Men også dette angrepet vil bli bortstudert og bortforklart.
Det vil bli psykologisert, sosiologisert og antropologisert.Det vil bli husket med en glemsel som kommer til å bli overstyrende og overdøvende.
Ingenting vil fortsatt ha noe med islam å gjøre. Ingen ting
med muslimer å gjøre, dvs normale muslimer, sunne og friske muslimer, utdannede
muslimer, sanne muslimer og muslimer med hjerte på rett plass og muslimer med
fornuft og muslimer ved sine fulle fem, muslimer som ser at Vesten og da særlig
Norden faktisk er et produkt av islam, ironisk eller latterlig nok, at vi og
vårt system flyter fra Muhammeds store og varme hjerte, ja, fra alle muslimers
hjertere, nei: Fra alle menneskers hjerter, alle menneskers godhet, all høy
moral, all skjønnhet, all godhet og all sannhet.
Det umenneskelig tilhører ikke islam. Det tilhører ikke oss
i Vesten. Det tilhørere en annen verden, en verden som kan bli som oss, bare vi
gjør noen antikolonialistiske grep til, bare vi anstrenger oss ytterligere og
blir mer gode, mindre imperialistiske, mer solidariske, mindre satiriske,
mindre spøkefulle og mer edruelige. Vi skal nå spares fra mer satire. Vi skal
vinne ved å underkaste oss. Vi skal bli mer frie ved å bli mer slaver. Vi skal
ikke bare vende det annet kinn til, vi skal vende begge kinn til, samtidig.
Slik tenker venstresiden. Dvs 90% av Norges befolkning.
Nei, dette har ingen ting med de spesifikt muslimske menneskerettighetene
å gjøre. Å. nei da. Dette har mer med våre egenproduserte, men akk så ufattelig
ufullstendige menneskerettigheter å gjøre, de som FN i sin tid vedtok, de som
Vesten har bygget på siden wwii.
Menneskerettigheter som har bragt menneskelighet med seg rundt
omkring i verden og skapt den vakre menneskelighet spesielt Norden har skapt, og
de som å – tragisk og ironisk – rydder åpning og rom for, i kraft av vårt
demokrati, å lovlig å kunne mistenke mennesker som er skeptiske til
islamiseringen for å være farlige rasister, høyreekstreme, potensielle mordere,
umoralske og amoralske vesener uten hjerte.
Ja, for det er det Angela Merkel mener og nå kaller de som
hver mandag nå kommer sammen etter kontortid i tyske byer for å uttrykke sin
uro over fremtiden, en uro overfor multigodheten, multinaiviteten,
multibegredeligheten, multidumheten, mulitifobien, multifeigheten,
multivantroen og multiangsten som våre gudløse godhetsapostler,
menighetsmedlemmer, politikere og fagforeningsfolk til nå har lagt til rette
for, støttet, fremmet, fremelsket og elsket.
Nei, Merkel og Cameron: Det var ikke nok å være mot multi-kulti
for bar noen få år siden. Det var ikke nok bare å si det bare for å berolige,
døyve, - alt i håp om det skulle gå seg til og roe seg ned av seg selv. Alt i
fremskrittets og fornuftens navn. Vi ser det nå, tydeligere og tydeliger, men
dere vil fortsatt ikke se: Alt ble bre farligere og farligere av all ufarliggjøringen
og bagatelliseringen av Allah og profetens ord og gjerninger. Vi har ikke lært
noe av 22. 07. Muhammed står fortsatt som et lysnede godhetseksempel, den
perfekte rollemodell. Det holdt ikke bare for å fortelle oss at dere nok har
sett det. At dere på en måte forsto vår bekymring. At dere skjønte at skoen nå
var begynt å trykke. Plutselig sto dere der og så at det voks frem en bevegelse
under dere, en bevegelse som voks i det stille dag for dag og som nå hver
mandag får jorden til å ryste stille under deres føtter, en bevegelse hvis mål
var og er å beskytte egen befolkning, men hvis hjerter nå av Merkel karikeres
som «kalde», ja, kalde.
Hvordan få sagt dette på den enkleste måte? Forstår dere
ikke at enhver muslim i nærheten av oss alle og overalt nå vil ta avstand for
denne terroraksjonen mot den vestlige frihet?
Forstår dere ikke at det er nødvendig for dem å ta avstand?
Forstår dere ikke at muslimer flest frykter muslimer? Forstår dere ikke at alt
dette for muslimer ikke er et spørsmål om å hevne krenkelser av profeten
Muhammed?
Forstår dere ikke at dette er et spørsmål om når og hvordan
profeten skal hevnes? At det er spørsmål om ad hoc virkemidler, metoder
tilpasset situasjonen og konteksten?
Spør du en seriøs eller moderat muslim om fornærmelse av
profeten bør hevnes og de vantro straffes for det, ja, hva tror du han vil si?
Hva tror du han er forpliktet til å si?
Er du kanskje redd for å stille spørsmålet? For vet du
egentlig hva en muslim vil måtte si hvis du spør ham om profeten skal hevnes?
Er du redd for at han skal måtte svare: Ja, som muslim er
jeg forpliktet til å mene det? Og: Alle muslimer har en plikt til å hevne
krenkelser av profeten. Det er bare slik det er og ingen kan gjøre noe med det.
Ja, jeg tror du er redd for det. Og derfor spør du ham
heller aldri, (selv om du har lest om det og har forstått hva dette innebærer
ikke bare i teorien, men også i praksis).
Du vil aldri få en muslim til å erklære at Muhammed ikke lenger
skal hevnes og de skyldige ikke straffes.
Men det du kan forvente han vil svare er: Ja, vi er uenig at
Muhammed skal hevnes her og nå, og på den og den måten, her og nå, og i det og
det omfang, her og nå. Den som tar ett menneskeliv, tar egentlig hele
menneskehetens liv. Islam er fredens religion. Det er ingen tvang i religionen.
Alle er trygge under islam. Det finnes ingen annen religion som er mer tolerant
enn islam.
Det hele blir et spørsmål om tidspunkt og beleilighet. Det opportune.
Til enhver tid og på ethvert sted og
i enhver relasjon.
Men dette paradigmet bestemmes ikke av oss. Aldri av oss.Vi gir oss selv ikke hjemler for det og virkemidler til å takle det.
Men hva har vi vel ikke gjort for å unngå slike angrep? Hvor
mye arbeid og «investeringer» har vel ikke det franske samfunnet gjort for å
foregripe, forebygge og hindre slik brutalitet og slikt barbari?
Se her hva Frankrike har gjort i det siste og stil deg
spørsmålet: Kunne vi har gjort noe mer for å hindre tingene? Burde vi ikke ha
beskyttet islam og muslimene på en bedre, tydeligere og mer resolutt måte?
--
A broader look, however, calls for caution. In the previous
months, many French who publicly criticized Islam and its consequences were
severely condemned by France’s justice system:
On June 5, Pierre Cassen and Pascal Hillout, two other
members of Riposte Laïque, were sentenced to an extremely heavy fine of 21,200
euros ($26,000) for having written that «street prayers, veils and mosques»
were «symbols of occupation and conquest.»
On April 10, author Renaud Camus was fined 4,000 euros
($5,000) for having said in 2010 that Muslim culture was slowly «replacing»
French culture.
Three years earlier, in February 2011, writer and political
journalist Eric Zemmour was sentenced to a fine of 1,000 euros ($1,250) and a
payment of 10,000 euros ($12,500) to various associations and leagues. He had
said during a talk show that «the majority of drug dealers in France are black
and Arab Muslims.» The judges considered this was an «incitement to racial
discrimination.»
Zemmour is currently facing a media storm because of an
interview he granted to an Italian newspaper, Corriere della Sera, in which he
said that «Muslims have their own Civil Code, the Koran» and live «in
neighborhoods that the French are gradually leaving.» He added that France
faced a «risk of chaos and civil war,» and that Muslims might have to go. In
writing his article, the Italian journalist used the word «deport». Zemmour did
not use the word; he was, nevertheless, accused of having used it.
Countless complaints were filed against him. The main French
«anti-racist» organizations asked all his employers to fire him. One of them,
I-television (a rolling news TV channel), did so immediately.
The French Interior Minister, Bernard Cazeneuve, called for
street demonstrations against Zemmour. This is the first time in the history of
modern France that an Interior Minister has publicly called for street
demonstrations against a journalist.
Faced with incessant complaints and attacks, Riposte Laïque
decided in March 2013 to relocate its operations and its website to
Switzerland, where laws are less severe and where judges are less politicized
than in France.
France is nonetheless the country where the two perpetrators
of the worst anti-Semitic terrorist attacks committed in the name of radical
Islam on European soil were born and raised: Mohamed Merah, the killer of three
Jewish children and a rabbi in a schoolyard in Toulouse in March 2012, and Mehdi
Nemmouche, the murderer of four people at the Jewish Museum in Brussels in May
2014.
France is also the main European provider of jihadist
recruits to the Islamic State. More than 1,000 French citizens are fighting in
Syria and Iraq. Two of them have been spotted in a beheading video.
http://www.rights.no/2015/01/46541/
http://www.rights.no/2015/01/46541/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar