Kjell Skartveit skriver en god artikkel om «sannheten» på
nettforumet Document no. her
Artikkelen får en del kommentarer. En av kommentatorene,
Therion, legger inn en kommentar som etter min mening er helt bak mål og
fullstendig irrelevant, (se under). Når Therion så blir stilt visse høyst
relevante og saklige spørsmål, blir dette «refusert» av moderator.
Therion skriver: Johannes
8,32 etter Textus receptus:
και γνωσεσθε την
αληθειαν και η αληθεια ελευθερωσει υμας
Transkribert etter
nygresk uttale kai gnósesthe tin alitheian kai i alitheia eleutherósei umas, i
DNB 1930: og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
En i og for seg ganske
dekkende gjengivelse, men vi skal være klar over at det ord som gjengis med
sannheten er αληθεια - alitheia, som har betydningsnyanser noe utover blott og
bart sannhet. Det har den nektende prefiks a-, og lithi antyder noe som er
glemt eller skjult (jfr. letal, som også kan bety dødelig)
Les og lær.
Følgende spørsmål
stilles så til Therion: Så du mener at aletheia betyr ikke-glemt, ikke-skjult og ikke-dødelig?
Therion svarer:
Les og lær.
Til dette svaret
følger så følgende kommentar, som ikke blir godtatt av document.no’s moderator.
Svaret blir altså av Document, på høyeste hold, betraktet som et innlegg som alle
documents lesere skal spares for og beskyttes mot, alle som en, både kritikere
og sympatisører. Moderator på document.no svekker dermed det document.no ellers
med stor iver og dyktighet jobber for å styrke, nemlig ytringsfriheten:
«Du svarer ikke på mitt spørsmål og parerer med en omgåelse,
og blir dermed svar skyldig, noe du ikke har hold nok til å innse.
Du kan lese om Heidegger
så mye du vil, men heller ikke det gir svar på mitt spørsmål. Du skjønner ikke
engang spørsmålets relevans.
Ikke en eneste oversettelse av de greske tekstene du nevner,
og heller ingen andre, har lagt til grunn noen av Heideggers spekulative
utlegninger av aletheia, utlegninger
han drev med for å underbygge sin egen, private filosofi.
"Les og lær" skriver du, som om du vet bedre. Det
viser imidlertid - gang på gang her på doc - at det er du som vet mindre.
Dessuten forutsetter du like "elegant" som patetisk at jeg ikke har
lest Heidegger fra før. Allerede i denne forutsetningen viser du at du ikke har
peil og at du begår en fatal blunder som ingen sann filolog ville ha begått.
Ut fra det du skriver om alitheia - at du feilskriver, viser at du ikke er helt ajour og at du
neppe kan eller forstår særlig mye om greske - er det virkelig relevant å
stille deg spørsmålene jeg stilte deg. Svaret ville nemlig vise om du i praksis
kunne gå god for en oversettelse som er i tråd med det Heidegger legger ut om.
Det forsterker mistanken om at du bare er ut etter å flotte deg og skryte på
deg en slags overlegen, men lånt, kunnskap, og det attpåtil som filolog, som du
andre steder hevder at du er, hvilket da utad ville sette deg i en overlegen
posisjon over folk som stiller deg gyldige g fruktbare spørsmål, men som du
altså behendig unngår å svare på, fordi du ikke er i stand til det. I stedet
forsøker du å glatte over, for å beholde maska som den store pedagog. Når du
sier "les og lær" latterliggjør du deg selv. Jeg håper du ser det. Du
kan som nevnt lese artikkelen på Wiki hundre ganger uten at det vil gi deg noe
grunnlag for å svare på mine spørsmål. Du skjønner med andre ord ikke hva saken
gjelder her, og hva som kunne være interessant å diskutere filologisk.
Svaret ditt og spørsmålene mine, som du ikke besvarer, viser
at innlegget ditt er fullstendig irrelevant som en kommentar til Skartveits
utmerkede innlegg, som man ikke burde skjemme ut med en slik kommentar du
kommer med, en kommentar som da kun har en hensikt, nemlig å gi et skinn av
hvor akademisk imponerende du liksom skal være.
Til din orientering kan jeg nevne at din
"debatteknikk" allerede er lagt merke til og kommentert andre steder,
en kommentar som avslører "faken" din og viser hvor langt utpå
viddene du er, uten selv å være klar over det:
Kommentar:
Svaret inneholder både visse fakta og visse personlige
meninger som kunne være av allmenn interesse og som noen og enhver, om ikke
alle, ville kunne lære noe av. Svaret ville slik sett, hvis det ikke var blitt
refusert, ha bidratt til å konservere document’s gode renommé som et seriøst og
vektig debattforum. Svaret var faktisk både informativt og saklig. Ved å
refusere innlegget, inntar moderator en nedlatende holdning som kan minne om
det som faktisk er blitt litt av et fenomen i samfunnsdiskursen, et fenomen der
«de anstendige» heller beskytter og promoterer «bøllene» heller enn å belønne
saklige kritikerne av bøllene.
Men: Det er ikke godt å vite om man skal le eller gråte.
Moderator på document.no er nå gått av skaftet i sin iver etter å gjøre
document.no så «anstendig», plettfri og både politisk, kulturelt og emosjonelt
korrekt som mulig. (Hvis kommentarer har bare det minste anstrøk av personlig
henvendelse, blir man tydeligvis beskylt for «angrep på person». Moderator ser
ikke forskjell på person og sak innenfor rimelighetens grenser).
Jeg er fristet til å kalle dette servilitet, manglende
redaksjonelt mot og et uttrykk for en stor, uberettiget og irrasjonell frykt
for å bringe til torgs noe som bare har det minste grann av potensiale for å kunne
«støte» eller fornærme.
Redaksjonen gjør via moderator lesere og aktører og
debattanter til over-ømfintlige «snow-flakes» som i kraft av sin spesielle – av
moderators antatte - følsomhet har krav på ekstra beskyttelse. Moderator gjør seg dermed til en eter mine
mening like gedigen som latterlig «hyper-magiker»,
et fenomen jeg har skrivet om før her på bloggen. På
"Spiker", her
Moderator stakkarsliggjør og går dermed i den felle at han
faktisk hindrer at sannhetens - i denne sammenhengen flerfoldige aspekter- kommer frem på en spennende og utfordrende
måte. Hans motiv er sannsynlig vis å fremheve seg selv som overordentlig
«korrekt» og moralsk uangripelig. Han handler imidlertid på de presumtivt
svakes vegne by proxy, ved falsk
fullmakt.
«De svake» her – moderators hjertebarn - ber ikke om
moderators beskyttelse, støtte og hjelp. Tvert imot vil de «svake» som leser
dokument etter mine mening langt foretrekke at det foregår en robust eller brav
og minst mulig forbeholden og personlig meningsutveksling på forumet, fremfor å
bli spart for den, med moderators moralsk overivrige, men plumpe «usynlige
hånd». Moderator er livredd for temperament, for å si det sånn, noe som ikke
lover godt for document på noe sikt. Det
er ikke lurt å legge seg på en linje som på generelt grunnlag undervurderer
aktørenes evne til å forholde seg til saklige og friske spørsmål, og som
forutsetter at aktørene tvert imot må «behandles» som umyndige personer med
krav på spesialbeskyttelse. En slik strategi undergraver stedets krav på sann
respekt og tillit.
Moderator gjør sitt beste for å bevise at document.no skal tilhøre
det gode selskap, som man ellers – helt legitimt og prisverdig - på stedet kritiserer
nord og ne, i utvetydige ordelag. Moderator fungerer imidlertid helt
kontraproduktivt i forhold til hensiktene, som han for sin del nok er
overbevist om er purt gode. Han dreper rett og slett den frie og friske
ordveksling i den tro at han skal «hausse» documents.no gode navn og rykte –
hittil. Han skjønner ikke det fåfengte i dette. Hans snille moralisme blir en
klam fordom som gir ham skylapper og et stadig større behov for å konstruere
stadig nye stråmenn. Moderatiet på document
bærer derfor preg av å være innhentet av en form for hybris bare sterkt
moraliserende og snevert umoralske og sterkt psykologiserende personer kan
fremvise. Moderator ser ut til å ta sin oppgave for seriøst. Han trenger å sy
sine skylapper stadig tettere på. Det virker som om han går langt ut over de
grenser man bør forvente av en moderator.
Han virker helt inkompetent overfor oppgaven. Moderator trer
nærmest inn som en over-redaktør overfor redaksjonen for øvrig og føler seg da
– i kraft av sin formelle stilling - antakelig mye viktigere enn han ellers vil
ha god grunn til å føler seg. Han mener
antakelig at det er oppgaven hans å definere hva som er anstendig og hva som
kan og ikke kan stå seg i kommentarfeltet på document.no, en nettavis eller et
nettforum som jo skilter med å ville gå i bresjen til forsvar for realisme, toleranse
og romslighet i tilnærming til de problemkompleks man i sin alminnelighet
adresserer og henvender seg til.
Det er både synd og urovekkende og ikke Kjell Skartveits
gode artikkel om sannhet verdig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar