Kos i dysterheten- var det alt?

Sam Harris: Someone once said on the Internet, that islamophobia, - it’s a word “invented by fascists and used by cowards to manipulate morons,” … https://www.samharris.org/blog/what-is-islamophobia

https://www.document.no/2024/02/03/sam-harris-stotter-israel-i-kampen-mot-jihadistene/:

Utdrag av oversettelse av Sam Harris m m av John Martin Johansen   03.02.2024 02:44:

… jeg nøler med å følge Samuel Huntington og kalle det en sivilisasjonskonflikt, fordi jeg tror at den virkelige sivilisasjonen – det vi mener med «sivilisasjon» på dette tidspunktet i det 21. århundret – bare finnes på den ene siden av dette skillet. …

Med bare et glimt av bildene fra Gaza er det helt naturlig å tenke at enhver handling som kan føre til et slikt blodbad, må være ond. Det er helt naturlig å tenke at siden bykrigføring garanterer at uskyldige barn vil dø, kan ikke vold være løsningen. Derfor bør Israel bare slutte å kjempe. Men dette er en illusjon. Noen ganger er krig nødvendig, uansett hvor grusomt og utenkelig det er …

Problemet for Israel, og for hele verden, er at jihadismen er farligere enn nazismen. Jihadister er nazister som er sikre på at de kommer til paradis. De er nazister som er ivrige etter å dø og la barna sine dø fordi de faktisk tror på martyrdøden. De tror ikke bare liksom på det. De håper ikke bare at det er sant. De tror absolutt at det å dø mens man forsøker å drepe vantro, frafalne eller jøder, fører direkte til paradiset. Jeg forstår at dette høres ut som dehumaniserende krigspropaganda. Men det er det ikke. Dette er fundamentalistisk religion i sin verste form. Vi har å gjøre med religiøse fanatikere som har fått de fleste rasjonelle menneskelige mål og hensyn fjernet fra hodet av en vanvittig ideologi. …

Når det gjelder folkemord, er Hamas’ intensjoner, slik de er erklært i stiftelsesdokumentet, og som de har gjentatt flere ganger siden 7. oktober, eksplisitte: De ønsker å begå et faktisk folkemord. Dette er noe de stolt hevder at de ønsker å gjøre. Og det verste er at de til syvende og sist ikke bryr seg om sin egen overlevelse. Medlemmer av Hamas, i likhet med jihadister overalt, roper rutinemessig:

– Vi elsker døden mer enn jødene, de vantro eller amerikanerne elsker livet. …

Det avgjørende er at disse tunnelene ikke brukes som bomberom for sivilbefolkningen. Tvert imot ofres sivilbefolkningen for å beskytte tunnelene. Igjen: Dette var hele planen. De har brukt milliarder av dollar i løpet av 17 år på å bygge disse tunnelene. Palestinerne i Gaza har mottatt mer internasjonal bistand enn nesten noe annet samfunn i verden. De kunne ha bygget et Singapore ved Middelhavet. Hvis de var pasifister, ville de faktisk allerede hatt en stat. Pasifisme ville faktisk fungert hvis palestinerne praktiserte det mot Israel. …

Som en høytstående Hamas-tjenestemann sa som svar på alle ødeleggelsene i Gaza:

– Vi kalles en nasjon av martyrer. Og vi er stolte av å ofre martyrer. …

Harris har i en annen forbindelse uttalt følgende:

… BUT IF it’s not Israel’s behavior that “explains the suicidal and genocidal inclinations of a group like Hamas,” Harris asks, then what motivates the terrorists? 

Harris refuses to pull any punches: It’s religion that’s the problem here. Put starkly, “When you believe that life in this world has no value, apart from deciding who goes to hell and who goes to paradise, it becomes possible to feel perfectly at ease killing noncombatants or even using your own women and children as human shields.”

Indeed, if you take martyrdom and paradise seriously, “it becomes impossible to make moral errors,” Harris says. “If you blow yourself up in a crowd, your fellow Muslims will go straight to paradise. You’ve actually done them a favor. Unbelievers will go to hell, where they belong. However many lives you destroy, it’s all good.”

https://www.jpost.com/opinion/article-778040

NB: Se min egen, så langt tilbake som i 2010:

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/selvmordsmorderne-nrmer-seg.html

Kommentar: Da Sam Harris kom med sin bok «The end of Faith» i 2004, kom jeg til å nevne boken i et godt lag med visse studenter og kandidater. Men det falt ikke i god jord, selv om jeg visste at disse herrene var ateister på sin hals. Hvorfor? Jo, antakelig, fordi Harris i det hele tatt tok opp tro og religion. Det er altså ikke lenge siden at «folk» hadde religionen opp i halsen. Og nå se vi resultatet: Folk tror ikke engang at Gaza-krigen nå har noe med religion å gjøre. Og folk ser ut til å fatte bare mindre og mindre både av kristentroen og islam.

Dette står oss nå allerede dyrt. Hadde vi vært mer obs på begge, kunne vi kanskje ha unngått den mye større krisen, som kommer snart, og på en helt uventet måte, fordi vi var uberedt og nektet oss selv både erkjennelse og innsikt. Vi stolte på fornuften og så ikke at vi drev på med å skape oss selv om til guder, i den tro at vi skulle kunne frelse oss selv, med stadig større materiell velstand.

Det skulle vise seg at Harris var en stemme som i stadig større grad ville bli lagt merke til, ikke minst på grunn av islamkritikken hans, (som bl a fikk Affleck til å gå i harnisk på et debattprogram nettopp fordi Harris kritiserte islam og forklarte visse tildragelser ut fra islam. Affleck syntes synd på muslimene og vill skjerme dem for kritikk – akk, så barnslig).video på Mather

Jeg kom også til å nevne «A Fury for Good» av Malise Ruthven, 2002, en bok som burde ha vært en vekker, men helle ikke dette imponerte. a fury

Jeg forsto noe viktig: Disse de unge Herrer var ikke egentlig interessert å å skaffe seg nødvendige grunnlag for fremtidig beslutningstaking. De var jo på vei til å etablere seg i det offentlig. Hvordan ville de klare seg, og hvordan ville de kunne forsvare oss?

Vel, vi har sett det nå, litt for mye av det. Og det vil bli verre. Vi har bare fått fler og fler Affleck’er.

Kommentar: Avskyen for tro og religion har vært stor i vårt land lenge, i det minste de siste 200 årene. Hva kan det komme av? Det kan ha noen med uviljen mot prestene, en personlig uvilje. Prestene ble sett på som noen «pester» - de represetnterte myndighetene, bl a. Og sosialistene vill jo avskaffe myndigheter og systemet og den ene forsstillingen forsterket den andre.

En forklaring kan være at prestene faktisk i oppdrag å utøve statsmakt av statsmakten, eller mangel på den, selv. Det kan ha satt troen eller religionen i skvis, og man ble bar mer og mer villig til å kaste ut barnet med badevannet.

En nyttig artikkel her, «stakkers prester, sier jeg – (for hva har politikk med tro å gjøre, spør Veiteberg og Fykse Tveit?):

https://www.document.no/2024/02/01/prestene-var-avgjorende-i-a-skape-det-gode-norge/

… Det var prestene som holdt landet i gang gjennom en formidabel arbeids­innsats – fra avslutningen av viking­tiden til langt utpå 1800-tallet. Først da ble strukturen med kommuner «oppfunnet», …

… Før 1. januar 1838 fantes det ikke kommuner, kommune­styrer, ordførere eller rådmenn.

Da var det våre mange prester som måtte utføre de oppgavene som senere ble tillagt:

• forsynings­nemda,
• fattig­forsorgs­vesenet,
• skole­styret,
• formanns­kapet,
• helse­rådet.

Alt dette var preste­ansvar – uten at de engang hadde kontor­hjelp! I tillegg kunne de ofte være skrivere for dem som ikke kunne skrive, eller «advokater» for vanlige folk.

I dag ser det ut for at det er næringslivets visse servilt betingede emosjonelt korrekte personer som legger seg ut med makten og vil styre den, eller overstyre den, i godhetens navn, og styre folks følelser og tanker  – stakkars disse ledere, sier jeg:

https://www.document.no/2024/02/02/norsk-naeringsliv-fordommer-israel-deler-sine-verdier-med-offentlig-ansatte/

– Det vi ser i Gaza, er ikke legitim bruk av militærmakt. Det må ta slutt, umiddelbart, står det i et opprop som et hundretalls næringslivsledere har signert.

– Politikerne og lederne våre sitter og ser på. De ser på at folkeretten blir brutt. Det er et livesendt folkemord.

… Listen over dem som har skrevet under «Lederopprop for menneskerettigheter» er skremmende lesning. På NRK Debatten i går fikk vi se skinnhellige kvinner som Anita Krohn Traaseth, Hege Janson Skogen og Kristina Bolstad Picard (som rakk å hylle FNs bærekraftmål!) snakke varmt om sine flotte verdier og etiske prinsipper. Det var lite empati å spore med voldtatte og torturerte israelske kvinner eller kidnappede spedbarn.

– Det er ingen tvil om hvor Norge står i dette, sa Picard.

Det stemmer kanskje, i hennes omgangskrets.

Espen Barth Eide sto der og virket fornøyd med seg selv. Christian Tybring-Gjedde var den eneste som viste litt forståelse for Israels situasjon, alene mot en flokk av palestinavenner. For slik er jo stemningen på Stortinget, sa programlederen.

Det er interessant hvor mange offentlig ansatte som står på listen. Dette er folk som du faktisk lønner, helt ufrivillig, over skatteseddelen. Noen eksempler følger her:

Bjørn Villa, IT-sjef i Trondheim kommune. Morgan Liljebäck, skoleleder i Vestfold fylkeskommune. Gunnar Eiterfjord, seksjonssjef i Statens Vegvesen. Moa Can, avdelingsleder i Oslo kommune.

…

Selv svenskene har stanset støtten til UNRWA, men Norge er som alltid best når det gjelder. Dette merkes i Israel.

– Hamas har åpenbart ingen bedre europeiske venner enn norsk UD, sier nylig avgått IDF-talsperson.

Det er vanskelig å motsi ham. 950 millioner kroner av våre skattepenger pøses hvert år inn i det terrorsluket palestina-arabere har å bidra med.

-

Obs:

DNB-sjef Braathen i Davos: Folk må lære å lide, Hans Rustad   08.07.2022 08:00

https://www.document.no/2022/07/08/dnb-sjef-braathen-i-davos-folk-ma-laere-a-lide/

Og xi jinping i Kina sier det samme, som tidligere nevnt.

--

Og så må vi et gløtt inn blant visse snille kristne, som driver på med sitt, nærmest uforstyrret i sin forstyrrede «godhetssnillisme», en selvoppfattelse som lyser av godhet, i all sin gavmilde naivitet. (Blås i dogmatikk og «riktig» teologi, visstnok»).

Men hvem vil forstyrre deres idyll? Hvem vil være festbrems her? Hvem kan våge å kritisere dem for å ønske og vill ha det koselig, og tro i fullt alvor, og dessuten for at de har funnet selv meningen med livet og gitt den aller største nåde, og det aller største ansvar som et menneske kan ha?

Her følger notater fra et intervjuprogram på Visjon Norge. I sofaen sitter et ungt, litt eldre ektepar, med et langt liv bak seg, som kristentroende. (I neste postering legger jeg ut saksing fra to av Jan Hanvolds korte prekener eller foredrag idet jeg spør: Kan denne formen for «hvitekrist» bidra til noe positivt, seriøst og virkningsfullt hva gjelder vårt kollektive forhold til islam?).  

Innledende kommentar:

Intervjueren er en kjent programleder på kanalen. Han snakker i mild stemme, med et mildt ansikt, og i et mildt tonefall, (som man skulle tro var selve det kristne uttrykk i prefekt utgave), full av respekt for sine gjester. Men han stiller ikke et eneste interessant spørsmål, synes nå jeg, selv om mange spørsmål ligger under, og overlates til seerne selv å ta i tu med, ved behov, og hvis behov,

Gjengivelsen av ord og setninger i det følgende referat er litt nonsjalant, men skulle like vel danne et godt grunnlag for å si noe om stemning og innholdet i hele denne programposten på kanalen. «Poenget», slik jeg ser det, kommer helt på slutten, der programlederen med sin mykhet i behold våger seg til med å nevne islam – og her ser vi et virkelig lite kostelig pip, i all ydmykhet. Det skinner gjennom, synes jeg, at her er det en stor frykt ute og går, - eller falsk ydmykhet bygget på selvvalgt uvitenhet? - en frykt man møter seg selv med ved å sette opp frykten som en dyd i form av unnlatelse og taushet, og i form av duknakket fromhet, hvilket ikke bærer godt av sted for troen, kristentroen, fremover, vil jeg si:   

Man skal ikke nevne det ubehagelige. Man skal heller la seg krenke (?) etc etc …

Og så til referatet:

--- få lov å være Guds lys, tjener og tjenerinne nettopp i denne tid, ja, hva skal vi si om denne tiden? Ja, det blir nok, det er vanskelige tider nå … vi får jo mer motstand fra flere hold, ja, så da må vi ha … ja … vi må ha hjertevarme, og så må vi se på Jesus, og ikke miste fokuset … nei … vi kan fort bli forvirra over alt som kommer og prøver å ta oppmerksomheten vår, ja, … du Toril, ehh, du som leser Bibelen, en, vi burde vel ikke bli overrasket over det som skjer i denne tid? … nei, absolutt ikke, nei, og det som på en måte er så viktig er, at vi ikke opptar oss for mye, at vi glemmer, på en måte, å se på Jesus, ja, men å være så opptatt av alt det negative, men jeg tror at vi som kristne, vi må  løfte blikket vårt og få et brennende hjerte, for å nå ut med evangeliet, ja, for det er evangeliet som er løsningen, så vi må ikke tape det blikket, nei, og muligheten for å vinne andre for Jesus, … altså da tidens fylde kom, så sendte Gud sin sønn, ja, og den tiden der, var jo heller ingen enkel tid, nei, og dette med homofili og lesbiskhet og så videre, det var jo ikke noe ukjent begrep, heller ikke den gangen, men Jesus hadde, du er inne på det da, fokus på evangeliet, ja, for å si det på den måten, da, for det er viktig at folk blir frelst, da, … 

Øyvind: Ja, det er viktig, og vi må jo stille opp for de som trenger hjelp, det er mange svake, vi har flyktninger, vi har … det er ikke alle som roper høyt, men det er mange som trenger hjelp, og omsorg, ja, det er viktig, ja, kanskje enda viktigere enn å gå på møter, for … der er vi en samling av troende, men det er mange utenfor som ønsker noen å snakke med og som har det vanskelig, vi kan være med å støtte dem moralsk, … også økonomisk, det er jo mye du kan gjøre, hvis du brenner for noe, og en av de tingene som har opptatt meg … jeg har jobba veldig mye med barn i … ja, og … 28 barn, ansvaret for, som vi holder på barnehjem, og får mat, og dette har vi gjort i mange år, ja, og jeg har en gutt der borte som kaller meg mamma … ja, evangeliet, vi må ha begge deler, og da seg jeg stor mulighet i tiden fremover, for … ja, for vi har råd til dette, vi som bor i Norge, så det arbeidet har vært veldig rikt, som jeg har … vi samler inn penger fra vennene våre, ja, men, Toril, du var inne på dette med Jesu Kristi kjærlighet, som fokus, og det der med menneskeverd, og, elske alle mennesker enten det er muslimer eller det er andre med andre legninger og så, for det er jo Guds kjærlighet som drar mennesker til Jesus, ja, og det opplever du når du kommer til andre miljøer også, for det var noe av det jeg opplevde da jeg kom til India første gang, …. Du ser mennesker som lever under helt andre vilkår, og heller ikke kjenner Jesus, men så opplever du kjærligheten, og så ser du at det nytter, ja, det har vært veldig viktig for meg, og vært en stor del av livet mitt i mange år, … det er muligheter over alt hvis du bare vil, ja, det er så bra, og med tanke på alle de behov … jeg var litt inne på det til å begynne med i kveld, det å være åpen for Guds ledelse, … det er ikke alltid vi er like fokusert på det åndelige, vi må jo innrømme det, nei, det er sant, men det er viktige … å ja, veldig viktig, … for det at Herren kan ha noen overraskelser for oss … det er akkurat det … og da må du på en måte ikke være så smalspora at du ikke klarer å se overraskelsene, nei, for det er en hemmelighet, ja, for det er utrolig hva Gud kan få gjort med oss, hvis vi er åpne, men det krever, nettopp, … får ta del i Guds herlighet, så vi er jo i utgangspunktet før vi kommer til Jesus, så er vi alle syndere, som trenger hans nåde, tilgivelse, og gjenopprettelse, og så har vi lett for å skyte på enkelte eh, eh, i forhold til akkurat det som har med synd å gjøre, da, men det er jo … Jesus sa hva det egentlig var å bomme på målet, ja, men jeg mener at vi skal være forsiktig med … det er ikke vi som skal dømme, vi skal elske synderne, og så skal Gud dømme, det skal ikke vi blande oss så mye oppi, jeg tror det har vært veldig mye ... pekefingre, men vi skal elske dem gi dem omsorg, … du skal elske dine fiender, hva skjer når du elsker fienden din for at du kan komme inn på baksiden, … vi løser ikke konflikter med våpen, og at du har …men hvis du kan gi dem en kjærlig hånd, hjelp, og vise at du bryr deg om deg, ja, for Jesus sier at det du har gjort for en av de minste … det tenker vi ikke alltid på, det er mange der ute som trenger litt hjelp, ja, jeg, … Programlederen avslutter slik, akk så smålåtent, forsiktig og servilt:

… denne uka, så jeg stiller i blokka di, her i M … da, og da blir du jo involvert i de som bor der, og så var det et ektepar som jeg … som har bodd der en kortere periode, som eh, som nok er muslimer, da, flott ektepar, men så måtte de flytte, da, før de egentlig hadde ønsket det, fordi de som eide leiligheten trang den, så det var, de var litt fortvila, og så bare kjente jeg, sa til dem, ja men, da har vel Herren noe som er enda bedre for dere, sa jeg, og så smilte dem, altså, det er mange måter å … på en måte å vitne på, jeg, ja, det var liksom som atte du fikk sagt noe fra Herren, jeg vet ikke om de tenkte på Allah, da, men det får være som det er, he he, jeg måtte bare si det sånn, ja, eh, hva ligger forran dere nå da … ?