Følgende er en oppfølger av denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/ny-konkret-forstaende-og-blodig.html
Iver B. Neuman: Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene – er en lovende tittel, og den er lettlest, men deri ligger dens svakhet, eller fare.
Den virker gjennomtenkt, den er lett skrevet, den er lettlest, og noe kan man jo lære.
Men best bør man la seg opprøre. Man bør riste på hodet og gjennomskue, for her går det mer på mekanisk gjengivelse av forfatterens spesifikke oppfattelse av sin tid og sitt fag, som han sikkert er meget god i, ja, i det hele tatt om den verden vi lever i. Forfatterens verden er imidlertid for smal, slik jeg ser det, for «gjerrig», for treg, for påholden, for snever. Forklaringene han kommer med, analysene – veldig lettlest stoff – blir mer bortforklaring eller selvfornøyd sjargong enn realisme til å bli klokere av. Neumann er en lite selvstendig tenker. Han snakker slik kollegaene gjør, og slipper unna med det. Han kommer i skade for å forkaste i stedet for å kaste lys over tingene.
Ta f eks Trump: Her ser Neuman ikke lenger enn til nesetippen og knapt nok det. Han er blind for at Trumps stil og personlighet, og ad hoc tilnærmelser, eller transaksjonalisme, (som kan være meget tjenlig og rasjonelt) skal ødelegge «bildet» han selv går rundt med, på hvordan et «høvelig» samfunn skal være. Han nekter seg å se den større dramatikken på verdensscenen. Han synes mer opptatt av etikk enn realpolitikk, selv om han fører er slags (ideologisk underforstått) argumentasjon, i sirkel; det blir mye deduksjon, ut fra et idealbilde han må ha fått av hvordan ting «bør være», spesielt ut fra en slags evig 68’er estetikk, og ledsagende etikk, en vinkel der han liksom tvinger seg å operere med sjablonger som «alltid støtte de fattige mot de rike eller de som har makta», - osv. Slik blir det fort ren moralisme av, plattheter, urokkelig naivitet og skjematekning.
Det blir mye møye med å forklare hvorfor jeg ser det slik, så jeg må bare appellere: Tro meg – Neuman gir deg ikke noen innsikt utover det du som den papegøyen han forutsetter du er, kan og vet og forstår fra før, hvis du har latt deg sluke opp av den «tidsånd» Neumann er en del av, og som han forkynner, som forbilledlig, - hvilket ingen av delene er tilfalle …
Neuman er statsviter og sosialantropolog, og hans «tale» blir deretter. Bare at han snakker - like fort og selvsikkert - som THE, bør mane til en viss varsomhet. Han er den siste tiden flittig brukt av NRK, Selvsagt. Her undrer man seg ikke akkurat over manglende evne til å forundres over seg selv.
Poenget er at Neumann lever i en begrepsverden som er fastlåst i forestillinger som ikke tar høyde for den nye tid vi lever i, og som Trump lever i. (Islam og spørmålet om Gud og islam er trengt helt bort i dimman – at our peril.
Neumann gjør seg selv og Trump altfor trang. Og det er farlig (noe han beskylder Trump for å være – for demokratiet! … ). Jeg gidder ikke å forklare meg. Jeg går ut fra at folk stort sett har sett hva jeg forsøker å si: At dette ikke holder. At Neumann bør begynne å utvide, ikke stenge seg mer inn i «gamle dogmer». Utfordringene er helt andre i dag enn i går. Man skal helst skifte sko for ulike anledninger, ulike tider. NRK vegrer seg, bevisst eller ubevisst, eller kanskje underbevisst, og villig, ut fra visse hensyn, og derfor opportunt, og bruker både Neuman og Bals (som jeg omtalte i forrige postering).
Pst: Just nu: Høyesterett i USA meldes å ha erklært Trumps tariffpolitikk for ulovlig, eller grunnlovsstridig og Trump uttrykker selvsagt skuffelse, og sparer ikke på negative kommentarer.
Jeg har forutsett dette, men har alltid gått ut fra at Trump har en «back-up-plan», noe som bekreftes på f eks CNN.
Tariffpolitikken kan selvsagt problematiseres og det dynges nå på med spørsmål: Har staten plikt til å refundere, etc etc? Trump kan svare: De positive resultater er allerede oppnådd!! Og jeg har mer på lager. Høyesterett har handlet skamløst, dåraktig og kontraproduktivt … jeg skammer meg over visse av disse dommerne … de er en disgrace for our nation (Brett Kavanaugh stemte mot flertallet på 3 av 5), … de fremmer visse skadelige utenlandske interesser, de er upatriotisk … sier Trump.
https://neitilislam.blogspot.com/2018/10/kavanaugh-cnn-ytringsfriheten-jussen-og.html
Media makter ikke å forstå at ett skritt frem og to tilbake kan være sunt, etisk og profittabelt, ja, bringe mer frihet, til og med, og demokrati, ikke mindre. Intensjon og konsekvens kan faktisk leve i harmoni og være fruktbart. Og. Det er noe i «Trump derangement syndrom» - et manisk og mekanistisk har mot Trump ser nå ut til å være obligatorisk, for de servilt betinget emosjonelt korrekte.
Men folk flest ser ut til å hate alt «tariffstyret». Spekulasjonene om hvordan Trump vil reagere, florerer nå i redaksjonene, og nesten samtlige dømmer Trump nord og ned.
Og alt dette samtidig som det brygger opp til noe svært sørgelig i Midt-Østen.
Det skal ikke være lett, nei. Men dette er demokrati, om noen skulle tro moe annet.
Og bare for å nevne det: En bok i samme gate er: How Democracies Die av Levitsky og Ziblatt av 2018, en bestselger.
Også her får Trump gjennomgå, og visst er det en del sant i det som skrives og kommer frem. Forfatterne setter opp et skjema hvor leseren kan hake av «for og imot». Det sier seg selv at Trump ikke kommer bra ut av det – i deres øyne, som liksom skal være overalt, og gjelde for objektiv sannhet. Sannheten er at sannheten er mye videre, dypere, høyere og bredere enn det forfatternes synsfelt skulle tilsi, ut fra hver sine anliggender i selve boken.
Skjemaet introduseres med følgende: Donald Trump and the four key indicators of authoritarian behaviour. Kryss av, og du er på den riktige siden av historien, liksom. Men forfatterne henger fast i 68’er perspektiver, og derfor er deres forsøk på å forstå innsnevret til et snevert perspektiv der de bortforklarer, uten evne og vilje til å se det nye, det kanskje mer lovende, det mer kloke og vise, det mer solide, det mer fleksible og kreative, det som korrelerer mer med virkeligheten, særlig det vår nye virkelighet forteller oss, og de sannheter den nye virkelighet bringer oss, på godt og vondt.
Man våger seg ikke på å se Trumps «transaksjonalisme» - supremely dealmaking policy and politics -, som jeg vil kalle det, i hans «polity» … (Og her har han jo et oppriktig ønske fra flertallet av verdens ledere i dag med seg og som ryggdekning: De ønsker alle en deal fremfor en ideologisk og absolutt mindre profitabel basert strategi).
Presten sier på et program på NTK for ikke lenge siden: … eg snakka jo med alle som kommer til kirka, og noen av de er jo … republikanere, og de sier vi har mista, vi har ikke noe parti lenger … det er et Trump-parti … mange som opplev nå at de e partiløse, egentlig, og dette snakket om mellomvalg, det får vi jo håpe skjer, mange av de som … «if there will be an election» … hvor stor frykten er blitt, mange … (Solvik fra FrP kommenterer også) … Forsker Kjetil Raknes (om frykten for at det ikke blir noe mellomvalg) … demokratiet har nå 50% sjanse for å overleve, sier han … rettssystemet er under angrep, den frie presse er under angrep … valgsystemet … USA er allerede degradert, og har klart autoritære trekk … de trenger en ny borgerrettsbevegelse … Trump er kommet orntlig på defensiven … Trump ønsker å avskaffe … Solvik reagerer på at noen snakker om borgerkrig … er noe helt annet … feil bilde av hva som skjer … kunne ikke stemt på Trump selv … la oss møtes om et år, så har vi fasiten … NRK: er ikke institusjonene sterke nok, så de kan stanse (spør NRK) … Raknes: … 90% av de sakene Trump har ført for Høyesterett, har de vunnet … har gitt Trump nesten full immunitet … veldig mange som forsker på demokrati, ser de samme trekkene i andre land … åpent spørsmål …
NRK spørsmål til prest Kristiansen: Hva tror du? … veldig bekymra for … i forhold til kirka som treng tydelig stemma … ser det ikke på avstand, har jo bodd og levd sammen med folk i Minneapolis … i 4 og et halvt år, så eg e jo en av de, den boka som har skremt meg mest i det siste … How Democracies die … demokratiet dør ikke fra den ene dagen til den annen … ved gradvis endring av og ødeleggelse av de demokratiske strukturan … de beskriv nøyaktig det som skjer, skritt for skritt, så læs den boka …
Her ser vi altså en prest i DnK av i dag: Fullstendig på «den riktige siden», lissom. At kirken er politisert inn til margen, er ikke overraskende. Servilt betinger korrekte emosjoner, i full blomst, med nærmest systematisk og organisert oppfordring fra NRK:
"Jeg kan ikke tie om okkupasjonen og undertrykkelsen av mine palestinske venner": Biskop Kari Veiteberg i Oslo, medlem av Palestinakomiteen.
In mente og memento – hva skjedde i og med Khomeini i Iran, med «kommunistene» ? … :
La politikk dominere i kriken, og vettet - og ikke bare troen - forsvinner ut.
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/terrororganisasjon-ferdig-snakka-punktum.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/hva-var-det-med-stalin-og-hva-er-det.html :
Historikk og større kontekst:
… Prinsippet med å gi ordre til drap som industriell kvote i femårsplanen ble ansett som «naturlig». Detaljene spilte ingen rolle. Regioner ble tildelt kvoter … det foreslos at 79 950 skulle skytes og 259 450 skule arresteres … kvotene ble snart oppfylt … Politbyrået sa seg enig i at ytterligere 22500 ble skutt og deretter enda 48 000. «Bedre for omfattende enn for begrenset» sa Jezov,
Mest fremmedartet var NKVD’s drap av 6 311 prester, magnater og kommunistiske tjenestemenn, omtrent 4% av befolkningen i satellittstaten Mongolia. S 263.
Som Bat Ye`or så glitrende uttrykker det:
" The civilization of dhimmitude does not develop all at once. It is a long process that involves many elements and a specific mental conditioning. It happens when people replace history by myths, when they fight to uphold these destructive myths more than their own values, because they are confused by having transformed lies into truth. They hold to those myths as if they were the only guarantee for their survival, when, in fact, they are the path to destruction. Terrorized by the evidence and teaching of history, those people prefer to destroy it rather than to face it. They replace history with childish tales, thus living in amnesia, inventing moral justification for their own self-destruction".
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
Med referanse til Raknes, litt nødvendig innflettet om Du Bois (som Raknes hyller i sin bok Hvit Makt hyller:
http://neitilislam.blogspot.com/2025/03/hva-var-det-med-stalin-og-hva-er-det.html
http://neitilislam.blogspot.com/2025/01/shahid-eller-morder.html
Om «Cynical theories», og f eks DiAngelo:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/et-flaneri-om-konvertering-og-forbud.html
Litt om Antifa:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/08/antifa-etter-crash.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/antifa-i-marcuses-nihilismens-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/why-west-has-got-to-go.html
Honeysett, Butler m fl:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/opplsningstiden-var-tid.html
Se engelsk artikkel om «snowflakes» og «safe places» her:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/trigger-happy-i-borettslaget-eller-bare.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/palestinaflagg-na-ogsa-i-borettslaget.html
Fra Hanne Nabintu Herland, nylig:
… The massive campaigns by the communist atheists to eradicate the Christian Orthodox Church led to large-scale confiscation of properties, closure of churches and seminaries, persecution and execution of the clergy. The Church existed under siege from 1917 until 1988. Tens of thousands of priests were murdered; many martyred, marking the bloodiest period for Christians in twenty centuries. State atheism was brutally enforced in schools and all public life.
From 1914 to 1939, churches in Russia went from 54000 to a few hundred, priests and deacons from 51000 to a few hundred. Monasteries went from over 1000 to zero, monks and nuns from around 100 000 to none officially recorded. Christian seminaries and learning centres went from 61 to zero and parish schools from 37000 to none.
Stalin was a Communist Totalitarian Tyrant: Joseph Stalin was a uniquely destructive figure whose atheism and ruthless political ambition caused immense human suffering and spiritual devastation. His reign of terror not only decimated millions, but also launched an unprecedented assault on the Christian Church, leaving a legacy of martyrdom and spiritual warfare.
Father Trentham stresses the spiritual root of Stalin’s evil: apostasy from Christian faith led to a hardened heart full of vengeance. He connects contemporary societal issues such as digital pornography addiction to broader spiritual decay, situating Stalin’s support for “satanic ideologies.”
The cultural battle between opposing political groups regarding which values the West is to be governed by, reflects a catechetical war—between the Church’s truth and satanic ideologies like atheism and communism. The ultimate victory lies in supporting the traditional Western, Christian definition of justice and truth. Ideologies should not bend the definition of justice to fit their own political goals, but politics should defend all citizens and their right to a peaceful life in a pluralistic world.
Tilbake til NRK og «presten», ansatt i DnK: Forfatterne i den boka presten nevner, altså, henger seg vel mye opp i begrepet «forebearance» i tradisjonell amerikansk politikk, en dimensjon av forsiktighet eller tilbakeholdenhet, som er underforstått uttrykt i tradisjon, men bare delvis skreven Konstitusjon. Man forventer at Trump skal oppføre seg pent, ut fra de normer som er etablert, og som forfatterne går ut fra er fastlagt med små muligheter for forandring og nye måter å forholde seg på. De har selvsagt rett i at politikere bør følge kjente normer og unngå de verste innfall og utbrudd som ikke står i stil, og som ikke tjener noen. Men de stenger for å se verden på Trumps premisser, premisser som holder selve økonomien høyt, i motsetning til forfatterne som heller vil ha en mer polert politikerstand, ut fra egne «idealbilder» av Skikk og Bruk. De tror de sitter på det endelige svaret for hvordan anstendighet skal kunne utøves, og havner derfor i fastlåste paradigmer som heller enn å fremme gode og forståelig gode resultater, resulterer i det motsatte, og derfor noe «outlandish» eller til og med u-amerikansk, (noe de selv går ut fra de er spesialister på å «vite» det viktigste om. Det lukter for mye Marx, eller Øst-Europa før 1989, spør du meg. Man kan si at de er fobiske for nye uttrykk, en ny giv og en ny tilnærming. Men de kan i hvert fall ikke beskylde Trump for å være urealistisk eller økonomisk uansvarlig, sett i det større perspektivet.
Jeg går ut fra at de aller fleste lesende, søkende og ærlige mennesker med vilje og nok latter i seg til å gjennomskue sine egne fordommer og gjøre noe for å korrigere de mest umoralske eller snevre av dem, har leste feiden mellom Toje og de som ikke helt kan tro sine egne sanser, når de leser hva han i det siste har skrevet om Norge i fritt fall, (kan man vel si).
Jeg stusser særlig når den ellers så kvikke og sannferdige Hilde Sandvik – hun med norsken, svensken og dansken, (som er et utmerket og fornøyelig og samtid seriøst program) – har funnet det for godt å stille Toje 10 spørsmål. Det minner litt om forhørsmetodene vi hører om under bolsjevikrevolusjonen i Russland rundt 1918.
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/hva-var-det-med-stalin-og-hva-er-det.html
Beklager assosiasjonsmetoden her, men Hilde Sandvik ser ut til å forbløffes litt for mye av Tojes eleganse og frodige språkbruk, en sinnsåpner i seg selv, til nytelse, oppmuntring, nytte og videre ansporing til alvorlig og nødvendig kognitiv og emosjonell distanse, til livsaspekter som utvider i stedet for innsnevrer – og hvor man gjør seg selv til bare litt mindre enn gud.
For det fins med nødvendighet nye virkeligheter nå, og nye måter å se virkeligheten og menneskene og de gamle ideologiene på. Mange lar seg skremme av Tojes intellektuelle brillianse, intelligens og filologisk prakt, fleksibel i hode og hjerte som han er. Slik jeg ser det, er det ingen vektig grunn for denne utrolige uforstand som rettes mot Toje, og Toje vet selv å forsvare seg selv, han presenterer en virkelighet og en sannhet som egentlig taler for seg selv og som er reell i den måten Toje selv realiserer seg selv på, en tilnærming jeg ser som et velkomment aktivum og en mild bris av lettelse, i en ellers bare så altfor ofte traurige døgnfluediskurs.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar