10 farlige spørsmål til kultminister Hadia Tajik

Hadde vi sittet på Stortinget nå, ville vi ha fremmet en del spørsmål i Spørretimen til vår nye muslimske kulturminister.

Bakgrunn

Vi har en nydelig og sikkert dyktig kulturminister her i landet og hun er muslim, sosialist og sikkert dermed også en slags solidarisk innstilt feminist og burde derfor trippe etter på en eller annen måte å få bevist overfor seg selv, overfor sine regjeringskolleger og sine muslimske medsøstere, samt hele den norske befolkning, og verden for øvrig, og få vært solidarisk med sine medsøstere i de muslimske områdene verden over.

I disse områdene befinner det seg nemlig kanskje over en halv milliard kvinner som verken kan lese eller skrive. 

Samtidig finne man i de muslimske områdene verden over kanskje opptil 50-60 tusen såkalte madrassaer hvor det går gutter hvis utdannelse først og fremst består i å først pugge Koranen utenatt for så deretter å få studere dens innhold videre på et mer viderekomment nivå, i den grad de da får lært seg arabisk,(utenfor de områder hvor arabisk ikke brukes generelt).

(Apropos: Vi stiller gjerne de samme sprøsmålene til sjefene i kvinnegruppen OTTAR, hvis noen skulle være i tvil om dette.)

Spørsmål:

1 Vil ministeren gå inn for at det bevilges midler og settes inn relativt massive hjelpetiltak som på sikt virkelig kan monne i arbeidet for å bøte på denne begredelige situasjonen?

Og hvor store bevilgninger kan ministeren tenke seg å bidra med (gjerne gjennom internasjonalt samarbeid)?

2 Vi ministeren bidra med å spre informasjon i de nevnte miljøene om at det strider mot de universelle menneskerettigheter å nekte kvinner å gifte seg med menn tilhørende en annen religion enn hun selv tilhører? (sure 4. 3)

3 Vil ministeren bidra med å informere de muslimske miljøene om at det strider mot menneskerettighetene at det kun er menn som har rett til kreve skilsmisse og ikke kvinner? (sure 2. 229)

Vil ministeren sette i gang planlegging for et slikt tiltak og foreta undersøkelser med sikte på å kostnadsberegne og iverksette disse?

4 Vil ministeren gå inn for å informere så mange kvinner som mulig i de her omtalte områdene om at det ikke er naturgitt – eller forbudt etter internasjonal rettsforståelse - at kvinner bare kan arve halvparten av hva mannen kan? (sure 4. 11)

5 Vil ministeren arbeide for å opplyse muslimske kvinner om at det er urimelig og svært kvinnediskriminerende det som står i Koranen om at kvinner skal holde seg i hjemmet og at hvis hun skal ut, så må hun ha løyve fra enten hennes far eller ektefeller? (sure 33. 33)

6 Vil ministeren arbeide for å rette inn en større informasjonskampanje mot myndigheter – og undersåtter, både menn og kvinner - i muslimske land som har vedtatt (menneskeskapte og ikke Allah-forordnede) lover som gjør det til en plikt for muslimske kvinner å ligge med sine menn, selv om de ikke vil, og at mannen, hvis hun ikke vil, kan avstraffe henne kroppslig og straffefritt og dessuten uten dårlig samvittighet, og alt dette med landets muslimskt legitime loven i ryggen?
(sure 4. 34)

For vår del håper vi at ministeren ved å engasjere seg og helst prioritere disse tiltakene for slik å gjøre ære ikke bare på på Arbeiderpariet, som hun tilhører og underkaster seg, men også på Norge som en vestlig og frihetselskende nasjon og dessuten  på befolkningen i sin helhet og dens grunnleggende verdier forankret i Menneskerettighetene (som bare delvis er akseptert i de muslimske områdene, hvor lover, normer og regler praktiseres stikk i strid med disse). 

 Appendix:

At noen modige og rettferdighetssøkende mennesker nå jobber med kvinnenes forhold under islam på verdensbasis,  er til stor trøst og forhåpning for oss her på bloggen og det er en stor glede at bl a Rafto-stiftelsen nå innbyr til et bredt anlagt seminar i Oslo, med 4 prominente muslimske kvinner som deltakere.

Det som forundrer oss er at Koranen og surene som er kvinneundertrykkende i den, ikke nevnes med et ord i presentasjonen på Rafto-stiftelsens nettside. 

Dette er skuffende og lover - for tiden - ikke bra og vi spør hvorfor? Av feighet eller fordi situasjonene krever det, er det mao av velvalgt velvilje for ikke krenke islam?

 Vi tror ikke at kvinnenes elendighet i muslimske land og kulturer vil kunne avhjelpes uten at man går dirkekte til kilden for undertrykkelsen og alt det horrible som skjer overfor kvinner i den muslimske verden. Før dette skjer med kraft og i dybden, og på et bredt anlagt grunnlag, både nasjonalt og internasjonalt, vil intet skje og vil vi bare oppleve "på stedet hvil" - eller "lit de parad", for mange, altfor mange kvinner og kanskje for all overskuelig fremtid:

Friday, 11 January 2013, 12:26

The four prominent human rights activists Shirin Ebadi, Rebyia Kadeer, Malahat Nasibova and Souhayr Belhassen gather in Oslo in January at the Nobel Peace Center in Oslo. …

The purpose of this high level meeting in Norway is to discuss how women in Muslim countries can be secured more rights and increased participation in decision-making bodies.

Systematic suppression
- The four initiatiors share a deep concern and desperation for the systematic suppression and violations of women’s rights in a number of countries worldwide. These prominent women, all with a Muslim background, wish to unite forces. The struggle for women’s integrity, dignity and codetermination is one of the principal human rights causes of our time, says Therese Jebsen, Executive Director of the Rafto Foundation.

…

- Women’s rights and having their viewpoints heard is a pivotal condition for democracy and societal development. It is therefore crucial that women are included in political processes. We know their priorities are different from men’s. They put greater emphasis is placed on health and education. In great admiration for these four strong women, we would like to, as we celebrate our centenary for Norwegian women’s right to vote, contribute to highlight the issue of increased rights to the Muslim women, says Bente Erichsen, Executive Director of the Nobel Peace Center.

The event is a result of a colaboration between International Federation forHuman Rights (FIDH), the Nobel Peace Center and the Rafto Foundation. The seminar is supported by the Fritt Ord Foundation.

Some of the topics to be discussed at the seminar are:

• How are women’s basic human rights undermined under different versions of family laws? What should be the role of the state and religious authorities when it comes to safeguarding women’s rights?

• When political changes occur, how do debates and constitutional reform processes affect women’s legal rights and their freedom of expression? Is the situation of women even an issue?

• How can we prevent post «Arab spring» regimes to reproduce gender inequalities that reinforce traditional patriarchal societal patterns?

http://www.rafto.no/article/553/High_level_meeting_of_Nobel_and_Rafto_laureates_in_Oslo_Prominent_Muslim_woman_leaders_gather/tags:News

Tillegg lagt inn i dag 2. 02. 2013

Tajik blir intervjuet av Dagasavisen (Ap's avis) en uke eller to etter vi skrev det ovenstående. Hun sier:

- Før, når jeg ble eksponert for ekstreme synspunkter, tok jeg det ikke helt seriøst. «Dette blir for dumt», tenkte jeg. Etter 22. juli tar jeg det seriøst. Men det som er litt, skal jeg si, «interessant», er at det som virker provoserende, ikke nødvendigvis er meningene mine eller det politiske arbeidet jeg utfører. Det som virker provoserende, er at jeg fins. Det er min blotte eksistens! Og det er provoserende begge veier. Det å se en alminnelig, moderne muslimsk kvinne for dem som mener at jeg heller bør opptre mer konservativt, og de som mener at folk med min bakgrunn og religion ikke burde ha framtredende tillitsverv i Norge. Det er på en måte lettere å distansere seg fra det når det i så liten grad er knyttet til mitt faktiske, politiske arbeid, sier Tajik, som en gang uttalte at selv om hun syntes Muhammed-karikaturene var «ufine», trodde hun at profeten Muhammed likevel «tåler en trøkk».

- Det virker som om du mener at også Norge «tåler en trøkk»?

- Ja, jeg mener i alle fall at det er uttrykk for en grunnleggende mistillit til hva Norge, nordmenn og norske kultur tåler hvis man tror at bare man puster på den norske kulturen, så går den i stykker. Det gjør den ikke! Da har man veldig liten tillit til verdiene man forsøker å hegne om.

http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/mer-enn-minister/

Kommentar: 

Tajik gjør her en smart manøver som fjerner henne fra enhver konnotasjon med islam som en bindende konstitusjon for all fremtid for alle muslimer overalt. "Ta meg, ikke ballen", sier hun minimaliserende. Det vil si: Det er meg det dreier seg om her. Meg og min dyktighet eller popularitet. 

Ikke islam. 

At jeg er muslima er intet hinder, snarere en fordel for embetsutøvelse i dette landet, skal vi lokkes til å tro, en utøvelse som tydelig nok betraktes helt adskilt fra hennes tro og verdigrunnlag, hennes fundament, (hvis hun vil bli tatt på alvor som muslim).

Ikke bare er dette smart i seg selv, nei, det hun i tillegg forkynner er, at hun ikke blir fornærmet for at noen - i tilfelle - kristiserer dette fundamentet, denne troen. Troen skal verken vedkomme henne selv eller kritikere.

Og dette er et smart trekk fordi hun her forskyver fokuset fra kritikken av det store multikulturelle prosjekt - som sosialistene har gått inn for og hjulpet frem - til et besnærende forsvar nettopp for henne selv og hennes rett til å bli betraktet og behandlet som et helt suverent og selvstendig individ - og ikke som muslima - og derfor et enkeltmenneske som nærmest er skåret ut av det ideal som har festet seg nettopp i Vesten, og som innlysende nok ikke bygger på Allah og profetens forordninger -  om at det er individet og den enkelte som skal danne grunnvollen for alle verdier og idealer og ikke selve fundamentet, nemlig det kristne.

Det hun makter å gjøre, og som journalisten og de fleste andre faller for, for den saks skyld, er altså å fokusere på seg selv samtidig som hun fjerner ethvert kritisk blikk for det fundament hun selv springer ut av og er forpliktet på, nemlig islam proper, som er det fundament hun vil falle tilbake på, må vi anta, og som i siste konsekvens er det fundament som vil måtte få hennes lojalitet fremfor det norske kristne fundamentet, og det som er vårt demokratis grunnvoll, som hun altså nå forvalter i kraft av sin ministerpost.

DEN FELLEN TAJIK IKKE GÅR I ER, Å TRO AT KRTIKK AV HENNES FUNDAMENT EGENTLIG ER EN KRTIKK AV HENNES SELV SOM INDIVID OG ENKELTMENNESKE. HUN FRATAR DERMED ELEGANT OG GENERØST EVENTUELLE SKEPTIKERE FOR BESKYLDNINGER OM RASISME PÅ GRUNN AV RELIGIONSKRITIKK, MEN SAMTIDIG BESKYLDER HUN DEM FOR Å VILLE HA HENNE UT AV SYNE FORDI HUN ER HUN, ALTSÅ ET UKRENKELIG MENNESKE! (ET KONSEPT SOM FORRESTEN IKKE FINNES I ISLAM, MEN SOM HUN BESKYTTES AV - NETTOPP SOM KVINNE - HER i det kristne VESTEN!)

DET ER SOM HUN SIER TIL EVENTUELLE KRITIKERE: DET ER MEG SOM MENNESKE DU VIL HA UT OG BORT ELLER USKADELIGGJORT.

OG DETTE ER IKKE LANGT FRA Å SI AT DET DU EGNETLIG VIL ER Å UTRDYDDE MEG FOR AT JEG ER DEN JEG ER, AKKURAT SOM NAZISTENE VILLE MED JØDENE, BARE FORDI DE VAR JØDER, DVS DEN DE NÅ ENGANG BARE VAR.

Skal vi velge å se Tajiks uttalelse som en "fordømmelse" av islam til fordel for "det norske" paradigme?

Kan hun risikere å bli tatt for en frafallen av visse muslimer?

Tikl det siste spørsmålet kan svaret lett bli: JA.

Og det er skummelt nok, vil vi mene. Uten at vi trenger å utdype dette mer her og nå.

Hat og Haddad: Jo yngre jo bedre ...

Doktor i islamsk rettsvitenskap, Londonbaserte Haitham al-Haddad:

"Det er enighet blant alle muslimske lærde at omskjæring av kvinner er anbefalt, riktig og prisverdig.

Kvinner liker å være underordnet mannen, fordi det ligger i hennes natur. Jeg oppfordrer kvinner til ikke å ta seg arbeid. Det er mannens oppgave.

Nest etter flerguderi er homoseksualitet den største synd og en synd som kan være større synd enn drap.

Ekteskapet er basert på en familiebeslutning og det er ikke noen spesielle aldergrense for jenter – og jo før jo heller, desto bedre, spesielt for jenter".

Per Sandberg: … dette er en ideologi som ikke står tilbake for nazismen; det oppfordres til grov kriminalitet og kan straffes etter rasismeparagrafen …

Fahad Qureshi, leder i Islam-net, inviterte Haddad til å holde foredrag for noen uker siden, hvilken han fikk anledning til. Han holdt sitt foredrag med professor Lars  Gule til stede.

Quereshi sier: Stoltenberg ville ha mer demokrati i Norge, etter 22.7; Jeg sier at det må bli mer religionsfrihet for islam i dette landet, for å vise motstand mot Sandberg (og LibeRieber-Mohn!!). Vi må vise disse islamhaterne at vi ikke lar oss undertrykke av deres hatkampanjer. Hvis man tier, vil folk sakte, men sikkert bli indoktrinert i med hat, slik det skjedde Nazi-Tyskland.

Professor Gule mener at Haddad er konservativ inntil det reaksjonære, men det var ikke noe hatforedrag … biskopen i Agder, derimot, som ikke vil vie fraskilte, kan man si utbrer det jeg vil kalle et hatbudskap. Sandberg tar fullstendig feil når han knytter Haddad til nazismen … det er klart at Sandberg kommer med hatytringer …

(Ifølge Klassekampen i dag 4. januar 2013)

Om Sandberg uttalelser og mulig link til nazisme/fascisme/kommunisme, vises det til følgende innlegg på bloggen: her

(Vi må i dag 7. januar supplere litt idet Gule har uttalt, iflg sitater på HRS, følgende, som vi nok har kommet i skade for å overse, men dette til tross: Det er blitt skapt et klima hvor visse muslimers uttalelser forsøkes dysset ned i betydning, i forhold til andre troendes standpunkter og uttalelser bygget på dogmer:”Så vil noen si at når du er så konservativ at du mener kvinner er underordnet mannen, og at det egentlig burde være dødsstraff mot homofile, så formidler du hat. Ja vel, da er det åpenbart at den nye biskopen i Agder, som ikke vil vie skilte også formidler et hatbudskap. Hat er ingen presis kategori.”)

Kommentar:

Ikke noe hatforedrag?

Dette er så begredelig lesing at man vet knapt hvor og når man skal ta fatt. Er Gules ytringer her hatytringer (iflg gjeldende Rasismeparagraf)  mot en biskop, og for så vidt alle kristne, som står på og skjønner hva Biblene og hva kristendommen står for?

Jo, det kan man være tilbøyelig til å mene – en vinkel det er helt umulig for Gule å forstå. Han påstår at muslimen slipper unna rasismepragrafen, mens den kristne biskopen vil få straff, eller bør straffes, i følge gjeldende norsk rett, ifølge ham selv.

Både biskopen og freppern Sandberg, og Rieber-Mohn,  bør altså i henhold til den logikk, som nå romsterer i "de korrekte”s kretser,  straffes.

Dett er alvorlig. Det er et forsøk på å kriminalisere kristendommen og de kristne, (Rieber-Mohn er Ap). De skal gjøres til uvelkomne og utstøtte i dette samfunnet. De skal dehumaniseres som  inhumane, diskriminerende og  mennesker som i kraft av deres tro og Bibelen sprer hat og rasisme.

Biblisistisk kristendom er hat. Å ta Koranen og sunna – den guddomelig opptrukte og for evig sanksjonerte sti mot vannhullet, sharia - på fullt alvor, er mindre alvor. Det har i hvert fall ikke noe med hat å gjøre.

De skal tas. Og denne holdningen og dette synet er langt viktigere for Gule enn å konfrontere Haddad og hans grunnfestede islamske tro og det grunnlag denne troen bygger på.

Det lyser mørkt i slike formuleringer. Mørkt for kristendommen, mørkt for alle kristne som vet at Gud ikke mener at det bør være dødsstraff for homoseksualitet.

Men Gule vet ikke bedre, vil ikke vite. Hvis Haddads henvisning til gjeldende islamsk rett er å spre hat, så er biskopens nektelse av å vie fraskilte det også.

Guler ser ikke at den kristne har valgmulighet mens muslimen ikke har det, skal han være tro mot de muslimske tadisjonene og tekstene, som gjelder den dag i dag og som skal gjelde for all fremtid, for alle, overalt. 

Haddad forholder seg til en reell plikt. Han er bundet. Men det er dette vi ikke forstår. At han er jurdisk og religiøst bundet - to sider av samme mynt. Vi ser bare den side vi vil se. Ikke den andre siden. Vi ser ikke sammenhengen. 

Gule plages neppe av sine fordommer og sin mangel på kunnskap og innsikt, - og forstand. Han sover sikkert godt om natten. Har han kontakt med sin samvittighet? (Den er i så fall ikke en kristen samvittighet). Han synes det er mer forferdelig, forkastelig og umoralsk av et menneske å nekte å vie fraskilte enn å oppfordre menn og familier til å gifte bort sine døtre, og det bedre jo yngre de er, (profeten gjorde det klart at det ikke er noen synd i islam å gifte seg med premenstruelle jenter).

Og til å drepe homofilt praktiserende.

Verken redaktøren eller journalisten bak reportasjen i Klassekampen verken kommenterer den muslimske lærdes uhyrlige uttalelser eller legger for dagen eget verdigrunnlag annet enn som nøytrale positivister som bare er ute etter å spre fakta. Ha, ha. 

De forholder seg til det hele som om dette er et faktum vi må venne oss til å tåle, i toleransens og flerkultturalismen navn. De konstaterer bare, de, at det foreligger ulike meninger, og dett er dett. De toner ikke verdiflagg. De må synes det er for mye forlangt av dem. Kanskje synes de at deres holdninger er totalt irrelevante. Kanskje mener de at siden muslimene ennå står svakt og ikke har noen synderlig makt, annet enn som stemmetilfang for venstresiden, så må de oppfordres til og gjøre seg gjeldende på meningsmarkedet og spre sine verdier, som alle andre får, og gjør. 

Muslimene bør i tillegg tilstås spesiell adgang til media, samtidig som ikkemuslimer helst gjennomgående bør mistenkes for rasisme og dessuten så ofte som mulig og så smart som mulig stigmatiseres som ekstremister og hatspredere. Ja, som nazister. For det er det Haddad beskylder bl a Sandberg for. Han trekker direkte paralleller mellom det Sandberg liksom gjør nå og til den hatpropaganda mot jødene nazistene sto for i 1930-årene. Akkurat som lederen for det akk så liberaltautoritære partiet, Trine Schei Grande, gjør.

De trives godt i samme selskap disse: Gule, Grande, Haddad og Qureshi. (Bare for å nevne noen få i den samme ulne flokken).

Det ser ut for at de  er skjønt enige i hva Gule sier: ”Å sammenligne religiøse posisjoner med nazisme, ligger det åpenbart et hatelement i”.

Man kan spørre: Hva er hat mot sivilisasjonen?
 ----
Tillegg den 5. januar:
 

Tenkte jeg det ikke!

I dag 5. januar kom Liebe Rieber-Mohns forsvartale i Klassekampen, hvor hun av Qureshi blir beskyldt for å være delaktig i en hatkampanje mot islam og Islam-net i Norge.

Å ta til motmæle mot et slikt budskap som Quereshi står for har selvfølgeloig ikke noe med hat mot islam å gjøre, sier Liebe.

Vel og bra! Men hva gjør hun så?

Jo, hun angriper Per Sandberg, som også blir beskyldt for hatkampanje av den samme Qureshi.
Liebe mener det er urimelig å påstå at hun har drevet hatkampanje, men i stedet for å gå rett på sak og rett på klingen, bedyrer hun at hennes kritikk først og fremst rettet seg mot Høgskolen i Oslo og Akershus som tillot at Haddad fikk holde sitt foredrag i skolens lokaler.

He?

Dessuten: Det er viktig å bekjempe hatpropaganda og ekstremisme uansett hvor den kommer fra, mener hun.

Jasså?

Hun sier dette idet hun viser til Sandberg som ”gikk betydelig lengre” i sin kritikk da han sammenlignet budskapet til den muslimske predikanten med nazismen.

Det hun med dette gjør er å skjerme den muslimske predikanten. Hun velger heller å trekke frem Sandbergs kritikk og sammenligning den med en ekstrem ideologi, og slik intervjuet med henne er satt opp i Klassekampen, får leseren det inntrykk at det er Sandberg som er den virkelige nazisten og den folk har grunn for å hate og frykte.

Sandberg fremstilles dermed indirekte som den som er mest eksterm og dermed også mest farlig av aktørene på denne arenaen og den godtfolk skal rette sitt kritiske blikk og sitt fokus mot og gjendrive, ja, helst stoppe.
Islam som sådan har ikke noe med saken å gjøre, synes Liebe å mene. Hun skygger for lyset på islam, som faktisk er det Haddad preker og misjonere for. Hans grunnlegende ideologi eller tro og budskap synes helt irrelevant for henne. Da er det bedre å ta Sandberg og forsøke å stigmatisere ham.

Ved å ymte på denne måten, gjør hun faktisk Sandberg – og store deler av FrP – til representant for en mer demonisk og destruktiv og antidemokratisk force og makt enn islam, og da spesielt denne Qureshi.

For en livsfarlig debattmanøver.

Hun burde gjennomskue seg selv og sine argumentasjonsrekker og debatteknikk og sine verdivalg før hun uttaler seg på denne måten, - en måte som bare falle tilbake på henne selv.
Hun bør gjennomskue sitt eget behov for å dikte opp stråmenn og heller komme seg tilbake til virkeligheten så fort som mulig, før folk begynner å skjønne og gjennomskue hennes livsfarlige retorikk og avsetter henne og ber henne gå for alltid som tillitsperson i Regjeringskvartalet.

Men hun har faktisk rett i noe, for hun sier: Å ta til motmæle mot et slikt budskap (som Haddad og Quershi forfekter)  har selvfølgelig ikke noe med hat mot islam å gjøre.

Eller hva for noe? Ikke noe med hat å gjøre?

Det Liebe mener er øyensynlig at kritikk av islam utvikler seg til hat når Haddads ideer og preferanser blir slått i hardtkorn med nazismen.

Hun burde kanskje lytte mer til visse universitetsprofessorer på ”markedet” som faktisk påstår at islamismen faktisk er en slags fascisme (fascismen er nazismens søskenbarn og blodsfrende), dvs den blir kalt fascistoid. 

Den ligner på fasismen og dermed også grunnrisset av nazismen.

Det som imidlertid er et enda viktigere spørsmål å få besvart er dette: Hvor langt fra stammen faller det (mulige) ikke-fascistoide islam fra sine røtter? Og hvilken form for islam faller nærmest stammen – islamistene eller de såkalte moderate (som Erdogan f eks ikke vil vedstå seg)?

Slike spørsmål synes ikke å interessere sosialisten Libe Riber-Mohn.

For meg blir det klarere og klarere at strutsen virkelig stikker hodet i sanden når vanskelig og vesentlige spørsmål melder seg og at dette ikke er en metafor, men nærmest en bokstavelig og positivistisk sannhet.