Dagens dominerende form for moralsk eller umoralsk antirasisme

Innledende lenker, som supplement, før vi går i gang, eller etterpå, det kan komme ut på ett:

Bruckner og Bangstad bl a og Bruckner, Bangstad nødvendigheten av å tenke juridico-religico, tankeforutsetninger og Bangstads intellektualitet og Rise of Islamophobia av Bangstad

Forskerne Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving skriver i sin bok: hva er rasisme? på Universitetsforlaget, 2025, s 117 f:

Når grove rasistisk motiverte handlinger finner sted, har vi flere eksempler på lokalsamfunn som engasjerer seg i form av fakkeltog og demonstrasjoner mot rasisme. Men det er også stemmer i norsk offentlig debatt som raskt definerer mottiltak som «moralisme» og «politisk korrekthet». Da en norsk visesanger i 2014 sammenlignet asylsøkere til Norge med «lopper og lus», ble kritiske stemmer flere ganger definert nettopp som «moralister». Et lignende retorisk strategi finner vi en stadig tilbakevendende påstand også i norsk kontekst om at «antirasistene» er de eneste som opprettholder rasebegrepet», om at antirasistene er de egentlige rasistene» og at det er antirasismen som skaper rasisme. 

En mer intellektuell variant finner vi hos den franske filosofen Pascal Bruckner, som høylytt erklærer at europeerne nå en gang å bli «ferdig med skammen» knyttet til europeisk kolonialisme (2008).

Slike påstander minimaliserer, fornekter og bagatelliserer konsekvensene av samtidige former for rasisme og diskriminering (van Djiik 1992).

Det samfunnet som rasistene ønske å skape, er et samfunn hvor vi nærmest ser det som en del av naturens orden at individer med en annen hudfarge, tros- og livssyn eller etnisitet oppfattes som mindreverdige borgere, (Waldron 2011).

… en forestilling om at rasisme utelukkende dreier seg om ideologiske overbevisninger av irrasjonell art som kan «kureres» med den rett dose kunnskap, er forfeilet, skriver Bangstad idet han referer til sosiologen Eduardo Bonilla-Silva. – Historien viser at akademisk og intellektuell kunnskap kan brukes for moralsk høyverdige så vel som moralsk klanderverdige formål.

-Uten er grunnleggende moralsk kompass knyttet til alle menneskers rett til liv i frihet og verdighet uten rasisme og diskriminering, står vi faktisk uten redskaper til å avgjøre hva det er slik kunnskap blir brukt til, skriver Bangstad.

Bangstad er tydelig vis svært interessert i å besitte, forføye over og pålegge andre «den høyeste moral» og det beste moralske kompass innabords. Men hvor får han moralen og kompasset fra? Fra sitt indre? Fra en farlig korporativ måte å tenke og forholde seg på? Må han finne sine moralske hjemler og sin moralske fortreffelighet, psykiske overlegenhetsfølelse og dominans-sug, fra sitt indre og eventuelt – som moralsk sluttpunkt - i dialektikk med gruppen?

I så fall er disse hans selvtilstrekkelige referanserammer, hans logiske utgangspunkt – og i seg selv begynnelsen på, en uhyre farlig seilas, som når som helst kan gå til bunns, både for ham selv og for hans motstandere, (konstruerte eller dekonstruerte), enten det skjer etter en blodig, indre og mental borgerkrig, eller det skjer i praksis i en kosmisk krig mellom de onde og de gode.

Jeg mener vi ser en begynnelse på denne krigen i det som har skjedd etterat den sorte mannen George Floyd døde under et politi-kne, som kvalte ham, i USA for et par uker siden. Dødsfallet utløste protestmarsjer ikke bare over hele USA, men også over hele Europa og hvor de som da kjempet for det gode, mot de onde, ikke tok hensyn til den smittefare de utsatte en hel befolkning for, ved å stimle sammen. Til og med politiet måtte bøye seg for massenes krav om hevn på de politimennene som arresterte Floyd.

Politiet i Oslo mente at hensynet til ytringsfriheten burde beskyttes mer enn hensynet til risikoen for at resten av befolkningen kunne bli smittet. Bare én politiker – Helgheim - våget å protestere åpent i beste sendetid. Han kalte demonstrantene for egoister og mente de burde ilegges en karantene på 14 dager.

I Sverige så vi en kvinnelig politibetjent knele foran en gruppe ganske aggressive «antirasistiske» demonstranter idet hun støttet seg til en plakat hvor det sto «Hvit stillhet er vold» og hvor hun nærmest gråtende av lykke så blir omfavnet av demonstrantene, som altså i første omgang hadde fått henne «i kne». Her skulle noen ydmykes. Her skulle man riktig få bevist hvem som var mest høyverdig moralske. Her var hypermagien i full sving. (Det er bare det at ingen skjønner det).   

På CNN kan vi høre ankrene og bestevenner i kampen, den sorte Don Lemon og den hvite Chris Coumo uten forbehold sammenligne det som skjedde med George Floyd som uttrykk for en epidemi av like stor viktighetsgrad som den viruelle – biologiske - pandemien som har herje verden de siste månedene, nemlig den rasistiske pandemi. Rasisme i deres øyne likestilles med virus. Akkurat på samme måte som nazistene anså jødene i seg selv som et uttrykk for et virus som var i ferd med å undergrave det ariske «folket». Rasisme som betegnelse antar her et tilsynelatende moralsk høydepunkt: Intet kan være mer tappert, ideelt og moralsk riktig enn å bekjempe mikroben og de som er bærere av den, nemlig rasistene, og spesielt da politiet, med president Trump på toppen av det de ser som en djevelsk konstruksjon. Trump blir mer eller mindre regelrett gjort til en «effigy» som det gjelder å skade med symbolsk og magisk virkende gift – jfr min betegnelse «hypermagi» - og konkrete, smertefulle giftige nålestikk. Man har bokstavelig ønsket å ta livet av ham, for å få bukt med viruset han selv skal ha bidratt med til å spre. Ifølge Bangstad, som sitert over, vil ham måtte si at kunnskaper misbrukes på det groveste, i og med at man sidestiller rasisme og virus, og rasister med aktive virusbærere, som da burde settes i karantene. Man kan spørre for hvor lenge og på hvilken måte? Ser Lemon og Coumo for seg svære konsentrasjonsleire med capoer som på deres vegne går rundt og pisker de innringede og tilfangetatte inn i «den aller høyeste moral og de mest noble holdninger» som de selv tror de besitter og forføyer over?

Bangstad vil med stor sannsynlighet neppe kunne underskrive på følgende:

Moral består av bindende forskrifter, preskripsjoner eller (apodiktiske) påbud for oppførsel og motivasjon. Moral kan ikke bare beskrive hvordan verden er fatt; den kan ikke basere seg utelukkende på det man beskriver, på den deskriptive siden av medaljen. (Man kan ikke gjøre er til  bør og et bør til kun et er).

Moral innebærer og medfører kommandoer, ikke bare antydninger om eller mer eller mindre begrunnede forslag til forbedring.

Moralen sier «gjør det» og «ikke gjør det», ikke bare et «det hadde vært hyggelig og fin om du gjorde dette eller hint eller unnlot å gjøre datt eller datt".

Moral har et fundamentalt universelt perspektiv. Den er ment å gjelde alle mennesker overalt til enhver tid.

Moral er noen objektivt. Rett og galt er virkeligheten som eksisterer utenfor oss og er helt uavhengig av hva vi måtte tro og mene.

Moral medfører autoritet. Vi er forpliktet på den. Men er vi «absolutt» forpliktet på hva «kommunen» som et prinsipp beslutter, til enhver tid?

Men hvilken autoritet har denne autoriteten? Moral er et spørsmål om kommunikasjon og kommunikasjon i seg selv kan ikke eksistere uten mellom sinn, bevisstheter og personer. Det kan ikke eksistere moralske kommandoer uten at noen «snakker», dvs kommuniserer.

Fordi moral har med formål, hensikt og vilje å gjøre, må også kilden til moralen også ha formål, hensikt og vilje å gjøre. Og her kan ikke det enkelte menneskes opinion, overbevisning eller mening være avgjørende. Mennesket må være underlagt en høyere autoritet enn seg selv, en høyere person som vil og kan påføre oss eller forplikte oss på sin egen vilje. Erverv av sann og derfor autentisk kommunikasjon kan bare skje med en Person som har oversikt, kraft nok og tilstrekkelig transcendent kunnskap – og kjærlighet - til å stå over gruppenes relasjonsmessige begrensninger og gruppens tilfeldige ideologi og individenes «evige» solipsisme eller subjektivisme. Og en slik Person kan bare Gud være. Og uten slik kommunikasjon, ingen Gud og ingen moral.  

«Morals come from a transcendent person who has the power and authority to impose a moral law on us». (Thomas Aquinas).  

Så sant så sant. Og det er denne personen vi må kalle Gud, med et gladt og frimodig hjerte, og med vårt Amen. Er du sprø? Kan du avtale Gud? Og alt dette i motsetning til en kommunitarianisme som alltid Må være selvrefererende og som derfor Må tenke i naturalistisk baner uten hjemmel annet enn i seg selv og da i sitt fundamentalt materialistisk begrensede selv, (hvis man ikke makter og heller ikke våger å vedstå seg sitt kristne – og derfor totalt annerledes – kollektiv og underbevisste guds- og kristustroende fundament bevisst).

Vi kan ikke tilbe en menneskeforsamling – et korporativ eller en allmektig – men høyst begrenset - kommune – en samling av selvpåført euforisk «godhetsposører» eller «godhetsapostler» som i praksis fungerer som Gud eller som en eller annen guddom, selv om det er akkurat det folk i disse dager gjør. Vi kan ikke gjøre «korporativet» eller kommunitarianisme til Gud. Det er for det første umulig, og dessuten moralsk forkastelig og farlig. Svært farlig, for en slik tankeretning bærer tyranner i sine sinn og skjød. Maktmennesker og mange rene psykopater som er villig til å gå over lik.  Se her om Storhaug og demokrati pluss korporativisme og se om bla demonisk kommunitariansme her

Personer som Bangstad ville som sagt neppe ha underskrevet på dette. Men det han nok ville underskrive på, er at moralen må komme fra et høyst dennesidig fundert korporativ, og at dette korporativet eller denne hellige kommunen – som den moralsk eller etisk eneste og siste hjemmelsgrunn -  påtar seg alle de egenskapen en person må ha, skal han forfekte et riktig moralsk kompass ut fra kunnskaper som kun kan brukes i det godes tjeneste. 

- Uten et grunnleggende moralsk kompass knyttet til alle menneskers rett til liv i frihet og verdighet uten rasisme og diskriminering, står vi faktisk uten redskaper til å avgjøre hva det er slik kunnskap – dvs hva vitenskapen - blir brukt til, skriver Bangstad. Og spiser seg selv i halen. (For å anse den aktuelle rasisme som et virus og samtidig tro og forestille seg at man representer det høyeste gode og den mest forbilledlige moral, det er å gjøre sin egen manglende moral til preskriptiv ekstremisme).

Bangstad blir stående igjen med seg selv, og med et moralsk kompass som bare kan begrunnes i ham selv og de han logrer for og betjener, til enhver tid, så å si: Han må alltid stille seg på anti-rasistenes side, nemlig. Disse utgjør hans absolutte moralske fundament, hans korporative og hans ledsagende kommunitarianisme. Han – sammen med våre politikere, kulturpersonager, kapitalister, fagforeningsleder, lektorer og lærere, leger, mediafolk og studenter flest – må hente sine hjemler i seg selv, akkurat som Hitler og nazistene og deres rasister gjorde det. Ut fra «sitt» korporative system, hvor «gud» ligger og hjemler antirasistenes uhyggelige og gudløse paroler. Korporativet eller kommunitarianismen er blitt deres ennå ikke navngitte gud og allmektige hersker og den hellige og absolutte og siste autoritet, en «farsfigur» og den eneste himmelske autoritet som hypermagikerne må forgude og bare gjøre seg mer og mer avhengig av, for hver dag som går – henimot mot det totalitære samfunn, hvor all moral blir gjort til en form for preskriptiv ekstremisme hjemlet i den gode følelse enkelte synes å ha opparbeidet seg, og den ubetinget skjenket spesialnåde eller opsjon dette synes å sikre.

Mange antirasister tror seg å være en spesielt begavet eller utvalgt etisk elite.

De føler seg som moralsk korrekt ekstreme antirasist, uten at dette paradokset og dette dilemmaet bryr dem. De oppfatter seg som spesielt privilegert menneske, utstyrt med det emosjonelt betingede absolutt korrekt servile «moralske» kompass.

De føler at de har en rett på å bli positivt diskriminert nok til å på egne og andres vegne kreve å bli titulert som de enste sanne antirasister.

De har kommet til å hate alle som ikke velger de samme metodene og de nøyaktig samme holdningene og gestikuleringene som dem selv i bekjempelsen av rasisme. De henter da også sin hjemmel i det estetiske iblandet sin etisk snevre kommunitarianisme.    

Hvit taushet er vold?

Vi har hørt det før. Hvor mange ganger til skal vi høre det før vi blir sprø, av dumheten og idiotiet?

Jeg mener alvor. Dette er ingen spøk. Vi skal forsøke å se på fakta. Og hvordan de påvirker hjernen vår, vår sjel og personlighet. Uten at vi skjønner bæret. 

I dag er følgende aksiom blitt et doxisk felt, et selvinnlysende, uomtvistelig og uangripelig område og derfor et "objektivt sant" dogme: Logikk er logikk, men samtidig er logikk ikke- logikk og denne ikke-logikken, som altså påstås å være logikk, er nå blitt en dominernede psykisk mekanisme, en katalysator som styrer alle holdninger, all tankevirksomhet og alle emosjoner. Og disse to logikkene er ikke likestilte bare på papiret, nei, den ene logikken dominerer og bestemmer nå tankeparadigmene og den offentlige diskurs, ja, alle parameterfunksjoner. Tankefeil er blitt normerende norm. Den gamle logikken er blitt norma normata, ikke norma normans.   

 

Skjønner vi ikke at vi nå programmeres av et sett med en helt ny software som verden ikke har sett maken til før? Skjønner vi ikke at vi faktisk har vært under beleiring i ganske lang tid nå? At vi i vår godtroenhet eller naivitet og i såkalte «tro på menneskets rene godhet» - og på godhetsposørene - har satt døren på gløtt, - og at «tyvene» nå romsterer og dominerer som de vil, ikke bare inne i selve stua, og på kjøkkenet, men også fra kjeller til loft? Ser vi like vel ikke hva som skjer? Hva kan dette hovmodet på egne vegne komme av?

Vi er helt klart dupert. Selvpåført, det må anføres, om ikke av helt fri vilje. Vi er blitt overmannet av det vi trodde bare var anonyme og kraftløse åndsrefter og subtile styringsmekanismer. Av ny-magi eller hypemagi og hypermagikere, jeg skal forsøke å forklare:

Et lite tilbakeblikk først, et tilbakeblikk vi faktisk kan «se frem til» som selvmanifisterende med stadig større tyngde og kraft: Noen «campus-smarte» professorer gikk da inn for å betrakte rasisme som «fordommer pluss «makt»: Prejudice plus power is a stipulative definition of racism often used by anti-racist educators, including the American pastor Joseph Barndt.[1] The definition was first proposed by Patricia Bidol, who, in a 1970 book, defined it as "prejudice plus institutional power."[2, her

1970 kan høres lenge siden ut. Men lenge nok til at «idiotiet» har innhentet oss, nærmest uten at vi har lagt merke til det. (Jeg tenker på de hovmodig tause, de selvgode som ikke tror at verden og logikken kan endre seg, med katastrofale følger og sivilisatorisk kollaps, relatert til en «indre strid, usunne og destruktive mentale spenninger, som ikke bare er et spenningsforhold med rot i ytre forhold, men i et indre forhold, ofte selvpåførte mekanismer, som går på «det kollektivt underbevisste». (Vi ser ikke at hardwaren er i ferd med å bli ubrukelig og at det må en ny hardware til for at ny software vil bli tatt i bruk, med former for vold, enten vi vil det eller ikke).

I dag er det slik at det er hypermagikerne som installerer både ny hardware og ny software, i den kollektive ubevissthet. Denne bevisstheten kan ikke dø, med mindre den begår selvmord, som kultur betraktet. Vårt kollektive underbevisste er fremdeles objektivt til stede og fremdeles litt aktiv - uten at «vi gamle modernister» - som trodde på fornuften og logikken -  synes å la oss ryste det minste av at den faktisk var truet på livet, - utenfra.

Vi er blitt en nasjon av langsomt aldrende roboter som i realiteten styres av hypermagikere, lokalt så vel som globalt.

Og om ikke lenge vil idiotiet og dumheten bare innhente oss enda mer, og kvele oss enda mer. Den har ikke bare strupetak på oss, nei, den sitter med kneet på nakkene våre. Og vi ligger faktisk nede for telling. En, to, tre, fire … sekunder nærmere mørket. De kommer til å «døde» hele kulturen, slik vi har kjent den til nå. Hvis ikke … vel, jeg tør ikke tenke på det, hvis ikke …

Jeg har forsøkt å si noe før om dette her på bloggen: Om hypemagi og nødvendigheten av å tenke "juridico-religico"

Jeg har også skrevet noe om hva Bonhoeffer skrev om «dumheten», se her om "eichmenn", dumheten og Bonhoeffer Se også: Magi over religion eller religion over magi?

Vår vestlige kultur er i ferd med gjøre tabbe på seg selv. Det har gått opp for mange, men for altfor få.

Vi har lagt oss til en helt ny logikk, som følge av et tankeparadigme jeg har kalt «det hypermagiske». Vi styres av hypemagikere, selv om de er vanskelige å detektere, selv om vi bruker mikroskop eller røntgen. Vi domineres av by-proxy-moralister. Av meta-moralister som kjenner kun en logikk, den form for logikk de systematiske bruker for å sette meningsmotstandere ut av spill, både fysisk og psykisk. Se diagrammet under og finn ut hvilken logikk er sunn og hvilken logikk som er helt kokko og se at vi styres av «de helt kokko», dvs de dumme, og de dummeste av hypemagikere.

Det helt utrolig er imidlertid at «motstanderne» - de som ikke er hypermagikere - lar seg sette ut av spill; at de gjør seg målløse, dvs at de gjør seg «stille», de vil ikke vise seg i protestdemonstrasjoner osv. De forholder seg i ro. De tar forbehold. De fortrekker ikke å si noe. De vil avvente for så å vurdere sakens fakta før de tar endelig stilling. De er rasjonalister, kall dem modernister. De tror på fornuften. De tror ikke at de servil betingende og korrekte emosjoner kan løse problemene, særlig ikke de helt store, dype og viktige problemene.

Og av den grunn, blir de nå kalt rasister og voldelige. Av idiotene og hypemagikerene, og «eichene», se link over. Noen som fortsatt ikke er hypermagikere tror fortsatt at «det skal gå seg til». Man synes ironisk å mene at «alle skal med» og at det er mulig, og logisk nødvendig. he, he.

De lar pøbelen få holde på og ser ikke at de på sikt at de vil bli innhentet ikke bare av pøbelen, gjengen, klanen, men generelt og over hele linjen også av pøbelens tenkemåter, orienteringsvinkler, metoder og logikk.

Og nå har metodene og tenkemåten sneket seg langt inn i politiets sentral-hjerne. Man har overtatt med rå «hjertemakt», etter vellykket følelsesmessig utpressing.

De ser ikke at det hypermagiske paradigme har overtatt og at de selv er skyld i at det – og de -  har overtatt. De ser ikke at de har satt undertrykkerne, tyrannene og de totalitære tendensene hel frie, og at «det nye» destruktive er blitt normerende norm. De ser ikke at den normativ ekstremismen har tatt over, at den nå i dette øyeblikk overstyrer alt.

De ser ikke at det er kommet en ny logikk som trumfer all annen logikk, tradisjonell logikk, og rimelig logikk, logikk til å forstand av. De har latt seg overliste av den emosjonelt betingede logikk, den servilt betingede, korrekt formede logikk. De ser ikke at de allerede ligger nede og at de allerede har lagt seg flat.

De ser ikke at de allerede er og har vært gjenstand for en gedigen, mesterlig og kanskje helt naturlig tilveiebrakt manipulasjon, for følelsesmessig utpressing i godhetens navn, av de som har tatt mentalt eierskap til de mentale bilder som antirasisme, toleranse, empati, bare for å nevne noen få «kjæledegger», innebærer og som hypemagikerne skjuler seg bak.

De kan ikke forestille seg at deres modernisme faktisk har tapt og at den erstattes, ja, virkelig erstattes, av en ikke-tradisjonelle, ikke-klassiske og usann logikk, den egentlig logikks klare motsetning. De vil ikke at dette har «satt seg på sjelen», at den nye «logikken bestemmer ikke bare hva vil skal tenke, men primært også hva vi skal og må føle, dvs emovere. De skjønner ikke hvor sykt dette er og hvor langt letargien og inertiaen har før oss.

De kan ikke tillate seg å tro at selve logikkens grunnprinsipper er satt ut av spill, og at den ikke kan komme tilbake via argumenter, av rasjonell tenkning.

Se nøye på understående diagram. Rutene inneholder resonnementer og måter å resonnere på, påstander og konklusjoner som både bestemme av den nye hypermagiske logikken og den gamle klassiske logikken. Jeg spør: Hva er hva?

Modus ponens:

Hvis p	Så må Q følge logisk	P er sann, derfor Q
Korrekt og empatisk	Medlem i SOS antirasisme	Korrekt, empatisk og medlem

Medlem i SOS

Korrekt og empatisk

Medlem i SOS, korrekt og empatisk

Det er rasistisk å kritisere islam

Storhaug kritiserer islam

Storhaug er rasist

«Hvit stillhet er vold»

De aller fleste hvite er stille

De aller fleste hvite er voldelige

Hvis strømmen er av

vil ikke lyset komme på

Strømmen er av, fordi lyset ikke vil komme på

Hvis A ikke vil se meg igjen

vil han si han er opptatt i kveld

A tekster at han er opptatt i kveld, derfor vil A ikke se meg igjen

Hvis jeg treffer dyret med giftpilen i hjertet

vil dyret dø

Jeg traff dyret i hjertet med giftpilen. Det vil derfor dø

Hvis jeg ikke innberetter skattepliktig inntekt

vil myndigheten komme etter meg

Jeg innberettet ikke, myndighetene vil derfor komme etter meg

Modus tollens logikk:

Hvis p

Så q

Ikke q, derfor ikke p

Empatisk og korrekt

Medlem i sos

Ikke medlem i SOS rasisme,  derfor ikke empatisk og korrekt

Med våre dagers logikk, er mulig og alt mulig er snudd på hodet. Se et utsnitt av kommentarene som er lagt ut på andre nettsteder her:

Ödmjukt böjde hon knä inför människor som bar på plakat som annonserade att ”all cops are bastards”, knöt sin näve på bästa Black Panther-vis och avslutade det hela med att krama om så många hon hann med. Gråtande, ska tilläggas.

Varför hon grät är inte helt uppenbart, men sannolikt för att hon var så djupt rörd av sin egen enastående godhet och sitt modiga ställningstagande mot rasism, … Hon är ju trots allt både polis och vit, så det är klart att hon är medskyldig ….

Sådan tur då att hon, i sin mjuka kvinnlighet, förmådde erkänna sin skuld inför demonstranterna så att hon kunde överösas av kärlek. …

Som sagt: Allt är satt ur spel. Gråtpolisens tid är nu. Och vad som helst kan hända.

https://www.document.no/2020/06/04/nar-politiet-gar-ned-pa-kne-og-grater-er-alle-regler-satt-ut-av-spill/

-

Hun er barnet som ikke vil være voksen, autoriteten som ikke vil være sin makt bekjent, hun er likestillingens ytterste konsekvens. Hun har lært at hun lever i et ondt, patriarkalsk samfunn, men utenfra ser vi klart hva Sverige er blitt: Et totalitært matriarkat som er i ferd med å begå nasjonalt selvmord. …

… Kun den retoriske makt over samfunnet er tilbake. Innen århundret er gått, vil islam også ha overtatt den politiske makten. Med «kun» en million muslimer er de naturligvis allerede i full gang. Brorskapet infiltrerer alle maktbastioner.

Og etterpå gråter hun av bevegelse over øyeblikkets storhet og godhet. https://www.document.no/2020/06/04/et-makabert-syn/

-

Svenske venstreaktivister hadde 3. juni en manifestasjon på Sergels Torg i Stockholm, til støtte for George Floyd. … Dødsfallet har blitt et symbol på det mange hevder er systematisk rasisme.

Arrangørene hadde fått tillatelse til en markering med 50 personer. Men over 1000 dukket opp.

… Demonstrantene ropte «Fuck the police» og holdt opp skilter med ACAP, en forkortelse for All Cops Are Bastards (alle politifolk er drittsekker).

… En ung, blond politikvinne steg ut av bilen for å roe ned folkemengden som dunket på politibilen.

Demonstrantene er høylydte og roper: Ned! Ned! Ned! Så skjer dette:

Etter å ha knelt med neven i været, tilsynelatende som en støtte til demonstrantene, holder politikvinnen opp et skilt hvor det står: «Hvit stillhet er vold» (White Silence is Violence).

https://resett.no/2020/06/04/svensk-politikvinne-kneler-for-demonstranter-voldsomme-reaksjoner-i-nabolandet/