Muslimens strupetak på Vesten

Skal politikken underordnes religionen, dvs islam? Skal kulturen overstyre politikken? Skal politikere og andre kulturarbeidere overstyre islam?

De multikulturelle må svare ja på de 2 første spørsmålene, men bør politikerne gjøre det?

Nei, de bør ikke det, men de gjør det i praksis, fordi de ikke tør annet.

Våre politikere burde svare et klart ja på det 3. spørsmålet, men dette vil de helt sikkert ikke ha mot til.

Partiet Rødt – et ultraortodoks marxistparti – ser ut til å være det eneste parti i den norske landskapet nå som tenker konsekvent og konsistent på dette området.

De går inn for å forby forbud av niqab, i enhver ”Sitz im Leben”, dvs i enhver sosial kontekst!

Utrolig?

Nei, egentlig ikke. Vi vet hvor det bærer. Snart vil man kle Dovre i en svær, heldekkende Burka, i frykt for at det ellers vil bli stormvær og mannfall her i dette landet, fordi man ikke fortjener bedre når man krenker profeten Muhammed, en forlengst død person  som muslimer  skal elske  like høyt eller høyere  enn sin bror og søster.

Kritikk av religion er nå rasisme, sier partiet Rødt partiprogram.

Vi vet hvem partiet tenker på: Islam, uten tvil, med bin Laden i sine hjerter.

Hvorfor protesterer ikke den øvrige venstreside høylydt mot slike nedverdigende holdninger?

Hvorfor går ikke Europas statsministere, ja, og regjeringene i plenum, nå ut og fordømmer oppførselen i alle de muslimske landene, etter at de har hisset seg opp etter at idiotfilmen Innocence of Muslims kom i fokus?

Hvorfor reiser de seg ikke og kommer med en unison og klar fordømmelse av dette pøbelvelde som nå velter frem, til og med i lille Norge?

Hvorfor forlanger de ikke av de muslimske lederne at de underviser sine undersåtter om at et demokrati kun kan eksistere der hvor det råder maktfordeling på toppen og ytringsfrihet på bunnen  mot toppene og de valgte og derfor ansvarlige politikere?

Hvorfor går ikke de vestlige lederne ut og forlanger stans av ildspåsettelsene og alle hærverkene, ja, skuddene og alle drapene?

Hva er det i veien med våre ledere? Og hva er det i veien med NRK2 som i kveld intervjuer lederen i islamnet uten å spørre ham hva muslimene i Norge har tenkt å bidra med for å stanse det muslimske oppvigleriet, og alle drapene og brannene?

Det enste som kom ut av intervjuet var en preken, i beste sendetid, ja, en misjonspreken til fordel for islam og profeten, og Allah og Koranen.

Det norske folket fikk høre at muslimer er for ytringsfrihet og demokrati, men at det går en grense ved krenkelser av profeten, dvs at muslimer nettopp ikke er for demokrati og ytringsfrihet.

Dobbeltbudskap? Å snakke med to tunger?

Ifølge etablissementet og øvrighetene forøvrig: Nei, dette er klar og tydelig tale: Vi kan ikke kritisere noen for å elske noen.

Kjærlighet kan ikke angripes. Kjærlighet skal stimuleres. Vi bør heller legge til rette for at det elskes mer her i samfunnet enn at det elskes mindre og dessuten er vår egn skyld at vi ikke elsker muslimer mer enn vi gjør. Aller mest beklagelig er det visst at vi ikke elsker den døde profeten Muhammed i det hele tatt …

Litt av en kjærlighet dette: Det er en kjent sak at muslimer - ekte muslimer - skal drepe og la seg drepe for profeten og islam, det står klart og tydelig i muslimenes hellige bok. De skal ofre både liv og eiendom.

Ikke rart at det blir mye kjærlighet her i verden (for å si det ironisk).

Realiteten: Det ”glade” – gale -  budskap som NRK bringer til torgs, er altså at det ikke lenger vil finnes demokrati og ytringsfrihet når muslimene kommer i posisjon til å endre lovverket  på demokratisk vis – eller kanskje til og med før.

Dette er gladbudskapet – evangeliet – det norske folket skal venne seg til å høre, og venne seg til å ha respekt for, og ja, venne seg til å "elske".

For alle som ikke elsker profeten er egentlig en krenker av profeten, en håner av muslimer, - en rasist, ifølge partiet Rødt, og – muslimene.

Vi vestlige er alle kollektivt ansvarlige for rasisme, nå, ifølge den intervjuede lederen for islamnet.

Hvorfor stiller ikke vestlige ledere nå fluksens betingelser for alle bidrag som tilstrømmer den muslimske verden om at de muslimske utdanningsanstaltene nå forklarer for sine studenter at maktfordeling og ytringsfrihet hører sammen og at det ikke er statene i Vesten som har produsert, akseptert eller promotert den dumme filmen?

Hvorfor truer de ikke med å sette universitetet i Kairo under en slags åndelig administrasjon med plikt til å fralære seg fakta, dvs sannheten om Vesten og hvordan Vesten fungerer og hvilke grunnverdier vi er bygd av?

Hvorfor forteller de ikke at betingelsen for at muslimer skal kunne elske og respektere sin profet enda mer , er jo at de gir seg selv anledning til å innføre maktfordeling og de øvrige vestlige, sårt tilkjempede, demokratiske prinsipper ?

Jeg er sikker på at profeten – hvis han hadde levd nå - ville ha oppfordret til dette og hyllet dem som gikk foran i sen slik demokratiseringsprosess.  Jeg er sikker på at han ville ha vært stolt av dem og applaudert dem.

Men hvordan reagerer vestlige ledere?

Jo, selvsagt: Med å fordømme de vestlige idiotene som sto bak den fordømte filmen, en provokasjon helt uten kreativ nerve og talent.

De reagerer i stedet ved å tillate og forevige dette at muslimene i all fortsetning nå får anledning til å inkarnere sitt eget behov for å spille seg ut som farlig furtende barn.

Man skulle tro våre ledere hadde en spesiell interesse av dette, altså å holde muslimene nede i sin umodenhet, så lenge det lar seg gjøre.

De ser ikke at dette er livsfarlig, kontraproduktiv og feig, ja, barnslig, strategi. Det er en strategi som vil eskalere fiendskapet mellom ikke-muslimen og muslimene.

Man underlegger seg i stedet en omvent ”dialog” ved at man gjør seg til talsmenn for muslimer som heller vil sove i sin egen umodenhet enn se seg selv bli voksne, slik at man kan ha en reell og ansvarlig dialog med dem.

Våre ledere barnsliggjør muslimene og spenner beina under ethvert forsøk på sann dialog mellom modne, voksne parter.

Vi lever i en vanvittig tid.

Og farligere skal det bli:


German political leaders are now equivocating about their commitment to free speech. German Chancellor Angela Merkel, commenting on the anti-Islam movie, said, “I can imagine there would be good reasons to outlaw the film” – a reversal of her statement of just two years ago, when, commenting on the Danish cartoon controversy, she declared: “Free speech is one of the greatest treasures of our society.”