Skavland, Dawkins og muslimene

Kjære muslimer bosatt i Norge! Landsmenn og landskvinner!

Søndag kveld den 7. september 2012 ble det sendt et koseprateprogram på NRK1 tv med Skavland som vert for gjester for bl a et par ateister, bl a et medlem av det verdensberømte popbandet ABBA og den nå så verdensberømte biologen Richard Dawkins, som har solgt millioner av bøker med det ene må å sverte alle gudstro og denigrere både kristne og muslimer.

Det var kanskje en tilfeldighet at nettopp Dawkins ble invitert sammen med denne låtskriveren, men det var nesten genialt: De er jo nesten så like som to dråper vann, både i sin ytre, blide og imøtekommende  selvsikkerhet og i sin monomane frykt for bønn og trøst, på hvilke de insisterer inntil det hjertehemmende.  For ikke å si hjerteskjærende.

Det var et program hvor vert og gjester kunne kroe seg i egen selvforherligelse, selvgodhet og eksistensielle tåpelighet  og godte seg over hvor dumme de som tro på Gud er, sett med  deres egne oppblåste øyne.

Det disse kosemenneskene – som de tydeligvis liker å fremstå som – ikke forstår er, at alt de sier slår tilbake på dem selv, slik at det er de som blir stående igjen med lang nese, ikke vi som har en gudstro.

Vi bør ikke ha noe med slike overflatiske mennesker å gjøre, mennesker hvis spesialitet det er å tro at de kan lure folk  og gjøre folk til mer tåpelige og irrasjonelle enn det de i virkeligheten er.

Vi bør ikke invitere dem inn på en kopp te og vi bør absolutt ikke si ja takk til en invitasjon fra deres side om å dele en kopp te på deres eget område. Vi bør avvise dem fast og bestemt, men ellers  la dem løpe rundt og tale så fritt og frimodig som de bare vil, men vi bør ikke oppsøke eller oppfordre dem på noen måte. 

De har jo intet større ønske enn at alle mennesker skal tilintetgjøres i og med døden og at derfor ingen mennesker for evig skal få ha en evig relasjon til Gud, (eller den dere kaller Allah).

Vi bør i det hele tatt ikke la folk som tror at det er fornuftig å tro på at det er mer fornuftig å tro på at en tekanne som flyr rundt i universet et sted, uten at vi ser den, - at dette er en bedre forklaring – eller like dårlig forklaring – på hvorfor vi er til enn at en allmektig skapergud er til og har skapt oss.

Og: Vi kan ikke ha noe med mennesker som har et like teknisk forhold til Gud som Casanova hadde til kvinner, nemlig teknisk, kvinner som manipulerbare illusjoner, enda så hyggelige og oppegående disse menneskene måtte fremstå som.

Vi skal ikke la oss lure av mennesker som påstår at det er en såkalt lov om et naturlig som har skapt og formet oss og ikke la oss lure når de forteller oss at dette ikke betyr det samme som at det er tilfeldigheter som har skapt oss, for dette kan de overhodet ikke dokumentere eller begrunne rasjonelt. 

Det motsatte er imidlertid tilfelle og dette har mange geniale forskere av mange relevante slag , statistikere og vitenskapsteoretikere, vist – og det til bunns. Det er hårreisende at noen velger å tro at det ikke finnes en design som bakgrunnsmønster – eller underliggende mønstre som ikke kan oppstå tilfeldig eller ved naturlig utvalg - i naturen og i oss selv, som betingelse for selve vår eksistens.

Vi bør forholde oss ytterst skeptiske til folk slike som Dawkins som påstår at konflikten f eks i Nord-Irland ikke hadde eksistert hadde det ikke eksistert noen religion.

Når han så dessuten finner de såkalte gudsbevisene som ”tomme”, bør vi spisse ørene og riste på hodet og ikke la ham få anledning til å fortsette med sin blodfattige og forvirrede platthet og latterlige forsøk på å få oss på bedre tanker, dvs bort fra vår tro og bort fra den gud vi tror på.

Når han så i tillegg mener at Gud må ha en skaper, så bør vi holde oss for ørene og si minst mulig, for vi vet at han ikke vil forstå det: At Gud ikke kan ha noen årsak, og at det er nødvendig logisk at han ikke kan ha det, og at det er nettopp derfor vi kaller Gud for Gud og intet annet.

Et menneske som ikke forstår dette, er utilsnakkelig og uimotakelig for fornuftig argumentasjon. Det vil f eks aldri forstå dybdene i at jomfru Maria faktisk fødte Jesus Kristus. De vil ikke forstå at de fornekter seg noe av sin egen evighetsdimensjon, ved å nekte for miraklet, og ikke bare dette, men for alle mirakler.

Mennesker av Dawkins støpning kan ikke forstå at menneskehjernen faktisk primært er innrettet på sannhet og ikke primært tilfeldig konstruert for å simulere eller skape illusjoner. De skjønner ikke at de selv da kan være offer for illusjonisme, for hvem skal avgjøre spørsmålet?

Og hva hvis nå vitenskapen har kommet frem til som uomtvistelig at hvis fysikkens lover bare hadde vært ”en millimeter” annerledes, så hadde ikke forutsetning for liv overhodet vært til stede, i vårt univers? Hva hvis nå noen da kommer og sier at dette faktum kun viser at det er en teori på like linje med antakelsen om den grunnleggende (og rasjonelle) design i tilværelsen?

Det sier seg selv at vår skepsis bør være absolutt og urokkelig. Vi bør avvise slike sirkel-argumentasjons-artister, posører som de er, øyeblikksunderholdere, klovner, som går i sirkler i den intellektuelle manesje og aldri kommer videre.  Skuespillere som tror de er autentiske og ekte!

Hah!

Vi bør ikke bruke tid på dem. De har vitenskapen mot seg, ikke med seg, som de så sårt hevder. De er barn og lider av kronisk trass. De lider av en diffus mangel som de selv har påført seg. De har latt seg forskrekke så til de grader av at de ikke helt ut kan være Gud selv at de har flyktet fra seg selv og sitt innerste og umistelige.

De har ikke klart påkjenningen av erkjennelsen av ikke å være allmektige. De har formørket seg selv inn i en sfære som de vil ha flest mulig med seg inn i, slik at de alle kan sitte der og trøste og kose seg med at ”det ikke finnes noe, at det ikke finnes noen Gud, at det ikke finnes noen allmektig kjærlighet, at det ikke finnes absolutte naturlover og moralske lover og at det bare finnes intet- liv eller såkalt ”befriende tilintetgjørelse” etter dette”.

For en lengsel og for en fattig trøst disse har.  La oss sky dem. La dem seile sin egen sjø. De nøyer seg med lite disse, og enda mindre unner de sine medmennesker. Den eneste radikale og befriende tanke for dem er: Intet og intetheten. Det er det største for dem. 

De foretrekker det mørke og kalde kaos fremfor lyset og den skinnende prakt, som er kosmos, Guds smykke.(Det er både funksjonen og implikasjonen av deres billige tenkning).

Dawkins tror virkelig at vi har en Gud som i hans øyne bør være mer kompleks, for ellers er han mindre sannsynlig enn han bør være!

Stakkers mann: Han skjønner ikke at Gud er 1. Han mener at Gud må ha en skaper! For et fjols. Han skjønner ikke at Gud er nødvendig og ikke kontingent!

Hvordan skal han kunne begrunne sin moral ut fra dette? Ut fra sin egen posisjon som en singularitet av ”naturlig” sammensatte atomer?

Svaret er at han ikke kan. Han står igjen med seg selv, i sin frykt, og som et livredd og komisk menneske, men som ikke vil innse eller erkjenne dette,  men som må og dømmer seg selv og alle andre til å inngå allianser for all fremtid, konvensjoner, som bare i neste øyeblikk kan true og ødelegge ham selv og alle andre. Han skjønner ikke forskjellen på å oppdage etikkens lover og dette, nemlig  ensidig eller kollektivt å måtte konstruere dem.

For så å bli dekonstruert av dem, når den tid kommer.

Kjære muslimer! Kjære landsmenn og landskvinner!

Gå dem hus forbi!