Jeg holdt på å si: Godt nytt år, - fordi jeg mener det.
Hanvold sier: Vi må ha tegn, under og mirakler i 2025. Vi må forvente dem slik at vi kan bli berørt av dem og slik at vi kan berøre … 2025 er kvantesprangets år … vi må velge å lide for andre (ved ikke å falle for fristelser og synder, kortvarige lyster, (for det fins ingen synd for de som tror), vi må velge å lide for andre heller enn å falle … Jesus må berøres av våre bønner.
Vil du ha det, (mirakelet), må du ta det … du må stå på løftene ...
(Sagt på nyttårstaften på TV Visjon 32.12,25 på Studio direkte,
hvor det også ble minnet om at i fjor var det «forventningenes» år, og disse har
blitt fått, sier Inger, kona, (på en måte). Vi har fått utrolig mange gode tilbakemeldinger
på Kongenes Konge, som vi har skrevet flere artikler om for kort tid siden).
Den nåværende engelske kong George sa og bedyret, nok en gang, på TV, at han er den som forsvarer de ulike troer i landet, ikke Troen. The defender of faith, ikke the Faith. Hvorfor? Det ligger ikke, betryggende nok, i genene, men genene ligger altså i tiden vår også.
Charles ligner til forveksling på kong Richard ii, 1377-1399: Hans historie er for voldsom til at vi kan tro det uten å ha lest om det.:
Kong Edward, 1307-1327, over, ligner faktisk på vår kjære kong Harald av i dag. Vå konge har et tungt øyenlokk, som vi har sett, akkurat som Edward hadde. Dette ligger faktisk i genene, altså, et lite kuriosum som norske medier ikke har nevnt, så vidt jeg vet. Ikke så rart da, at de faktisk er i slekt, alle sammen, uten å ha hatt samme personligheter og samme utfordringer.
Obs: Vår kjære kong Harald stammer direkte ned fra kong
Håkon 5. Magnusson og dette er det ikke mange som vet. Det engelske kongehuset
stammer faktisk fra normannerne, fra nordmenn og kanskje svensker og dansker. Den
myrdede tsaren i Russland, som vi husker, var nært i slekt med det engelske
kongehuset og dermed også med vår kong Harald i dag.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/the-donald-hans-herskergener-fra-norge.html
Vi bare føyer til: Gaetz og Hegseth i USA, et par av Trumps
favoritter, har begge norske gener. Vi kan kanskje kalle dem alle «angeviner», (et
laget ord, for øvrig). Gaetz og Hegseth har fått en ublid medfart i det politiske livet i USA. Vi får bare se hvor det
bærer. Vance har gener fra nordengland eller Skottland. Hva er det med oss
nordboere? Trump selv nedstammer fra vår konge Håkon 5. Magnusson, d 1319. Jeg
tror Trumps slektstavle er godt begrunnet, ja, bevist.
Se denne svært så negativt avslørende, for document.no sitt vedkommende, (litt nede på siden):
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/det-selvskadende-emo-moderatiet-pa.html
Kong Hans, d 1622, er stamfar til Christian IX og til det nåværende danske og norske kongehus.
Christian III’ s far var Fredrik 1, farfar Christian 1, farfarsfar er Didriech av Oldenburg.
Eufemia Eriksdatter f 1317, var datter til Ingeborg eller Ingebjørg Håkonsdtter (5).
Hennes barn Albrecht av Mechlenburg ble svensk konge, pluss Henrik III danske konge.
Kristian IV's mor er Sofia av Mechlenburg. Gift m Fredrik II hvis en av etterkommerne er kong Hans.
Det er litt komplisert, men veldig lett når man først samler inn rekkefølgene.
Men så: Godt nyttår, til alle som vil og kan, spesielt til muslimer.
Men se gjerne denne først:
https://www.youtube.com/watch?v=BTjacopDcSw
Det fins ikke ett – eneste - problem med muslimer i Norge.
Ikke ett eneste problem med muslimene i Norge. Det bare er slik, fordi vi sier
at det er slik, fordi vi sier det. (Og ganske riktig: De fleste ser ingen
problemer, i det hele tatt, og da må det jo være sånn).
Og vi kan begrunne det med den beste samvittighet, ja, den
beste samvittighet i verden, fordi vi simpelt hen er best – i verden.
Selv om muslimene skulle ha litt lavere IQ enn oss andre,
her i landet, utgjør ikke dette noe problem, snarere tvert imot. Det betyr mer
mynt i både kommunekasser og i Statskassen, og Oljefondet vil jo bare økes, -
vi er på vår måte bevilget til det, ovenfra eller hvorfra - fordi mange
muslimer bidrar uforholdsmessig mye mer enn andre nordmenn til at dette fondet
bare øker og øker, (og dette vil fortsette på ubestemt tid, ja, til nesten evig
tid, skal vi tro den samlede drømme- og illusjonskapasitet her i landet). Vårt
samfunns menneskekapital er på vei mot et fjernet optimalpunkt, fordi «det er
best slik».
Jo fler muslimer som går på våre skoler – dvs deres og våre
skoler – jo fler dyktige folk får vi i Norge, (sammenlignet f eks med visse
islamske eller muslittiske land vi ikke kan sammenligne oss med). Dette
medvirker til en stadig økning av brutto nasjonalprodukt med en sikkerhet som
ingen kan bestride.
Vi får stadig flere syke og eldre mennesker her i landet,
men dette kompenseres ved at muslimene får stadig flere barn, både relativt og
absolutt. Dette skaper i seg selv større optimisme og bedre arbeidsvilkår for
alle, her i landet, større fordragelighet, mer samforstand, mer mangfold, et
større og bedre demokrati. Vårt generelle livssyn vil fornyes og foredles. Vi
får et nytt menneskesyn, en ny virkelighetsoppfatning, her i landet, og
islamkritikerne vil bli flere, fordi muslimenes antall vil øke, fordi fler og fler muslimer vil bli islamkritikere,
fordi Allah vil det og fordi det er helt naturlig ut fra de hellige skriftene
selv. Islam betyr fred og mer demokrati, ikke mindre.
Vår nåværende lykketilsand vil stadig forbedres, fordi vi
ser at alt dette vil øke vårt samlede potensiale for kreative endringer og
forbedringer. Og dermed brutto nasjonalprodukt multiplisert med «sant» håp og
ønsketenkning. Jo flere muslimer, sanne muslimer, sett ut fra våre paradigmer,
konsepter, konstrualer, eksistensialer, variabler og parameter kanskje muslimer
som egentlig for alltid er bundet til de samme tros- og vesensgrunnlag som
oss.
Jo flere eldre og syke vi får, jo fler og fler pleie- og omsorgspersoner
vil det komme. Fler og fler sykepleiere, hjelpepleiere og sosionomer (og
sosiologer, psykologer og antropologer). Lærerne som stor gruppe, vil bli bedre
fordi kompetansen og lønnen vil øke, målt i det vi kan kalle livserfaringer,
noe som gir flere plusspoeng enn bare karakterer, basert på en slags distansert
IQ, f eks logisk tenkning og empiri, … la oss tenke på «fornuft», den nye
fornuft …
Vi vil få flere kunstnere, advokater, leger og
foreningsfolk, fler idrettsutøvere, og den ene rekorden etter den andre vil
slås, fordi vi samlet vil bli dyktigere, flinkere, sterkere og mer smidige enn
før, og denne utviklingen vil gå eksponentielt. Det gjelder vinter- som
sommergrener. Det kan ikke gå nedover. Det kommer til å bli flere sunne,
friske, frimodige og modige mennesker her, overalt, i alle yrker og sammenhenger.
Universitetene vil tjene stort på ulike former for innkvoteringer, midlertidige,
selvsagt, med unntak av muligheten for at nordmenn generelt muligens vil
begynne å sakke akterut grovt, og i stor skala, en gruppe som derfor vil trenge
ekstra bistand og støtte, båe materielt og åndelig. Noe som gladelig vil bli
innvilget og bevilget.
Den gruppen i landet som vil tjene mest på at det blir flere
muslimer, er de kristne, spesielt de ateistiske kristne, og ateistene eller
humanistene selv. Det vil bli mer populært å kalle seg muslim, for slik kan man
bedre bli hjulpet, hvis nødvendig, og ikke minst flere muligheter til å hjelpe
andre mennesker, hvor de nå enn befinner seg på kloden. Vi vil få større
homogenitet her, ikke mindre; vi vil ikke få mer heterogenitet. Og vi vil bli
stadig mer homogenisert. Til fordel for alle, nærmest på ubestemt tid fremover.
Et homogent samfunn vil nemlig dra lass sammen og styrke all solidaritetsfølelse.
Vi vil få en helt ny religion her i landet og en mer sammensatt og dermed en
mer nyansert og tolerant Gud. Kort sagt: En mer opportun gud som alle kan
kjenne seg bedre igjen i, en gud som ikke kan tukte eller skremme; en gud som
sikrer alle en plass i solen, for å si det på den måten, spesielt i
solnedgangen, som jo kommer, som en naturnødvendighet.
Leger, advokater, ingeniører, apotekere, kjemiker, kapitalister, byråkrater og lærere av alle slag, og lekfolk, ikke minst, vil fra fødselen av sikres et gratis og evigvaren medlemskap i Sannhets- eller Verdikommisjonen, fordi denne rettigheten er umistelig, gjelder for alle universelt og kan ikke overdras til noen.
Det vil før eller siden ikke være påtvunget å forhandle om
lønninger og andre arbeidsvilkår, fordi disse vil følge automatisk av seg selv,
som et resultat av det nye systemet i seg selv. Dette vil selvsagt gjelde både
lokalt og sentralt, både på mikroplan og makroplan. By og bygd, hand i hand. Vi
mater nå komplett frivillig og med stor lyst, uten forbehold, våre demoner i
våre uskyldige sinn og hjerter og håper at vi skal bli oppslukt sist, (av
tidens nøytrale og uunngåelige forfengeligheter, viderverdigheter og
omskifteligheter) under den nå helt usynlige, men fortsatt lange grå marsjen
gjennom institusjonene, der det aldri venter et monster, bare røde kinn, (struttende
av sunnhet og optimisme) og fargerike bunader, fløte, sætersbrune gudsord fra
landet. Joda, idet vi grånes, kan vi fortsatt gråte oss inn i den tro at vi
blir stadig bedre, at det skal gå seg til bare mer og mer. Og, sannelig, det gjør det jo, ikke sant?
Muslimer kan se frem til å bli mer norske enn noen nordmann eller norske noen
gang har vært. Bare vi flikker litt på konstitusjonene. Nurture er bedre
enn nature … Muslimer kan vise
seg å være de mest entusiastiske når det gjelder å sikre statsprestene sine
lønninger og konservere kirkens skrantende gods. Derfor … Gråvær i vente, men
solskinn i hjertet. Og Gråbein finnes ikke lenger i vokabularet. Fanitullen,
hvor høres den, i alvoret, i alle forsøk på humor? Fanaråken? Fenalåret? Kjempeviseslåtten?
Draugen? Inkjevetten er blitt en husgud for somme. Åsgårdsreia rammer ikke oss
lenger. Æsenes tid er forbi, nye og mye bedre kommer inn. Totalavhold medfører en
ny type salig fordukkenhet. Masse edru folk som blir rusa på fromhet og løfter,
raver rundt i sine raviner, sinne av dopamin, pheremoner, endorfiner og «oxytocin - is associated with trust,
sexual arousal and relationship building, it's sometimes referred to as the “love hormone”
or “cuddle chemical.” Oxytocin levels also increase when you're hugging someone
and when you're experiencing an orgasm …” står det å lese, på nettet. Fri
tilgang på opiater? Abortion on demand? Fri utfoldelse for alle, som I Sovjet rundt
1930. Vi er godt forberedt på det beste, vi innynder oss og blir emokratiske monolitter, hver enkelt av av “oss”,
hvem de nå enn måtte være, egendefinert eller ikke. Jo da, vi går opp I
en ny syntese, ifølge Hegels “ideale” logikk, og senere, men mer seiglivet:
Marx sin “materielle” eller materialistiske logikk med ledsagende inkontigente deduksjoner).
Vi serviliserer oss helhjertet inn i «det monolittiske emokrati», i det riket hvor bare én vilje hersker, ikke bare i halvsøvne, men i helsøvne, idet vi nekter å tro at vi er hypnotiserte, (fordi dette tross alt vi medføre et visst ansvar, nærmest som ansvar under påvirkning av, ja, du vet kanskje hva).
Vi er blitt spesialiserte eller spesialsydde – riktig nok
levende - med iboende reseptorer nå, kun for de «hellige emosjoners og dygders tyranni’s
skyld», på makthavernes premisser. Hvem er de? De spør vi ikke om. Det vil
virke for usømmelig og fortjene utestengning.
Det vil ikke bli nødvendig å la Fagforeninger og organisasjoner,
f eks Landsorganisasjonen, ta egne initiativ (etter valg) i den tro at de
selvbestaltet har anledning og runn til å opptre på andres vegene, med de beste
intensjoner, og det best vitenskapelige faktagrunnlag å treffe beslutninger på.
Nei, dette vil bli upassende, vil de toneangivende si og mene, med fast og
overbevist mine og tydelige holdninger som lett vil skremme de allerede
vettaskremte og feige – ut fra den nye, objektive, og universelt allmenne,
doxologiske, nærmest himmelvendte, normen.
Alle vil få den usynlige tittel av Kommisjonær for Tilsynet
for høy moral, for sikkerhets skyld – for å få alle unødvendig prognoser til å
forstumme - og for alle tilfellers
skyld, for at alle skal føle seg sikrere og sikrere på at alle egentlig vil og
kan det samme, fordi dette bare føles så mye bedre enn før, ( før, da vi
opptrådte ufordelaktig og opportunt splittet, på en måte).
De vil representerer folkeviljen, merkelig nok, til enhver
tid og gjelde uten forbehold, fordi rett og plikt er identiske og alt vil gå
opp i en ny, usynlig syntese hvis eneste formål er at emosjoner og følelser
skal gå opp i en større og bedre harmoni, nær sagt uten indre motsetninger i
seg. For slik, og bare slik, kan alle føle seg litt bedre og stadig mer sikre
på at intet ondt kan skje oss. At dette vil sikre oss mer velstand, høyere
livsstandard og mer livslykke for alle, vil ikke bare være et ideal, nei, dette
er en setning som både aksiomatisk og «teoremisk» sann og urokkelig. Den utsier
sannheten, hele sannheten og ikke noe annet enn sannheten, og oppfyllelsen av
selve idealet. Ordet Utopia vil dermed med den største letthet og doxologisk
strykes fra alle leksika og ordbøker, både på norsk og utenlandsk uten at noen
vil føle behov for å stryke ordet, men fordi det ikke er nødvendig lenger å ha
og bruke det. Og fordi alle vil mene at dette er av det gode, skjønne og sann,
dvs det helt nødvendige. Det vil ikke lenger finnes noen aksidenser, bare kontingenser,
dvs En ting som er kontingent: Den Gud mennesker selv skaper til enhver tid,
hvis da tid, som virkelig, ontologisk, fenomen, finnes. Og dette blir så den
store, nye, levende, frie agens, en kraft i universet som allerede har tilgitt
alle alt, også de synder som aldri ble begått. Men spesielt de synder som ble
begått, av de spesielt utvalgte, men som nå ikke lenger kan kalles synder, bare
ulykkeshendelser, bagateller – ikke noe å bry seg om.
De som kanskje best vil kunne lukrere, på alle måter, på den nye tilstanden, er de kristne som hevder at kristendommen og kristentroen ikke er noen religion, men et personlig forhold til den personlige Gud, og ingen andre. Her vil de få støtte og bli støttet av muslimene som bare vil svare med samme mynt: Også vi tror jo på den personlige, ene Gud.
De kristne vil si og svare: Her ser dere! Var det ikke det
vi sa, - og alle kristne biskoper vil samstemme i det, og rope halleluja, i
frykt for at man ellers vil miste statsstøtten. For fra nå av fins det ingen
religion lenger, bare de personlige forhold, som man må anta muslimene har til
sin gud, akkurat som vi har til vår. Analogien her vil opphøyes eller oppheves,
alt etter hva vi føler for. Med andre ord.
Når Ayan Hirsi Ali sier at hun er exmuslim, betyr det ikke lenger at hun har skiftet religion, og når ektefellen historieprofessor Niall Ferguson sier at han er ex-ateist, vil det ikke innebære at han har fått en religion, eller at disse begge har skiftet religion, nei, bare at de er blitt kristne med et personlig forhold til Gud, akkurat slik muslimene har det. For også islam hedrer jo Jesus Kristus, spesielt som profet, nærmest på likefot med JK, eller i noe grad og kvalitet under.
Det står i, at det er det de skal, ut fra Skriften selv, noe
som jo sikrer følelsene og «det personlige forhold», i hvert fall i lykkeland,
egentlig landet for de ulykkelige og forvirrede, et ikke-land som intet navn
har, ennå.
Men hvem, og hvordan, hvis overhodet mulig, skal kunne avgjøre om noen har et tilstrekkelig personlig forhold til sin frelser eller ikke, eller i noen og i hvilken grad, overhodet?
Skal det man sier og føler selv være avgjørende i alle forhold - og kanskje innbiller seg, eller gjør det, ut fra personlige nytteformål?