Vestofobi, oikofobi og fobi i det hele tatt

(Denns posteringen kan ses som et supplement til vår forrige postering om Gule og islamofobi): 

Hvor mange muslimer verden over vil være enig i følgende utsagn:

Vesten betraktes som en monolittisk blokk som er statisk og umulig å forandre.

Vesten betraktes som den adskilte Andre.

Vesten betraktes som underlegen islam, og som barbarisk, irrasjonell, primitiv og sexfiksert.

Vesten betraktes som voldelig, aggressiv, forbundet med terrorisme og engasjert i en kamp mellom sivilisasjonene.

Vesten betraktes som en politisk ideologi

Kritikk av islam fra Vestens  side må avvises kontinuerlig som uberettiget og irrelevant

At Vesten praktiserer systematisk ekskludering av muslimer fra samfunnsgodene generelt må gjentas som en sannhet ved enhver god anledning som byr seg.

Anti-muslimske holdninger skal alltid betraktes som unormale og unaturlige.

Skal man driste seg til å si at over 1 milliard muslimer verden over kan underskrive på ovenstående?

I så fall er det mange islamofobe og vestofobe muslimer her i verden, for dette må være omvendt og supplerende koherent på den definisjon av islamofobi Lars Gule serverer, og som er den vi har gjengitt i ingressen på dette innlegget.

Ifølge et organ i EU skal de som de som tenker eller uttrykker ideer og meninger som nevnt nedenfor være å anses for islamofober:

Islam betraktes som en monolittisk blokk som er statisk og umulig å forandre.

Islam betraktes som den adskilte Andre.

Islam betraktes som underlegen Vesten, og som barbarisk, irrasjonell, primitiv og sexfiksert.

Islam betraktes som voldelig, aggressiv, forbundet med terrorisme og engasjert i en kamp mellom sivilisasjonene

Islam betraktes som en politisk ideologi

Kritikk av Vesten fra muslimsk side avvises kontinuerlig som uberettiget og irrelevant

Vesten praktiserer systematisk ekskludering av muslimer fra samfunnsgodene generelt

Anti-muslimske holdninger betraktes som normale og naturlige.

Hvor mange vestlig vil være enig i påstandene ovenfor? 10 millioner? 100 millioner?

Vel, hvis det er under 20 millioner, er det ikke mange i Vesten som lider av islamofobi og disse kan umulig være noe å være spesielt redde for, slik EU legger opp til. Det er paradoksalt nok kanskje fler islamofobe og vestofobe mulismer i Vesten i dag enn det er islamofobe vestlige.

Punktene over er ment å skulle beskrive konkrete, reelle og formdomsfulle utslag av det som i dag betegnes som islamofobi  i Vesten.  De er utformet av EUMC, et senter for studier av islamofobi med base i Wien. (European Monitoring Center om Racism an Xenophobia).

Kan Europa redde seg selv  eller beskytte seg selv mot sine selvbedrag og sin frykt? Kan Europa reddes fra de som tar disse punktene, som ikke er noe annet enn et formidabelt angrep på alt som kan kalles europeisk eller vestlig, som sitt grunnlag for sine holdninger til og meninger og forestillinger om politikk, religion og kultur i dag? Kan muslimene redde Europa?

Kan Europa forandre Islam?

Det burde stå klart for enhver hva de ti punktene nevnt i innledningsinnlegget innebærer, nemlig at:

Islam SKAL IKKE betraktes som en monolittisk blokk som er statisk og umulig å forandre
Islam SKAL IKKE betraktes som den adskilte Andre
Islam SKAL IKKE betraktes som underlegen Vesten, og som mer barbarisk, irrasjonell, primitiv og sexfiksert enn Vesten
Islam SKAL IKKE betraktes som voldelig, aggressiv, forbundet med terrorisme og engasjert i en kamp mellom sivilisasjonene
Islam SKAL IKKE betraktes som en politisk ideologi
Kritikk av Vesten fra muslimsk side SKAL ALDRI avvises som uberettiget og irrelevant
Vesten SKAL ALDRI praktisere systematisk likebehandling av muslimer mht. samfunnsgodene generelt

Man sitter igjen med inntrykket: Anti-muslimske holdninger SKAL ALLTID betraktes som U-normale og U-naturlige.

Islam KAN aldri betraktes som en monolittisk blokk som er statisk og umulig å forandre
Islam KAN aldri betraktes som den adskilte Andre
Islam KAN aldri betraktes som underlegen Vesten, og som barbarisk, irrasjonell, primitiv og sexfiksert
Islam KANaldri  betraktes som voldelig, aggressiv, forbundet med terrorisme og engasjert i en kamp mellom sivilisasjonene
Islam KAN aldri betraktes som en politisk ideologi
Kritikk av Vesten fra muslimsk side KAN nesten aldri betraktes som uberettiget og irrelevant
Vesten skal aldri praktiserer ikke systematisk ekskludering av muslimer fra samfunnsgodene generelt
Anti-muslimske holdninger KAN betraktes BÅDE som normale og U-naturlige

Å si og tenke følgende er forbudt:

Islam BØR OG MÅ som hovedregel betraktes som en monolittisk blokk som er statisk og umulig å forandre.
 
Islam BØR OG MÅ som hovedregel betraktes som den adskilte Andre.
 
Islam BØR OG MÅ som hovedregel betraktes som underlegen Vesten, og som barbarisk, irrasjonell, primitiv og sexfiksert.
 
Islam BØR OG MÅ som hovedregel betraktes som voldelig, aggressiv, forbundet med terrorisme og engasjert i en kamp mellom sivilisasjonene
 
Islam BØR OG MÅ som hovedregel betraktes som en politisk ideologi.
 
Kritikk av Vesten fra muslimsk side BØR ALDRI avvises som uberettiget og irrelevant.
 
Vesten BØR OG MÅ praktiserer systematisk LIKEBEHANDLING av muslimer mht. fordeling av  samfunnsgodene generelt. (Obs: Vi utelater u-likebehandling eller forskjellsbehandle her!)
 
Anti-muslimske holdninger BØR OG MÅ betraktes som normale og naturlige.

Lars Gule definerer islamofobi slik:

Islamofobi er ingen merkelig diagnose, akkurat som xenofobi og homofobi ikke er diagnoser. Og den islamofobe holdningen til islam er irrasjonell - fordi den baserer seg på:

1) feilaktige og negative oppfatninger om islam/muslimer

2) en forestilling om et uforanderlig islam og derfor uforanderlige muslimer

3) en konspirasjonsteoretisk forstilling om at muslimer er ute etter verdensherredømme

Når disse tre elementene er til stede i noen oppfatninger om islam/muslimer, står vi overfor islamofobi - etter min definisjon. Ganske presist. At uttrykket også brukes og misbrukes (på bakgrunn av et annet definisjonsinnhold), er ikke til hinder for at ovennevnte definisjon er presis og empirisk sensitiv og derfor fanger inn et høyst reelt fenomen. Et fenomen som er beslektet med rasisme og komplett strukturlikt antisemittismen.  Lars Gule

Lars Gule har ingen sans for følgende kritikk, fra høyt hold:

While the term is widely recognized and used, both the term and the underlying concept have been criticized.[6][7][8][9] Although scholars have defined it as a type of racism,[10][11][12][13] this has been contested.[14][15][16]

At a 2009 symposium on "Islamophobia and Religious Discrimination", Robin Richardson, a former director of the Runnymede Trust[18] and the editor of Islamophobia: a challenge for us all,[19] said that "the disadvantages of the term Islamophobia are significant" on seven different grounds, including that it implies it is merely a "severe mental illness" affecting "only a tiny minority of people"; that use of the term makes those to whom it is applied "defensive and defiant" and absolves the user of "the responsibility of trying to understand them" or trying to change their views; that it implies that hostility to Muslims is divorced from factors such as skin color, immigrant status, fear of fundamentalism, or political or economic conflicts; that it conflates prejudice against

http://en.wikipedia.org/wiki/Islamophobia

Konklusjon: Gule bør rette fokuset utover mot utsagnene gjengitt i begynnelsen av denne posten og ikke så mye aggressivt og fobt  innover, mot egen sivilisasjon og befolkning, slik det gjøres av de andre utsagnsrekkene som er formulert  her.

Viktig melding - islamofobi ingen sykdom!

 Islamofobi er ingen merkelig diagnose, akkurat som xenofobi og homofobi ikke er diagnoser. Og den islamofobe holdningen til islam er irrasjonell - fordi den baserer seg på:

1) feilaktige og negative oppfatninger om islam/muslimer

2) en forestilling om et uforanderlig islam og derfor uforanderlige muslimer

3) en konspirasjonsteoretisk forstilling om at muslimer er ute etter verdensherredømme

Når disse tre elementene er til stede i noen oppfatninger om islam/muslimer, står vi overfor islamofobi - etter min definisjon. Ganske presist.

At uttrykket også brukes og misbrukes (på bakgrunn av et annet definisjonsinnhold), er ikke til hinder for at ovennevnte definisjon er presis og empirisk sensitiv og derfor fanger inn et høyst reelt fenomen. Et fenomen som er beslektet med rasisme og komplett strukturlikt antisemittismen.

Lars Gule


Dette står å lese her

http://www.document.no/2014/01/rustads-insinuasjoner/

Altså:

1) feilaktige og negative oppfatninger om islam/muslimer er først og fremst å finne i Koranen, hadith og sunna.

2) forestillinger om et uforanderlig islam og derfor uforanderlige muslimer er ikke å finne i Koranen, hadith og sunna, men kun i hodene på islamkritikere

3) en konspirasjonsteoretisk forestilling om at muslimer er ute etter verdensherredømme er ikke å finne i islamske skrifter og påstander om at Allah har pålagt muslimer å underlegge hele verden islam, finnes ikke autoritative islamske skrifter

Eller?

Om konspirasjoner og metakonspirasjoner her 

Anders B. B erklærer seg som rasist - kan islamkritikere puste lettet ut?

Nei til islam hadde mer rett i sin analyse av Breiviks personlighet, motivasjon og metoder enn Nei til islam selv forsto eller hadde grunnlag for å anta, da Nei til islam la ut noen analyser av «fenomenet» like etter udådene på Utøya og i Regjeringskvartalet. .

Vi hadde altså mye mer rett enn feil og mye mer rett enn det som kom frem i de fleste msm-sammenhenger og i kommentarer og analyser på andre islamkritiske nettsteder om hva det var som drev og motiverte Anders B. B.

How come?

Kanskje fordi vi har valgt å være anonyme. Og: Kanskje fordi vi har en viss innsikt som ikke tør å krype frem fra sinnets bakgårder hos andre i det offentlige lyset og i det fobiske spenningsklima som rir oss der og som vi opplever og registrerer til stadighet i vår offentlige diskurs.

Vi har ved å være anonyme kanskje i større grad enn andre våget å konfrontere våre egne skyggesider og vårt eget behov for å være ærlige og vår trang til å se sannheten i størst mulig perspektiv i møte med fenomenet Anders B. B.

Vi forsøkte å se Anders B. B. i et større religiøst og dybdepsykologisk perspektiv basert på vår kristne tro, et perspektiv som uteble i de aller fleste kommentatorers og analysanders perspektiver, grunnlagspremisser og analyser.

Vi spurte om Anders B. B kunne lide av et judaskompleks og om hans egentlige hensikt – i hvert fall underbevisst – var mer å tilskitne islamkritikere enn å støtte dem. Vi behandlet disse spørsmålene i flere innlegg på bloggen, men uten noen klar systematikk hva angår plassering og rekkefølge, en strategi som vi nå ser heldigheten av. (Vi kan her og nå ikke ta oss tid til å linke til de relevante innlegg, men kan kanskje få dette gjort senere, hvis anledningen byr seg. I mellomtiden kan interessert søke på Breivik og slik finne frem til i hvert fall noen av artiklene).

I dette fikk vi altså rett, at Breivik gjorde mer ugang for seriøse og demokratisk innstilte islamkritikere enn gagn, dette ifølge et brev Anders B. B nå har sendt rundt til ulike redaksjoner og som er blitt kommentert på diverse steder, bl a på Jihad Watch som drives av den kristne og nå så verdensberømte islamkritikeren Robert Spencer. Anders B. B. hadde en bevisst hensikt med sine ugjerninger: Skade de realistiske, fornuftige og moderate og demokratisk anlagte islamkritikerene.

Vi føler oss beæret av at vi har hatt Anders B. B som faktuell motstander i kritikken mot islam som  et politisk og religiøst system som er helt inkompatibel med Vestens grunnverdier, vårt menneskesyn, vårt gudsbilde og vår virkelighetsoppfatning.

Vi skal ikke blåse oss opp og skryte. Vi skal være ydmyke, og avventede. Og fremfor alt skal vi være sannhetssøkende også i fortsetningen, og så realistiske og velmenende vi bare evner og kan.

http://www.jihadwatch.org/2014/01/norway-mass-murderer-breivik-reveals-himself-a-nazi-says-he-fabricated-his-manifesto-to-destroy-coun.html

Vi håper i denne anledningen at kritikere av islamkritkere – som vi har analysert flere av her på bloggen – nå kan dempe sin iver og ustyrlige lidenskap etter helt unyansert og uten evne til selvrefleksjon og selvkritikk å assosiere rimelig islamkritikk og islamkritikere generelt med Anders B. B. og hans nazisme, som han nå har lagt for dagen, selv om mange av kritikerne av islamkritikken var tidlig ut med å identifisere Anders B. B. som en reinhekla nazist.

Det finnes nemlig ingen rasjonalitet i dette å gjøre islamkritikere som her er tenkt på skyldig med Anders B. B i form av «association», i form av «guilt by association».

Det burde nå stå klart for noen og enhver.

Men hva vil f eks Gardell og Gule nå si? Vil de si unnskyld eller moderer seg og legge av seg sin «noia»?

Neppe. De vil fortsette med å konstruere opp fiender og fiendebilder og fortsette sin oikofobi, kanskje med uforminsket styrke. Vil vi våge å tro.

Debattnivå og debattklima i Norge i dag

 Profesjonell og undervisningspliktig filosof Lars Gule mener følgende er rasistisk og straffbart:

Anfindsen: Så vidt jeg vet, finnes det ingen eksempler på at afrikanere har klart å bygge noe som minner om vestlig sivilisasjon noe sted. Så vidt jeg vet, finnes det heller ingen eksempler på at afrikanere har overtatt et noenlunde sivilisert område uten at forfall, korrupsjon, vold og kriminalitet har blitt resultatet. Zimbabwe, Detroit og Sør-Afrika er tre av flere mulige stikkord i den sammenheng. Disse stedene viser hva som skjer der antirasisme, ønsketenkning og utopisme rår grunnen. …

    Store deler av afrikanske befolkningsgrupper mangler forutsetninger for å kunne fungere i frie, demokratiske samfunn, for ikke å snakke om at de mangler forutsetninger for å kunne bemanne politi, domstoler, direktorater, departementer, regjeringskontorer, osv, uten at resultatet blir korrupsjon, inkompetanse og elendighet på alle bauger og kanter. Nøyaktig slik vi ser det i Detroit, Zimbabwe og Sør-Afrika. Og selvsagt har dette en forholdsvis sterk korrelasjon med fordelingskurvene for IQ hos afrikanere. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det tjener til noe godt å kamuflere eller skjønnmale dette.

Gule kommenterer dette slik: «Reinheklet rasisme, også i straffelovens forstand – etter min vurdering.» Flere har sagt seg enige med ham i at dette er rasisme.

Jeg er villig til å ta selvkritikk på første setning i avsnitt nummer to ovenfor avsluttes med formuleringen «... og elendighet på alle bauger og kanter». Her kunne jeg med fordel ha valgt en mer nøytral formulering som f.eks. «... og diverse andre problemer».

Forøvrig er det vel slik at disse to avsnittene inneholder (a) en del empirisk etterprøvbare påstander, og (b) noen vurderinger fra min side om konsekvensene av nevnte empiri. Spørsmålet blir da hvordan dette kan bli rasistisk. Gjør vi afrikanere (inkluderte diasporaen i Vesten) en tjeneste ved å unnlate å snakke om disse tingene? Blir verden et bedre sted, for noen av oss, dersom vi feier disse problemene under teppet?

Som et apropos nevner jeg at Bøhn kommenterte Øians forslag til definisjon av rasisme slik: «Dette er et empirisk, forskningsbasert tema, ikke et ideologisk/politisk, og kan vanskelig inngå i en definisjon av rasisme?»

Til dette svarte Øian: «Bøhn har rett i at pkt 1. i min rasismedefinisjon ikke er god.»

Spørsmål: Dersom empiriske forhold «vanskelig [kan] inngå i en definisjon av rasisme», hvordan kan det da være rasistisk å fremme empirisk etterprøvbare påstander om forholdene i Afrika, eller om forholdene i amerikanske byer som overtas av afro-amerikanere?

Dersom mine påstander er feilaktige, er det jo bare å tilbakevise dem. Dersom man (a) ikke kan tilbakevise dem, samtidig som man (b) fastholder at det er rasistisk å trekke frem slike forhold, sier man ikke da at det er visse sannheter som er så ubehagelige at de bør holdes skjult?

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread249818/?next=160

Fredag den 6. august 1999 ble i Avisen Fædrelandsvennen trykket et leserinnlegg forfattet av Arne Tumyr, og med følgende overskrift: ”Hedstrøm og Kleppe har rett.” Innlegget hadde følgende innhold:

Gule mener at følgende er ekstremt:

De av oss som har levd en stund vil huske hvordan noen ganske få borgere i dette land så faren som truet ved den opprustning som fant sted i Europa i 1930-årene. De ivret for at Norge måtte øke forsvarsevnen og pekte på at Norge kunne bli angrepet og okkupert over natten. De som våget å stå fram ble hudflettet i avisene og på møter - de ble latterliggjort - de ble karakterisert som ”krigshissere”. Norske offiserer som gikk på gaten i uniform ble spyttet på - og fra folkemengden ble det ropt til soldaten: ”Brekk i stykker geværet!” Forsvarsvenn ble et skjellsord.

Vi vet alle hvordan det gikk. De som ble mobbet fikk rett. Enkelte av dem fikk i ettertid heltestatus. I vår tid er det Øystein Hedstrøm og Vidar Kleppe som roper et varsku og som blir mobbet og trykket ned i sølen når de peker på innvandringspolitikkens farer - som kan innebære at landet og samfunnet i fremtiden ikke er underlagt rettsstatens og velferdsamfunnets skrevne og uskrevne lover, regler og normer generasjonene har kjempet fram. Mobberne utbasunerer hemningsløst at vi burde ha tatt imot langt flere innvandrere. Fri innvandring er det eneste saliggjørende, hevder enkelte. Ja, hvorfor ikke ta imot for eksempel 20.000 innvandrere i året? Den norske stat har jo en enorm pengebinge!

I store deler av Europa har politikerne forgjeves forsøkt å stramme inn etter at de gjennom en årrekke har tatt imot millioner av økonomiske innvandrere. I Frankrike er det nå 14 enklaver der det er innvandrerghettoer hvor fransk kultur, lov og orden er destruert. Verken fransk politi eller brannmannskaper våger seg inn i disse innvandrerområdene uten videre. Her hersker lovløse tilstander - og verre vil det bli. Hele Europa - inklusive Norge - vil i fremtiden kunne bli et Balkan-område. Dette er problemer som bl.a. våre barnbarn barn trolig vil måtte kjempe med - som et resultat av den politikk som føres i dag som ikke er i det norske folks interesse.

I 1940 tok inntrengerne som følge av datidens politikk Norge i ett jafs natten over. I nyere tid vil det norske samfunn bli underminert gjennom flere generasjoner som følge av dagens holdning som er: Slipp innvandrerne inn - de er en ressurs for vårt land. Hedstrøm og Kleppe vil om 100 år fremstår som lysende enere - fordi de advarte.

http://www.honestthinking.org/no/pub/HT.2005.12.07.OJA.HEF_domt_for_arekrenkelser.htm

Gule begrunner: «Det ekstreme i denne teksten ligger i forestillingene om at innvandringen representerer en invasjon og i påstanden om innvandringsgettoer hvor fransk kultur er ødelagt og lovløse tilstander hersker. Her spås det også på sviktende grunnlag om Norges fremtid. Hele dette virkelighetsbilde er presentert gjennom tendensiøse gjengivelser av ulike saksforhold, villedende analogier med situasjonen i 1930-årene og svært spekulative
fremskrivinger på bakgrunn av den forvrengte fremstillingen av tendenser i samtiden"
Nei til islam kommenterer:
Det er faktisk sant at fransk kultur ikke er ødelagt i de franske gettoene. Fransk kultur viser seg ved store overføringer, betydelige sosialbevilgninger, stort politiberedskap og praktiske tiltak til opprettholdelse av beboernes materielle grunnvilkår.
Det er også sant at det ikke hersker lovløse tilstander i disse gettoene. Det gjelder to lover eller grunnleggende lovsystemer i dem, og det er jungelens lov og sharia-lov i "skjønn", parallell forening, eller integrert forening (?), forsøkt moderert og modernisert av den franske stat til beskyttelse for bl a kvinner i gettoene.
Hva angår spekulative fremskrivnger: Det kan godt hende at disse er spekulative, men hva annet kan man vente når man skal fremskrive utviklingen når enhver fremskriving - også den som Gule selv har i hodet og legger til grunn - er spekulativ?
Prognoser kan tallmessig ta feil, men det aspektet Gule helst vil lukke øynene for er hva som vil skje av kvalitative - ikke først og fremst kvantitative - endringer i Norge som følge av de mest islamvennlige prognoser.

Hetsere og andre rasister

Vi har i den senere tid observert en tilsynelatende bortgjemt eller bagatellisert debatt på SIAN’s nettsted hvor den profesjonelle filosofen Lars Gule har nedlatt seg til å delta i, med noen få, etter vår mening avslørende kommentarer og innlegg.

Vi finner denne debatten så morsom at den er verdt en liten refleksjon fra vår side, mener vi,  idet vi i vårt stille sinn, så å si, må minne oss selv om at alvorligheten i en diskurs ofte avsløres i de små detaljer og i de små kommentarer, som forblir liggende uformulert, men dog implisitt, og i prinsippet for alle og enhver til å oppdage og lyslegge …

Til saken:

Anonym tir 07.01.2014 kl. 22.06: En liten kommentar til følgende ordveksling mellom anonym og Lars Gule, som sier: "SIAN har noen få hundre medlemmer og noen tusen sympatisører. Det innebærer at det en enkelt SIAN-ist står for nødvendigvis må bli mer representativt for alle SIAN-ister enn det noen få muslimer gjør er i forhold til alle av 1,5 milliarder muslimer i verden. Så da HAR vi godt belegg for påstanden om SIANs rasisme. Undertegnet: Lars Gule"

Anonym: Er det virkelig mulig at en postdoktor med mulig undervisningsplikt kan skrive og mene noe sånt? At ingen kommenterer dette, kan vel forstås. Man får en følelse av at det ikke nytter, uann sett. Men er det å håpe at noen her ser hvor langt ut på vidotta en slik argumentasjon som Gule kommer med her kan komme til å føre?

svar fra Lars Gule man 06.01.2014 kl. 22.40:

Jeg befinner meg nok ganske trygt på trygg grunn, men lenger ut på "vidotta" enn det SIAN og klakørene her er, er det rett og slett ikke mulig å komme. Vet denne anonyme fusentasten noe som helst om grupper og representativitet? Neppe. Lars Gule

svar fra Anonym man 06.01.2014 kl. 23.51: ha, ha. har ikke tid akkurat nå, men skal forsøke å komme tilbake til det, det kan bli gøy ...

svar fra Lars Gule tir 07.01.2014 kl. 00.29

Neida, det skal DU ikke. Her kan hvem som helst skrive hva som helst - som ANONYM. Bare surr med andre ord. Lars Gule"

anonym svarer: Man må altså vite noe om grupper og representativitet for å forstå noe, iflg Gule, som mener at det en sianist sier er mer representativt for hva tusen sianister står for enn hva noen få muslimer gjør er representativt for hva 1, 3 milliarder muslimer står for.

I representativ mengde betyr dette at 1000 sianister er potensielt like farlige - eller er like rasistisk i representativ mengde - som la oss si 200 000 muslimske terrorister, som både er rasister og muslimer, i verden i dag. (Dette tallet kan selvsagt diskuteres, men det er valgt bare for å vise hvor hårreisende Gule tenker).

200 000 utgjør altså i Gules logikk en mindre potensielt kvantitativ representativ farlig mengde enn 1000 utgjør i kvalitativ farlig representativ mengde. Forstå det den som kan.

Lars Gule svarer ons 08.01.2014 kl. 00.31:

Det er nok en viss forskjell på representativitet i sin alminnelighet når det gjelder meninger og kanskje holdninger - og representativitet som uttrykk for farlighet. Selvsagt er det det også en sammenheng, men altså to forskjellige "størrelser". Og min kommentar gjaldt tolkninger av meninger og tro. Det er det ganske sikkert mange som kan forstå - og forstår. Selv om denne anonyme tullebukken ikke gjør det. Lars Gule

Nei til islam kommenterer:

Det er slett ikke umulig at «tullebukken» Gule svarer ikke forstår alt, men at an ikke forstår alt, betyr ikke nødvendigvis at han ikke forstår noe vesentlig. Men for noen – som f eks Gule - kan det antakelig være en  smertelig mental prosess å «se» at andre forstår, når de prematurt per definisjon forutsettes ikke å forstå. Man kan – akkurat som Gule kan - lett forblindes av egne vitterlig emosjonelt betingede, fasttømrede og tendensiøst uttrykte fordommer.  
 
Det må likevel innrømmes at Gule du ikke er så snever som det er god grunn til å anta at han er ut fra det han skriver i denne forbindelse, og grunnen er den enkle at han nå trekker inn farlighetsrelasjonen i sin forståelse av gruppe- og representasjonstenkning, eller modell om man vil. Og da er han kommet godt stykke videre på veien mot større erkjennelse, vil man måtte anta og dessuten håpe.
 
At Gule nå trekker inn farlighet i representasjonskalkylen sin er et fremskritt, for denne vendingen i seg selv fører ham ut i et lende hvor han ikke lenger kan være rent deskriptiv, men hvor han med nødvendighet må være normativ, hvilket i seg selv er helt ufarlig og nærmest normalt.
 
Det gjelder imidlertid etter vår ening for Gule å se dette med full intellektuell redelighet og ta det inn over seg, bearbeide det og anvende denne nye innsikten i fremtidige settinger, spesielt i settinger hvor han engasjerer folk han uten å blunke titulerer som «tullinger» i grovt nedsettende og selvforherligende mening osv.
 
Ved å inkludere farlighet i representasjonskoeffisienten, eller formelen sin, som knapt er noe annet enn en «håpefull» sjhibbollet inn til sentralkommiteen eller ideologikameratene hans, må han i tillegg til å peke på fakta – vurdert ut fra modellen – også integrere kvalifikasjonen farlig når det gjelder både islam og islamkritikk.
 
Selvsagt er sian-sympatisører mer representative for sian enn muslimer generelt er representative for islam sik islam fremtrer i verden i dag rent faktisk eller empirisk. Men dette medfører riktighet kun i et kvantitativt perspektiv, ikke i et kvalitativt perspektiv. Gule innrømmer dette – etter å ha blitt gjort oppmerksom på det -  i og med svaret han kommer med, nemlig at en analyse uten dette kvalitative aspektet blir for snevert. Han innrømmer da også indirekte i og med svaret, at hans opprinnelige innfallsvinkel var for snever, ja, og kanskje rett ut sagt for tåpelig, - iallfall for lite presis. Det er fristende å slutte ut fra dette at Gule er så ivrig etter i å få svertet og stemplet enhver sianist, at han går over streken nærmest på refleks, for å kunne oppnå utløsning i sin onani.
 
Men hva impliserer denne «lille» nye og utvidede horisont eller «erkjennelse» for Gule?
 
Jo, at islam sett i det kvantitative perspektivetmå sies å være mye mer farlig enn sian. Men hvorfor engasjerer han seg da så intenst, opprørt og emosjonelt snevert i å kritisere eller hetse sian og sianssympatisørene og meningsfellene der heller enn å rette din energi mot islam som sådan?
 
Gule kan kanskje si at siden islam som fenomen fremviser så mange motstridende og divergerende sider og retninger – og tolkningsmuligheter - at det er umulig å essensialisere islam og dermed muslimer i det hele tatt og i tillegg konkludere med at islam er mindre farlig enn f eks islamkritikk, som ifølge han ofte er rasistisk eller det som verre er, og derfor farligere enn islam selv. Dette kan han si og tro så mye du vil. Men hjelper det? Stemmer det med «fakta på bakken»? Nei, det gjør ikke det, og hvis han ikke vel eller evner å se dette, vil  hans sneverhet bare forsterke seg og dette gjør ham da bare mer og mer virkelighetsfjern, og derfor mindre og mindre troverdig som debattant.
 
For å illustrere, gitt visse premisser: 200 000 muslimske terrorister er farlig, men relativt ufarlige sett i perspektiv av at 600 millioner muslimer aktivt arbeider for å bekjempe de muslimske terroristene, som alle «vet» at de representerer Allah, profeten og Sannheten, og vil forsvare og utbre denne sin tro med alle tenkelige og utenkelige midler, også rent intellektuelt sett fredelige propagandamessige og «teologiske midler».
 
Videre: At ytterligere 600 muslimer tier og nekter å ta stilling til terroristenes selvlegitimerende teologi og jihadistiske praksis, kan, med en viss velvilje, tas til inntekt for at islam ikke er så farlig som mange frykter, like vel, gitt at det bare er 200 000 som utgjør den virkelige fare. Men dette er en høyst vilkårlig, emosjonelt betinget slutning, men like vel en slutning Gule implisitt vil kunne slutte deg til, og til og med forsvare. Med andre ord: Islam er ikke farlig, fordi det er bare så få muslimer som er representative for den virkelig farlige islam.
Å se siansympatisører i grupperepresentativitetens teoretiske perspektiv vil ut fra en analogi til dette, kunne bety at det som er representativt for sian og siansympatisører, er avstandstaken til inhumane straffer, kvinnediskriminering, all bruk av voldelige midler, teokrati, despoti,  -parallelt med et klart standpunkt for demokrati, trosfrihet, forsvar for ytringsfriheten mm
 
Alle disse parameterne eller verdiene kan siers å være representative for siansympatisører og derfor representativ for sian selv, som essensialisert størrelse (selv om det fins grove unntak, selvsagt).
 
Samtidig må det jo stå åpenbart for de fleste at islam som sådan ikke er nedfelt fra himmelen med guddommelige og derfor evige restriksjoner integrert i seg som impliserer at det er absolutt nødvendig og guddommelig bestemt at muslimer skal slutte seg til og aktivt arbeide for disse sians og siansympatisøreers grunnverdier.
 
Ifølge Gules grupperepresentative metafysikk, må sian betraktes som en meget sterk og farlig organisasjon – antakelig - fordi sympatisører og medlemmer der fremviser så stor homogenitet, - de står alle for en og en for alle. Og det er kanskje dette som gjør sian til en organisasjon av meningsfeller som man får inntrykk av er mer farlig enn islam
Ifølge Gule vil videre islam måtte vurderes som en meget svak struktur, eller størrelse, nettopp fordi muslimer utviser så liten homogenitet (bortsett fra i helt sentrale doktrinære spørsmål).
Gule velger derfor å se verden og menneskene dithen at sian faktisk er farligere enn islam og at islamkritikk i seg selv er farligere enn islam proper. Dette gjør selvsagt Gule til en stor islamofob, komisk nok, i tillegg til sianofob, et trekk som faller inn i hans personlighets dødvinkel, for å antyde noe her, uten å gjøre for mye ut av det, her og nå. Gules sianofobi utgjør en avledningsmanøver og et forsøk på å skjule noe viktigere, noe dypere, nemlig islamofobi. Det er her hunden ligger begravet.
 
Ifølge Gules grupperepresentative metafysikk, må sian betraktes som en meget sterk og farlig organisasjon fordi sympatisører og medlemmer der fremviser så stor homogenitet, - de står alle for en og en for alle. Muslimer, derimot, er splittet, og derfor mindre farlig, som gruppe, og islam som religion, som ikke klarer å servere den nødvendige homogenitet, er derfor svak, ja, så svak at islam og muslimer ut fra et kategorisk imperativ må gjøres verneverdig, og speisielt verdig  hans personlige bistand og hjelp, sett gjennom Gules øyne, gjennom våre, selv om han villig nok ellers kan kritiserer de fascistoide islamistene.

 
Men Gule er ikke alene om slike absurde oppfatninger eller tendenser. Det merkelig er at så mange i dagens debattklima – og utenfor -  følger hans tankegang og tenker: Det er faktisk verre å kritisere islam enn å kritisere sian. Det er mer moralsk forkastelig, tenker folk, å kritisere islam enn å forsøke å stigmatisere sian og dehumanisere og essensialisere siansympatisører. Ja, det er faktisk blitt slik at dette  å kritisere sian og siansympatisører blir sett på som noe mye mer moralsk prisverdig enn til og med dette å drive med islamkritikk.
 
Å ikke kritisere sian er altså nå blitt noe moralsk forkastelig og en unnlatelsessynd som bør møtes med den største mistenksomhet og skepsis. Å hate sian aktivt i ord og gjerning er blitt en dyd og en holdning som skal være like selvinnlysende å ha eller innta som den er absolutt sann og riktig å ha eller innta.
 
I tillegg: Hvem kan unngå rasismestempelet ut fra de definisjoner som råder grunnen i samfunnet i dag og som spesielt råder i det etablissementet som Gule inngår i som frenetisk og nærmest desperat støttekontakt?
 
Hvem er ikke rasist i dag, ut fra de offisielle definisjoner av begrepet og det paradigme som romsterer i godhetsindustriens sjel? Faktum er at vi alle er rasister i dag, slik definisjonen er og slik myndighetene har villet ha den og slik vi gjennom media og skoleverk er blitt innpodet til å tro den bør være. De juridiske grenser kan være vanskelig å trekke, men faktum er at hetsere er rasister enten det er hetsere av islamkritikere som organisasjon og gruppe eller man er hetser av de islamofile, eller islam og muslimene selv, som gruppe.
 
Det etablissementet ikke har sett – og fremdeles ikke ser – er at ønskemålet om et stadig mer åpent, liberalt og mer tolerant samfunn nå har nådd et nivå der det liberale paradigme man tidligere ønsket å etablere, og som man fremelsket med allslags gode stimuleringsmekanismer, er i ferd med å avløses av sin motsetning, nemlig det illiberale eller totalitære paradigme og samfunn. Det liberale og tolerante er blitt det liberales og tolerantes kontrapunkt, - og mange opprinnelig velmenende liberale arbeider nå kontraproduktivt på selve det liberale fundament de tidligere sverget til. Det går dit høna sparker, med nødvendighet. De har latt seg trekke in i noe de ikke kommer ut av uten altfor store personlige offer og offer de ikke vet å måtte yte før alt lukker seg.
 
Det absoluttære samfunn er i anmarsj og dette viser seg i f eks ønsket om å knuse islamkritikk og hvor dette ønsket blir et stadig tydeligere primærbehov som underligger og overstyrer alt. Og det er ikke lenge før dette blir det fremherskende syn og den prefererte holdning par excellence i visse kretser, som allerede nå har stor innflytelse, makt, midler og status. Poenget er at det bare er potensielt autoritære eller fascistiske sinn som i fullt alvor kan tenke seg å realisere denne kneblingen, ironisk og farlig nok i liberalitetens og toleransen høye navn. Det er alfahannene i dette miljøet som kommer til å dominere, ved – i en eller annen form - å ta makten. Akkurat som det er alfahannene i de muslimske miljøene som vil få overtaket og bli dominante over de man kaller moderate muslimer. Media og skoleverk vil være arenaer hvor denne tendensen først for alvor vil slå inn og levere premissene.
 
Sett i et litt større perspektiv, vil det ikke bli alfahannene i det liberale, vestlige miljøet som vil sitte på de mest effektive makt- og undertrykkelsesmidler, det vil være alfahannene i de miljøene som tror de har Allah på sin side, og med Allah hans profet på kjøpet. Det vil ikke være de miljøer som tror de er i besittelse av Den hellige Ånds som vil vinne, det er de miljøene som ikke vet av hva og hvem Den hellige Ånd er og hva den kan gjøre og oppnå.
 
Sett fra et kristent ståsted vil selvsagt Gud, dvs Jesus Kristus, være den som kommer seirende ut til slutt. Men imellomtiden vil altså alfahannene i det vestlige miljøet og alfahannene i det islamskdominerte miljøet vinne, helt til den tid kommer da disse hannene vil begynne å drepe hverandre, ikke bare verbalt, og da ikke bare i den muslimske verden av i dag, men også her hjemme på bjerget.
 
Hva består den grunnleggende feilen i, som får islamofobe anti-sianister og fiender av islamkritikk til å gå i baret?
Jeg tror svaret er enkelt: De greier ikke å se islam som annet enn et lappeteppe, et system opprevet i fragmenter eller deler og isolerte biter. De vil ikke se at hver enkelt sure i Koranen henger sammen med de andre på en uatskillelig måte, i form av et dekret fra Allah og profeten selv, og at dette gjelder uforanderlig og evig.
 
De vil ikke se at islam er en helhet på tross av og til tross for at islam er oppdelt og derfor tilsynelatende fragil, i stedet for enhetlig, homogen og sterk. Islam består av torner og svisker, gulrøtter og pisk. Det gjelder om å se islam som et helhetlig kunstverk, om man vil. Man trenger å se helheten før man begir seg på delene, ikke omvendt. Ser man på sviskene en for en og hver for seg, og tornene likedan, en for en og hver for seg, får man ikke med seg helheten, dvs hva det her egentlig dreier seg om, nemlig det store, flerdimensjonale og dypere bildet.