ANTI - ISLAMSK MANIFEST

ANTI-ISLAMSK MANIFEST

- vi tror ikke at islam er en entydig ”fredens religion”, dette fordi det står i strid med hva Allah’s ord selv sier i Koranen, muslimenes egen hellige og uforanderlige  bok

- vi tror ikke at islam er bedre for oss eller at vi blir bedre mennesker av å  bli muslimer eller bedre i stand til å rettlede alle ikke-muslimer, slik muslimer har plikt til

- vi tror ikke at islam er den eneste rette veien å følge, slik Allah og Muhammed sier, - snarere tvert imot

-vi tror ikke at det å be 5 ganger om dagen, slik man må i islam, vil gi økt garanti for en plass i evigheten, (hele 17 ganger må den fromme be om at Allah ikke fører ham inn på den gale veien, dvs de vantros vei).

- vi tror ikke at mennesker som ikke tror på Allah følger den gale vei og den vei som fører til ild og fortapelse

- vi tror ikke at ikke-muslimer er utvalgt av Allah til å bli tapere (i møte med islam)

- vi tror ikke at islam målbærer den eneste rette moral og står for den ene rette Sannhet

- vi tror ikke at islam kan utvikle og styrke demokratiske og universelle verdier  bdere enn andre politiske ideologier, verken lokalt eller på verdensbasis

- vi tror ikke at islam er et kvinnefrigjørende trossystem, vi tror tvert imot at islam i praksis er en tro som systematisk undertrykker både menn, kvinner og  – dessverre: Barn.

Vi tror derimot at islam er en kvinneundertrykkende religion både for menn og kvinner

Vi tror at univereselle menneskererettigheter gjenspeiles  i FN’s Menneskerettserklæring og ikke den særegent muslimske såkalte Kairo-erklæring som er utarbeidet av alle de mest islamske landene på kloden i dag på grunnlag av Koranen fordi denne bryter med FN’s erklæring på de mest fundamentale punkter

Vi tror på - og stoler på og setter vår lit til - muslimer som avsverger seg og går inn for en kollektiv verdensomspennende muslimsk avstandtagen til vers i Koranen som er:

- kvinneundertrykkende

- som oppfordrer til vold, terror, krig og Allah’s påbud om å drepe og la seg drepe for islam

- som tillater voldtekt av vantro og kvinner som erobres i krig

- som tillater og/eller oppfordrer til å ta, kjøpe, selge og holde slaver

-  som oppfordrer til  hat og rasisme

- som tillater og/eller påbyr drap på såkalte vantro (ikke-muslimer) og apostater (frafalne)

- som tillater og/eller fremmer polygami

- som lover et Paradis av evig sanselig tilfredsstillelse for martyrer (selvmordsmordere)

- som påbyr og tillater sharialovenes inhumane straffer og straffemetoder

 

Uten å ville fornærme noe vil dette – så vidt vi kan forstå - lett kunne underskrives av minst følgende personer  i dette landet:

Asle Toje, Hann Haaland Matlary, Hans Rustad, Shabana Reman, Sara Azhme Rasmussen, Nina Hjerpset-Østlie, Nina Karin Monsen, Nina Witoszek, Vidar Kleppe, Ola Borten Moe, Øyvind Heian, Hege Storhaug, Rita Karlsen, ”Fjordmann”, Jarle Synnevåg, Arne Tumyr, Walid al Qubaisi, Ole Jørgen Anfindsen, Jan Simonsen, Anita Apeltun Sæle. Hanne Nabintu Herland og Jan Hårstad ...

(Listen er ikke uttømmende og er satt opp i tilfeldig rekkefølge!).

Hvorfor kommer så ikke disse  modige, klartenkte og fremsynte og på alle måter brilliante menneskene sammen for å avfatte et skriv eller manifest som kan danne grunnlag og plattform for det fortsatte arbeidet med å verne og opprettholde vår kultur og vår arv og viderutvikle og befeste de humane verdier og perspektiver vårt demokrati nå engang bygger på?

Hvorfor skjer det ikke og hvorfor har det ikke skjedd for lenge siden? Frykt for prestisjetap? Frykt for devaluering av egen private posisjon og agenda i media og i kulturbildet generelt? Frykten for å redusere sin egen akademiske eller politiske karriere på sikt? Frykt for å bli lattergjort og beskyldt for rasisme eller fascisme?

Eller kanskje frykter de for å bli rammet av Strl. 135a, om rasisme:

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som fremsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.

I så fall lever de kanskje uforløst i et dilemmatisk paradoks.

 Det hadde sikkert vært en lettelse for store deler av befolkningen om slike mennesker som er listet opp ovenfor  hadde kunnet komme sammen på et høyfjellshotell og at de de hadde satt seg ned der og ikke gått fra hverandre før de hadde utarbeidet en felles plattform hvor det kom frem et felles verdigrunnlag og et felles menneskesyn .

De har alle uttalt seg og skrevet om islam og om hvilken rolle islam vil spille for samfunnsutviklingen fremover. De burde anstrenge seg mer enn de har gjort for å finne frem til fellesnevnere for hvordan virkeligheten bør beskrives fremover. De burde for lengst ha innsett behovet for en slik plattform eller et slikt manifest, om ikke for annet enn at befolkningen burde ha hatt det for lenge siden, men ikke minst nå for at den skal ha noe for fremtiden å forholde seg og altså noe som er avfattet av vårt lands desidert femste elite og ikke alene og kun av våre - av islam nå for tiden forskremte - innvalgte politikere.