Hans Rustad og vår mangelfulle selvrespekt

Hans Rustad er ute nå med en artikkel som burde få flere til å reflektere litt mer over «stoda», du vet.

Artikkelen er både velformulert og stimulerende, men det er noe som mangler.

Hva da? Jo, et perspektiv – det «strikt» emosjonelle. Hvorfor? Fordi vår kultur i dag har objektivisert eller reifisert emosjonene våre som en husgudaktig eller klinisk desinfisert, ja, sterilisert, dimensjon i oss selv, og gjort dem til livets absolutte konstans – hvilket er en illusjon i seg selv - og noe som ikke kan forandres eller rokkes ved (helst fordi de blir så verneverdig edle av det); i seg selv representerer dette et svært rigid og lite fleksibelt, for ikke å si: lite kreativt – menneskesyn, de er der bare, uforanderlige og alltid subtilt vakre i høyeste potens, (og på en svært retthaversk måte og de forutsetter at alle andre er akkurat like parate for vår (manglende) selvrespekt), - det eneste vi har igjen av noe hellig, kan vi si, (en big illusjon og et stort hovmod, kan vi også si).  Og derfor tror vi hverken at vi kan lures eller beseires. Det er med andre ord våre egne følelser det dreier seg om når man beklager at man har krenket muslimenes følelser. Det er dette perspektivet som ikke kommer frem hos Rustad, (uten til forkleinelse her, for øvrig).

https://www.document.no/2023/12/04/knefallet/, Knefallet, Hans Rustad

Se f eks følgende:

10. februar 2006: Blikket til Vebjørn Selbekk sier alt. Han er tvunget i kne av utenriksminister Jonas Gahr Støre og sin egen redaksjon. Nervene deres sviktet. Den som mottar beklagelsen fra en norsk redaktør for å ha brukt pressefriheten og trykket Jyllands-Postens karikatur er leder av Islamsk Råd Norge, Mohamed Hamdan. Hans bror Osama er Hamas’ talsmann i Libanon og den som i dag lover enda flere 7. oktober.

Selbekk beklager at han har krenket muslimers følelser.

Kommentar: Det er tilsynelatende muslimenes følelser det dreier seg om, ikke våre egne, for de er ukrenkelige, og, et resultat av  deduktiv slutning, det er de som følgelig vil vinne. Fordi våre følelser er det eneste hellige vi faktisk har, som en slags gullskatt i hjerter og sinn som simpelt hen «vil vinne», fordi de er sanne og hellige. Og konstante. Vi har derfor intet annet å frykte – enn muslimens følelser, muslimenes følelsesliv, et kollektivt følelsesliv som underforstått ikke er hellig. Det vi i praktiken da gjør er å lure oss selv. Vi våger ikke å si at muslimene har krenket vårt følelsesliv, våre dypeste emosjoner, et liv som er vår nye Gud, og, som kjent, Gud kan ikke krenkes, og følgelig kan heller ikke vi krenkes. Vi skal i stedet be om tilgivelse.

Dette er den store tabbe, den store synd, det største hovmod.

Men hvilke hellige emosjoner har muslimene? Et lite hint finner vi i dette:

War is at the heart of Islam and conquest is the banner of its glory. Ayatollah Khomeini, the founder of the Islamic Republic of Iran inspiring, training, arming, and financing Hamas and other Islamic terrorist groups, declared in a speech in 1942 that Islam is not a religion of peace. Rather, “Kill them [the non-Muslims] put them to the sword…Whatever good there is exists thanks to the sword.”[7] Religious euphoria bonds with the Islamic maxim: Din Muhammad bi’l Saif (the religion of Muhammad by the sword). Khomeini demanded that no one should insult Islam by calling it a religion of peace. His Hamas proxies, bold and ferocious, did not disappoint. …

A traditional saying commands: “Kill any Jews that fall into your power.” The Hamas Charter (Art. 8) cites the movement’s slogan: “Allah is its target, the prophet is its model, the Koran its constitutions, jihad is its path and death for the sake of Allah is the loftiest of its wishes.” …

The religious engine instructing, validating, inspiring, and mobilizing Hamas is, expectedly, the Koran. The book of Allah revealed to the prophet Muhammad guidance in confirming that the only true faith is Islam (3:18), it is above all religions (48:28), and it will conquer or convert the entire world. To “fight for the cause of Allah” (9:111) against “those who do not embrace the true faith” (9:29) is the greatest deed a Muslim can do. The “believers” (Muslims) must confront the “unbelievers” (Jews) and thereby establish truth and justice on earth. Indeed, “ruthlessness toward unbelievers” (48:29), beheading without mercy, is the mark of Islam as a complete religious-political way of life.

https://www.israelnationalnews.com/news/381330

Kommentar: Hvis hamasterroristene hadde noen form for «følelsesliv», så var dette «livet» diktert av noe helt annet enn de vi anser er våre hellige og urørlige følelser eller emosjoner, (som vi tror og innbiller oss gjelder universelt og størrelser som nærmest er likt for alle andre - ukrenkelige).  Det er snakk om to fundamentalt ulike emosjonsparadigmer, måter «følelsene» kan tenke, begrunne, holdne og reflektere på. (Handlingsmønstre blir deretter).

Man kan også si: Det dreier seg ikke om å føle i det hele tatt, men gjøre – Allah’s vilje, for muslimer. Det er Allah’s vilje som er hellig og ikke den enkelte terrorists noble følelser eller emosjoner, etter vestlig mønster og forventning. (Kan vi med en vis overvekt av rett, si). Mennesket er svakt, men ingen synder, ifølge islam. Det eneste som er sikkert, er at Allah er sterkere, og derfor sannere, større enn, alltid.

For bare det er det sikre, det tryggeste, det hellige og ukrenkelige, for dem. På forordning fra Allah og profeten, i seg selv for dem, objektive størrelser, (og lagt fra vår oppfatning av hva sentimentalitet er). Et liv bygget på et en slik «ytre» konstitusjon, kan ikke sammenlignes med vårt følelsesliv i dag; å sammenligne dem er å begå et utrolig fatalt kategorimistak, et mistak bl a Støre og Hassen gjorde, da de bøyde kne for islam Norge, pluss verden.

Og det er dette perspektivet som faller utenfor hos Rustad i dag, (men uten at han kan kritiseres for noen «feil» eller f eks mangel på moralsk kompass.

Men for å si det kort: Et menneske som føler seg forlegen, flau, forvirret, usikker og motløse, kan sies å være en svak sjel., et rådvilt menneske, et undertrykt menneske, særlig når forventningen til det er skyhøy, i form av ideelle fordringer som i seg selv er høyst tvilsomme å fremsette. (Å fremsette dem kan i seg selv bevise svakhet).

Hva var det Selbekk gjorde? Han beklaget, han var med andre ord svak. (Han beklaget det beklagelige i at andre følte seg krenket, men kontradiksjonen i dette var det bare noen få som bet seg merke i! – man lot det passere i «godhetens» navn, og den kjære mulighet hele scenarioet ga dem å dydsposere for en hel verden – noe muslimene ww var svært fornøyde med, fordi det jo illustrerte vår svakhet, og deres styrke, ikke vår styrke).

Men hva var det de andre, Støre og Hansen, f eks gjorde? Jo, de krevde at han beklaget. Egentlig krevde de at Selbekk både skulle føle seg selv svak, motløs, forvirret etc. og dermed også objektivt sett svak, selv om han jo kun hadde forfektet sin rett, og derfor ikke burde kritiseres, - for det var «de andre» som tydde til vold og gjorde stor skade, internasjonalt.

Hvem var det da som hadde den svakeste kontakt med sine innerste, dypeste emosjoner? Vel, det var jo Støre og Hansen. Disse hadde til og med mistet sitt moralske kompass, i og med at de forklarte volden ved å legge skylden på Selbekk og alle andre som var enige med Selbekk og som gikk i forsvar for vår alles rett til ytringsfrihet. Disse siste var ikke svake sjeler, de var sterke, (men kjempet mot de servilt betinget korrekte emosjoner, mot godhets- og dydsposeringen Støre og Hansen forsøkte å etablere som – emosjonelt – credo, i seg selv en livsfarlig strategi. Støre og Hansen forventet til og med at folk skulle føle skam, motløshet, forvirring og objektivt moralsk berettiget ubehag, rett og slett. Vi hadde altså topp-politikere som ville normere våre emosjoner og vårt følelsesliv, presse oss inn i konformitet, ved å dytte på oss et helt nytt normsett, i form av en ønsket ny bred konsensus, slik at deres følelsesliv ble det dominerende, slik at de kunne bevare sitt i egne øyne ellers bare så strålende hegemoni, (husk Nicolae Ceaușescu! - vi var jo alle sosialdemokrater, ikke sant).

I seg selv var jo dette maktbrynde, en flau forestilling, et sleskt trekk i maktspillet, kampen rundt gullkalven. (Vår nye overgud het Godhet og at «Kjærlighet er Gud» – en stor og farlig illusjon våre ledere ville vi skulle tro på, nær sagt uansett hvor mange krenkelser vi måtte svelge, i vår egen feige frykt). Ja, våre «ledere» hadde faktisk rett i at vi egentlig var så svake og nærmest medfødt servile og motløse at vi ville underlegge oss uten å mukke, for ever after, uten problemer for dem selv. (Egentlig var disse våre ledere servilt betinget emosjonelt korrekte).

Men ingen våget engang å tenke at dette, enn si formulere det, viste vår svakhet ikke bare overfor muslimer ww, men også for alle andre mennesker i verden, mennesker som så nå bare kunne føle seg enda svakere og derfor i stadig mindre edel kontakt med sine innerste, fundamentale emosjonsliv. Mennesker som da i utgangspunktet slett ikke kunne betraktes som svake, motløse forvirrede etc i det hele tatt. (Ikke spør hvem … ).

Slå den.

Det Støre og Hansens kumpaner forsøkte seg på, var et gigantisk forsøk på sosio-emosjell (jfr min SAP-modell), og teknokratisk ingeniørkunst overfor egen befolkning, basert underbevisst eller ubevisst på en slags nihilistisk eller normløs universell fideisme, til og med, uten at de forsto det selv – en typisk måte for tyranner å forholde seg på.

Merkelisme og På postkontoret og se dagens artikkel om «Merkel i Tyskland nå» på HRS, av Storhaug.  

Se for alle del denne: War on the West

Generelt: I islam overtar og erstatter de islamske tekstene det vi kaller vårt emosjonsliv, (inkludert samvittigheten). Teksten er for så vidt Allah selv, og Allah, den nåderike, har alltid rett. De føler som Allah, emoverer som Allah, holdner som Allah – og profeten. Og dette er sann tro, ja, den eneste sanne tro, og den enste sanne gud.

I Vesten i dg har vi ingen hellige tekster å forholde oss til, og som vi er villige til å forsvare og dø for, bare de servilt betinget korrekte emosjoner. Vi lever i, av og for de atomiserte følelser, som vi riktig nok forsøker å universalisere, men stadig ikke lykkes med, for den går ikke. I islam skal jihad, ekspansjons- og misjonskrig, være selve kriteriet på eksemplarisk smertefrihet, og sann fortjenestefull og religiøs ekte, sann tros-frimodighet, i og med løfte om den allahianske himmelen, reservert primært for martyrer. Disse trossetningene betinger så emosjonslivet på bred skala, i visse strengt zelotiske og svært innflytelsesrike og svært pengesterke miljøer. Og her hylles de sterke, de som har de beste og minst servile emosjoner for Allah, og her kan det være liten tvil om emosjonenes autentisitet. De kan derfor helt skruppeløst – slik vi ser det - stille den ideelle fordring, på islams premisser, ikke bare overfor seg selv, men også overfor alle andre, internasjonalt og universelt.

Å komme i skade for å undervurdere disse kreftene, samtidig med oppløsning av vårt sanne emosjonsliv, skader ikke bare oss selv, på kort sikt, men vår sivilisasjon på lang sikt også.

Den moderne samvittighet og Har muslimer samvittighet

Rustad fortsetter: Gahr Støre hadde kritisert Selbekk og likestilt trykkingen av karikaturene med de som brente ned den norske ambassaden i Damaskus. «Ekstremister på begge sider». Dermed ble Selbekk satt i en umulig posisjon. Opptøyene var hans skyld! …

Seansen der Selbekk ber om unnskyldning hadde betydning langt ut over situasjonen der og da. Det markerte at en norsk redaktør ved utenriksministerens mellomkomst, gikk tilbake på retten til å publisere. Det markerte en avkortning av pressefriheten på islams premisser.

… Men 3. februar hadde det vært møte og pressekonferanse med Støre og Islamsk Råd Norge om faksimilene i Magasinet ….  Støre ser underdanig, nærmest beundrende på Hamdan. Han representerer den islamske verden. …

… det passet ham å kaste Selbekk under bussen og dermed innkassere goodwill i Midtøsten.

… Islam Råd Norge lederen sa i full offentlighet at Selbekk nå sto under islams beskyttelse. En utrolig uttalelse som viser at islamistene er fullt klar over at de utøver egen suverenitet på norsk jord. …

Seansen var som tatt ut av føydaltiden, da den som sto lavere enn føydalherren falt på kne og lovet troskap mot å oppnå beskyttelse. For virkelig å vise at man var underkastet dro domprost i Oslo Dag Otto Hauge til Midtøsten for å få tilgivelse fra det åndelige overhodet for Det islamske Brorskap, Hamas moderorganisasjon: Yusuf Qaradawi. …

… Man kunne sette som overskrift: De fikk viljen sin. Islamistene trengte bare blåse i bartene så føk de norske politikerne og biskopene over ende. Hva må ikke islamistene ha tenkt: Dette landet formelig ber om å bli erobret. Det er bare å appellere til deres godhet …

… Marginalisering og inkludering må forstås som: Hvordan skal muslimene få mer makt og hvordan kan nordmenn bli inkludert i islam uten å merke det.

Hamdan smiler. Nordmenn er lette å lure. …

… Qaradawi ser ut som om han nesten ikke tror det han ser. Sakandar Madani ler. Han skal siden holde foredrag på Oslo Met der han påstår at det var amerikanerne selv som sto bak 9/11.

Allerede i februar 2006 var Osama Hamdan klar over mulighetene som valgseieren i Gaza ga dem. Mulighetene til å melke Norge som leder av giverlandsgruppen. Hamas var jo ikke korrupt slik som PLO.

… – Norge, som leder for giverlandene, må være glad for at Hamas ikke er involvert i korrupsjon. Hamas vil bekjempe korrupsjon og skal bruke pengene fra giverlandene på en riktig måte for å bedre livet for palestinerne, lover Hamdan.

… Den norske regjering kan ikke si de ikke visste. Dette er de unge guttene som stormet grensen 7. oktober. Støre ville ikke kalle angrepene terror og UD ba Slottet ikke kondolere Israel. Oslo Rådhus skulle ikke lyssettes med det israelske flagg. Det er noe man kvier seg for. Det er rett og slett haram i det nye Norge. Nå er vi alle Hamas.

 

Se vår egen:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/akademisk-knefall-som-profesjon.html

Casie Hunt: Militær talsperson forsvarer sivile tap

https://transcripts.cnn.com/show/es/date/2023-12-05/segment/01

Militær talsmann Nathanael Conricus (også stavet som Conricos) sier til CNN 4. eller 5 november d a:

Jeg kan si det slik at hvis det er sant (…) jeg tror at de tallene vi har lagt frem kan bekreftes, dersom du sammenligner det forholdstallet (den ratio’en) med enhver annen konflikt (i verden) på et urbant territorium mellom en militær-  og en terroristorganisasjon som buker sivile som skjold og som skjuler seg i sivilbefolkningen, så vil du finne at «vår» ratio er slående – faller helt tydelig ut i vår favør og er kanskje til og med helt unik. (Se engelsk tekst fra CNN under).

Kommentar: Jeg har tidligere nevnt Conricos her på bloggen og beskrevet ham som en saklig person med full emosjonell og kognitiv kontroll verdt å lytte til, og jeg har ikke skiftet mening.

Nå får han stryk og tyn av bl a det alltid beleilig for dem selv og feminine inntil margen og impulsen blitt, CNN. CNN er blitt en narrativ kanal, ikke en nyhetskanal. CNN er blitt et opportunistisk diktert, servilt betinget emosjonelt korrekt organ for venstresiden ww, og slik støtter de indirekte Hamas mer enn de kan formuler med rene, eksplisitte, ord. Og folket følger begeistret etter – de får sitt følelsesliv bekreftet.

Det er skummelt. Veldig trist. Og livsfarlig.

Det Conricus sier er en saklig begrunnet fremstilling av fakta, (så langt vitenskapelig metode kan gå). Det han sier vitner om at intensjonen er den aller beste: Spare så mange sivile liv som mulig, - og det er dette IDF gjør, uten tvil. Det fins ikke en eneste israelsk general eller kommandant som vil motsi og mene, dette, eller føle, noe annet. Samtidig tror CNN’s ankere at det er de som har «empati», og snart ingen andre.

Like vel mobiliseres nå undergangskrefter i Vesten med bl a krav om at våpenhjelpen til Israel må begrenses, ja, verdenssamfunnet vil nå kneble Israel, som forsvarer sin rett til å overleve under fredelige forhold, som rettmessig selvstendig og suveren stat. Med legale midler, så langt det lar seg gjøre (helt etter krigens lover).

De forstår ikke at en slik begrensning med nødvendighet vil øke de sivile tapene i denne krigen. Like vel tror undergangskreftene om seg selv at de er på den riktige siden, at der er mer emosjonelt korrekte enn alle andre som ikke er enig med dem. Vi ser et demonisk spill på gang. Vi er i ferd med å få en kompakt majoritet som virkelig tror at deres emosjoner er det eneste sannhetskriterium og den enste standard og premiss til og med kriger skal føres på, selv om det altså dreier seg om en eksistensiell forsvarskrig.

Vi ser litt ned i transkriptet i hvor høy grad CNN fokuserer på emosjoner/følelser og grunnen er klar: Det er emosjonene som til syvende og sist skal avgjøre krigens utfall. Dette betyr at den part i krigen som best klarer å forme emosjoner og sinn i sitt eget bilde, via media, skal vinne krigen. Det betyr at det egentlig er emosjoner som skal vinne kriger, noe som er absurd inntil det vanvittige, eller som må vinne kriger, for fornuften er satt ut av spill som hjemmel eller fundament for sannhet og realisme.

Det faller ikke CNN inn at de på den måten ikke bare gjør seg til deltaker, påvirker, pådriver, sponsor og medvirker i en gjennomsyret kynisk spill de ennå ikke har klart å gjennomskue, (slik man bør forvente av et så stort medieselskap med så stor innflytelse verden over skal klare. Bl a fordi folk fortjener det, intet mindre).

Hvorfor fokuset på emosjonene? Jo, fordi disse nå er blitt uangripelige, som om de var de enste dimensjonene i individets konstitusjon eller personlighet og som den enerådende agens alene som kan snakke sannhet, og fortelle oss hva sannheten er og medfører. Følelsene våre er blitt eller forsøkes gjort til uangripelig. Dette skal så gi oss den enste sikre, trygge havn.  Emosjonene tildeles den rolle og det eneste sted i et menneskes psyke og forhåpentlig salige liv for øvrig, at man kan føle seg trygg og trygg på dem, uansett. (Det legges med andre ord til menneskefrykt som enste grunnlag for fremgang og herlighet).

Men dette vil føre til katastrofe og anarki på lengre sikt, og ikke bare i denne spesifikke forsvarskrigen. Jeg skjønner ikke at ikke CNN forstår og tar konsekvensen av dette. I stedet fortsetter de i samme blindspor, kveld eller kveld, dag etter dag, akkurat som også media i resten av Vesten gjør.

De ser ikke hvor kontraproduktivt – og selvskadende - de arbeider. De satser heller på en fideistisk modell som oppfordrer de svake – det store flertallet – til å tro at det er de selv og deres emosjoner som gir dem rett til å gå ut fra som noe selvfølgelig … at de, og bare de, som er de enste som i tillegg til å tro at de har rett, også mener og agerer på at de har enerett på å forvalte alle verdens anliggender, ut fra sitt perspektiv, et perspektiv hvor emosjonene  -«autentisk» - utgjør det ultimate hjemmelsgrunnlag, (for alle verdi- og trosvalg).  

Man har da nådd det bedrøvelig stadium at man tror på troen, fideistisk, sin egen tro, gjerne helt uten Gud, en tro som man dessuten, fremfor alt annet, vil at alle andre skal dele, alle som er edle, i motsetning til alle de andre som er slemme, dvs de som opponerer og gjerne kommer med saklig kritikk, f eks saklig islamkritikk, en aktivitet de (servilt betingede) korrekt emosjonelle frykter mer enn noe annet og kan få dem til å gjøre det meste (av umoral) for å stoppe. (Antydet: Jfr tidligere Venstreleder: Det er ikke islam som er problemet, det er islamofobien, som er problemet).

Et større hovmod enn dette, har verden knapt sett maken til – og dette i vår akk så «opplyste» og overmette tid, overmette både på næring og inntrykk utenfra, uten mulighet for å forstå noe som helst! …  

Det skulle ikke forundre meg om CNN og dere geliker nå snart får det til at det er ukrainerne som er de slemme og Putins aggressive hærmakt som egentlig er de snille – fordi ukraineren, i likhet med israelerne, får militær støtte av USA og resten av Vesten, og derfor må være de emosjonelt moralsk elendige eller underlegne og derfor forkastelige.

Hvis de innbiller seg at de korrekte emosjoner kan vinne en krig, eller tjene som eksistensielt fundament og forvar for spesielt de demokratiske idealer, tar de skammelig feil.  

Videre på CNN:

 

Kasie HUNT: Welcome back.

With Israel expanding their military operations in Gaza, they are continue to be questions about what is being done to protect the civilian population.

An IDF spokesperson was asked by CNN's Erin Burnett last night to confirm an AFP report that senior military officials said about two civilians have been killed for every Hamas fighters killed in the Gaza Strip.

… LT. COLONEL JONATHAN CONRICUS, ISRAEL DEFENSE FORCES SPOKESPERSON: I can come from the report. I can say that if that is true and I think that our numbers will be corroborated, if you compare that ratio to any other conflict in urban terrain between a military and a terrorist organization using civilians as their human shield and embedded in the civilian population, you will find that that ratio is tremendous -- tremendously positive and perhaps unique.

 

Og så: CNN's Bianca Nobilo is live for us in London.

Hunt: Bianca, good morning. It's wonderful to have you. I think it is very difficult -- it is just very stark to hear human lives talked about in this mathematical way? What more do we know about what he had to say and how it is being received as a -- across the globe as -- it's obviously 5:00 (o’clock) here, 10:00 where you are in London this morning as officials have woken up to this?

BIANCA NOBILO, CNN CORRESPONDENT: Well, Kasie, for any non-military person, it is indeed stark, difficult to stomach, probably a fairly repugnant concept to hear civilian life spoken about in any form of the calculus or the idea that it can be justified to kill a civilian in order to achieve a military objective. But, of course, that is the reality of war.

To put this statement from the IDF into a broader context, to perhaps help your viewers understand what is being set here, so, in World War I and II, the civilian casualty ratio was around -- well, I put it in percentages, was around 60 percent supposedly. According to the IDF, they're saying around 33 percent of the fatalities inflicted in Gaza are currently civilians. The Iraq were the lowest estimates, were around that same ratio, but most likely, they were much higher than that.

So they are framing it, even though it sounds so stark as to try to underscore that they are actually doing a fairly good job in the context of recent warfare. The U.N. has published a report with experts citing that most modern wars have a civilian casualty rate of around 90 percent. So, the IDF is trying to communicate that even though they have been widely criticized and our reporting has so much evidence of it of the civilian collateral damage, huge scale, they are trying to say, actually, within the context of modern war, we are doing a good job.

And just to provide a little bit more information -- so we heard from the Israeli defense minister that thousands of terrorists have been killed. The AFP reported that they put the number at 5,000 Hamas militants being killed, to their sources and that the IDF said that number is more or less right. But a very difficult conversation to have, and also fundamentally, we must point out, that this rests on the premise that it is even possible to get really anything approaching an accurate picture of numbers in an active conflict.

And we know that is just notoriously difficult prospect, not to mention the propaganda value of any act they're wanting to inflict the casualties of their side are receiving and deflate those if they are inflicting.

HUNT: Yeah, no, I mean, it's fascinating information background and context on that. And, of course, we know that this conflict is, obviously, a kinetic one with much, you know, devastating loss of life. It's also, though, an information war, and we are seeing pieces of that play out here.

Bianca Nobilo, thank you very much for sticking around and spending some time with us I really appreciate it.

All right. Still ahead here, the stunning new research suggesting stock traders might have known the October 7th attacks were coming.

And more rain and snow out west. Our weatherman, Derek Van Dam, joins us up next.

…

-

 

HUNT: Good morning to our viewers in the United States and around the world. I'm Kasie Hunt. It's Tuesday, December 5th, 5:00 a.m. here in Washington. It's noon in Gaza, where Israel has intensified their airstrikes in the south while expanding ground operations. Battalions of tanks now rolling across the region, that part of the region for the first time.

U.N. officials are warning of an apocalyptic situation, nearly 1.9 million Palestinians displaced, tens of thousands of them fleeing to the Rafah crossing near Egypt in the last two days.

The Hamas-run health ministry in Gaza says nearly 16,000 civilians have been killed since October 7th. The IDF says that the death of two civilians for every Hamas militant is, quote, tremendously positive.

Meanwhile, multiple U.S. officials tell CNN that hostage negotiations are unlikely to resume anytime soon. The White House reports one American woman and seven men remain unaccounted for.

 

-

Annie, I mean, just to kind of bring people behind the scenes, with Congresswoman Frankel deciding to leave the Progressive Caucus over this, they may seem semantic to some but a really underscores the divisions and the emotions around this issue. I mean, I was -- I was struck by Congresswoman Dingell being around a long time. She's dealt with a lot of emotional issues. She says emotional as I've ever seen her talking about the horrific things that happened, and the things that happened to her when she was told that, hey, what you're saying is not true.

How are you reporting the emotion and what is your sense from all the conversations that you are having about how this is playing up behind the scenes?

GRAYER: Kasie, emotions are absolutely at an all-time high on this issue. I mean, since October 7th, Congress has been trying to come together around something to try around the war. But the route is that there's so many different opinions. And even in the Democratic side on how to speak about the war, and what side people are on that it has been really hard to find a ton of unity on this subject. And at times has gotten really tense between members.

I mean, one issue with congresswoman Jayapal's comments, I'm told is, you know, that she is going on television and having interviews speaking for herself but she also stands for the chair of the Progressive Caucus, with is a broad group, representing over 100 members. And some lawmakers tell me that they are frustrated that Jayapal is out there speaking her opinion when it doesn't represent the entire conference.

And the conference hasn't taken an official position on anything having to do with the complicated war between Israel and Hamas.

Now, Jayapal's office is, you know, trying -- is defending the congresswoman's comments and says that she always only speaks for herself, not the entire caucus but these are just some of the dynamics at play here.

HUNT: It's a really, really tricky situation although the reality is, condemning the rapes by Hamas should not be a complicated one, which is, of course, how we got here.

Annie Grayer, thank you so much for being with us this morning. I really appreciate your reporting.