Så likt de tenker – så like de er, i toppen, i sine holdninger … i sine hjerter? Er dette «bin Laden i våre hjerter»?
Se vår ikkeprofetiske profeti: http://neitilislam.blogspot.com/2011/04/in-spe-islamofilt-fascistoide.html
Vammel – hva betyr det? Vi slår opp og finner: kvalm,
spyferdig, ulken, uvel, ekkel, forpestet, innestengt, kvalmende, kvav lummer,
motbydelig, osende, tett, trykkende, tung, tykk, emmen, emsøt, smeren, sukret,
søt … (Funnet på nett under søk på Ordet
Betyr).
Pussig: Jeg finner ikke vemmelig blant synonymene
til «vammel». Grunnen kan være at vemmelig ikke er så drøyt som vammel. Så la
gå, jeg bruker i det følgende derfor termen vemmelig i stedet for vammel. Jeg
bruker vemmelig for å karakterisere en artikkel i Dagen nå fredag 10.09.21,
dagen før 9.11.
Vi leser, i utdrag, og for å komme fortest mulig til
poengene, blant alle flosklene, eller mangel på poenger og på manglende
tydelighet, i denne riksavisen, Dagen, altså:
Lærdommer fra dødsskyggens dal
… Folk fikk hjelp til å bearbeide sjokket, og hverdagen
beveget seg gradvis tilbake til det normale. Men det var en ny normal.
En ting er selve terroren og frykten for islamister. …
også i årene etterpå har vi sett flere eksempler på brutale terrorangrep fra
ytterliggående muslimer. Den manglende respekten for menneskeverdet er
påfallende hver gang.
… For det finnes både ondskap og grusomhet andre steder
også. Mennesker med alle slags bakgrunner kan finne på å gå til krig mot
hverandre, og det lar seg neppe gjøre å rangere graden av brutalitet etter
politisk eller religiøs tilhørighet.
Kommentar: Akk, så «vet» vi iallfall det, men ingen stor nyhet, ingen ny stor innsikt – dette er vammel sjargong, billig retorikk, kjedelig nytt, en sjablong hvis hensikt må være å signalisere at forfatteren driver med «virtue signalling». Forfatteren befinner seg på den riktige siden, han vil forsikre seg om at leseren forstår dette; han kan være servilt betinget emosjonelt korrekt … Han synes å mene at det er mest prisverdig å være utydelig, - er alle like gode eller like onde? Forfatteren synes å vingle, han vet ikke helt. for å være på den sikre og gode siden velger han å føle seg mest mulig god – dvs uangripelig … i sin selvforherligelse. Her har vi å gjøre med en smule iherdig relativisme. Han er inne i et livsfarlig landskap, i godhetens ondskapsfordelende landskap.
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/relativisme-og-toleranse-et-farlig.html
En effekt av 11. september som det er vanskelig å måle,
er hva det gjorde med holdningen vår til religion. Når vi i dag snakker om
radikalisering som fenomen, er det kanskje med flykaprerne som ble massemordere
i bakhodet. Disse menneskene var jo utdannet, de skulle vite bedre.
Kommentar: Skrekk og gru. Å måle holdninger er
umulig og kanskje også farlig; forsøk bør motvirkes; holdninger kan være
feilaktige og de som har holdninger bør passe seg så de ikke havner på feil
side, eller velger feil religion? Er forfatteren et «stuerent» barn, som
forsøker å overbevise voksne som bare muligens finnes der, om at han nettopp er
stueren?
… Dette kunne altså ramme USA. Den var tung å svelge.
Frihetens høyborg, Guds eget land, var ikke sterkt nok til å stå imot Al-Qaidas
utilslørte ondskap.
… vi har alle sett bildene av hva religiøst motivert terror kan føre til. Hvis det faktisk var religion som motiverte terroristene, da.
Kommentar: Hvis religion var motivet og noe som motiverte
… ? Hm. Dette er en indirekte eller ironisk tilnærming til fenomenene; forfatteren
tror med denn tilnærmingen at han slipper unna spørsmålet om islams motiverende
agens for terroristene. Forfatteren må mene at vi ikkemuslimer skal være meg
forsiktig med å koble islam opp mot terror. Vi risikerer da å ta grundig feil
og havne blant de islamofobe, et «prosjekt» det advares mot, på moralens vegne
– eller på kristendommens vegne? Dt viktigste forfatteren kan synes å være å
unngå islamofobi og isolere de han benevner islamofobe, for islamofobi kan være
farligere enn – ekstrem – islam.
… For ja, religion kan utnyttes i det ondes tjeneste. Det kan også politiske ideologier. Inklusive de vi måtte sympatisere med. Det hjelper ikke å lukke øynene for det.
Men det betyr ikke at religion som sådan er en latent
terrortrussel. …
Kommentar: Her har vi det igjen, her beskyttes islam, islam som sådan, - muslimer skal forutsettes å ikke ta islam på alvor, som motiverende faktor, når det altså kommer til terror, en praksis som truer menneskeverdet, ja, angriper det … Islam per se skal ikke representere brudd på menneskerettene.
Og dessuten fins det virkelig dumme eller onde mennesker her
i verden, som tillater seg å se på islam med mer realistiske øyne; de havner i
forfatterens kategorier for «farlige»; de som helst ikke bør slippe til orde.
Og som må utestenges – gjerne på livstid.
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/nar-muslimene-forstar-det-visse-kristne.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
Derfor må vi søke all den kunnskap vi kan om hva som drev det hatet … Dette utfordrer også norske kristne. … ved mistenkeliggjøring og marginalisering, kan man velge å trekke seg tilbake …
Når myndighetene ønsker å kontrollere forkynnelse kan man velge å spille med åpne kort. … man kan bruke sin religiøse overbevisning som utgangspunkt for å utfordre myndighetene.
Marginalisering kan fort få en selvforsterkende effekt. Det påhviler majoriteten i ethvert samfunn et særlig ansvar for å motvirke det. Men minoritetene må også selv ta ansvar … Hvis flertallet blir avskrevet som uforstående eller fiendtlige, og blir veien til desperasjon litt kortere.
… jeg husker godt da president George W. Bush' tale til nasjonen … .
Han blir naturlig nok også husket for å ha startet krigen i Afghanistan … han leste med både alvor og varme i blikket fra Bibelens Salme 23:
«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg.»
Man kan kanskje lese dette som et uttrykk for amerikansk nasjonalisme.
Kommentar: Forfatteren går her langt i å legge all skyld på Amerika eller Bush. Det var Bush som starter krigen, hevder han, tilsynelatende uten å blunke.
Forfatteren signaliserer med slike antydninger noe snevert
vammelt og vemmelig. (Men ok, USA og Natos’s tukling med Afghanistan var et
stort feilsteg, sette bakfra).
Forfatterens lille stykke er et bevisst valgt lite stykke
demagogi, og en didaktikk som kun kan være peilet inn ,ot barn, barn som skal
indoktrineres i en tro, i forfatterens tro og grunnholdning. Det er ikke bare
lett flaneri eller et lite stykke «vanlig» polemikk, nei, her er det politikk
det dreier seg om, ja, storpolitikk, og politikk kledd i fromme og religiøse
gevanter, fordi det tas for gitt at forfatteren er kristen, i den kristne
avisen.
Stykket er en «slu» snik-propaganda til fordel for
Venstresiden, (noe forfatteren faktisk kan være helt uvitende om). Man kan
nesten få seg til å tro at det her dreier seg om et bestillingsverk. Det vitner
dessuten om et enormt behov for å legitimere en preskriptiv grunnholdning, et
normativt utgangspunkt, forankret i «verdier», men tydelig kristne verdier?
Forfatteren er ute etter å påvirke, for ikke å si forføre. Han synes å utstråle
den maksime at det er bedre å tvile på troen og tro på tvilen. Selvsagt forsøker
han å sikre sin retrett, hvis kritikken skulle begynne å hagle – hvilket selvsagt
ikke vil skje. Han vet at han kun ture frem som han stevner og at kristne ikke
vil lee på et øyebryn. For slik er det blitt: Kristne i dag vet hverken ut
eller inn. Det har satt inn en klam feighet hos altfor mange kristne og disse
finner betryggelse i kristne redaksjoner som er seine om å kritisere islam, i
den vantro tro at en slik holdning vil styrke kristendommen.
Forfatterens hensikt synes å være å få leserne til å føle seg like gode som han selv føler seg god. Det ender i en slags mild eller rundt normativ ekstremisme, i og med at han ser ut til å mene at det er like moralsk forpliktene for enhver å finne unnskyldninger for islam terrorisme som det er å forsvare Vesten, for å si det kort. Han havner i et virkelig sårt og høyt potensielt dilemma der Vesten kommer dårligst ut i en sammenligning:
https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html
Forfatteren synes å sette likhetstegn mellom nasjonalisme
og islamofobi, begge egenskaper – og ikke bare ferdigheter - man må fordømme.
Uansett er det noe feil med nasjonalister, generelt formulert. «America first»
er blitt et bannord, det skal assosieres med en viss person … Se hva en av
forfatterens kollegaer skriver om den – vederstyggelige – indiske nasjonalismen
(her skal det riktig hamres inn):
http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/martyren-stefanus-pluss-morken-na-pa.html
Og: Oppfordrer virkelig pasifistiske og snille «Stefanus» til væpnet kamp i Myanmar?
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/morken-for-vpnet-forsvar-eller-angrep.html
Og se her om samrøret mellom visse kristne redaksjoner og
hvor «grunnholdningene» er de samme og frykten for ikke å være primært
emosjonelt korrekt er påfallende:
http://neitilislam.blogspot.com/2020/02/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html
Forfatteren, som ikke er noen ringere enn redaktør Tarjei Glje,
avslutter slik: Jeg hørte et rystet menneske som fant trøst og styrke der
han visste at den var å finne. Hos den levende Gud. Trøst og terror kommer ikke
fra samme sted.
Kommentar: Er dette et bevisst og villet forsøk på å så og høste forvirring i den hensikt å spare seg selv og lesere, spesielt kristne lesere, for å tenke selvstendig og dristig, for ikke å si "nødvendig riktig" og ikke a-moralsk, om 9.11?
Her skal det visst være stor empati med ofrene; en empati som altså består i noe som kan passe på setningen: Ute av syne, ute av sinn … i feighetens og selvforvirringens hellige navn.
Her skal det huskes for hurtigst mulig å glemme. Det synes
å være Dagens og Tajei Giljes glade budskap i dagens Dagen.
Jeg ber om at lesere tar en titt på følgende, for om ikke
annet å få med seg visse andre og mye bedre, mer redelige og mer realistisk perspektiver
på saken:
https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/09/september-11-2021-twenty-years-failure-robert-spencer/
https://www.document.no/2021/09/10/norge-i-durban/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar