Forvirring om den sanne Gud i Koranen

Fra Koranen - om Jesus og Ordet: 4. 170 Dere mennesker, Sendebudet er nå kommet til dere med sannheten fra Herren, så tro, til deres eget  beste! Hvis dere ikke tror, Gud tilhører alt i himlene og på jord. Gud vet, er vis.

71 Dere som har mottatt skriften, overdriv ikke i deres religion. Si ikke om Gud annet enn det som er sant! Messias, Jesus, Marias sønn, var bare et Guds sendebud, og Hans ord, som Han inngav Maria,  en Ånd fra Ham! Tro på Gud, og Hans sendebud, og si ikke: «Gud er tre.» La det være, til deres eget beste! Gud er én Gud! Ære være Ham, at Han skulle ha en sønn! Ham tilhører alt i himlene og på jord! Gud er tilstrekkelig som beskytter! 3. 45 En gang sa englene: «Maria, Gud bebuder deg et ord fra Ham selv. Hans navn skal være Kristus, – Jesus, Marias sønn, og høyt æret skal han bli, i denne verden og den hinsidige, av dem  som får komme Gud nær. 3. 46 Han skal tale til menneskene i vuggen og i moden alder, og han skal være en rettferdig.» Al Sheik Muhyi Al Din Al Arabi, en muslimsk lærd,  kommenterer Sure 3. 45 slik: ”Ordet er Allah i teofani … og er den ene guddommelige person, ingen andre”. Al Arabi sier med dette at Koranen faktisk bare gjengir det samme innhold som i Det nye testamentet i Johannes 1. 1, 14: I begynnelsen var Ordet og Ordet var hos Gud … Dette betyr at Jesus faktisk var Gud (i treenighet med Faderen og Den hellige Ånd). Suren sier også at Jesus var Messias, hvilket vi her behandlet her, og det kan da argumenteres for at Koranen dobbelt understreker  at Jesus var Gud, i og med at Messias er et synonym for Gud. William Phipps understreker imidlertid at Koranen ikke viser noen forståelse for den opprinnelige hebraiske betydningen av tittelen Messias som en tittel  for den kommende og lovende Konge i Israel,  og vi kan legge til, da heller ikke den kristne forståelse av hvem Jesus var, - og er. Men dette desto verre for muslimer: De får jo ikke med seg den opprinnelige mening, dette til tross for at Muhammed jo oppfordret sine samtidige - se her -  nettopp til å studere de foreliggende jødiske og kristne skriftene for å sjekke om han selv hadde rett eller ikke. Er det på tide at muslimene nå i dag følger Muhammeds oppfordring og begynner å studere den jødiske og kristne Bibel? I sure 2. 87 bekreftes det at ”Vi bekreftet Ham med Den hellige Ånd”. Phipps kommenterer: Gud uten Ord(et) er utrykksløs; Gud uten Ånd er livløs. Derfor, hvis Guds (Allah’s) Ord og Ånd bodde (dwelt in) i Jesus, så er det å kjenne Jesus på en måte  å være seg bevisst den levende tilstedeværelse av Gud (Allah). Phipps vil tydeligvis ikke ”tilstå” Jesus noen status som Gud. Men vi skal i det følgende se nærmere på dette ut fra flere vinkler og med referanse til flere islamtolkere: I sure 39. 44 heter det at det er bare en mellommann mellom Allah og mennesket og det er Allah selv. Den enkelte må altså møte sin skaper uten noen som kan gå god for ham, slik Jesus  gjør i den kristne frelseslære. Al Jalalan, en annen muslimsk lærd, utlegger dette, ifølge Anis A. Shorrosh,  slik: ”Skinnende i verden ved at han profeterte og i livet etter dette ved at han er mellommann (by intercession)  og i posisjon og en av de som er brakt nær Allah”. Betyr ikke dette at Jesus i betydning langt overstiger profeten Muhammeds rolle i det store, eksistensielle drama det er  å bli holdt ansvarlig – eller ikke - for sine synder? Som vi vet, så kan Jesus tilgi synder, noe Muhammed, som et syndig menneske, aldri kunne.  At Jesus tillegges rollen som mellommann i selv Koranen, er en fantastisk dimensjon ved den som de aller fleste muslimer vil nekte å se betydningen av, for hvis muslimer fleste hadde tatt til seg dette faktum, ville de ha måttet omvende seg og begynne å lære seg hva ortodoks  kristendom er for noe,  bl a at kristendommen ikke er triteistisk – altså treguderi - , men treenig, og at Jesus er  intercessor evig med Gud og skaper av himmel og jord. Rick Richter opplyser at ”et ord” i sure 3. 45 faktisk kan oversettes med ”Ordet”, slik Rodwell oversetter. Dette kan ikke overvurderes i betydning. Det gir muslimer enda en grunn til å undertegne vårt forslag til Frihetserklæring for muslimer, se her. Det er som Richter sier: ”Jesus is Allh’s ”word which He conveyed unto  Mary” – one cannot say that the Word is not God and that the Word is not eternal …”. Det synes åpenbart at Koranen er i villrede og at ”forfatteren” er inkonsistent: Hvordan kan Jesus BARE være et sendebud, når han samtidig er et Ord – eller Ordet – fra Gud (Allah)? Allah er tydeligvis ikke Gud. Allah er en utydelig og selvmotsigende konstruksjon, og illustrerer en fatal mangel på forståelse for  hva grunnleggende førsteprinsipper – som vi har omtalt bla her – er og hva de innebærer. Koranen mangler rett og slett grunnlag i universelle logiske lover og prinsipper. Og som apropo: Det kan også en biskop i Den norsk Kirke gjøre. Vi tenker på Olav Skjevesland som svare på et spørsmål fra noren ungdommer om Allah og Gud var den samme, at, ja, det kan han være. Biskopen bryter her med kontradisjonsprisippet såvel som identitetsprisippet og sier omtrent at Gud kan være litt gud og Allah kan være litt Allah og litt Gud. Biskopen forstår ikke at dette kan oppfattes fornæmerlig mot islam og muslimer, ja, krenkende. Han gjøre seg skyld i shirk, må vite og det er straffbart ... se her Colin Chapmann skriver: ”Våre ord er en del av oss – de manifisterer vårt sinn og vår vilje.  På samme måte: Hvis vi ikke kan skille våre ord fra oss selv, hvordan kan vi skille Jesus fra Gud?” Videre: Den tradisjonelle forståelse i islam er at Jesus ble skapt ved Guds Ord. Baidawi sier at Jesus blir kalt ”et ord” fordi han ble til ved Allah’s befaling uten en far, slik at han skulle ligne på den nye skapelse. Razi mener at Jesus blir kalt ”et ord” fordi han oppfylte ordet som ble talt ved profetene. Yosuf Ali kommenterer sure 3. 39 med å ”forsikre” om at  ”et ord fra Allah” ikke er identisk med ”Allah’s ord”. Den kristne kirkefaderen Johannes av Damaskus kan være verdt å sitere: ”Siden dere (muslimer) sier at Kristus er Ord fra Gud og Ånd, hvorfor anklager dere oss for å assosiere (å være Hetairiastai eller flergudsdyrkere)? For Ordet og Ånden er ikke skilt fra Den ene som de er i av natur. Hvis derfor Hans Ord er Gud, så er det klart at Ordet også er Gud.  Men hvis Ordet befinner seg utenfor Gud, så følger det at for dere så er Gud uten Fornuft (Logos/Ordet) og uten Liv. … dere har lemlestet Ham og det ville ha vært bedre for dere om dere hadde sagt at Han hadde medguder enn å lemleste Ham, og behandle Ham som en stein, eller tre, eller som ett eller annet ufølsomt vesen. Derfor snakker dere usant om oss når dere kaller oss for hetairiastai, og vil kaller dere Koptai – lemlestere – av Gud”. Chawkat Moucarry har en litt fyldigere fremstilling av hvordan Razi tenker: Folk tenker på noe ekstremt rent når man bruker ordet ”ånd”. Jesus er ren fordi han ble skapt uten noen far og fordi engelen Gabriel pustet inn i Maria. Å si at Jesus er fra Gabriel betyr å gi ham ære. Jesus var et instrument i Allah’s åpenbaring og er noen ganger betegnet som ånd og er derfor på en måte en ånd fra Allah. Jesus er også en ånd fra Allah på den måten at var en nåde fra Ham. Allah’s nåde (miskunn) er referert til som Allah’s ånd. Allah har innprentet tro i hjertene til de troende og styrket dem med en ånd fra ham(!). Gabriel kalles også en ånd fra Allah i Koranen. Meningen med å beskrive Jesus som ”ånd” (og ikke en ånd), er for å opphøye ham. Orden fra Ham skal understreke hans storhet. Moucarry bemerker: Når muslimske eksegeter identifiserer Allah’s  Ånd med Gabriel, så gjør de det for å forhindre ethvert forsøk på skille mellom Gabriel og Allah’s  Ånd fra Allah.  I Det nye testamentet skilles det klar mellom engelen Gabriel og Den Hellige Ånd. Ali&Spencer: Muslimer har aldri klart å ta inn over seg implikasjonen av tittelen ”the Sprit of Allah” på Jesus. Og hvorfor de aldri har klart det er klar: Hvordan kan Guds (Allah’s) Ånd være noe annet (eller noen annen) enn Gud selv? Ånden er selve værens liv. Hvilket vesen eksisterer uten dets liv eller adskilt fra dets liv? Logisk og filosofisk må alt som emanerer eller utgår fra Gud må være Gud selv, - Han kan ikke emanere noe som er mindre enn seg selv. I og med  at Jesus i Koranen beskrives som utgående (proceeding) fra Allah, så antyder det sterkt Kristus guddom. Ron Rhodes: Det kan synes som om betegnelsen ”Allah’s Ord” i Koranen i mening er det samme som beskrivelsen av Jesus som Gud i Johannes 1 .1, men dette er ikke tilfelle.  al Ghazali sier at tittelen ”Allah’s ord” bare henviser til ideen om at Jesus ble skapt i Marias mave ved guddommelig befaling, ikke til Jesus som evig Gud som kom som en full og endelig åpenbaring av Gud Faderen. Med Rhodes egne ord: ”Ordet fra Gud indikerer for muslimer at Jesus nettopp ikke er Gud.

Den begredelige "Debatten" på NRK i går

Vi gjør oss ringere. Stadig ringere.

Dette er en kort kortversjon av den begredelige Debatten på NRK i går kveld, en versjon som ikke yter noen rettferdighet, ja, men også fordi denne debatten  bør forbigås i stillhet, fordi den ikke er verdt noe annet:

Lysbakken: Man blir ikke terrorist av å gå inn i et bønnerom … muslimsk  ekstremisme er akkurat det samme som høyreekstremisme … Storhaug generaliserer, det er beklagelig … ikke alle muslimer nekter å ta en fremmed kvinne i hånden … Storhaug sier to ting på en gang: Skyld – skyld ... (Lysbakken forteller her for hele verden at han ikke klarer å ha to tanker i hodet på en gang ... )

Siv: Jeg snakker om ansvar … ikke uttrykk for at man er integrert at man snakker norsk …

M Afsar: De fleste muslimer tar fremmede kvinner i hånden … beklagelig å høre at Storhaug generaliserer … de som ikke håndhilser er ikke nødvendigvis islamister … Storhaug er uvitende, Storhaug er imot dialog, Siv misleder … den muslimske julen (!) … det var (bare?) 6000 muslimer som demonstrerte for noen uker siden … media fokuserte på noen få ekstremister utenfor en amerikanske ambassaden …

Kadra: (innhyllet i halssjal, svettende, hun ser fryktsomt opp på Afsar, som er bringestor og veldig rak i ryggen, han er 3 meter høy på strømpelseten, for pokker) … jeg ble plutselig så trett …

Støre: Pussig at (Siv) hekter seg opp i dette med håndhilsing, de fleste muslimske menn gjør det … Siv generaliserer … vi må frikoble religion fra dette …

Bach (Vepsen): Må slutte å snakke om å gå inn i moskeene. Vi kan godt diskutere religion … at bestemora mi gikk med skaut betyr ikke at hun var terrorist …

Storhaug: Ikke bare få muslimske ekstremister … 2000 betalende medlemmer … de snakker åpent om å kappe av hender og hoder (i Norge) … ødelegger den daglige væremåte … hva er da ekstremisme? … alt dette handler om hele pakka … vi må inn i moskeene …

Vi lever i en tvangstrøye og et tvangsparadigme med totempåler og tabuer overalt. Vi er ikke lenger frie mennesker. Vi lammes av frykt for så mye, ja, nesten alt som kan knyttes til islam og muslimer.

Vi tror nå – virkelig – at nesten ingenting har med islam å gjøre, men at alt har med OSS å gjøre, dvs vår skyld og vår gjeld, som vi ikke har, men som vi tror vi må betale (og som vi aldri vil slutte med å betale, heller ikke om vi så gjør oss til fant, på grunn av veldedighet og naivisme).

Islam skal ikke diskuteres. Muslimer skal holdes utenfor og vi – i den grad vi har noe vi - skal holdes utenfor. Det sømmer seg ikke å diskutere det vesentlige, de virkelig store problemene, det som angår oss alle, på dypet og på dypet av vår sjel, - for vi har ingen sjel lenger, vi er bare konsumenter, de fleste av oss, og de få produsentene vi har, slipper ikke til, blant annet fordi de ikke er interessert i å slippe til, fordi de, som byråkratene, kapitalistene osv , alle er avhengi av å tjene sitt levebrød nettopp på å produsere og selge verdier som skal fordeles av de som debatterer, og muslimene, som våre nye velkomne konsumenter eller kunder, som vi  betaler for, men som ikke diskuterer eller problematiserer det grunnleggende viktige, som er det alle vet hav er, men som altså ingen tør å ta opp og innover seg, eller få ut av seg, eller foredle, i form av samtaler om det grunnleggende, det som alle vet angår oss alle inn til margen og vårt vesen, eller vår substans, (fordi vi bli fortalt at vi ikke har noen), og hva angår vår fremtid, dvs våres alle barn.

Alt dette er urovekkende, begredelig, kvalmt. Vi graver nå kollektivt våre individuelle graver og gjør det gratis og med et velvillig smil, overfor islam.

Vi er alle blitt gladnihilister nå. Vi slipper ikke unna. Skuta vil før eller siden gå ned. Men før det vil alle mus ha gått fra borde, fordi de var så mye klokere enn oss, og turte si fra og se hva det dreide seg om, seg imellom.

Hvem kom best ut av det?

Storhaug på førstplass, selvsagt. Hun forstår hva det hele dreier om, i det store perspektivet. Og med hjerte og hjerne satt i rett forhold til hverandre.

Samme Gud, samme vei, samme utgang?

Fører islam og kristendom til den samme vei og den ene sanne Gud?

Ifølge et offisielt saudiarabisk nettsted, skulle man tro svaret må bli bekreftende:

One should in fact properly speak of the Judeo-Christian-Islamic tradition. One should in fact properly speak of the Judeo-Christian-Islamic tradition, for Islam shares with the other Abrahamic religions their sacred history, the basic ethical teachings contained in the Ten Commandments and above all, belief in the One God. And it (islam) renews and repeats the true beliefs of Jews and Christians whose scriptures are mentioned as divinely revealed books in Islam's own sacred book, the Quran.

http://www.templemount.org/islamiad.html

På en norsk islam-side, står følgende å lese:

Jesus er en viktig skikkelse i Koranen, som anerkjenner Jesu lære slik den fremstilles i Evangeliene.

En amerikansk annonse forkynner en muslimsk Jesus:

 Annonsen ble satt inn av CAIR i amerikanske avviser for noe år siden. Cair er en organisasjon som har vært i hardt vær og som har fått mye kritikk. Det er skrevet en bok om CAIR, Muslim Mafia, som er annonsert og ”anmeldt” her:

http://www.amazon.com/Muslim-Mafia-Underworld-Conspiring-Islamize/dp/1935071106/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1351780959&sr=1-1&keywords=muslim+mafia

”Make no mistake; CAIR and it's Muslim Brotherhood co-conspirators have done a masterful job of creating an intricate web of deception all hidden behind the facade of "The Religion of Peace". By exploiting our freedom of religion for nefarious purposes, and inserting themselves into most of our government and law enforcement organizations as "representatives" of the Muslim people in America, they have had free rein to push their supremacist and destructive agenda.

Our PC culture has enabled them and encouraged them, as we have backed down to their demands over and over again…. ”

Av eksemplene over skulle det være klart at mange muslimer i Vesten – med stor finansiell støtte bak seg - forsøker å fortelle kristne at det er større likhet enn forskjell mellom islam og kristendom.

Man foregir og forespeiler den samme ”frelse”(selv om frelse i kristen mening ikke har noen mening for muslimer og i islam).

Man forsøker å berolige og si at forskjellene, hvis noen overhodet, ikke er så farlige, at ”alt vil gå seg til”.

Man vil forsikre om at troen – og dens ”objekt” er den samme i kristendom og islam (hvilket den ikke er).

Man forsøker kort sagt å innynde seg. Og samtidig fremstille islam som om islam ikke var noe å bry seg om, spesielt med tanke på ateister som gir en god dag i religion og tro, som om dette var illusjoner og ingenting å ta notis av.

Tror de virkelig på dette, at man ber til samme Gud?

Svaret er nei. Og i svaret ligger det her dermed en innbakt påstand om at man forsøker seg på en løgn, eller en billig og lett gjennomskuelig innsmigring, for å skaffe seg størst mulig sympati i de brede lag av befolkningen og for om mulig på denne måten sikre seg flest mulig konvertitter.

Kan ulike religiøse trossannheter forenes logisk? Dette er DET virkelig viktige og fundamentale spørsmålet.

Formallogikkens lover viser at de ulike trossannheter ikke kan være (like) sanne på samme tid og på samme måte.

Jesus Kristus kan ikke være Gud inkarnert og Gud ikke inkarnert (slik jødedom/islam forutsetter) på samme tid og på samme måte (A kan ikke være lik A og ikke-A).

Motstridende religioner har motsatt sannhetsverdi, - de negerer eller benekter eller utelukker hverandre gjensidig.

Den ene må derfor være sann og de andre falske.

Kristus må enten være Gud inkarnert eller Gud ikke-inkarnert fordi et mellomstandpunkt ikke er mulig, (the law of excluded middle).

Jøder, kristne og muslimer oppfatter alle Jesus Kristi identitet forskjellig og disse oppfatningene kan ikke alle være like sanne.

Det er imidlertid ikke logisk umulig at alle posisjonene kan være falske, men det er på den annen side ikke logisk mulig at alle kan være sanne.

Pluralismen strider følgelig mot de selvinnlysende logiske prinsippene, tankelovene eller ”first principles”.

Ronald H. Nash: ”For å kunne være pluralist, må man først forlate alle logiske prinsipper som muliggjør signifikant tanke, handling og kommunikasjon”.

Noen vil nå hevde at de logiske prinsippene ikke kan anvendes i religiøse spørsmål. De hevder at sannheten bare kan finnes via en eller annen slags ikke-rasjonal intuisjon, men de havner da i den fellen at de selv må forutsette de logiske prinsippene de selv i utgangspunktet har forkastet. De havner i en selvmotsigelse.   

Sier man at ”logikk” ikke kan anvendes på spørsmål om Gud, bruker man nettopp logikk for å kunne underbygge påstanden.

Å fjerne seg fra de logiske førsteprinsippene i relasjon til de ultimate spørsmål, er å la seg innhente av irrasjonalitet.

Utelukker man primatet av f esk loven om ikke-selvmotsigelse eller kontradiksjonsprinsippet, utelukker man samtidig muligheten for og - den nødvendige forutsetning for - enhver konsistent, koherent og meningsfull posisjon.