Nei til islam: Uhyre interessant: Backup for Bø

Man bør jo ha orden i arkivet, heter det jo, men det var lenge siden, og derfor fant jeg følgende nærmest ved en tilfeldighet, etter noe rot, og helt utenom «husken», fordi jeg aldri hadde trodd at jeg trengte noe arkiv, i fenne forbindelsen - som kan være en backup (oppbakking) for Sigve Bø og hans (mange begrunnede) teorier, noe jeg har skrevet om før, så derfor, se først:

Før man trenger arkivet, trenger man det jo ikke, og derfor fikk jeg ikke med meg hvem som har skrevet følgende «essay», som altså kan være et mer eller mindre nødvendig supplement. Håper forfatteren ikke tar dette ille opp, og jeg setter pris på «korreksjon». Jeg vet ikke hvor mye hold det er over innholdet i alt og ett, sett mer fra den mer kritiske historiefortelling, men interessant var det, i hvert fall for meg.

Her er den:

I dag er Israel i vår bevissthet redusert til Juda (jødene). Disse er, som vi kan lese i Esra og Nehemjas bøker, en rest av Juda stamme samt noen fra Benjamin og Levi stamme (prestestammen). La oss ganske kort summere opp historien til de andre stammene: Etter kong Salomo ble kongeriket Israel delt i to; ISRAEL (også kalt Efraim og tistammeriket) og JUDA Juda og Benjamin stamme). Disse to rikene eksisterte side om side i flere hundre år inntil Israel ble bortført av Assyrerne i år 719 f.Kr. Tistanimeriket besto av Jakobs øvrige sønner, samt Josefs to; Efraim og Manasse.

Likevel var det spesielle velsignelser gitt til hver av stammene både av Jakob før han døde, og det samme av Moses. Disse kan i helhet leses i l.Mos.kap.49 og 5.Mos.kap.33. La oss plukke ut noen eksempler:

Ruben mistet sin spesielle førstefødselsrett. Jakob gav den i stedet til Josefs etterkommere, gjennom hans yngste sønn Efraim. Da Josef korrigerte Jakob og sa at Manasse var den eldste, svarte Jakob; «Han skal også bli til et stort folk, han skal også bli stor. Men likevel skal hans bror, som er yngre bli større og hans ætt skal bli til en mengde folkeslag (el. nasjoner). "Var disse velsignelser bundet av betingelser? Betingelsen for å følge Gud gjaldt selvfølgelig hvilke konsekvenser deres valg ville føre med seg. Abrahams ætt skulle like vel bli tallrik, det er nok å se på Ismaels ætt (araberne) for å forstå det. Det samme skulle skje med Israel, "de skal bli et mektig folk" (Mika 4,7).

«Selv om du Israel driver hor, så må ikke Juda gjøre seg skyldig i slikt... For Israel er som en ustyrlig ku.»

Hosea profeterte deretter, om hva som ville skje dem. De skulle vende tilbake til Egypt (trelldom), ja når de kom til Assur skulle de fleste også forlate helselovene Gud hadde gitt dem (Hos.) Dette beskriver også Esek. kap.4,12-14. Jes. indikerer også at de skulle snakke et nytt språk (les.8, 17).Hosea er blant de profeter som går sterkest i rette med tistammeriket og han skiller klart mellom Israel og Juda (jødene). De skulle bli spredt rundt i alle land når Gud for en stund forkastet dem «For om kort tid vil jeg hjemsøke Israels blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus.» (Hos.1,4): «Kall henne Lo-Ruhama! For jeg vil ikke mer miskunne meg over Israels hus, så jeg skulle tilgi dem. Men over Judas hus vil jeg miskunne meg, v.6.7. Og han sa: Kall ham Lo-Ammi! For dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre dere. Men likevel skal tallet på Israels barn (ikke jødene) bli som havets sand, som ikke lar seg måle eller telle. Og det skal skje: Få det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det bli sagt til dem: Den levende Guds barn! Og Judas barn og Israels barn skal 4fylke seg sammen og la seg en høvding...»

Hvilken høvding skal forene de to adskilte folkene?

La oss se hva Esekiel skriver: «Jeg vil føre dere til folkenes ørken, pg der vil jeg gå i rette med dere ansikt til ansikt. ..Jeg vil la dere gå forbi under HYRDESTAVEN og jeg vil føre dere inn i paktens bånd. Jeg vil skille dere ut fra de gjenstridige og dem som er falt fra meg. Fra deres utlendingsland vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og dere skal kjenne at jeg er Herren. gå avsted og dyrk deres avskyelige guder, ...men siden skal dere sannelig høre på meg...

(Esek.20.35.)

La oss se hva Esekiel skriver: "Jeg vil føre dere til folkenes ørken, pg der vil jeg gå i rette med dere ansikt til ansikt. ..Jeg vil la dere gå forbi under HYRDESTAVEN og jeg vil føre dere inn i paktens bånd. Jeg vil skille dere ut fra de gjenstridige og dem som er falt fra meg. Fra deres utlendingsland vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og dere skal kjenne at jeg er Herren. gå avsted og dyrk deres avskyelige guder, ...men siden skal dere sannelig høre på meg... (Esek.20.35.)

Når skal de vende om?

Hosea beskriver også at Efraim først skal bli undertrykt, fordi han fant det for godt å følge menneskebud, men i kap.5,15 sier han videre: «Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn.»
Gud sier at de skjelvende vil komme til ham i de siste dager. Gud sier selv at han lengter til den dagen da de skal rope som bruden; min mann, og de skal ikke mere nevne Baal i sin munn (Hos.2, 16-17).

Jeremias beskriver også Guds lengsel etter Efraim og de ti stammer (31,20-21) og kaller ham sin dyrebare sønn og kjæreste barn. Hans hjerte røres av medynk. «Hvordan skal jeg kunne oppgi deg, Efraim!» (Hos.1l,10)

Hvor skal de være i den siste tid når de vender om til den sanne Gud?

«Og bevende skal hans barn komme fra havet » (Hos.11,10) «jeg vil la ham (Efraim) legge sin hånd på havet og sin høyre hånd på elvene ...(båtnasjoner) ja, jeg vil gjøre ham til den førstefødte.» Men hvilket hav? «Gå avsted og rop ut disse ord mot nord og Si: Vend tilbake Israel, du frafalne.» (Jer.3, 11-12) Og «Se, jeg fører dem fra landet i nord, og samler dem fra jordens ytterste kyster (Jer.31.8) «Hør Herrens ord I folk (Efraim og Manasse) og forkynn det på øyene langt borte.» «Ti og hør på meg I øyer (eller kystland) (Es.49).

La oss først ta for oss hvor historien viser at Israels barn tok veien:

"Reis deg varder, sett deg merkesteiner langs veien du gikk." (Jer 31,21)

Hva sier historikerne om veien de gikk?

De eldste uttalelsene vi finner, sporer oss til noen av Dans stamme fra tiden før bortførelsen til Assyria. Diodonus Siculus, en romersk historiker, skrev i år 50 fKr. et sitat han hadde hentet fra Hecatæus ab Abdera, som levde på 600 tallet før Kristus, følgende: "De mest fremtredende av de fremmede som ble drevet ut av Egypt, fulgte Danaus og Kadmos til Hellas, men størsteparten ble av Moses ført til Judea."

Aishylos som også levde i det 6. århundre f.Kr. skrev: Danaene var av Guddommelig ætt, kommet som landflyktige fra Egypt. I Dommernes bok 5,17 står en interessant uttalelse om Dans ætt, "Dan,- hvorfor dvelte han ved skipene?"

Homer, som skrev Iliaden m.m. nevner i dette storverk Danai og Dardanai 147 ganger. De var blant folkene som kjempet om Troja. I følge forfatteren Homer bodde de i Argolis.

Dans stamme gjorde seg kanskje gjeldende blant grekere langt tidligere enn bortførelsen av de ti stammer. Vi vet også at deler av Dans stamme holdt til ved kysten av middelhavet i Israel, mens resten av Dan, lå lengst mot nord. Kanskje stakk de derfra til sjøs, også før fangenskapet.
Hva vet vi om folkene som levde her på denne tid?

Flere århundre f.Kr. blir et folke slag nå sitert som Gotoner. Grekeren Poseidonios (1.århundre f.Kr.) kalte dem for keltoskyter. Senere grekere kalte dem for Galater eller Kelter. Skyterne var et folk som bodde nord og øst for Svartehavet og var et kjent folk i grekernes og persernes tid, da de stadig lå i konflikt med disse, men skyterne var et samlebegrep på mange folkeslag. De kalte seg ikke selv skytere. Store grupper blant dem kalte seg for Gotæ.
Gotene eller "Getæ" var monotheister, forteller Herodot. De trodde på en eneste sann Gud, og det var utenkelig for dem å lage noe slags bilde av ham.
Skyterne ble av semittene kalt Iskuza eller Asguza. Var de egentlig fra Guzana? (Gosan) hvor en stor del av Israelittene utvandret fra? Folket Sakazuna er nevnt av Plinius. Det er kjent i dag at Saxernes hjemland lå i disse strøk. Noen har hevdet å trekke navnet Isak ut av Saxons-Sacceerne, hvilket ikke er helt usannsynlig. Perserne kalte skyterne for Sakæere. Plinius nevner det samme, og Ptolemaios nevner et skytisk folk kalt saxoner. Gud sa til Abraham:"I Isak skal det nevnes deg en ætt." Dr W.Holt Yates ved Yale-universitetet er ikke i tvil:"Ordet Saxons er utledet av "sønner av Isak" ved at for bokstaven I er falt bort".

Osserne levde også i dette område, flere historieskrivere har opp gjennom tidene beskrevet dette folket (Osser, Asser, Jossi osv). Noen kjennetegn på disse er at de ofret dyr og smørte blod på alteret. De hadde en tordengud ved navn ELIas. Øynene var blå eller brune. De hadde alle slags hårfarge, også brygget de øl.

Historieskriveren Snorre og "Svartehavsfolket"

Samme område blir beskrevet av Snorre. Han går langt tilbake i tid og siterer tidlige islandske og norske historiefortellere for å beskrive Odin og hans folks reise fra sitt hjemland til bl.a. Skandinavia. Hjemstedet til Odin lå i Åsaland-Åsheim (Ås kan også være As). Landet lå østenfor elva Tanakvisl (Tanais=Don) i Asia. Hovedborgen der het Åsgård og var Odins eiendom. Æserne eller azerfolket bodde i landet. I dag heter landet Aserbajdsjan som betyr; landet til Aser. Aser var en av de ti stammer.

Odin hadde også eiendommer sønnenfor den store fjellgarden i Tyrkland (som det het på Snorres tid). På den tiden for romerske høvdinger vidt omkring og la under seg alle folk. (Nord-Tyrkia ble tatt fra gallerne og ble romersk provins i det siste århundret før Kristus).

Odin dro da avsted mot nord og hadde blant sitt store følge også med seg 12 hofguter. En av disse het Njård og da han skapte seg et hjem i Sverige kalte han det for Noatun. Først dro Odin til Gardarike, så til Saxland, så til Odinse (Fyn) og deretter til Sigtuna i Sverige hvor han til sist døde. Så langt Snorre.

I Beovulfskvadet leser vi at Odin og folkene hans var på vandring i Geata (Getæ eller Gotaland). En av etterkommerne til Njård (barnebarnet Sveigde, konge etter Frøy) reiste tilbake bl.a. til Tyrkland (Galatia) og Kaukasus og traff familien der. Kom senere hjem til Sverige og reiste deretter for godt til Svartehavsområdet, til kone og barn der nede, (Snorre). Hvor mange folk som fulgte med slike konger, vet vi ikke.

Fritjof Nansens oppdagelser

Fritjof Nansen reiste ikke bare rundt i Russland for å avhjelpe nød og sult, han var også levende interessert i folket som levde i Kaukasus området. I sin Bok "Gjennom Kaukasus til Volga" beskriver han de nesten merkelige berøringspunktene mellom våre nordiske forfedre og jødedom. Noen eksempler; slagsmål og feider, spise og drikkeskikker bl.a. spiste de ikke svinekjøtt (noen av folkene der). Søndag ble feiret, men også lørdag holdes hellig. Et fjell i Ossernes land het Sion. Her fant han også mennesker med blå og brune øyne om hverandre, og blonde og rødhårede blant mørkere hoder. Folkegrupper som i dag lever i disse områdene, har store islett av lyst hår og blå øyne, Laz-folket, Armenere, Azeri er noen av dem. Så kalles vi i Norden da også for den kaukasiske rase.

Tidlige engelske innvandrere

Allerede så tidlig som ca. år. 800 f.Kr. og fremover, ble England, Skotland og Irland innvandret av store flokker av nye folk som kalte seg kelter, briter og iberier. Etter dette ble øyene mot norden kalt Britanja, Hebridene (hebreerne), Iberia (Irland), Albion (Skotland), Gallia (Frankrike) og det Iberiske land (Spania) (Albert Q Maisel).

Greske forfatteres navn på disse var Hyper-Boræer (Hebreer?) I Storbritania er det skrevet en mengde bøker om britenes trolige avstamming fra Efraim.

Irland

Fra riktig gamle irske kilder får vi vite at det ved 700-tallet f.Kr. ankom en sterk folkegruppe, kalt "Tuatha de Danaan" (betyr Dans stamme) med skip, jaget vekk andre og bosatte seg der. Ca. år 569 f Kr. ankom det en hvithåret "hellig" gammel mann til Irland fra østen. Han hadde med seg en ledsager ved navn "Simon Brach, stavet henholdsvis "Breck", "Berech" eller "Berack" (Baruk?)i de forskjellige historiske opptegnelser. De hadde med seg en kongedatter fra østen ved navn Tephi (hebraisk navn). Det påstås også at en sten disse hadde med seg, kalt Jakobs minnesten, i dag er i Westinster Abbey i London. Den er plassert under stolen hvor konger og dronninger er blitt kronet i hundrevis av år. Stenen bærer hebraisk inskripsjon.

Dan stamme la fra seg mange merkestener i Irland. Navn som Dans-Laugh, Dundalk, Dansower. Dunsmore mm. Ordet Dunn på Irsk betyr dommer akkurat som Dan på hebraisk.

Jødiske musikkskapere (bl.a. gjenbyggere av Davidsharpen), har også vist til den enorme likheten mellom irsk og jødisk folkemusikk

Skottland

Av engelske og skotske kilder, gamle krøniker og folkesagn, får en vite at skottene er identiske med et folk som ble kalt "wanderers" dvs. vandrerfolk. Navnet skotter eller skytter fikk de fordi de kom fra Skythia.

Skandinavia

Tacitus, den kjente romerske historieskriveren fra ca. år 100 e.Kr. skriver mye om folket der nord. Dessverre betegnet han alt nord for romerrikets grenser som germanere. Men av folkegrupper spesielt merker vi oss navn som ELIVEonerne og LEVlonerne. Dette kan være de samme som det danske ellefolket, elfen i Tyskland og alvefolket i Norge. I Norge nevner Tacitus også aserne.

Fra den norrønske litteraturen nr.1 1961 leser vi på side 229; "æsene tok seg koner der i landa og desse ættane vart mangmeinte, og i heile Saksland og derifrå i Norderlanda breidde dei seg så ut at tungemålet til desse Asiamennene var det same i alle desse landa ... og at æsene lyt ha ført det med seg hit i heimen, til Noreg og Svitjod, Danmark og Saxland.~'

Snorre sier at Odin fòr nord til des han kom til den sjøen som dei trudde låg rundt alle land, og han sette son sin til å rå i det riket som nå heiter Noreg.

Er gotere, heruler og daner forløperne til Vikingene?

Fra Odin stammet jarlene i Norge.

Et gammelt kvad sier; "Odin har jarlenes ætt, Tor har trellenes ætt." Jarlene het egentlig Eruler. Senere på den historiske arena dukker Herulene opp i Europa og identifiseres som normenn. Normannen Hrodulf var Herulene høvding, sa Jordanes, goternes forfatter. (Var de av asernes høvdingeætt?)

Dan skulle være som en slange ved veien og har også satt de fleste spor etter seg langs veien. Elver som Danaper (Dnjpr), Don, Ardon, Donau og land som Dacia, Danzig, Gdansk og Danmark. Langs Donau finner vi også navn som Ismael, Isaccea, Sinai og Seret (Arsaret?). Aser har også satt sitt preg. Vi har alle rede nevnt Aserbajdsjan, landet til Aser. Det Asovske hav ligger like ved. Aserne kalte Odins folk seg. Azerfolket i Kaukasus er vel kjent.

Engelske språkgranskere har funnet ca. 8000 hebraiske rotord i det oldbritiske og Gælic-språket, som de mener må være fra disse hebreerne av "Iaraels bortkomne stammer". Bare ordet British -betyr på hebraisk Berit=pakt iysh (ish)=menneske

Eliveoner, alver og Albion nevner sin høyeste Gud som ELI. ELIBERIT (pakt med Gud) ble til Iberit (Iberia) = Irland og Spania. ELIVAR er sammensatt av både ELI og VE (Jahve).

Jes.65,15 gir oss enda et kjennetegn å se etter; "Navnet deres skal dere etterlate til en ed for mine utvalgte..., men sine tjenere skal han kalle med et annet navn. "De skulle ikke kjennes igjen ved sitt gamle navn Israel, men et annet navn. Navnet skulle være som en ed, altså beskrive et løfte eller en pakt.

Et annet av navnene vi kan finne hebraisk rot i, er ordet som betyr Herre (LO) Sammenlignet med LO Ammi i Hosea (ikke mitt folk). På gammel norrønsk ble dette til Loride, Loke, Loye etc. Loke var en av de tidligste nevnte navn for den høyeste Gud. Jmf. Loverætta i Edda, oppkalt etter denne Gud. LORdag (gammelnorsk for lørdag) var denne gudens hellige dag. Denne LO-Gud har satt seg mange merker i Norden og i Norge; Lolland, Lofoten, Loe, Loen, Lovin, Løve, Lote, Lore etc. I gammel dansk het lørdag; løverdag. Her er foreslått en sammensetning av LO og VE som navn på den siste ukedagen.

Norges landvætte het Daain=Dovre=Daavre (Dover i England)=Dave=Daavin=David?

Kristen Døssland har skrevet en meget interessant bok; "Norrøna folket i opphav og vandring" som viser alle disse navns egentlige opprinnelse og utbredelse. Noen navn fra boken; "Ilden var bellig. Guds- navnet EL er opphavet til ordet (eld). Med for å lage ild måtte de ha ved - som kommer av Gudsnavnet VE. Loge (flamme) kommer av Gudsnavnet Loke, og en meget stor loge kalte de Baal. Ordet kommer fra Odins sønn Balder som igjen kommer av den fønikiske og (frafalne Israelittiske) guden Baal."

Tordenguden het Elja og Eljon eller iljon (som ble til Lion-Lejon-løve). Ljona kinder = Eljon eller Elohims sønner. Tordenguden i Kaukasus området het ELIas. Gudene Tor og Odin ble dyrket meget senere i Norrønsk historie, og var vel resultat av heltedyrkelse og dyrking av forfedre. Et landskap i det galliske Frankrike heter Achivetania som betyr brødre som dyrket guden VE. - Sjonn el.Sjond (norsk) betyr gravøl. Gravøl er helget til Sjond. Ordet kan bety Sion eller Sjaund = syv som er ELJONs hellige tall.

Et annet hebraisk ord som Kohen (prest) finner vi igjen i kon som på gammelnorske betyr gjev mann, høvding. I Litauen heter Herre, prest=Koninga. Mange flere ord kan det leses mere om i nevnte bok

Det gotiske språk

Folket her i nord kalte seg med et fellesnavn for Godpjod = Guds folk. Ordet Gud er avledet fra Got. Ord- lyden har variert fra land til land; Gutans eller Gütôs. Den gamle folkelige danske uttale var Gotte eller Gotter (Gothersgade). På svensk ble det helst Gutar (Gotland), gauter eller göter (Göteborg). Gotisk språk taltes, i følge dansk leksikon, opprinnelig fra Kaukasus til Norden og helt til vest-Spanien. De siste rester av opprinnelig gotisk utdødde ifølge ekspertene i det 1700 århundre på krimhalvøya.

Ingjald Bolstad, en pensjonert rektor på Voss, har skrevet en lengre artikkel der han dokumenterer sin forskning, hvor han sammenligner Norsk (gml.vossamål) med Vulfilabibelen (den gotiske Bibel fra 300-tallet e.Kr.). Heftet heter "Tid til undring" og er forbløffende. Aivanggeljo (gotisk) er lik Ævangjiljo (Voss). Fraliusands (g) fraolosnar (V) (mister).Bolstad fant bl.a. ord som ganga, eg gaor, me ganga. På gotisk heter det; gangan-gaggan. Heftet er full av sammenligninger, i ord og hele setninger, for dem som er interessert i å lese mer om dette.

Gotiske kongsnavn som Berik, Athanartk, Ermanrik, kan minne om norske vikingnavn ( Eirik, Henrik)

I en nylig utkommet bok fra Pax forlag som heter "Runer", skriver forfatteren Dr. Philos Kjell Aartun følgende; Nyere funn av runer i flere orientalske (Mesopotamia, Syria, Israel, Egypt, Tyrkia) kultursentra, har åpnet helt nye perspektiver på runenes eldste bruk og historie. Oppdagelsen av runer i orientalske kultanlegg og på orientalske kult-gjenstander, som delvis har vært kjent i bortimot 100 år, er nylig gjort. Etter alt å dømme er funnene bare i sin begynnelse. Gjennom de funn som alt er gjort, viser runene seg å bære en fast bestandel i en kulturtradisjon som er langt eldre enn man tidligere var klar over." Eksempler på likheten mellom runer funnet i Norge og i orienten kan ses i boka

Gravhauger

I flere gravhauger i Norge, har man funnet en rekke gjenstander med semittiske runeinskrifter og er arv fra samme kulturtradisjon. Funnet av gravrøysene er også i samsvar med kjente semittiske tradisjoner. Samme skikk finnes ennå i Nord- og syd-Arabia og i Etiopia. Man begraver riktignok de døde i jorden, men over graven legger man en haug av stein, som med tiden ikke sjelden kan oppnå en betraktelig størrelse. Praksis er nemlig at forbi passerende legger nye stein, omtrent slik vi legger blomster på graven.

Runer med et budskap

På en gullring funnet i Pitrassa nær Bukarest (Ungarn) har man funnet en interessant
runeinskripsjon med følgende tekst: GUTANIOWIHMLAG som oversatt betyr; Goterne er
Guds hellige. Inskripsjonen for Gud =IOWI Sammenlign IHVH =
Runen heter forøvrig Hagalruna som kan komme av det hebraiske Hekal = tempel (Jahves helligdom). Det er samtidig tegnet for IO eller JO. Dersom tegnet endres til heter den Alruna (el.Elruna) og er et hellig tegn. IOV (IOVE) eller var altså det gotiske navn på Gud. På
gresk er et tegn for Kristus.

Tegnet § kommer fra runen som betyr lynet - ljon - Eljon. Eljon er som tidligere nevnt tordenguden fra Sinai, Eija hos Kaukasus-aserne. Det var også hos goterne en Gud for lov og rett.

.juni i år vakte Thor Heyerdahl store overskrifter i "Vårt Land". En artikkel ble skrevet etter et større intervju med Heyerdahl i et Aserbajsjansk tidskrift i USA. Over skriften lød; DU (vi i Norge) stammer fra Aserbajdsjen. Heyerdahl gir følgende begrunnelse i artikkelen;" Det kan ikke være tilfeldig, at tegningene av skip som Azerfolket brukte til å navigere til det kaspiske hav og opp Russlands elver, er identiske med dem som vikingenes for fedre brukte i fjordene langs

Historien om Odin og asene, stemmer påfallende med den befolkning som kalles azer, som bor i Azerbajdsjan idag. Snorre, helleristninger og det faktum at vitenskapen kaller vår egen folketype kaukasisk, gjør at jeg har tiltro til at våre forfedre innvandret fra Aserbajdsjan."

En kanskje interessant observasjon er hva man har trodd er tyrens spesielle plass hos keltere og kimbrere. Mange spekulasjoner har det vært, om de dyrket tyren som en Gud. Forklaringen kan kanskje være at tyren eller oksen var banneret til stammene Efraim og Manasse, helt fra leirene i ørkenvandringen etter utgangen av Egypt. På samme måte var ørnen banneret til Aser, Dan og Naalis stammer.

EHB</DIV>Kilder: Kjell Aartun:Runer
Snorre: Ynglinge sagaen
Døssvik: Norrønafolket i opphav og vandring.
SDA Bible commentary
Minstrong: USA og Storbritania i profetiene.
Steinsvik: St.Peters himmetnøkler.
Dansk korversasjons leksikon m.m.
Bolstad: Tid til undring

Nei til islam

mandag 17. august 2026

Uhyre interessant: Backup for Bø - revisited

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Etiketter

Om meg

Bloggarkiv