Venstresidens rigide tornesøvn

Paul Bjerke skrev i KK: (…) I muslimspørsmålet får faktafornekterne stadig god hjelp fra media, som når Sunnmørsposten trykker et innlegg fra Steinar Berge. Han hevder at de muslimske landene befinner seg i bunnskiktet på FN’s liste over beste land å bo i. Alle sammen. Kan det være religionen?

For sannheten er at blant de 30 nederste landene på denne lista har 11 en befolkning som i hovedsak er muslimsk, mens 12 land er kristne og de siste 7 er enten blandede eller eller dominert av lokale, eldre religioner. Fellestrekket er at 28 av disse 30 landene på indeksbunnen ligger i Afrika, kontinentet som ble lengst okkupert og mest brutalt ødelagt av europeisk kolonialisme. Men Berges innlegg blir brukt i vide høyrekretser som sannhet.

Nei til islam kommenterer: Hva er det som er galt eller skeivt eller fortumlet, og derfor interessant, med det Bjerke skriver?

Greit nok at både Bjerke og Berge her snakker forbi hverandre, muligens i all fordragelighet. Vi aner en underliggende og grunnleggende ulik måte å se verden å menneskene på, ulikt sinn, ulikt skinn og ulike tanker om hva som er hva og hvorfor hvordan er hva og hvorfor ikke.

Bjerke snakker kanskje i årsak-virkning perspektivet, mens Berge ser sammenhenger i korrelasjonsperspektiv. Men det virker som om Bjerke tror at Berge snakker på det samme premissgrunnlag som han selv. Men dette er antakelig et mistak av Bjerke, og det burde han for syns skyld, i hvert fall, ha supplert seg selv på, for leserne av Klassekampens skyld, uten tanke for plasshensynet i avisen.

Det som gjør Bjerkes tanker så interessant er imidlertid hvor tidstypiske de er og hvor gammelideologisk forankret de er, nå midt i en tid hvor ventetiden snart er omme før vi vi ser de mest dramatiske omveltninger og forandringer nasjonene i Skandinavia har stått overfor kanskje noensinne. (Ja, vi tenker på islam!).

For å forenkle det hele litt, kan vi sette opp en liten ligning:

Landgruppe A, som er ikkeislamsk, består av 100 land hvorav i 90 land landets innbyggere sier at de har det bra.

Landgruppe B, som er islamsk, består av 200 land hvorav i 190 land landets innbyggere sier at de ikke har det så bra.

Og dette er f eks ekspertisen i FN enig om er tilfelle på et mer objektivt grunnlag.

Konklusjonen til Bjerke er at dette ikke forteller noe om hvorvidt islam kan tillegges skylden eller årsaken for at det er slik. Han konklusjon er snarere at det ikke kan være tilfelle at islam har noe med saken å gjøre.

Hva kan da ha noe med saken å gjøre?

Jo, at det er europeernes, de hvite kolonimaktene, som har skylden!

Hvor lite Bjerkes bidrag i KK enn er, så viser det noe stort, tung og urovekkende, nemlig at visse venstresidetilhørende ikke klarer å fri seg fra sine guruaktige refleksjoner og repetisjonsnevroser. Vesten skal ha skylden og være forklaring på alt som ikke er bra her verden. Islam går som alltid forutsigelig fri.

Når skal disse selvforsløvende og halvt bedøvende leksene opphøre å være allemannseie i visse akademiske kretser?

Vi tror det ikke skjer før islam for alvor har vist og latt sine sanne masker falle og sine sanne ansikter vise seg i Europa. Først da kan en håpe at de akademiske øyne kan åpens, i hvert fall på gløtt.

Artikkelen til Bjerke sto å lese i Klassekampen den 14. november 20013.