Verdiløs Verdibørs?

Verdiløs? Nei, spekket av ”verdier”, nå sist søndag: Med muslimske verdier: Islam og ”profeten” Muhammed kontrastert med kristentroens Jesus (Kristus). 

Verdibørsen gjorde seg med dette til et talerør for islam og en fullfledged propagandakanal mot kristendommen, kristentroen og de kristne, hvor de nå enn måtte befinne seg, både i nåtid, fortid og fremtid.

Kristendommen skal tas, for ikke å si myrdes, for enhver pris og i enhver anledning, og hvem viser seg å være de fremste kristendomsmorderne? Jo, sammen med redaskjonen i NRK P2: De to deltakerne Leirvik (SV) og Moxnes (homofil).

Begge disse er professorer i ”kristendom” – slik de tolker den -  og begge har lang fartstid som lærere, dvs belærere om hvor intolerant kristne har vært op gjennom tidene og er fremdeles.

Spesielt Leirvik har utmerket seg ved sin islamofile holdning. Han lar ikke en anledning gå fra seg og for de som har fulgt med en stund og deltatt i den pågående debatt om Vesten mot resten står det klart at jo høyere denne mannen forsøker å forsvare islam, Allah og Muhammed, jo mer interesse må denne mannen ha av å stille kristendommen i det mest tenkelige dårlig lys.

Programlederen begynte med å vise til at det jo nesten er umulig å sammenligne Muhammed og  Jesus, men så ble det da altså gjort et forsøk nettopp på dette. Først intervjuer man et par mennesker som snakker fra folkedypet og her får man et inntrykk av hva som har sunket ned i folks forestillinger om hvem Muhammed var nettopp i kontrast til Jesus. 

Folk trekker frem noen enkler fakta: At Muhammed var en hærfører med harem og han gjorde en del ting menneskeheten ikke skulle ha gjort, fæle ting og gjerninger som alle mennesker med vettet i behold ville ta avstand fra, inkludert hele ideologien bak. 

Folk kjenner de relavante fakta og vurderer moralsk riktig: Muhammed var langt fra det forbilde for menneskeheten som msulimene forsøker å fremstille ham som og heller en å være et forbilde og en sunn rollemodelle, burde ”profeten” fremstilles som det han var: En kynisk usurpator, manipulator og sex-maniert og megaloman, narcissistik, psykopatisk drittsekk.

Men hva sier professorene? Jo, de trekker "selvsagt" fem hvor ”slem” kristendommen er. Jesus sa jo vitterlig at jødene hadde ”Satan til far” (Leirvik) … og slikt skal man ikke si ustraffet, av Leirvik og hans like. Slik kan ikke sies av et menneske noe menneske bør ha som forbilde, og, ja, som Gud. Det går rett og slett ikke an. Det er like forferdelig som forkastlig, ja, bent frem umoralsk og heslig, en gang for alle og alltid. 

Han unnlater selvsagt å nevne at Jesus aldri ”essensialiserte” jødene, men kun snakket til jøder som etter hans mening hadde misforstått jødedommen og praktiserte den stikk i strid med ”intensjonene”, dvs til egen økonomisk vinning bl a.  

Hva Muhammed sa om jødene og hva han gjorde med noen av dem, sier ikke den gode Leirvik noe om. Massakre passer seg tydeligvis ikke for Muhammed i Leirviks øyne. Hvis de overhodet fant sted, skal man gjøre det meste for å hindre folk i å få vite det. Muslimer av i dag skal beskyttes om så …

Leirvik sier skråsikkert og triumferende at kristendommen ble en ideologi på 300-tallet. Bare dette faktum bør liksom være nok til å ta avstand fra kristendommen: Kristendommen – for å være moralsk riktig – skal ikke være en ideologi, et tanke- og holdningssystem hvis hensikt er å skjule for befolkningen de reelle maktforhold og strukturerer som undertrykker folk. 

Det tragiske er at professoren selv tilhører en ideolologi, den marxistiske, som han tydeligvis setter høyere enn kristendommen og kristentroen. Om han også mener at islam er en ideologi, og ikke en ideologi  forkledd som religion, skal jeg ikke ha sagt noe om, men det er tydelig at spesielt kristendommen som ideologi er spesilet farlig, og særlig ”bad”, og noe man bør avsky og holde seg langt borte fra. 

Leirvik gjør med andre ord så godt han kan for å gjøre kristendommen så avskyelig og undertrykkende som mulig. 

Man kan smed all rett spørre seg selv om Leirvik er kristen. Hvis ha vil erklære seg som det, burde han heller enn å angripe kristendommen bidra til å kaste frem et mer sannferdig og bredspektret bilde av hvem Muhammed virkelig var og hva islam og islams vesen virkelig står for og innebærer for å forklare den muslimske verdens elendighet og misære.

Men dette gjøres ikke, åh, nei, programmet brukes i stedet til å la professoren fortsette sitt angrep på kristendommen, kristenheten og de troende, ja, på troen selv. Slik han snakker, fremstår det som om at han mener at islam og muslimer er langt mer å foretrekke fremfor kristedommen og de kristene. Muhammed skal fremstillis i det mest mulig fordelaktige lys. Man skal vokte seg for folks stereotype bilder av ham.

Det gjør meg kvalm.

Han unnlater heller ikke å trekke frem to (i hans øyne) skrekkeksempler på ”islamkritikere” folk må advares mot, nemlig presten Gunnar Prestegaard som for rundt 20 år siden sa at Muhammed ikke rakk Kristus til anklene, engang, og Hagen da, med sine berømmelige ord fra den karisimatiske menigheten Levende Ord fikk folk til å tenke på Jesus egen ord om at ”la de små barn komme til meg”, som ikke Muhammed ville ha kunnet uttale … 

Hagen og Prestaard fremstilles dermed som sanne representatner for Kristus, en Kristus som faktisk er mindre tolerant enn Muhammed, for Muhammed ville selv aldri ha funnet på å uttale så fæle ting som Jesus gjorde. Han var adskillig mer forståelsesfull, mer fintfølende, kanskje, og i hvert fall langt mer edel, skal vi tro Leirviks antydninger og det som implistitt ligger og rumler og bærer seg i Leirviks mentale verden og som han på en eller annen måte må ”ha ut”.

Leirvik dro frem at kristendommen tidlig jo ble en statsbærende religion. Man skal (visst) derfor passe seg for kristendommens virkningshistorie – den er like farlig i dag som den gang. Han peker også på sammenhengen mellom kristendom og jødeforfølgelse, en sammenheng som er så tynn at den ikke bærer, men dette nevnes jo selvsagt ikke. Det gjelder for professoren å komme trekkende med antydninger, en frekk strategi som kun har en hensikt: Sakte med sikker å gjenta en løgn ofte nok helt til folk tro på den og holder den for sant en gang for alle.

Et skjendig trikk, sier jeg.  At han ikke gjennomsker seg selv og at han driter seg ut?

Leirvik pekte i tillegg på at Jesus ikke søkte verdslig kongemakt. Han inntok heller rollen som profet, dvs som nettopp refser av kongemakten. Muhammed (som profet) fikk kongeverdighet helt fra begynnelsen. Det hørte dermed med til Muhammeds guddommelig legaliserte virke nettopp å bruke

kongemaktens virkemidler, nemlig vold.

Og hva så med Moxnes? Jo, den oppmerksomme lytter vil ha bitt seg merke i spesielt ett utsagn: Jesus Kristus ble sett på som guddommelig.

Han mener med andre ord – vil vi tro - at det er latterlig å se på Jesus som Gud. Stikk i strid med Kirkens lære.

Kan Moxnes være kristen? Vi bare spør.

Og hva så med profetens harem og barenbruden Aisha? Ndgj Aisha trekker man frem at det er ulike meninger om hvor gammal Aisha var da hun måtte ligge med Muhammed.

Så søtt. Leirvik: Haremet var noe som så å si ”fulgte med på kjøpet” den gang. (Hvorfor skal det da ikke være legitimt i dag?)

For en islamapolog! Direkte og uten omsvøp … hvilken personlig ønsketenkning, kanskje.  (Ikke for Moxnes … ).

Generelt: Kristendommen snakkes om som om den allerede er død og begravet, eller som om det viktigste av alt nå for tiden er få avlivet den så fort som mulig. 

Man betrakter kristedommen som en døende skrott som man legger på en slakterbenk for å fremskynde dødsprosessen. Man sager i og spraker på kroppen, med vellyst. Kadaveret skal snart begraves. 

Man snakker i en nedlatende tone om kristne og kristendommen. Man får inntrykk av at Kirken er verre enn islam, mindre tolerant, mer blodtørstig.  

Man snakker om kristentroen som om den ikke burde angå noen i dag. Som om den er farligere enn islam. 

Man snakker i det hele tatt ikke som kristentroende mennesker. Man snakker som om man vet bedre enn andre, og disse andre stigmatiseres som farlig syke fordi de lider av islamofobi, dvs opponerer mot og stiller seg rasjonelt kritiske til islam. 

Man snakker som om det er vedatt på høyeste hold at kristendommen er fordømt en gang for alle og at alle derfor bør forkaste sin tro og slutte med å være kristne. Til evig tid.

Vi sier ikke mer for denne gang.