Kristenfundamentalist og morder?

Det viser seg at dette innlegget må omskrives ut fra ny informasjon som er kommet frem i media og på nettfora, bl a document.no. Det viser seg at "antatte" gjerningsmann har en noe annen bakgrunn enn den vi gikk ut fra som spekulert faktum og har en annen kristendomsforankring enn vi først antok da vi skrev innlegget. 
Den nå formelt siktede etniske nordmannen lot seg døpe inn i den lutheranske kirke og tradisjon da han var 15 år gammel, men har siden utviklet stor skepsis mot dagens lutheranisme slik den gir seg uttrykk i Den norske kirke og blant dens geistlighet. 
Mannen har dessuten via egne innlegg på bl a document.no gitt utrrykk for sterkt kritiske holdninger overfor bl a marxismen (sosialismen generelt?) og sammenlignet den med islam, idet han ser disse to "ideologiene" som nærmest like skadelige for menneskeheten. Dette i seg selv kan gi utgangspunkt for å spørre om mannens angrep på sosialdemokratiske symboler (Utøya + Regjeringskvartalet hvor nå Ap regjerer) også er et indirekte angrep på islam, men dette blir foreløpig bare spekulasjoner.

At det i skrivende øyeblikk ikke finnes grunnlag for å assosiere mannen med karismatiske miljøer, slik vi har gjort under, er et faktum som bare kan gi de karismatiske miljøene en viss lettelse. Samtidig kan vi håpe på at befolkningens holdninger overfor fundamentalistiske kristne nå fremover ikke utvikler seg i en uønsket retning

etter de linjene vi har skissert her:

 
Ugjerningsmannen bak bombingen av Regjeringskvartalet og "likvideringene" på Utøya skal være en såkalt kristenfundamentalist og i tillegg bl a ha deltatt på nettfora som har kritisert MSM for å "ta for lett på" islamkritikk, ved ikke å ta den alvorlig nok.


MSM på sin side har til nå ikke forklart hva de mener med "kristenfundamentalist" og heller ikke hva de legger i eller har fått ut av mannens kritikk av MSM. Det nevnes ingenting om at ugjerningsmannen kanskje har deltatt i seriøs og radikal islamkritikk og på hvilket kristent eller annet grunnlag han eventuelt har bedrevet denne kritikken. 

For vår del kan vi ikke identifisere mannen ut fra hans aktivitet på visse debattfora. Vi kjenner ham ikke og har antakeligvis ikke lest mange av hans innlegg, om noen. Vi kan i hvert fall ikke huske å ha lest innlegg som på noen måte skulle kunne identifisere denne mannens innlegg og nick med noe som hadde kunnet forklare de ugjerningene han nå har begått og slik heller ikke kunnet forankre hva mannen har skrevet til noen spesifikk kristen teologi. (Tiden vil kanskje vise .. ).

Publikum har til nå med andre ord ikke blitt informert på annen måte enn ved bruk av overflatiske floskler, hvis bruk av kanskje har de beste hensikter ... Det hele kan minne om da utenriksminister Gahr Støre overfor en hel muslismk verden bedyret at Vebjørn Selbekk tilhørte et miljø av ekstremister her i landet. Det er en litt sterkere betegnelse enn bare "fundamentalist". Støres uvørne formulering kan ikke i ettertid sies å ha styrket sympatien eller forståelsen for karismatiske kristne her i landet. Snarere tvert imot. Folks mer eller mindre dypfølte sympatier med muslimer og islam har på sin side nok derimot økt i befolkningen. Raymond Johansen formulerte sikkert noe som hører bedre hjemme i den norske folkesjela da han sa at "ethvert angrepe på muslimene er et angrep på meg" enn hva Selbekk "formulerte" da han publiserte faksimiler av muhammedkarikaturene.

Hvordan vil så denne nølingen med å gå litt dypere inn på hva mannen egentlig mener om sin kristentro og hvilke begrunnelse eller plattform denne mannen tenker ut fra og har fundert sine standpunkter på påvirke folks oppfatninger av islamkritikere og islamkritikk overhodet nå og fremover?

Det er selvfølgelig ikke lett å si noe sikkert om. Trolig er det likevel at folk nå vil få vann på mølla og mer næring  for sin skepsis mot alle kristne og alt som heter kristent og all gudstro i det hele tatt her til lands. Og dette vil ikke gjøre det akkurat lettere for folk som ikke står konformt plantet i den norske statskirken og som ikke følger i skjørtene på liberalteologer som f eks Stålseth og mange andre nærmest avkristnede geistlige. Evangeliske eller karismatiske kristne kan lett komme til å merke at det vil bli uforholdsvis mye vanskeligere å være kristen her i landet fremover.

Det er synd. Ikke fordi vi selv tilhører det karismatiske eller fundamentalistiske kristne miljøet, eller det høyreekstreme miljøet, nei, ikke det. Det er synd fordi alt dette fremmer islams sak i dette landet. 

Det ugjerningmannen umulig kan ha tatt i betraktning som kristenfundamentalist og islamkritiker  er altså at alt det han i denne forbindelse har foretatt seg ikke tjener noe annet formål enn å svekke hans egen posisjon, hans eget trosgrunnlag og hans egne trossøskens stilling her i landet.

Kan dette ha vært selve meningen med ugjerningene? Kjærlighet vendt til hat? Neppe. Desto mer tragisk fremstår nå hele mannen og prosessen, som nå har kostet så mange uskyldige liv.

Det skal bli spennende å se - og bli en utfordring av de helt store - for mange karismatikere eller fundamentalister nå fremover hvordan man vil forsvare seg og komme seg videre uten å la seg pushe ytterligere mot utkantene av kristenlivet og mot isolasjon fra andre trossøsken. Det står en viktig oppgave for døren: Å ikke la seg bruke til å fremme islams sak her i verden, hverken ved å miste motet og forsvarsviljen eller ved rett og slett å gi opp troen, eller ved ikke å tørre å stå frem som kristentroende i det hele tatt.La ikke etablissementet av liberalteologer, humanister og ateister få den skadefryden, den triumfen og den nytelsen!

Det er ganske utrolig at en kristen ved sine gjerninger på denne måten nå bidrar så kontra sin egen tro, sit eget håp og sin egen kjærlighet, om disse nå måtte være enda så perverse eller uortodoxe. Det er kanskje god grunn til å tro at han ikke har vært helt "ved sine fulle fem".