Hanvold har Guds gener, ikke sin families gener, tro det eller ei

Hanvold samlet: Søndag 1. september 2024: Hanvold og Morken - en nifs samlet oversikt

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html

 

Hvem har vel ikke hørt Jan Hanvold snakke om «pappa Gud», om Gud, dvs Abba, på hebraiske, far, som Jesus brukte i Fader Vår?

Færre har vel hørt at Hanvold  mener at han har Guds’s gener, og at han derfor – f eks - ikke kan bli syk. Men dette har han sagt, og de fleste vil vel da tro at han mener det bokstavelig. Han burde kanskje derfor også si at han er allmektig e l, men det har vel ingen hørt ham si.

Hvor alvorlig skal vi ta Hanvold? Snakker han i et eget språk som bare han selv og hans egne utvalgte kan forstå, og tro på? Vel, det fins i hvert fall en forsker som mener vi har, eller er naturlig utstyrt med, et «God gene», «oppdaget» av Dean Hamer flere tiår siden. Mener Hanvold at han kan bevise Gud’s eksistens ut fra dette naturalistiske «faktum»? Evangelisten og karismatikeren Kenneth Copeland forkynner at vi kan tenke Guds tanker, jeg vet ikke om han mener at vi har Guds gener, men det kan vitterlig synes slik, ifølge ham selv, se:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/norge-og-hele-norden-ligger-i.html

 

Liv Søvde Kallevig, et av ankrene i Midt på dagen på Visjon Norge, ser kanskje ut til å kunne avsløre dette mysteriet for oss. Hun deltok som «representant» for publikum generelt i den nye utgaven av programmet Skapende Tro for litt siden, et program der det skal stilles spørsmål og hvor man kan få svar ut fra hva Bibelen – Ordet – sier, og hvor Hanvold selv da er «guru» og besvarer alle spørsmål, ut fra Ordet, dvs det som strikt sett står i Bibelen, (nesten). (Se hvordan hun gjør det, i kommentaren underveis under). Vi har tidligere gjengitt flere episoder av dette programmet annetsteds her på bloggen).

Vi fikk, med Liv Sødve Kallevigs store hjelp, et visst svar på spørsmålet om hvorvidt Hanvold virkelig mener … hun fikk ham å glid, med vennlighet, en viss humring og et stort tålmod; hun sjarmerte Hanvold til å si, at «jo, det var nå noe han pleide å si», - utfra logikken selv, i selve Boken.

Hvordan er det så mulig for Hanvold å begrunne at han mener at han har Guds - eller Pappas gener? Jo, det vil på sett og vis vise seg i det han la ut om, idet Liv på en måte humret frem et vennlig svar fra Hanvold og hvor hans begrunnelse for å snakke slik han nå engang snakker og tror om Gud.

Selv er jeg motstander av å kalle Far (Gud) for Pappa. En slik ordbruk, en slik term, forkludrer alvoret og reduserer Gud til en slags snill og gavmild «daddy» eller erstatningsfar, eller generøs onkel, man kan komme til for å «forlange» de mest utrolig mirakler fra, nær sagt på kommando. (Det gjelder å si ut ordet, rope det ut, proklamere og det skal skje, «gå» «vik» om sykdommer, f eks, og forsvinn, både på den troende selv og hans forbederes befaling).

Det kan dessuten ofte høres ut som Gud gjøres til et «nøytralt» og uendelig stort  Oljefond med ubegrensede midler, der Hanvold selv og hans disipler eller apostler sitter som sjefer på pengebingen og deler ut, i forhold til hvor sterk eller svak tro man har, til og med på en sliten dag, slik de vil og makter, og da med en raushet utvalgt etter tros-hierarkisk hensyn og evne, på visse spesielt gavmilde dager. For alt er jo mulig for Gud, eh, dvs Pappa Gud, eller Onkel Skrue.

Hanvold kaller av og til Den hellige Ånd for «kompanjong», ikke helt ulikt hva visse andre kristne, fra mer seriøse kretser, slik de selv vil se det, i alle fall, gjør, når de kaller Den hellige ånd for adjutant eller konsulent, en språkbruk som jo tilhører de sportsliges verden, for de svært friske og nesten perfekte, helst yngre, - men altså svært hjelpetrengende -, utøvere. Man kan visst også helt skyldfritt eller skrupuløst også kalle DHÅ for sekundant, assistent e l., I det hele tatt: Dette er ikke bare en puerilisering av Gud, men også en puerilisering av en selv, og av selve troen og tradisjonen, og alle andre troende. Som skulle finne på i stor angst eller frustrasjon "å tro for» visse spesifikke objekter eller bønnesvar.

Når Jesus lærer sine disipler å be Fader Vår, er det selvinnlysende at han ikke aksepterer at disiplene hver for seg tenker på «min Daddy» eller «min Pappa» i himmelen. Faderen er den unike, enbårne, Sønns Fader og derigjennom, i Kristus, alle disiplers Far, høyt hevet over alle «daddies» og den vilkårlige forestillinger den private, individualiserte, subjektivt vilkårlige og "selvbelelighetsvise" – og kanskje mest sentimentale - kallenavnet «daddy» kan avføde. Man kan ikke bruke ordet eller tanken eller konseptet «kosebamse» om Gud! Og Jesus selv kalles jo Rabbi, lærd eller læremester. Ville disiplene kalle han Daddy eller Pappa?

Selvsagt ikke. Ikke engang ironisk eller metaforisk! Jesus er ingen «Storebror ser deg» figur. Han er heller ingen Pappa Stalin!

«Fader» eller «Faderen» er et høytidelig eller hellig samlenavn, et ord som er hverken et samnavn eller særnavn, men noe mer og kvalitativt annerledes, noe høyere, noe mer herlig. Det er ikke noen tittel, heller ikke noe generisk navn på Gud, det ligger nærmere et personnavn, men uten å være det, for navnet er ikke ment å skulle hverken begrense eller avgrense, rett forstått. Gud er En, og uten potens, som i gresk apodiktisk tenkning: han er forså vidt i flukt med både Heraklit og Parmenides, men Hans forsyn er til stedet overalt, uten at dette skulle indikere en slags panteisme eller avart av en slik. Hvem er Gud? s 21 i Packer:

Gud er Ånd (a spirit), uendelig (infinit), evig og uforanderlig i sin væren, visdom, makt, hellighet, rettferdig, godhet og sannhet. (Charles Hodge i Westminister Shorter Catechism. «Probably the beste definition of God ever penned by man», skriver Packer). Se om nåden her:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

Se mer om dette her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/der-allah-blir-fortrengt-dukker-han-opp.html

Og ja, jeg tror at Jesus båe kjente til og hadde lest Heraklit og Parmenides, ifølge nyere litteratur og forskning, for så vidt.  

Guds essens er å eksistere, sier Thomas Aquinas. Gud er et verb, sier noen kabbalister. Dette til en ettertanke, en tanke som kanskje ikke eksisterer i dag, kan vi kanskje bli minnet om …

Fader er ikke bare et «nomina», Fader og Faderen, er selve «res», tingen eller begrepet selv, ja, selve Realiteten, for oss alle, uttrykt i den mest personlige kategori som tenkes og føles kan: Person. Og dette kan så heller ikke reduseres til «vitenskap» eller noen målbar størrelse eller anonym kraft, hverken i tanken, erfaringen, emosjonen eller slik at «subjektiviteten skulle være sannheten». 

Se mer generelt her:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/nar-gud-i-dagen-blir-din-sekundant.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/helpels-vranglre-om-gud-i-stefanus.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/3-syndene-og-synden-islam-kristendom.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/gudshus-som-politisk-synergisme.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/handhilsing-som-adiafora-eller-synd.html

Vi kan la Jan og Siv nå snakke for seg selv, i det følgende etter min mening svært så avslørende, men ikke latterlige eller latterliggjørende og knusende, dialog, mellom mester og elev, en avsløring som kanskje mer enn noe annet besvarer visse dypere spørsmål ved hjelp av sjarm, god innsikt og forløsende kontekstproduksjon, i all hjertelighet og vilje til å se det gode i alt, og tross alt. Vi skal jo ikke elskes på tross av feil og mangler, men med dem, og her er jo både Siv og Jan helt unike:

Jan Hanvold: … (JK) er gjort til forbannelse for oss … Galaterbrevet 3. 13 … Kristus kjøpte oss fri … fra lovens forbannelse, idet han ble gjort til en forbannelse for oss, forbannet er hver den som henger på et tre … dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme over oss … i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få ånden, den det var gitt løfte om, og da er det et nøkkelvers her … jeg proklamerer jo dette med helbredelse hele tiden, 1. Pet 2, 24, … Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet for at vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten … ved Hans sår er dere blitt leget … ikke bare syndene våre, men han tok bort dette med sykdommen … derfor er det da alltid Guds vilje å helbrede, … et annet vers, fra 2600 år siden, Jes 53. , … han profeterer jo da som om dette har skjedd allerede, i vers 4 står det: Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg … og våre piner har Han båret … men vi katet ham, for han ble plaget og slått av Gud og gjort elendig, men Han ble såret for våre overtredelser, … for at vi skulle ha fred, … vi har fått legedom …. He, he …

Siv: Amen (ettertrykkelig) … vi hr fått det, for ingenting har vi fått det, og for ingenting skal vi gi det, og derfor så står det også i Markus 16. 17 til 18, at dette er de tegnene som skal følge de som tror, de skal drive ut onde ånder, … noen kan noen ganger være infisert av onde ånder, indirekte, og mange mister også litt motet når de blir syke, det er ikke så vanskelig å forstå, heller …

Hanvold: Nei. 

Liv: Og da tenker jo jeg at det er godt å høre på Skapende Tro, som gjør at det skapes en tro i det indre, som gjør at sinnet fornyes, så man kan få tro, og helbredelse … 

Hanvold: Uhm ja, for det er jo som Guds ord sier, altså at troen, den kommer jo av forkynnelsen… og forkynnelsen av det en hører … og sånn er det jo også med vantro og med tvil … som f eks, jeg går til legen og de spør meg da, er det noen i din slekt som har hatt disse sykdommene … diabetes eller kreft eller … og da må jo jeg si: Nei, fordi atte jeg tror jo ikke på dette med DNA, genegreier, at jeg … disse arveegenskapene … for at den forbannelsen, da, at fra Den gamle Adam, den er jo brutt i Jesus Kristus, så viss jeg tror på det, at, ja, min farfar døde av hjerte- og karsykdom, faren min gjorde, det, osv osv, ja vel, da får jeg det inn i min ånd, min underbevissthet, men som jeg sier det at, 1. Kor 15 kapittel, sier jo det at vi har bytta ut den gamle Adam, med Den nye Adam, altså Kristus Jesus, så derfor sier jeg at Gud, Han er jo min Pappa nå, Amen, og Gud har ingen sjukdommer, og jeg har arvet Hans gener (he, he klukker Hanvold spakt), som en ny skapning i Jesus Kristus …

Liv: Sier du det til legene, da, Jan?

Hanvold: Eh … nei jeg sier ikke det til legene, for det forstår dem ikke, men jeg bare sier atte, nei, det fin ikke noen sykdom i min familie, sier jeg, he, he … for å si det sånn …

Kommentar: (Liv ler nå oppmuntret, og vakkert oppmuntrende, uten å bli servilt bekreftende, og på opptone og hensynsfullt, og litt skjelmsk, men avgjort godhjertet og med så liten skepsis - og innenfor det kortest mulige tidsrom – men like fullt helt avgjørende «retorisk riktig» -  som overhodet mulig; hun forstår noe viktig kanskje ikke alle forstår eller får med seg, med sitt gode hjerte, noe ikke alle har … De ler nå begge, liksom oppløftet; det er humor ute og går, med andre ord, får vi håpe. Hanvold ser at han er avslørt, men parerer elegant, selv om han senker stemmen litt, som om han «tilstår» og «sier» at dette ikke er så farlig, at alt må forstås i riktig kontekst, eller noe …  

Liv unngår å virke nedlatende, avvæpnende, provoserende, dvelende, skadefro, truende, avbrytende, nådeløst sannhetssøkende; hun avbryter den korte latterpusten akkurat i tide; hun lar «det stå» som et vennlig, lite utbrudd av sympati, faktisk; hun går ut fra at folk forstår med et åpent, rent og varmt hjerte; og det gjør også Hanvold! Riktig nok tenker hun «vitenskap», som sykepleier, men tillater og bejaer «den Hanvoldske, rene, suprarasjonale tro … (han tier med gudgenene til legene innrømmer han); publikum får kanskje forståelse av at dette gå fint an, ja, at en slik tro er forbilledlig, nesten, hva vet jeg, men det kan oppfattes slik, til begges fordel, faktisk … for her dreier det seg jo om en sjarmerende og tålmodig sjef som vil alle vel, og at alle skal bli frelst).

Siv: Skap i meg et nytt hjerte, forny i meg en stødig Ånd, og når den blir fornyet hele tiden, så vil du kjenne på den nye skapningen, også …

Hanvold: Ja, ja nettopp, det er jo sånn, og det er derfor atte eh, sannheten, om helbredelse eller sunnhet og helse er jo like viktig for den som er frisk …

Siv: Mhm …

Hanvold: … som den som er syk, men jeg for min del, jeg må proklamere, da, Guds ord, hele tiden, og det er derfor jeg sier at jeg programmerer meg selv med Guds i underbevisstheten, for jeg vet det atte det som kommer inn der, det kommer også ut, eh, så derfor eh er det så viktig dette her med at vi proklamerer, da, Guds ord, f eks Salme 103, … Han som forlater all misgjerning og som leger alle dine sjukdommer, så det er ikke bare noen sykdommer eller noen synder Han tilgir, men Han tilgir alt, alle mine misgjerninger, alle mine sykdommer … og Salme 120 sier Han sendte sitt Ord, og helbredet dem, og reddet dem fra graven … det er jo, he, he, he, sterkt …

Liv: Uhm (nikker) alvorlig, men mildt, uklanderlig og uklandret …

Hanvold: Altså, eh, det har i hver fall hjelpa meg, i min situasjon, eh, ut ifra det jeg har gått gjennom av sykdoms attakk, og, eh, eh, på det planet, så er det klart atte det har jo hjelpa meg akkurat og så er det da dette, hvor kommer sykdommen fra, jo, den kommer jo selvfølgelig fra Djevelen, det er jo han som er opphavet til sykdom og opphavet til synd, eh, og da er det jo da også dette her at du må ta vare på kroppen din …

Liv: Uhm (hun er jo utdannet sykepleier).

Hanvold: Et ord jeg bruker, det er jo at jeg sier at i Jesus navn, så er min kropp et tempel for Den hellige ånd, og den som ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge, så i Jesu navn, æh, alt som heter bakterier, ting som ikke skal være i denne kroppen min, i Jesu navn, forsvinn ut, og så er det jo da dette med … at jeg fikk jo kreft og måtte ta ei nyre, i 2007, og da fik jo jeg en advarsel på forhånd …

Liv: Okei, (alvorlig og kanskje litt lei seg for muligens å ha fornærmet).

Hanvold: … Gud talte til meg og sa: Skal du fortsatt holde på å leve dette egosentriske livet ditt, og la kona ditt bli enke og barna … hjerteinfarkt eller hjerneslag … jeg skvatt til og skjønte med en gang hva det dreide seg om … jeg stressa, jeg spiste uregelmessig, kjøpte Cola, pølse og brød, eh boller, det kunne være sjokolade bar for å få blodsukkeret opp  … etc.  … sukkeret jeg hadde i teen, ble 24 kilo i året … sukker er …

Liv: Ikke bra …

Hanvold: Begynte å leve et mer disiplinert liv … så fikk jeg kreft, et halvt år etter det … og takk Gud for det at jeg overlevde …

Liv: Jah, …

Hanvold: Jeg hadde tatt akkurat de signalene jeg fikk der, hvis ikke, hadde ikke jeg sittet her i dag … det er viktig at vi gjør vårt beste for å ta vare på korppen vår …

Li: U hum …

Hanvold: Det er jo også et aspekt, kan du si, 70% kommer av psykosomatisk årsak, som man sier …

Liv: Og så stress …

Hanvold: Ja, … og dette har med vår ånd å gjøre, altså vår underbevissthet … derfor at meditasjon er så viktig … (ikke transcendental meditasjon) … Salme 1, den som grunner på Herrens Ord dag og natt, altså, han skal være lik et tre plantet ved rennende bekker, dette at vi kan sette oss ned og bare meditere, på Guds ord og Guds løfter, det gjør jo det at vi får en fred og en hvile … i kanskje en pressa situasjon, og stressa situasjon, som vi lever i, det moderne menneske, … 

Liv: Ja, for at jeg tror jo at det virkelig er Guds vilje at vi er i tjeneste for Han, jeg tror ikke at Han vil at vi skal stresse oss i hjel, og bli utbrente og … og bli oppjaga i vårt indre … jeg tenker at vår fred skal være stor, selv i det som vi også gjør for Herren … Han vil at vi skal ha et langt og godt liv, med et langt og godt liv, vil han mette oss; vi har det mandatet å forvalte livet vårt, også, slik at vi kan leve lenge …

Hanvold istemmer: … det er godt sagt at vi har et forvalteransvar, for kroppen vår, for livet vårt, vi kan forlenge livet og vi kan forkorte det, det er mange skriftsteder på det, … så det er jo viktig, da, viktig da å meditere på Guds ord, og helbredelse, når sykdommen på en måte kommer, det du fokuserer på er jo det du dras imot, som et menneske tenker i sin sjel, slik er han, kan du si, jo mer vi er opptatt med sykdom, dess større blir plagene … å snu fokuset, da, på nettopp Guds ord, og bekjenne det, ikke bare en gang, men om igjen og om igjen, det er jo egentlig det å meditere betyr, også, å mumle Guds ord, som det står i Josva 1, la ikke lovens bok vike fra din munn, står det, så du makter å gjøre alt som står skrevet i den … da skal du ha lykke på dine veier, og du skal gå klokt fram, Amen, og det er jo da Haga(h), på hebraisk, å mumle på ordet, hele tida: Ved Jesus sår har jeg fått legedom, jeg sier til syke mennesker, lull deg i søvn med akkurat det …

Si det om igjen, og om igjen og om igjen … så det går ned i din ånd, … det var det vi rakk i dag …  

Kommentar: Jeg tenker: Er ikke dette å mekanisere troen, i hvert fall en del av den? Det virker som om Hanvold nå nøyer seg med å repetere fra Bibelen visse utvalgte ord eller «besvergelse» som skal fri ham ut og beskytte ham ved bruk av magiske verktøy og forestillinger. Ordet eller teksten i «Boka» selv leger alt hvis de brukes korrekt i passende situasjoner og anledninger. Det nærmer seg den forestilling vi kjenner fra kirkehistorien: Ex opere operato is a Latin expression meaning “by the work worked.” It refers to the fact that the sacraments confer grace when the sign is validly effected — not as the result of activity on the part of the recipent but by the power and promise of God … while a proper disposition is necessary to receive grace in the sacraments, it isn’t the cause of that grace, som det heter på et nettsted på internett. 

Se om Hanvolds bruk av «hag(g)a(h)» bl a her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html

The Donald - hans herskergener fra Norge

The Donald – “stunning return to power” – norsk viking ... 

Ligger det I genene, kongegenene? Se Trumps stamtre til Håkon 5 Magnusson nederst.

Trump (av trumpet eller tromme), kan ganske sikkert, for ikke å si helt sikkert, opprinnelig være av høyadelig, bl a norsk, slekt. For et par år siden mente en islandsk slektsforsker å kunne spore Trumps aner tilbake til Orkenøyene eller området rundt det nordlige Skottland og Island. Pluss til den norske Kong Håkon V Magnuson, d 1319. Se under for faktabolk.

Sjekker vi Vance, Trumps visepresident, kommer han også fra det nordlige England eller Nordøstlige England og kanskje Skottland.

Men dette noe snevre bildet kan suppleres. Hvorfor ikke plassere Trump innefor rammen av Det Angvinske riket, som var kjempestort?

Det hadde seg seg slik at Rollo var en norsk viking som fikk Normandi av en fransk konge, som beskyttelsespenger … Rollo, Gangerolv, ca 800 e Kr, hadde mange etterkommere, bl a William Erobreren, som fikk raket til seg hele England I 1066.

Fra området til Rollo I Frankrike, dro det så ut en liten flokk av eventyrlystne og hestekjære “riddere” eller landveisrøvere, hvis hovedmål var et hellig skrin sør i Italia. Anførereren het Giscard (noe som kan minne om Giske gard, på Sunnmøre).

På sørspissen av  Italia møtte de på en katolsk høvding som spurte dem om de ikke kunne nedkjempe noen mulismer på Sicilia, som hadde plaget det over lang tid, med raid og trusler, - og som sagt så gjort. Felttoget var så vellykket at de overtok hele Sicilia. Dermed kan man si at “normannerne” nå satt på et så stort rike samlet at få riker har sett dets like I verdenshisotorien: Det Angvinske Riket (se linkene) I nord, fra Skottland til og med størstedelen av Frankrike, til Sicilia I sør. Snart skulle normannerene også styre store deler av selve Italia, og dessuten ligge i strid med flere paver.

Fra denne slekten av normannere – nordiske vikinger – sprang senere den tyske keiseren Fredrik II – Stupor Mundi – verdens underverk. Fra denne slekten kom også den berømte middelalderteologen  Thomas av Aquinas. For så vidt kan man si at Rollo og angevinerene “ruled the world”, og at det er fra dette genmaterialet, hvis det betyr noe I det hele tatt, at Tump kommer. Nå kan noen kanskje si at Trump er “Stupor Amerika”, og så videre.

Det skulle heller ikke forundre meg om slektsforskningen før eller senere vil finne ut at også Trumps far var slekt i “romerske keisere”, siden han regnes for å ha tyske aner …

Med Trump som USA’s president, for andre gang, regjerer fremdeles angevinene “supreme” over større makt og områder enn noen sinne. Noe å tenke over, kanskje …

For min egen del, kunne jeg for en tid siden begynne å spørre meg selv om det ikke var noen kjent med det nå så berømte “mugshot” – politibildet – av Trump. Jeg gjorde meg så unaturlig alvorlig som mulig og tok en selfy, med hodet i samme stilling som Trump, og hva så jeg: En utrolig stor likhet. Det er kanskje da like vel noe i at at jeg er på slektstreet jeg også, tenkte jeg, ydmykt, slik mange forsøker å overbevise meg om at jeg er, he, he.

Angevinerne? Vel, William Erobreren nedstammet fra Rollo, som var en skandinav, enten fra Norge eller Danmark, eller begge deler, vil jeg si. I det området Giscard ble født, fins det rester av typisk norske potteskår. o l. Det er ikke unaturlig å tro at Rollo og William da stammet fra den norske kongelskten.  

William – som altså raket til seg hele England, i en slektskrangel om dette riket den gang, hadde en datter som giftet seg, eller ble giftet inni, huset Anjou i Frankrike, og fra dette ekteskapet springer hele det britiske kongehuset. Det begynte med det som kalles Plantagenet-slekten. Og det var her Det angvinske riket fikk sin rot. Se linkene under.

President Donald Trump styres med andre ord – praktisk talt, hvis gener betyr noe I det hele tatt - både av franske og norske kongegener. Han er nær sagt født til å styre og regjere, (hvis vi skal dra dette med genene litt langt). Også Hillary Clinton er på dette treet. De har altså noe felles! Noen kaller disse slektene for “desposyni” og det skapes myter om at slektene er spesielt utvalgt, så å si; At det er noe med dem som skiller oss fra alle oss andre, på vesentlige punkter, spesielt i kunsten å styre og regjere, av natur eller medfødte anlegg.

De må ha vært noen svært drifitge energibunter av en annen verden disse kongene. Å lese om f eks Håkon 5 Magusson, er “breathtaking”. Jeg kan ikke forestille meg noe menneske av i dag som kunne kopiert ham, og hans stabaser, med hensyn til å forsvare sine og landets interesser, både her i Norge og i Danmark, - og denne kongen var bare en av dem alle. Da kong Håkon V døde, så ung, I 1319, testamenterte han store formuer til “de fattige”, til evig tid, som det heter.

Det hører til de alvorlige morsomheter at det for bare noen få år siden dukket opp et menneske i Oslo som gjorde krav på arverett til Akerhus Festning, som jo var i kongens eie da han levde. Saken ble imidlertid av retten henlagt som foreldet. Slektstreet ble ikke døftet, antakelig fordi det ikke kunne avkreftes, vil jeg tro.  

Helt utrolig. Jeg anbefaler:

Jomfruen fra Norge av Tore Skeie av 2012.

The Wars of the Roses, av Dan Jones fra 2014 og av samme forfatter:

The Plantagenets av 2012.

En lettere bok er The Romans, av Francois Neveux av 2006.

The House of Beaufort, av Nathen Amin av 2017/18, forteller detaljer om spesielt en gren (fra Gaunt) I dette verdenshistoriske dramaet, som Det Angvinske riket var en del av og ble trukket inn I, og som formet angevinerne og mange andre, over et utrolig stort område, stort også I dag betraktet.

Alle angevinene hadde selvsagt sine “coat of arms”, sine slektstavler og våpenskjold.

I boken Kongen, lova og landet, om bl a Magnus Lagabøter og landslova av 1274, av Jørn Øyrehagen Sunde, av 2023, finner jeg avbildet et kobberstikk fra 1580 over Bergen hvor det er avbildet fire slike (små) skjold, to av dem kongelige, et med franske merker, I blått, og et annet med en stående rød løve. Så her er det en klar forbindelse – til Angevinriket og Trump!

Det kan også nevnes at en slekt – og visse slekter – I en bygd på Vestlandet, kan føre sine aner tilbake til Håkon 5. Også her finner man altså Trump, for å si det sånn! Se boken Knut Alvssons krig, ridderen som ville erobre Norge av Øystein Hellesøe Brekke, 2016, om bl a Finneloftet på Voss. Alvsson ble drept av danskekongen. Ibsen skrev om dette: «På Akershus»:

hugget i Knut Alfsøns pande

var et hugg i Norges hjerte.

https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Alvsson

 

En tavle med våpenskjold fra sent 1400-tall er et annet kjent dokument fra Norge. Tavlen skal ha kommet fra en riddersal – forlengst forsvunnet - på Hedmarken og her fines det mange tilknytningspunkter til de våpenskjoldene angevienene brukte; det er franske liljer og engelske løver. Det er skrevet en bok om slektenav Botner I Høland, av Odd Ottesen, inkludert tegninger av våpenskjoldene.

 I Årbok xx 2001, fra Romerike Historielag, finner jeg en fantastisk historie om Gørvel Sparresdatter, en etterkommer av Håkon 5. Magnusson, som bl a fikk eie Varberg festning I Sverige og dessuten Finnegodset, pluss mange andre gårder, som hun senere I sin helhet ga til danskekongen, så vidt jeg forstår. Hun mistet sin eneste sønn I en pest.

Kong Håkon brukte en rose i sitt skjold, (tenk på Henrik 8 som kombinerte rosene som kom i ulike farver). Man kan jo bare spørre: Hvor fikk de det fra? Det fins kanskje mange flere nordmenn enn noen kan forestille seg I dag som har sitt slektstre knyttet til Angevinene – og Trump. Hvor mange energibunter, på nivå med Hillary og Trump, fins det i landet her i dag, de springer jo begge ut av de samme genene?

Symbolene på tavlen fra Hedmarken, finner vi forresten også igjen i mange meget verdifulle og vakre smykker som så dagens lys under en utraving nær York eller London I England for bare få år siden.

Selvsagt har Trump brukt “coats of arms” eller våpenskjold, I sin forretningsdrift. (Også vår egen Røkke bruker våpenskjold). Disse har vært utsatt for beskyldninger av ulike slag, men symbolene han bruker er er vertikale svarte løver og noen vinkler som vi finner igjen i våpentavlen fra Hedmarken fra sent 1400-tall, se Ottosen.

Artikkel om slektsforskning, se linkene:  

https://icelandmonitor.mbl.is/news/culture_and_living/2017/01/24/donald_trump_is_related_to_most_icelanders_and_dani/

Om navnet, pluss:

The name Donald, meaning: Ruler or king of the world; Great chief. Donald is a baby boy's name of Gaelic, Scottish, and Celtic origin, meaning “great chief” and “ruler or king of the world.” This centuries-old name carries respect from the surname Dòmhnall, commonly used during the time of the Dalriadan in Ireland and Scotland.

From the Scottish Gaelic name Dòmhnall meaning "ruler of the world", composed of the Old Irish elements domun "world" and fal "rule".

Donald is a masculine given name derived from the Gaelic name Dòmhnall. This comes from the Proto-Celtic *Dumno-ualos ("world-ruler" or "world-wielder").

Celtic Baby Names Meaning:

In Celtic Baby Names the meaning of the name Donald is: Dark stranger.

English Baby Names Meaning:

In English Baby Names the meaning of the name Donald is: From the Gaelic Domhnall, meaning world mighty. Famous bearer: Walt Disney's cartoon character Donald Duck.

Gaelic Baby Names Meaning:

In Gaelic Baby Names the meaning of the name Donald is: Dark stranger.

Scottish Baby Names Meaning:

In Scottish Baby Names the meaning of the name Donald is: Great cheif, world mighty. From the Gaelic Domhnall. The name Donald has been borne by a number of early Scottish kings. Famous Bearers: Billionaire Donald Trump; actor Donald Sutherland.

American Baby Names Meaning:

In American Baby Names the meaning of the name Donald is: Dark stranger.

Donald, derived from Scottish Gaelic roots, means ruler of the world or world leader, while Daniel, originating from Hebrew, signifies God is my judge. Thus, Doniel embodies a symbolic fusion of strength, leadership, and spirituality.

The name Donald, with its Scottish roots, conjures images of leaders and trailblazers. Traditionally, individuals named Donald are often perceived as strong-willed and determined, possessing a natural leadership quality that sets them apart.

From the Scottish Gaelic name Dòmhnall meaning "ruler of the world", composed of the Old Irish elements domun "world" and fal "rule". This was the name of two 9th-century kings of the Scots and Picts. It has traditionally been very popular in Scotland, and during the 20th century it became common in the rest of the English-speaking world. This is the name of one of Walt Disney's most popular cartoon characters, Donald Duck, introduced 1931. It was also borne by Australian cricket player Donald Bradman (1908-2001) and former American president Donald Trump (1946-).

The name Donald, derived from Scottish origins, carries the meaning of World Leader. Historically, the name Donald holds significant prominence, particularly in Scottish history. It can be traced back to the early medieval period when it was associated with the powerful clans and ruling families of Scotland. The name's popularity can be attributed to the influence of various notable figures who bore this prestigious name throughout the years. In early Scottish history, Donald I, better known as Domnall mac Ailpn or Donald II, became one of the first kings of Scotland in the 9th century. He played a crucial role in consolidating the kingdom and establishing the Scottish royalty. This historical significance bestowed upon the name Donald further reinforced its popularity. In modern times, the name Donald continues to hold a place of recognition. It has been cherished by parents seeking to honor their Scottish heritage or bestow a sense of leadership and strength upon their children. Moreover, the name gained international recognition through renowned personalities such as Donald Trump, the 45th President of the United States, adding a modern-day association to the name's meaning of world leadership. With its roots firmly entrenched in Scottish history and its continued use in the present day, the name Donald reflects a long-standing legacy of power, influence, and leadership, remaining an enduring choice for parents around the world.

You are a good worker, steady and practical, a builder who takes responsibility well. These qualities may bring you a position of authority and power.

Donald is a masculine given name derived from the Gaelic name Dòmhnall.^[1] This comes from the Proto-Celtic *Dumno-ualos ("world-ruler" or "world-wielder").^[2][3][4] The final -d in Donald is partly derived from a misinterpretation of the Gaelic pronunciation by English speakers, and partly associated with the spelling of similar-sounding Germanic names, such as Ronald. A short form of Donald is Don. Pet forms of Donald include Donnie and Donny. The feminine given name Donella is derived from Donald.^[1]

Donald has cognates in other Celtic languages: Modern Irish Dónal (anglicised as Donal and Donall);^[5] Scottish Gaelic Dòmhnall,^[6] Domhnull^[7] and Dòmhnull;^[8] Welsh Dyfnwal and Cumbric Dumnagual. Although the feminine given name Donna is sometimes used as a feminine form of Donald, the names are not etymologically related.^[1]

https://www.google.no/search?q=what+does+donald+the+name+mean&sca_esv=b1558ccd0ec4df0a&source=hp&ei=g4ArZ_mnC9vOwPAPrLL4qAc&oq=donalde+the+name&gs_lp=EhFtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1ocCIQZG9uYWxkZSB0aGUgbmFtZSoCCAAyCBAAGAUYDRgeMgcQIRigARgKMgcQIRigARgKMggQABiABBiiBDIIEAAYCBgNGB5I3tsBUIQTWMSyAXABeACQAQCYAbkCoAG1FKoBBzMuNy41LjG4AQHIAQD4AQGYAhCgAuYWqAIAwgIFEAAYgATCAggQLhiABBjUAsICBRAuGIAEwgIOEC4YgAQYxwEYjgUYrwHCAgcQLhiABBgKwgIHEAAYgAQYCsICDRAuGIAEGLEDGIMBGA3CAgcQABiABBgNwgINEAAYgAQYsQMYgwEYDcICBxAuGIAEGA3CAgUQIRigAZgDAZIHCDAuMTAuNC4yoAfbyQE&sclient=mobile-gws-wiz-hp

https://no.wikipedia.org/wiki/Angevinriket

Angevin-riket refererer til en samling stater som ble styrt av Angevin-herskerne fra huset Plantagenet i høymiddelalderen. Huset Plantagenet styrte over et område i Vest-Europa som strakte seg fra Pyreneene til Irland i løpet 1100- og tidlig på 1200-tallet. Deres «imperium» var grovt sett halvparten av middelalderens Frankrike foruten hele England og Irland. Navnet «Angevin-riket» er en moderne konstruksjon, da dette riket ikke hadde en slik betegnelse da det eksisterte. Til tross for omfanget av riket til Angevin-herskerne, ble det beseiret av kongen av Frankrike, Filip II August fra huset Capet. Han etterlot deres rike delt i to, og tapte provinsene Normandie og Anjou.^[klargjør] Dette nederlaget, som etterlot huset Plantagenet med deres engelske områder og Gascogne i sørlige Frankrike, satte scenen for Saintongekrigen og hundreårskrigen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Grever_og_hertuger_av_Anjou

Greve av Anjou var en adelstittel som første gang ble skjenket på 800-tallet til Ingelger (død 888), en vicomte som holdt landområder rundt Orléans og Angers. Hans sønn Fulk den røde (død 942) var den første som bar tittelen greve av Anjou.^[1] Fulks etterkommere – deriblant noen konger av England – fortsatte å bære disse titlene og råde over de tilhørende eiendommene, inntil det franske monarkiet fikk kontroll over området. Deretter ble titlene greve av Anjou – og etter 1360 hertug av Anjou – benyttet flere ganger, vanligvis innen de franske kongefamiliene, huset Valois og huset Bourbon. Hertugene av Anjou bidro til sosiale og samfunnsmessige reformer på 1300- og 1400-tallet.^[2]

En sønnesønn av kong Ludvig XIV av Frankrike bar tittelen greve av Anjou inntil han besteg den spanske tronen som Filip V av Spania. Deretter har en del av hans etterkommere båret tittelen helt fram til våre dager. Samtidig benyttes tittelen også av en fransk tronpretendent.

Greve av Anjou var en adelstittel som første gang ble skjenket på 800-tallet til Ingelger (død 888), en vicomte som holdt landområder rundt Orléans og Angers. Hans sønn Fulk den røde (død 942) var den første som bar tittelen greve av Anjou.^[1] Fulks etterkommere – deriblant noen konger av England – fortsatte å bære disse titlene og råde over de tilhørende eiendommene, inntil det franske monarkiet fikk kontroll over området. Deretter ble titlene greve av Anjou – og etter 1360 hertug av Anjou – benyttet flere ganger, vanligvis innen de franske kongefamiliene, huset Valois og huset Bourbon. Hertugene av Anjou bidro til sosiale og samfunnsmessige reformer på 1300- og 1400-tallet.^[2]

https://no.wikipedia.org/wiki/Angevinriket

 

 

 

 

Grunnlagt	1154 (Julian)
Opphørt	1242 (Julian)
Hovedstad	Ingen offisiell hovedstad, men hoffet ble holdt ved Chinon
Styreform	Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode	Henrik II Rikard I Johan Henrik III
Offisielle språk	Gammelfransk (Større-Anjou og offisielt de facto); Normannisk-fransk (Normandie) Anglo-Normannisk, mellomengelsk (England) Gaskonsk, baskisk (Gascogne) Walisisk (Wales) Bretonsk (Bretagne) Mellomirsk (Irland, Skottland og muligens deler av Cumberland)
Statskirke	Romersk-katolsk
Eksisterte	Høymiddelalderen, 1154–1242
Valuta	Fransk livre, engelsk pund

 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Huset_Bourbon

 

Huset Bourbon er en europeisk kongeætt av fransk opprinnelse, en gren av huset Capet. Bourbon-kongene styrte først i Frankrike og Navarra på 1500-tallet. Ved 1700-tallet holdt medlemmer av dynastiet Bourbon tronene også i Spania, Napoli, Sicilia, og Parma. Slektssetet var borgen og byen Bourbon, den første hovedstaden i den historiske provinsen Bourbonnais i sentrale Frankrike. I dag er den kjent som landsbyen Bourbon-l'Archambault i departementet Allier, navngitt etter en tidlig seignneur av Bourbon, Archambaud I (930-990).^[1]

Det nåværende huset Bourbon er en gren av huset Capet gjennom Filip III av Frankrikes bror, Robert, greve av Clermont, som giftet seg med Beatrix, en datterdatter til Archambaud eller Arcimbold VII, den siste hertugen av det eldre huset Bourbon. Den bourbonske tittel er flere ganger blitt ført videre gjennom kvinneledd. Den første kongen av Frankrike fra dette hus var Henrik IV av Frankrike (1553–1610) sønn til hertugen av Vendôme og dronning Johanna III av Navarra.^[1]

Det franske kongehuset Bourbon ble grunnlagt av Henrik IV av Frankrike. Grener av det franske huset Bourbon har også regjert i Napoli og Sicilia samt i Parma og innehar fortsatt den spanske tronen. En gren av ætten fikk tittelen fyrste av Condé. Den grenen døde ut i 1830. Det eneste statsoverhodet av ætten i dag er Felipe VI av Spania.^[2]