Bør amanuensisen straffeforfølges?

Kort fortalt: En sjefsbibliotekar i Kristiansand vil nekte SIAN med formann Arne Tumyr i spissen å drive folkeopplysning om islam med henvisning til islamske kilder selv og til å fremføre eksplisitt og implisitt kritikk av islam som religion, politikk og ideologisk system.

Byens embetsverk og politiske ledelse er enig med henne og SIAN vil derfor ikke slippe til i biblioteks lokaler.

Dette forferder amanuensis Lars Gule som ber byen omgjøre vedtaket. Han oppfordrer imidlertid de ansvarlig myndigheter i byen til å være til stede og eventuelt ta opp hva som blir sagt på møtet opp på bånd (jeg går ut fra at han heller ikke har noe imot å overvåke møtet via video-opptak).

Hva er det som skjer og hvorfor?

Saken ser ut til å ha utviklet seg til noe midt mellom en personlig vendetta og en heksejakt i stor skala, eller begge deler, i og med at Gule oppfordrer hele byen til offentlig og i full dagslys å fange opp SIANS virksomhet nettopp med tanke på å bringe organisasjonen med Tumyr som privatperson og som leder inn for domstolene.

Dette smaker ikke vare av middelaldersk inkvisisjon, men av den type forfølgelse av opposisjonelle, dissentere og andre avvikere fra statens politiske linje som fant sted under sovjettiden. Forskjellen er bare den at mens embetsverket og bødlene under f eks Stalin og Lenin opererte i det skjulte, og som regel avrettet skadelige elementer uten lov og dom, så opererer nå Gule – for å si det slik – helt åpenlyst og med henvisning nettopp til lov og dom, for å få «styggedommen» eller avviket bort eller under kontroll.

Metoden kan slik sett mer minne om den man for bare noen få tiår siden anvendte seg av i kommunist-kina, hvor man helt åpent og offentlig fikk gardister og andre til å samle sammen det de kalte borgerlige eller imperialistiske forrædere og hvor man arrangerte offentlige høringer fremfor mer eller mindre tilfeldig sammenraskede folketribunaler og hvor man i full offentlighet hånte, pinte, latterliggjorte og drepte de man fryktet mest, dvs de som kunne tale best for seg og som derfor var å anse som en større risiko for partiets sikkerhet enn andre. Kommunistene oppfordret massene, dvs alle enkeltpersoner i riket, til å komme med beskyldninger av enkeltindivider som man kunne mistenke for å ville undergrave partilinjen og kommunistene. Men der sovjeterne skjulte sine ugjerninger, fordi de innerst inne visste at det de gjorde var imoralsk og uforsvarlig, stilte de kineske kadrene sine overgrep ut i fullt dagslys for enhver som orket å se. Resultatet ble det samme: Masseprodusert tortur.

I Øst-Europa oppfordret det styrende kommunistdiktaturet sine borgere til aktivt å spionere på sine slektninger, kollegaer, naboer og bekjente og resultatet var så mange dokumenter og «tynne» dommer at man ennå i dag over 20 år senere ikke har hatt tid til å finne og gjennomgå alle dokumenter som spionene klarte å forfatte eller fremskaffe. 

De fleste av landets innbyggere fryktet å bli svartelistet og for å havne i leire bare for å ha kommet med sleivspark mot regimet. Det rådet frykt og terror uten at omverdenene skjønte alvoret og omfanget. Det resultert i millioner av politiske fanger og like mange lange, inhumane og urettferdige domsfellelser, gjerne fremtvunget etter tortur.

Som vi ser av Gules offentlig formulerte ønskemål og oppfordringer i relasjon til Tumyr og SIAN, ligner hans metoder mer på de kinesiske enn på de to andre, i og med at alt her skal «overvåkingen» skje offentlig og demokratisk og ikke i henhold Det kommunistiske Parti’s rettssystem.

Det som imidlertid er påfallende er, hvor sikre kommunistene var, og nå Gule er, i sin sak på hva som er rett og hva som er galt og ikke tillatt for vanlige borgere i en stat eller system å si og gjøre – for ikke å si tenke. Det finnes ikke fnugg av tvil i Gules hode om at Tumyr og SIAN er skyldige i forbrytelser som motarbeider regimet, dvs Den norske stat og nordmenn generelt. Derfor er det ikke bare tillatt å «spionere» på Tumyr og SIAN, det oppfordres til å gjøre det, ja, til og med byens myndigheter nærmest påpliktes å gjøre det, idet det oppfattes som en soleklar plikt med formål å beskytte allmenheten mot SIAN og organisasjonens mulige påvirkningskraft og innflytelse. 

Gules og kommunistregimenes skråsikkerhet kan minne om hverandre. Den resulterer i tortur, uten sammenligning forøvrig, når det gjelder Gule her. Egentlig bunner imidlertid denne selvssikkerheten i svakhet, i angst og frykt, og paranoia. Men i dagens debattklima, er det få som tør å tenker i disse baner. Sinnets irrganger må for enhver pris holdes utenfor den alminnelige diskurs.

Ut fra hva vi har lest på SIAN’s nettside den siste måneden, får vi imidlertid inntrykk av at nok et element kommer inn i dene saken, og det er den intensitet Gule angriper Tumyr med som person, leder og skribent for SIAN, men om dette må vi her og nå bare henvise til nettstedet selv. For oss oppstår spørsmålet om ikke Lars Gule i egen person selv bør straffeforfølges, ikke for å komme med rasistiske ytringer, men for å bedrive personforfølgelse eller «stalking» som det heter i USA. Hvilken paragrafer i det norske lovverket som eventuelt vil komme til anvendelse, skal vi heller ikke gå inn på her og nå, men hele denne saken sett utenfra, får oss til å tenke i de baner som nettopp er nevnt. (Vi minner i farten om at Tumyr tidligere ved offentlig dom er frikjent for straffbare rasistiske ytringer, en dom kritiserer som helt uholdbar og hvor han til og med beskylder dommeren for å være en tufs etc).

Utdrag av Gules posisjon i saken:

«SIAN er en fremmedfiendtlig organisasjon», mener Gule, hvilket selvsagt benektes av Tumyr. Han påstår også at «Arne Tumyr har ved flere anledninger uttalt seg på måter som må kalles rasistisk».

Gule skriver videre: «Men rasister har også ytringsfrihet – når de ikke uttaler seg rasistisk! … Det er selvsagt mulig å henvise til at de antatte eller forventede uttalelsene vil stride mot straffelovens § 135a. Men det er altså betenkelig å forhånds-benytte en henvisning til en lov. … man må vente med å bruke rasismeparagrafen til noe rasistisk, hatefullt, krenkende eller lignende faktisk har blitt uttalt. … Det er forståelig at Tumyr føler dette som en utilbørlig begrensning av hans/SIANs ytringsfrihet.

Det er derfor betenkelig å avvise utleie til SIAN og Tumyr fordi arrangementet framstår som «ensidig», eller mer presist selv om SIAN i større og større grad har blitt rasistisk. Hvilket kan dokumenteres av en gjennomgang av uttalelser fra organisasjonen, artikler av Tumyr og kommentarer på SIANs hjemmesider.»

… «I tillegg til den allerede anførte betenkeligheten knyttet til den sensur som bedrives ved at en offentlig instans bruker en verdibegrunnelse for avslaget, kommer at ikke alle rasistiske uttalelser er straffbare eller straffverdige. Det innebærer at det må andre tiltak til enn sensur eller eventuell straffereaksjon i rettsvesenet.

viktigste folk i Kristiansand kan gjøre er å ta til motmæle. Altså bruke ytringsfriheten til å stille Tumyr og SIAN til ansvar for sine uttalelser, rasisme og islamofobi.

Biblioteksjefen og kulturdirektøren bør selv være til stede på møtet. De må gjerne ta det opp på bånd og så eventuelt anmelde. Men enda viktigere enn anmeldelse vil være å fortsette å ta til motmæle mot de uttalelser som framkommer på møtet – i en fortsatt offentlig debatt.

Sakene kan leses om her
Et spørsmål på tampen:Hva ville ha skjedd hvis Gule eller noen andre, gjerne fra SIAN, skulle komme på å oppfordre byen og dens borgerne til å kreve at biblioteket og byens forvaltning skulle foreta bånd- eller videopptak av hva som ble sagt og forkynt av muslimer som bruker bibliotekts lokaler til å misjonere for sin sak, sin tro, og sine metoder?

Man kan spørre: Ville Gule ha forsvart en slik praksis? Og i tilfelle ikke, hvorfor ikke?

Filosofer og hverdagsrasisme

Det er ikke en avgrunn, men en gradsforskjell mellom å bli slått ned på åpen gate på grunn av noe unorsk utseende eller klesstilen og bli forbigått av faglig svakere søkere gang etter gang på grunn av noe fremmedartet over navnet. Den norske hverdagsrasismen er strukturell og i sine konsekvenser like skadelig som voldelige enkeltepisoder med stor mediedekning …

Dette skriver professor i filosofi Arne Johan Vetlesen i Klassekampen for en tid tilbake og det er vel og bra; for hvem vil ikke være enig?

Videre:

Kjernen i rasisme er forskjellsbehandling på bakgrunn av en persons antatte eller tilkrevede tilhørighet til en bestemt gruppe, der denne rangeres som mindre verdt enn egen og at de psykologiske mekanismene - fordommer i form av generalisering, avindividualiserende stereotypier, essensialisme - er de samme enten det gjelder diskriminering på basis av hudfarge, religion, etnisitet, klasse, kjønn eller seksualitet.

Hvem er det professoren har i tankene?

Muslimer som er strikt underlagt sin tro og som tror på sin tro og som tror at muslimer er mer verdt ifølge Koranens, Allah’s og profetens essensialisme, som vitterlig setter mindre pris på ikke-muslimer enn både på sant troende og formelle muslimer?

Vetlesen vet nok at det i fler muslimske and gjøres forskjell på muslimer og ikke-muslimer i pasientkøene ved f eks sykehus og dessuten ved domstoler som f eks utmåler mindre skadeserstatning til ikke-muslimer enn til muslimer. Dette vet også norske muslimer som vet at de er underlagt norsk lov og at bokstavtolkning av Koranen midlertidig er satt ut av funksjon, mens forholdene er som de nå engang er i Norge. De fleste muslimer er glad for at de er under beskyttelse – i form av en trygghetspakt som kalles dar al-amin - av norsk rettstenkning og har ikke det minste problem med å forstå at muslimer skal kunne tiltvinge seg diskriminerende behandling av nordmenn og ikke-muslimer ved norske sykehus og domstoler i dag, og i lang tid fremover.

Det filosofer som Vetlesen (og Gule) er redd for å åpne seg for, er tidsperspektivet på spørsmålet om rasisme, diskriminering og hets, og grunnlaget for den norske rettsstaten slik den er nå. De vil ikke se at islam legitimerer stigmatisering, diskriminering, og hets via Allah selv, Koranen og mange muslimske skrifter.

Det virker som om filosofene går ut fra at muslimer med sikkerhet heller vil velge å følge norsk lov og forståelse av hva rasisme og diskriminering er, enn å følge sharia, når den tid kommer og muslimer i visse område utgjør f eks mer enn 55% av befolkningen; jeg tenker da på områder eller enklaver som etter hvert vil ha en totalpopulasjon på over 60-70% og hvorav den ikke-muslimske befolkningen vil være på 45% og under.

Dette er i seg selv bedrøvelig, og spørsmålet er: Hva vil Vetlesen si til at sharia blir innført demokratisk, her i Norge, enten ved formell sandpåstrøing fra myndighetenes side, som følge av press eller ikke, eller i praksis, fordi det norske systemet da rett og slett ikke lar seg effektuere, dvs at norsk rett på grunn av de faktiske forhold på bakken ikke lar seg anvende, dvs at norsk rett er satt ut av spill og at det ikke foreligger noe håp om at norsk rett igjen vil kunne la seg etablere som gjeldende rett for alle i populasjonen?

Slik spørsmål ser ut til å forekomme mange av våre filosofer som altfor hypotetiske til at det forekommer sømmelig å ta i dem.  Eller at spørsmålene føles så ubehagelig og er forbundet med så mange potensielle offer for den enkelte filosof, at man rett og slett dropper dem, fordi man er feig og redd.

Noen filosofer, som f eks Gule, er kontrafobiske og går hardt ut, ikke mot islam som sådan, men mot folk som kritiserer islam og fremlegger facts om islam. Han går ut med selvsnekrede definisjon som fungerer som et garn eller et spindelvev: Det vil alltid være noen som går i hans definisjoners felle. Han vil ha dem enten til å stå på garn, inntil videre, eller i til evig tid, alt etter som, eller så vil han la dem gå i vevet, slik at han kan spise dem til frokost dagen derpå. Begge metoder kan gå ut på ett, forskjellen er Gules varierende appetitt i øyeblikket.

En Havel i Kristiansand? En paria i Oslo?

Tumyr en Havel i Kristiansand? Aspekter på dette ble tatt opp i vårt tidligere innlegg her. Saken har utviklet seg, derfor tar vi nedenfor med noen innlegg på Tumyr og SIANS nettside, for å ramme det hele inn i noen detaljers rammeverk rundt det hele.

I sammenheng med at Oslo bevilger penger til en motoffensiv mot islamkritikk, legger vi her med en kommentar til byens "verdiplakat".

Anonym

ons 29.01.2014 kl. 09.44

Det skal altså opprettes en base! Al Qida betyr "basen". Man har lært noe, ser det ut for. Man er tydelig ute på krigstokt og skal ha staten med på å skyte spurv med kanoner. Det virker som om islamkritikerne er de egentlige okkupanter av dette landet og de som har invadert Norge, med farlig tankestoff og krigerske holdninger, og som kan bli en fare for riktes sikkerhet og folks trygghet og velbefinnende.

SIAN tilskrives en mektig undergangs- og undergravingsmakt, og skal oppfattes som en styggedom. "Basen" skal angripe og tilintetgjøre islamkritikerne. Runde dem opp og bringe dem til taushet. Det må være målet og hensikten. Og staten skal med. Ja, alle skal med, og dette skjer mens det ellers i Skandinavia er sterke krefter både på høyre og venstresiden som arbeider for å oppheve rasismeparagrafen, fordi man ser rasjonelt på det, at dette bærer den vei høna sparker, hvis denne paragrafen skal kunne brukes instrumentelt av fanatikere i det uendelige, og til å spre mistenksomhet og hat innad i befolkningen og blant vanlige folk som ellers er godt utrustet med både fornuft og forstand. Og empati.

"Basen" er en parodi allerede fra starten av. Hele prosjektet bunner i et ønske om oppmerksomhet og behov for å fremstå som snillere enn snillest, uten den minste tanke for hva saken egentlig dreier seg om, nemlig hvilken innflytelse og hvilken makt islam skal få etablert i Norge og hva dette vil ha å si for landet på lang, lang sikt.

Vi er inne i en prosess som stille og gradvis vil ende i en forvandling av det vestlig norske i dette landet til det uigjenkjennelig, hvis ikke prosessen stanses og folk gis en mer realistisk forståelse av hva dette vil innebære på sikt enn det organisasjoner, institusjoner og politikere til nå har maktet å formidle til den gjengse mann og kvinne. Ikke minst NRK og TV2 henger her mye etter, hvis man ser det slik. De er snarere pådrivere for at vi skal få en ny kollektiv identitet her i landet som er mer tilpasset islam enn pådrivere for det motsatte, nemlig å styrke vår identitet som tilhørende Vesten en gang for alltid.

Barna blir nå over hele spekteret sakte men sikkert opplært til å tolerere mer og mer islam og vil om få år faktisk velge å bli sterk og fast muslim heller enn å være dvask, forvirret og pysete nordmann, en nordmann som allerede nå forlengst har glemt det grunnfjell av verdier landet ble bygget på, nemlig den judeokristne tradisjon og tro. Altfor mange av oss seiler fortsatt som gratispassasjer på dette verdigrunnlaget uten å forstå at når fjellet om ikke lenge er borte for godt, så vil pipa få en helt annen og mer hjerteskjærende låt enn den har hatt til nå.

Det er bedrevet mye saklig og vettig islamkritikk i landet siden 9. 11. 2001. Man skulle tro at kritikken ville ha brakt folk frem til skjels år og alder når det gjelder å gjennomskue islam i et større perspektiv enn det perspektivet man får når man treffer hyggelige, flittige, intelligente og tolerante muslimer. Men nei, og i stedet for å få ros for det arbeidet som er gjort - en del har riktig nok gått over streken og gjør oss flaue og skremte - så venter nå skammekroken, eller den nye Basen, med ukvemsord og regelrett forfølgning, stempling, forsøk på utfrysing, isolering, - ja, nesten alle metoder, nesten alle tenkelige midler, da bortsett fra likvidasjoner og masseforflytninger, som brukes i diktaturer og ble brukt under hårdere ideologier enn de vi har sett i verden og hos oss på snart 70 år nå, mer eller mindre.

Basen legger opp til å skape en syndebukk som man kan pryle og plage så mye man vil, med statens eller kommunes bevilgninger og velsignelse, et instrument som kan brukes til å fremheve hvor mye mer moralsk bedre man er, enn denne syndebukken. Det Basen neppe vil reflektere over er, at dens virksomhet kun vil bidra til å øke islams innfytelse, ikke bare her, men også i utlandet. Jo sterkere islam klarer å etablere seg i Norge, desto sterkere kort på hånd vil terroristregimer bevilges i Midtøsten. Desto mer vil Israel svekkes og jo mer vil jødehatet vokse, og ikke bare her, men også i resten av Europa. Og dette er et perspektiv ikke mange klarer å tenke i, uvisst av hvilken grunn. Antakelig er det så enkelt at man mer eller mindre ubevisst frykter islam og føler at man må underkaste seg islam, nettopp fordi man nå kan se at islam er kommet for å bli og dertil med en styrke vi ikke klarer å endre hva man nå enn måtte finne på å gjøre. Vi ofrer nå på en måte jødene på nytt, men denne gangen ofrer vi i tillegg vår egen identitet, alt for ikke å komme i trøbbel med islam og for at vi skal kunne beholde vårt gode navn og rykte, på det globalmoralske markedet, som mer tolerante enn andre, ironisk nok, koste hva det koste vil.

Basen er som skapt til å forsterke alle disse tendensene, til fordel for islam. Basen blir et misjonsorgan for islam. Og et korstog mot all islamkritikk, saklig eller ikke, dårlig eller fremragende.

Den største faren sett med Basens øyne er altså ikkevoldelige, saklige, kunnskapsrike, innsiktsfulle, antirasistiske, uredde og aktverdige borgere av dette landet som har forsøkt å videreføre ideene om sunn og god folkeopplysning. For 200 år siden ble slikt ønsket velkomment, med akklamsjon, og resultatene viste seg i form av stadig større velstand og stadig mer demokrati; i dag blir dette møtte med stempling og beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten og som det viser seg er helt umulig å imøtegå på saklig vis, eller korrigere, eller kritisere, for den del.
Initiativtakeren til Basen er til og med så "tolerant" at han vil forby uttalelser som han mener er rasistiske, - men som av en domstol ikke er å anse for rasistiske -, fordi dommeren bl a blir stemplet som en tufs.

Basen vet det ikke ennå, men den kan bli det miljøet i Norge som kommer til å bidra mer enn noen annet til oppløsning av, forsøpling av og forstumming av demokratiet slik vi kjenner det i dag.

At Basen allerede i utganspunktet savner realitetssans, må stå klart for enhver som vet hvor lite det islamkritiske miljøet er og hvor liten innflytelse det har hatt, særlig politisk, de siste 12 årene, på tvers av det man skulle ha forventet at det ville få, sett i betrakting av 9. 11. 01 og senere anslag mot en rekke europeiske land.

At Basen forsøker å samle krefter mot islamkritikken, viser hvor opprådde de er og i hvor stor grad de savner syndebukker som de kan stille ut og herse med, som et slags tilsyn for høy moral.

På mange virker dette forsøket patetisk. Man gjør islamkritikk til en større fare enn likegyldigheten og manglende kunnskaper blant folk. Det virker som om det nå her i Norge er SIAN som har okkupert Vestbredden i strid med internasjonal rett. SIAN gjøres til en fascistoid "stat" med "innbyggere" som ikke er stort bedre enn det nazistene var før det var ute med dem. Bare for å bruke et bilde.

Ting er virkelig snudd opp ned i dag.

    svar

    15 liker

    Rapporter

Anonym

lør 01.02.2014 kl. 07.24

Gule henviser til et innlegg han har skrevet i Dagsavisen. Og hva finner man der?

Gule forhåndsdømmer, men dømmer ikke med sine fordommer, men dømmer ikke på stedet, men vil dømme hvis han bare får eller tar seg anledning.

Og her er han i god gang med å legge en løkke rundt nakken på Tumyr, som han håper bitere på agnet. Han vil at Tumyr skal sprelle i garnet før han hanker inn fangsten. Dette minner om den reneste MacArtyisme. Gule mener at Tumyr ikke er «straffeverdig» før han har gått i Gules felle. For en fingerspizgefyhl! For en tolerant snillisme! Tumyr skal fanges på korrekt måte! Men hva hvis Tumyr på et møtet i Biblioteket, som ikke blir noe av, hadde gjengitt uttalelser som Gule tidligere har forsøkt å få ham straffet for?

«Arne Tumyr har søkt om å leie møterom har blitt avslått med henvisning til at formålet til SIAN ikke samsvarer med de verdiene som Kristiansand kommune og folkebiblioteket legger til grunn for sin virksomhet», skriver Gule.

Avslaget er meget betenkelig, skriver han. Biblioteksjefen sier at (SIAN og Tumyr), ikke samsvarer med de verdiene som Kristiansand kommune og folkebiblioteket legger til grunn for i Kristiansand kommune har like rettigheter, plikter og muligheter til samfunnsdeltakelse, kulturell utfoldelse, utdanning og arbeid uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet eller nasjonalitet».

Det er viktig at det er svært høyt under taket når det gjelder mulighet til å benytte biblioteket til møter, skriver Gule. Han spør: SIAN – en rasistisk organisasjon? og svarer: SIAN er en fremmedfiendtlig organisasjon og Arne Tumyr har ved flere anledninger uttalt seg på måter som må kalles rasistisk. Men rasister har også ytringsfrihet – når de ikke uttaler seg rasistisk! Og det er det man skal være forsiktig med å ta for gitt på forhånd. … det er altså betenkelig å forhånds-benytte en henvisning til en lov, man må vente med å bruke rasismeparagrafen til noe rasistisk, hatefullt, krenkende eller lignende faktisk har blitt uttalt. Det er derfor betenkelig å avvise utleie til SIAN og Tumyr, mener Gule. Det er derfor nødvendig å opptre motoffensivt. Biblioteksjefen og kulturdirektøren bør gjøre om avslaget, skriver Lars Gule.

En mann ved navn Ben Økland oser av forakt for SIAN, i sin kommentar til Gule, og både forhåndsdømmer og dømmer med sine fordommer, for han har ingen backing bl a i rettsapparatet for å hevde det han gjør, hvilket heller ikke Gule har for sine påstander om Tumyrs påståtte rasisme.

Gule får en kommentar fra Økland som kan få det til å gå kaldt nedover ryggene:

Han skriver: Offentligheten i Kristiansand har rett til å følge en politisk linje som tar sikte på å forebygge utilbørlig uorden på offentlig sted. Det ville innebære like mye sensur å tvinge organet til å omgjøre sitt vedtak som ikke vil tillate SIAN sin pøbelvirksomhet. Man kunne også vist til erfaring med ytringer i strid med Strl. § 135a - i søkk og kav. …

Forøvrig er det gledelig at offentligheten i Kristiansand markerer klar politisk linje mot organisert, rasistisk virksomhet, og å markere nettopp ovenfor SIAN var et godt valg i så måte.

Kommentar: Organisert rasistisk virksomhet? Pøbelvirksomhet? Og dessuten uten begrunnelse. Økland burde heller studere frifinnelsesdommen over Tumyr, og SIANS vedtekter, og der vil han finne at han savner grunnlag for å påstå det han påstår.

    svar

    4 liker

    Rapporter

Arne Tumyr

tor 30.01.2014 kl. 13.17

Et av hovedspørsmålene til Lars Gule kan kanskje være: Slutter du deg helt og fullt til det Levi Fragell hevder:

-Hvis vi ikke klarer å åpne for det samme tvisynet i islam som innen kristendommen, er vi fortapt.

-Islam er mye farligere enn kristendommen.

-Der islamistene får flertall styrer de etter Koranen.

-I land etter land ser vi nå islam spre seg.

-Jeg tar selvkritikk for ikke å ha sett islam-trusselen før.

-Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden.

-Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye terroraksjoner i Allahs navn.

-Islams kulturhat mot Vesten skyldes ikke fattigdom.

-Vi kan ikke sitte og se på at islam bryter ned respekten for kvinner, hindrer integrering og undertrykker annerledes tenkende.Fragell hevder:

-Hvis vi ikke klarer å åpne for det samme tvisynet i islam som innen kristendommen, er vi fortapt.

-Islam er mye farligere enn kristendommen.

-Der islamistene får flertall styrer de etter Koranen.

-I land etter land ser vi nå islam spre seg.

-Jeg tar selvkritikk for ikke å ha sett islam-trusselen før.

-Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden.

-Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye terroraksjoner i Allahs navn.

-Islams kulturhat mot Vesten skyldes ikke fattigdom.

-Vi kan ikke sitte og se på at islam bryter ned respekten for kvinner, hindrer integrering og undertrykker annerledes tenkende.

Hvis du kjøper disse meningene til Levi Fragell, Lars Gule - ja, da bør du søke medlemskap i SIAN.

Arne Tumyr

    svar

    6 liker

    Rapporter

Anonym

tir 28.01.2014 kl. 00.39

"I 2003 sa Fragell til Dagbladet:

-Islam er livsfarlig.

-Hvis vi ikke klarer å åpne for det samme tvisynet i islam som innen kristendommen, er vi fortapt.

-Islam er mye farligere enn kristendommen."

I dag ser vi kanskje begynnelsen på en utvikling som har vært på gang en tid, og som mange ateister hilser velkommen, nemlig at humanismen eller humanetikken faktisk kan være like farlig som kristendommen, ironisk nok, i den grad humanister eller humanetikere ikke i tilstrekklig grad identifiserer hva som er virkelig farlig og hva som virkelig utgjør en trussel mot Vesten i sin helhet.

Mn anser islam som like død og begravet som kristendommen. Man vil ikke se forskjellen.

    svar

    6 liker