Nei til islam: Når Samtiden ikke helt får med seg hele samtiden

Man skulle kanskje tro at et tidsskrift som kaller seg Samtiden nettopp ville ta for seg samtiden, så mye og dypt, og ikke unnasluntrende, som mulig, kvalitativt, om samtiden. Feigt? Hva er man redd? Og hvem har i så fall skapt frykten eller fobien? Ikke rart at samtiden i Samtiden fremstår som noe kjedelig, naivt konstituert og egentlig skoddeaktig byråkratisk. (Se siste nummer av året).

Men i det siste nummer av Samtiden, og dette kan være veldig bevisst valgt, så faller en del av virkeligheten ut av bildet, nemlig islam. Så hvordan går det an å si noe fruktbart om samtiden samtidig som man trykker bort islam?

Men ikke for det: Det er mye godt i siste nummer av Samtiden og jeg skal forsøke å gi en oppsummering av de tre første artiklene som alle relaterer til følelser og emosjoner, et tema jeg har vært veldig opptatt eller oppslukt av her på bloggen i de siste 5 årene, minst.

Jeg «angriper» temaet på en helt annen måte enn Samtiden gjør og tilfører debatten dermed noe ut over hva Samtiden makter å få frem. Jeg operer med det jeg kaller SAP, hypermagi, servilt betingede korrekte emosjoner og finner et slags meningsfelleskap i artiklene i Samtiden, som altså ikke berører islam med et ord. (Se alle linkene som grundig nøtteknekkerkos i juletiden!). Jeg har også forsøkt å inkorporere termer som f eks juridico-religico, "å holdne" og "å emovere" for å få frem visse nyanser og mulige nye vinkler på fenomenene, antakelig uten synlig suksess til nå, (sjekk bloggen).

Hadde forfatterne fått spørsmålet eller dette perspektivet på strupen, så å si, se over, ville de nok ha skrevet ganske annerledes, vil jeg tro. Men like vel gir artiklene visse vinkler som bygger opp under mine egne teorier og mine egne valg av termer og begreper, termer eller begreper jeg har myntet selv, for om mulig å få inn nye og kreative vinkler å se hele problematikken på.

Når det gjelder Barrett, mener jeg at termen servilt betingede korrekte emosjoner får frem et viktig aspekt som forfatteren i Samtiden ikke tar opp, nemlig emosjonene og følelsenes «evne» eller egenskap til å bli ferdigheter, ting man har lært seg – beleilig eller opportunt eller ikke - og lærer seg, underveis, i følelsens «splendid» og tvetydig fleksible vold, vil jeg si. Slik kan emosjoner og følelser bli et skalkeskjul som hindrer en mer autentisk og mindre mauvaise foi-aktig tilnærming både til seg selv og sitt innerste eller mest ekte, og til andre, av lik støpning, for å si det slik. (... bad faith (mauvaise foi) is the psychological phenomenon whereby individuals act inauthentically, by yielding to the external pressures of society to adopt false values and disown their innate freedom as sentient human beings.^[1] Bad faith also derives from the related concepts of self-deception and ressentiment.Fra Wiki).

Følelser kan bedra oss selv på samme måte som emosjoner kan lure andre, og de er ikke lett å skjelne mellom eller skille mellom dem eller skille dem fra hverandre. Følelser - for ikke å bli servilt betinget - krever derfor det dypeste alvor av oss i et Kjenn deg selv!. Spørsmålet til sist er, fra hvor og fra hvem skal sannheten komme fra? Dette spørsmålet er visst ikke aktuelt hverken for samtiden eller Samtiden. Heller ikke arvesynden verdiges oppmerksomhet; karismatikk og hypermagi overstyrer snart overalt.

Men først nå, disse:

https://www.jpost.com/opinion/article-778040

https://www.israelnationalnews.com/news/381990 :

As early as 1999, the Catholic Archbishop of Izmir claimed that an Islamic scholar had openly said at an Islamic-Christian dialogue meeting that “thanks to your democratic laws we will invade you; thanks to our religious laws we will dominate you." At least the imam was honest, unlike Western politicians committed to dismantling borders.

Europe, in fact, is in turmoil due to the mass migration policies of the EU elites. Immigration has become the dominant issue throughout the European Union

Meanwhile, European cities watched helplessly as pro-Hamas demonstrations by Islamic migrants, aided by their useful idiots on the left.

In 2014, the then Prime Minister of Sweden, Fredrik Reinfeldt, gave a television interview in which he stated that the borders are completely fictitious constructions and that the Swedish territory does not belong to the Swedes at all: “What is Sweden as a country? Is this nation owned by those who have lived here for four generations or is it an open country made up of people who arrive and perhaps were born in another country? And that's what they make of Sweden being Sweden."

Utdrag – kort readers digest - av innledningsartikkel av Tor Syrstad og Eira Henden Nybakk:

Samtiden skriver om symptomer bl a: Det andre symptomer er polarisering, forstått som økt avstand mellom grupper og forakt for dem som tenker annerledes.

Sammen utgjør disse symptomene en slags samfunnssykdom som kommentatorer, akademikere og politikere selv skremmes av, som de vil bekjempe.

Fra klinisk psykologi kjenner vi til at diagnostisering kan være et farlig verktøy i møte med tilstander som ikke lar seg påvise av objektive mål … diagnosene kan deles i tre kategorier … vi kaller det kontekstproblemet, konstruksjonsproblemet og fordømmelsesproblemet.

Derfor havner man lett i en situasjon der pasienten ikke forstår spørsmålene … men engstelse både oppleve og kommuniseres ulikt fra sted til stede. Diagnosens første problem er altså at den skal standardisere noe som i sin natur og i sin kultur ikke kan standardiseres. Diagnosen konstruerer problemene, fremhever dem og gjør enkeltmennesket sikker på at de finnes …

… tidligere helt ordinære bekymringer blir forklar med et diagnostisk språk og plutselig har det ordinære slitt spesielt, det normale unormalt. De aller fleste slike kjennetegn slike kjennetegn har positive og negative konsekvenser …

Depresjon er smertefullt, men tungsinnet minner oss unektelig på den eksistensielle meningsløsheten som preger vår våt tilværelse, den som ofte ligger til grunn for kunst og filosofi …

Når vi snakker om politiske symptomer, slukes de diagnostiske begrepene lettere. … -systemene blir mer polariserte og velgerne preges av negative følelser, slik som sinne og frykt.

Psykologisk sett forstås tillit som en overbevisning om at et annet menneske vil handle godet, selv nå vi ikke ser eller har kontroll over handlingene. På en skala fra 0 til 10 hvor 10 tilsvarer høy tillit, ligger gjennomsnittsnivået på 6 i Norge. I USA f eks har bare 15% av befolkningen alltid eller nesten alltid tillit til at politikerne gjør det som er rett … det er befestet i kulturelle normer, tidig sosialisering, demokratiopplæring i skolen og så videre. … Det samme bildet gjentar seg når vi undersøker et mangfold av emosjonelle reaksjoner blant velgerne … nesten ingen uttrykker sterke negative følelser. Dette skiller seg markant fra USA. … dette tyder på at politiske polarisering til en viss grad er drevet av generelle følelser om samfunnet … viser en økt avstand mellom gruppene enten følelsesmessig eller ideologisk … det er krevende å studere affektiv polarisering. Velgerne er også mindre emosjonelt polariserte i Norge enn i andre nordiske land. Ideologisk polarisering er noe annet og betyr at det blir større avstand i hva de ulike partenes velgere mener om viktige stridsspørsmål …

Det fins bare en moderat økning i den ideologiske polariseringen i Norge. Siden 2013 har det også vært en polariserende tendens rundt klimakonflikten, men ikke for innvandring eller verdipolitikk. … dersom en politiker presenterer et markant politisk budskap, kan motstanderne alltid beskylde her for å være polariserende. På den måten unngås en diskusjon om det politiske innholdet … dersom vi til stadighet hører at vi er polariserte, kan den mentale tilstanden til «de andre» øke … følelsesord brukes også som et politisk maktmiddel … kan bidra til å fremstille helt legitime demonstrasjoner som «irrasjonelle» merkelapper. Dette i seg selv skaper sinne … selvforsterkende spiral, uten at selve skane eller den ideologiske konflikten endrer seg … et politisk system bygger på grunnleggende uenighet mellom grupper i samfunnet … det er ikke nok å kappes om de samme godene eller å ha forskjellige interesser … mistillit, polarisering og det politiske sinnet følger med og er nødvendige krefter i politikken.

Det politiske sinnet er ikke nødvendigvis farlig … grupper skal få kraft til å heve stemmen. Tillitssamfunnet tåler at vi åpner opp … mistillit er en sunn reaksjon. … det høye nivået i Norge kan i verste fall vitne om naivitet og mangel på den årvåkenheten som kreves i demokratiet.--

Magne Lerøy’s artikkel:

SAA’ legendariske utenriksminister, Henry Kissinger, fortalte en gang at han passet på ikke å være følelsesmessig berørt når han skulle fatte beslutninger. De skulle være rasjonell og etterprøvbare, Han fikk så hatten passet, særlig fra en del kvinner … folk skulle i større grad tenke og føle hva som var rett og fungerte for vår tid. … følelsene har fått større plass på bekostning av den type rasjonalitet som elitene i samfunnet forvalter. … I 2005 fikk Stephen Colbert utmerkelsen Årets ord» for begrepet «truthiness» … opplevelse av sannhet, opplevd kunnskap uten logisk, fornuftsmessig etterprøving … det kreve emosjonell intelligens, empatisk opptreden og mestring av følelser. Det gjelder å kunne føle. Også næringsledere må forsøke å føle. … På politikerspråket heter det nå «jeg føler», ikke «jeg mener».

Den som føler sterkt og uhemmet får et overtak. Det vi regnet som privat, blir allemannseie. Platon, Aristoteles, John Locke, David Hume, Popper og Kant … joda, de er med her og jeg har behandlet dem tidlige her på bloggen … se linkene.

Hitler kjørte på med følelsesladet argumentasjon for å skape de emosjonelle klimaet som var nødvendig for å sikre seg makt og større fra massene. Marthe Nassbaum: Alle frie samfunn er følelsesladde. Tore Witsø Rafoss mener at skillet mellom fornuft og følelser er misvisende og foreldet. Moderne kognitiv vitenskap har demonstrert at følelsene er fornuftens grunnfjell … spør helle: Hvilke følelser er politisk produktive? Han trekker frem håp og empati …

Erik Høyer Leivestad tar for seg begrepet «ressentiment» … harme, uvilje, avmektig har mot livet og de som lykkes … et forsvar mot følelsen av å være en taper henvist til egen avmakt og utilstrekkelighet … som gir næring til hatet, slår ut i opprør … I et demokrati kan situasjonen komme helt ut av kontroll, dette er det som er i ferd med å skje i USA … slik Hitler utnyttet uroen og ressentimentet utnyttet Trump det i dagens USA … hans suksess er at han spiller på følelser … (se linkene for mer).

Ann Cvtkovich betrakter depresjon som et sosialt fenomen, ikke som en individuell lidelse. Politisk depresjon defineres som følelse av utmattelse og sviktende tro på at det nytter å forbedre verden … kan utløse ekstraordinær innsats. Jûrgen Habermas: Den herredømmefrie dialogen må ha en rasjonell forankring … selvsagt hører følelser med.

Else Maria Holm: … følelsenes betydning for de politiske standpunkter velgere tar … følelser kan manipuleres, enten det gjelder holdning til innvandring, sosialhjelp eller helseforsikringer. Engstelsen er en grunnleggende følelse hos mennesket. Richard Sennet: Skillet mellom det personlige og politiske rives ned. Politikken personifiseres og det gis større rom for følelser. … følelser er sanne på sitt vis, vel og merke, for dem som har dem. … Å forsøke å korrigere, tilbakevise eller avskrive følelser med rasjonelle argumenter, er dømt til å mislykkes. Det har skjedd en økende sentimentalisering, og når identitetspolitikk i økende grad utgjør premissene for en større del av den politiske debatten, betyr det nødvendig vis at følelser gis en større plass … når aktører og meningsbærere i stadig økende grad bruker følelser for å nå fram med sitt budskap. Jon Hellesnes: Sentimentalisering av det offentlige rom innebærer at en gir opp ideen om at det fins avgrensede ressurser, objektiv sakstvang og praktisk nødvendige prioriteringer. Istedenfor gjelder det å vis godvilje og å engasjere seg følelsesmessig. … det føleriet som utvikler seg er uten moralsk dømmekraft, uten sans for proporsjoner og med hang til brutalitet.

Aslak Nore skrev i 2003: Inga Marte Thorkildsen er en ekte intimitetstyrann. Erling Dokk Holm: Kjell Magne Bondevik brukte privatlivet som politisk instrument. Dagfinn Høybråthen ble kvalm av den politikken FrP sto for. Hadja Tajik lar seg avbilde på forsiden av hennes bok sammen med datteren.

Kjell Magne Bondevik fik respekt og høstet mye anerkjennelse for å stå frem og fortelle om ukene han ble rammet av depresjon. … Maria Amelie (husker du henne?).

Janne Haaland Matlary: De som er mest engasjert … er minst i stand til å vurdere saken … slike vanskelige spørsmål må behandlers med logikk, avstand og fornuft. Hun advarte mot å bruke en moralsk indignasjon som substitutt for rasjonell og saklig debatt der hensikten er å delegitimere meningsmotstandere som moralsk mindreverdige.

Terje Tvedt: Det nasjonale godhetsregimer – for å karakterisere det norske bistandssystemet … Sinnelagsetikk – konsekvensetikk nevnes. (bloggen … ).

Det er nær sagt umulig å argumentere mot den emosjonelt styrte fortellingen med rasjonelle argumenter … (tenk Julie Wilhelmsen). John Mearsheimer og Sebastian Rosso skrev at rasjonelle vurderinger som f eks at det russiske angrepet mot Ukraina var rasjonelt begrunnet … etc

… Da Hamas gjennomførte sitt terrorangrep … var det nøye planlagt og rasjonelt begrunnet. Det var ikke følelser hos ledelsen i Hams som utløste angrepet. … Følelsesladede appeller til Israel om å spare barns liv, når ikke fram. … Følelser fortrenger den herredømmefrie dialogen og rasjonelle vurderinger.

Fred Wenstøp og Haavard Koppang har utviklet en etisk plattform som kan fungere som beslutningsstøtte … ifølge nevroøkonomi er det en ren utopi å tro at det er mulig å håndtere verdiladede spørsmål med fornuft alene …

Det gjelder å forstå seg på følelser, å kunne tolke og forholde seg til dem …

Filosofen Dag August Scmedling Dramer:

«Hvis du spør den anerkjente og høyst profilerte nevropsykologien Lisa Feldmann Barett hva følelser er egentlig er, vil du kanskje kjenne en følelse av skuffelse … forskerne kunne enes om en ting: At vi har dem».

Stoikerne: Følelser kontrært på fornuftig handling …

Hume: Fornuften er følelsenes slave …

Platon: Den menneskelige sjel delt i tre … dyden er retningen mot sofia, visdom, og tilværelsens hovedmål er sannhet.

For de følsomme, er følelser også høyst slitsomme. Og Bentham: Ikke om dyrene kan tenke, men om de kan føle …

Journalistikken er blitt mer sensasjonalistisk … og vinkle mer og mer i katastrofal retning (Feldman Barrett) … følelser av en nært forestående krise selv om du lever fullstendig trygt og godt … du blir fortalt hva du skal føle om saken … og det skjer så lynraskt … og hva er vel raskere enn affekt? Følelser inkluderer også bedømmelse, tenkning og intensjon.

Feldmann Barrett: … bildet av en liten gråtende jente, hun må være lei seg? Nei. For hvis du zoomer ut gråter hun fordi hun er så glad over at faren kommer hjem …

Det er ikke slik at Hume og Platon tenkte, at følelsene er løsrevet fra fornuften, de kan snarere være mer eller mindre fornuftige.

Nussbaum (eller Nassbaum ?): … følelser sier noe essensielt om hva det vil si å være menneske … å være åpen for ting som er fullstendig utenfor vår kontroll. En av grunnene til at den sensasjonelle journalistikken er sp grusom og idiotisk, er nettopp fordi den reduserer følelsene til en enkelt kroppslig affekt, «raser», kvalm sjokkert» (følelsen er følt er inntrykket). Freud ville nok ha sett på dagens nyhetsbilde som en særdeles utilstrekkelig måte å opphøye følelser på.

Aristoteles har et begrep om katharsis … (se mine egne om de fire årsaker, causa og gresk tragedie, Muhammed og mer om tragedie og Muhammed

Problemet er at nyhetsbildets mange katastrofer ikke åpner opp for de mest sammensatte følelsene og deres renselse, som ellers skulle ha fått sin forløsning gjennom kunst som teaterets tragedier, (skriver forfatteren). Dagens nyhetsbilde kan nærmest ha blitt sett som antitesen til mulighet for sivilisert sublimering og følelsesmessig rensing … sanseinntrykk uten retning, hva kan bøtes på dette?

En stemning er ikke en følelse – den er alltid med deg, selv når du ikke kjenner en spesifikk følelse. … Det er stemninger som legger føringer for følelser, og stemningen kobler oss i sin natur til verden. … To av de tingene vårt moderne digitaliserte samfunn frarøver oss, er nettopp vårt forhold til to ting som ikke er en ting og som aldri kan bli gjort til ting: nemlig kropp og tid. … I stedet for å søke visdom søker vi enkel informasjon, i stedet for tålmodighet oppfordres vi til hurtighet og i stedet for oss å stresse ned … blir vi informert om at verden ikke venter på oss. …

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/den-kristne-hypermagi-og-den-vestlige.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html

Se denne, om bl a Platons tre "viljer" eller begjær, fornuft og vilje:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/mer-om-det-moderne-postmoderne.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/allmakt-makt-myndighet-autoritet-avmakt.html

Filosofene:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/tidens-doulogi-et-symptom-i-og-med.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/mer-om-det-moderne-postmoderne.html

SAP:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html