Gule likestiller Hagen og Hussein

”Professor” Gule gjør i dagens Klassekampen Carl I Hagen til er normativ ekstremist. 

Hagens prosjekt  blir i Gules øyne  en prosess   det handler om en mer eller mindre systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk forankret, oppfatning som avviker sterkt både fra våre best begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer.

Gule kommer da i skade for å mene at islamisten Ubaydullah Hussein er like farlig som Hagen. Eller omvendt eller begge deler: At Hagen er like farlig som Hussein.

For Hussein er en tydelig normativ ekstremist – iflg Gules egen definisjon. Og fordi Gule betrakter normative ekstremister som farlige, fordi de har oppfatninger som avviker sterkt fra våre best omforente etiske, moralske og politiske normer, og fordi begge kommer inn under Gules definisjon, så er de like farlige.

Men nå er Hussein fengslet for trusler om terrorisme, mens Hagen ikke er det. Alle er med andre ord ikke enige med Gule. Spesielt ikke de med ansvar, dvs politi og myndigheter.

Dette forhindrer ikke Gule i å formulere følgende:

Voldsforherligelsen tilsier at dette (Husseins miljø) er en gruppering og ideologi som må konfronteres. Profetens Ummah er et miljø som vrenger frem det verste i islam. De forgifter samfunnet og sprer frykt i deler av befolkningen.

Men de feige islamistiske hatsprederne har sitt motstykke på ”motsatt” side, skriver Gule. 

- Gjennom år har de spredt løgn og har om innvandrere generelt og om islam og muslimer spesielt.

Disse forgiftere av den norske samfunnet og integrasjonsforhindrere kommer i ulike varianter … og nok en gang har C i Hagen rykket ut … og hevder at de terrortruslene som er fremsatt er et resultat av en naiv og lettvint innvandringspolitikk … Hagen stigmatiserer og diskriminerer alle muslimer med utgangspunkt i det et mindretall gjør. Hagen har levert mange bidrag til forgiftning … han skaper en følelse av fremmedgjorthet hos mange som er født og oppvokst her.

- Det er nesten overraskende at det ikke finnes flere hatefulle, truende og voldsbejaende innvandrerungdommer, mener Gule.

Gule mener altså at begge forgifter samfunnet. At de stiller på likefot, at de begge er like farlige og avskyelige – og at de begge bør konfronteres. 

Gule må her mene at han er den eneste som besitter den standard som skal til for å kunne megle, og dømme.

Men her klarer ikke Gule å skille og skjelne mellom hummer og kanari. Han ser ikke at de to – Hagen og Hussein - har helt inkommensurable grunnlag for sine uttalelser, sitt verdigrunnlag, sine metoder og sine strategier.

Gule har pålagt seg selv den utrolige oppgave, som er like umulig som den er håpløs, nemlig å sammenligne sau og geit.

Men dette bekymrer ikke Gule. Han ser ikke forskjell på islam og ikke-islam. Han ser ikke at mens Hussein har et juridisk forpliktende for sine ”utspill” – Koranen som uforanderlig KONSTITUSJON – så har Hagen ingen slik konstitusjon. Hagen har en helt annen konstitusjon og den bygger på den demokratiske tradisjon som er utviklet utenom  og utenfor den muslimske verden, som bygger sine samfunn og sitt verdigrunnlag på SIN konstitusjon.

Gule ser ikke at det her dreier seg om en grunnleggende og radikal konflikt mellom konstitusjoner og tro. To helt diamentralt motsatte ideunivers hvilken substans og hypostase ikke engang tangerer. Gule forstår ikke at Allah er inkompatibel med Gud.

Derfor forstår han heller ikke forskjellen på Hussein og Hagen.

Ikke rart at det blir mye graut i Gules enveisdiskurs og diktatoriske tendenser i dette bildet. Gule gjør seg med sine definisjoner og utspill til en fyrste i tåkehavet , for grunnlaget hans finner han ikke i Gud, men i det store intet.

I følge ham selv: I oppfatningen om ” våre”  begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer.

Dette er nemlig Gules konstitusjon: En konstitusjon anlagt på og bygget i luft og fromme ønsker, (men likevel parasitterende på den kristne tradisjon og tro, som Gule avviser blankt).

Gules konstitusjon kan sammenlignes med prislovens % 18:

DET ER FORBUDT Å TA URIMELIGE PRISER

I Gules øyne er - i prinsippet og sin mest foredlede form - alle kulturer er like gode og like attråverdige, dvs like grå og unyttige, bortsett fra hans egen, som er bedre enn alle andres .

Det gir grunn til ironi og overbærenhet for vårt vedkommende. Velkommen til fred og dhimmitude.

Intet annet.

Men han tar kaka når han skriver: Hagens beste bidrag til å bekjempe truslene fra Profetens Ummah ville derfor være at han holdt munn.

Samme oppfordring rettes ikke til Ummah. Koranen stigmatiserer jo ingen, forstås. Koranen sprer ikke gift. Koranen er ingen selvoppfyllende profeti. 

Mens Hagens ”giftspredning” er det. 

Hagens samfunnskritikk er med andre ord gift, mens Koranens budskap er – kanskje motgift?

Moral:

Hva skal til for å forstå islam?

Glem psykologi, sosiologi, antropologi osv. Disse fagene tilslører mer enn de avslører.
Glem fokuset på definisjoner av religion og ideologi. Dette understøtter bare disse fagenes utistrekkelighet.

Vi må tilbake til juss og teologi og vi må gjøre denne vendingen radikalt. Head on.

Juss impliserer tro og tro impliserer juss og disse to grunnkategoriene er essensielt janusaktige eller bedre: Komplimentære, nødvendig selvutfyllende, - med det forbehold eller den tilføyelse at kristendommen betraktet som konstitusjon er mer en grandios og fleksibel grunnfortelling eller stort drama, med utviklingsmuligheter, enn en rigid juridisk struktur, slik islam er det. (Desto bedre kommer den sanne og sunne juss og den sanne, fullkomne tro til syne i kristendommen, manifistert som  god og frigjørende juss). 

Kristendommen er en bevegelse mot et klart fremtidig mål eller frelsende endepunkt (apokalypsen), mens islam er et mål (apokalyptein) i seg selv, dvs islam vil alltid stå på stedet hvil, eller ligge på "lit de parad", om en vil.

Åpenbaringen er ikke en "ferdig pakke" i kristendommen. Det er den i islam.

Det er dette vi må begynne å forholde oss til skal vi komme noen vei.

Islams fundament er en grunnleggen skepsis eller mistenksomhet overfor mennesket. Islam krever lojalitet i underkastelse.

Kristendommens fundament gir tiltro til mennesket og vennskap med Gud i frihet.

Chaudhrys islamske logikk

Stortingets nåværende visepresident Akthar Chaudhry er indignert over «Farmen»-deltaker,  Andreas Nøstrud, som har vist til at Det gamle testamentet har fordømt homofili og kvinner som ikke kler seg «sømmelig».

Nøstrud er kristen.

”Moseloven krever dødsstraff for homofile”, sier Nøstrud.

Chaudhry er sjokkert over Nøstruds  uttalelser.

«Hva hadde skjedd hvis en muslim hadde sagt dette og begrunnet det med Koranen, slik  Nøstrud gjør det med Bibelen”? spør denne SV politikeren.

«Hadde en muslim sagt dette hadde det blitt sterke reaksjoner. Islamsk råd, alle imamer og enhver muslim hadde blitt bedt om å gå i fakkeltog og fordømme utsagnene. Men fra kristen-Norge hører vi ingen ting!»

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10055400

Hva skal man si? Dette er ganske utrolig ”for oss vestlige”. Men det er kanskje ikke så utrolig for muslimer flest.

Hvorfor?

Chaudhry synes det er synd at nordmenn ikke demonstrerer i gatene og ikke går i fakkeltog mot kristne som sier at Det gamle testamentet fordømmer homofili og tillater dødsstraff for det.

Han synes å være oppriktig lei seg for at protestene uteblir.

Det han tydelig ikke er lei seg for er at nordmenn og ikke-muslimer ikke protesterer og går med fakler i avsky mot det evige og uforanderlige islamske påbud om å drepe homofile.

Politikk og annen ”livskunst” dreier seg for Chaudhry altså ikke om forholdet til selve saken, men forholdet til gruppen, dvs hans medmuslimer, hans brødre, som han nå så nærmest hysterisk appellere til, for å kunne beholde sin plass som stortingsrepresentant.

Det spiller ingen rolle om Det gamle testamentet – jødenes hellige bok – sier det samme som Koranen. Det det hele dreier seg om er hvem som sier det. Det blir riktig når en gruppe sier det, men feil når en annen gruppe sier det samme. Det blir riktig å protestere mot den ene gruppen, men ikke den andre. At man demonstrerer mot muslimer,godtas eller ønskes ikke, selv om protestene mot muslimene skulle skje på nøyaktig det samme saklige grunnlag som protestene mot jødene og de kristne.

En partiell forklaring på ovenstående kan være at Allah sier om muslimene i Koranen at muslimene er de beste folka!

Dette innebærer da at ikke-muslimer ikke er så gode, snarer tvert imot, de er i hvert fall ikke verdig den samme statur og status blant medmennesker som er vantro som muslimer og dermed har de heller ikke krav på samme beskyttelse eller sympati, verken mentalt eller i praksis. Ikke-muslimer tildeles da heller ikke samme ”rettsvern” og menneskeverd som muslimer ifølge islam. Dette betegnes som dualisme og betyr at islam bygger sitt fundament på en gjennomgående, prinsipiell og uforanderlig dualisme, et forhold som deler menneske opp i ”vi” og ”dem”, med ”dem” betraktet som nederst på stigen og at dette er innstiftet av Allah og derfor foreligger som en objektiv eller universell sannhet og som en uforanderlig og påbudt essens i selve troen.

Særlig går dette ut over kvinner – spesielt innen islam selv – men om dette forsøker man å fastslå at det råder likeverd mellom kjønnene innen islam, selv om den spesifikt islams menneskerettserklæringen, den såkalte Kairo-erklæringen, vitner om at så ikke er tilfelle og hvor Koranens bud fortsatt skal gjelde og dermed dualismen mellom kvinner og menn innen islam.

Chaudhrys ”nødrop” og utspill speiler en guddommelig tillatt opportunisme og er en metode å forholde seg til virkeligheten på som avspeiler selve grunnstrukturen i Koranen og den islamske tenkemåte. (Sml også Taqyyah).

Allah kan nemlig si en ting i et øyeblikk for så å si det stikk motsatte i neste (jfr reglene om abrogasjon). Alt er avhengig av Allah’s vilje til enhver tid og i enhver situasjon. Det finnes derfor ikke rom for sekundære årsaker innen islam, særlig ikke innen Sunni-islam. 

Hadde Chaydhry hatt en internalisert forestilling om sekundære årsaker, ville han kanskje ha sett at det er han selv som står ansvarlig for sine tanker og uttalelser i denne saken og at han ikke kan falle tilbake på Allah, -  for det er å falle tilbake på Allah når han vil gi muslimer større beskyttelse mot protester og fakkeltog enn andre.   

Og dessuten: Det ligger ikke i Allahs karakter, essens eller natur at han av seg selv må være konsistent – sett i et naturlig (vestlig) menneskelig perspektiv - med sitt skaperverk; han er med andre ord ikke kontrakts- eller paktsforpliktet eller i kraft av sitt vesen eller sin karakter bundet til universelle lover gitt som fundament en gang for alle og innen alt tidsperspektiv. Allah er med andre ord ikke slik JHWE er, eller Gud, slik han åpenbarer seg og fremtrer i den judeokristne tradisjon. Også denne forskjellen dikterer det Chaudhry tenker og gir uttrykk for i denne saken.

Og dette er viktig, og kan kanskje delforklare hvorfor Chaudhry reagerer og tenker slik han gjør: Allah skaper det han skaper i hvert nanoøyeblikk. Allah rekreerer skapelsen for hvert mikrosekund! Dette betyr at mennesket kun er en skapning som tilegner seg det Allah skaper i samme tidsperspektiv. Mennesket er fritt kun i relasjon til denne tilegnelsen, men dette perspektivet legger opp til en forståelse av at mennesket egentlig er predestinert. Det er Allah som står bak og faktisk skaper alt, både tanker, følelser, handlinger og situasjoner, ja, også selve det onde.

Chaudhry er offer for en typisk muslimsk (dualistisk) logikk, en logikk som Koranen og islam ikke bare tillater, men faktisk påbyr. Muslimer er – siden Allah sier det – ikke som andre folk. Og andre folk skal ikke vurderes eller behandles ut fra den samme moralske eller verdimessige standard.

For en forskjell fra kristendommen og jødedommen er ikke dette: I kristendommen og jødedommen er alle mennesker skapt i Guds bilde og likhet, en helt fremmed tanke innen islam. I kristendommen opereres det dessuten med arvesynd, en synd begått av de første to menneskene og en synd som rammer alle etterkommere. Mennesket er som sådant syndig innen kristendommen. Ikke slik innen islam, hvor mennesket kun anses som svakt. Det fins derfor ingen forestilling om et bakenforliggende kollektivt ansvar for menneskeheten overfor Gud og nesten, og som nevnt, heller intet gudsbilde og ingen likhet, et bilde og en likhet som stiller alle mennesker på samme nivå overfor en fra synd-frelsende Gud. Innen den judeokristne tradisjon vil man derfor på en helt annen og letter måte kunne føle seg solidariske med andre mennesker av andre stammer og andre kulturer - og enkeltmennesker - i nød og vanskelige tider.

Mennesker inne den judeokristne tradisjon bærer liksom på en kollektiv forpliktelse, siden vi alle er skyldige overfor Gud.

Ikke slik innen islam hvor kun hvert enkelt menneske er mer eller mindre ”syndig” overfor Allah og hvor ingen muslim kan pådras ansvar for en annens synd og skyld. (Noen vil mene at tyrkerne uvilje og motstand mot å påta seg ansvaret for folkemord mot armenerne kan forklares ut fra disse grunnforestillingene i islam!).

Men hva sier alt dette om SV som kollektiv, parti og kultur eller paradigme?

Vi går ut fra at de fleste SV’ere er ateister eller i hvert fall ikke kristne, men snarere ateister.

Hvis disse skulle forsvare eller godte seg over Chaudhrys ”frimodighet”, betyr det at de faktisk har tilegnet seg en muslimsk måte å tenke grunnleggende på, sikkert helt uten å være klar over det!

Og da har vi et parti i åndelig trøbbel og i en åndelighet som vil få store uheldige konsekvenser for noen og enhver i dette landet fremover, noe som turde fremgå av ovenstående analyse. For når vil man kunne vite at SV snakker sant? Vil ikke SV når som helst kunne snakke med to tunger uten at dette vil kunne affisere dem det grann?

Et siste moment:

Det Chaudhry gjør seg skyldig i er fremfor alt en ontologisk selvmotsigelse, et brudd på kontradiksjonsprinsippet som sier at A må være A og ikke ikke-A på en og samme gang, eller at A må være identisk med A og ikke f eks B, C eller D.

Når Chaudhry mener at man ikke skal protestere mot at islam og muslimer i prinsippet er forpliktet til å være for dødsstraff mens det skal være tillatt å protestere mot slik dødsstraff fordi det står i Det gamle testamentet, har han sagt at A ikke er A, men at A er B, hva nå B enn måtte være. Hans hjerne preges dermed av den tanke at selvmotsigelser er helt OK, ja, at selvmotsigelser inngår i sannheten som en nødvendighet og villet av Allah.

For hvordan skal det gå i politikken hvis slike tanker får feste og til slutt blir oppfattet som selvinnlysnede og ufravikelige sannheter som ingen kan rokke ved, men som tvert imot anses som helt naturlige og nødvendige?

Jo, da vil man uvegerlig før eller siden får en kronisk ”arabisk vår” også på våre breddgrader.

For videre lesing for interesserte se bl a:

Om sosialister og tankelover:

her

Om hvorfor sosialister ikke kan motsåt islam:

her

Om hvorfor sosialister elske Allah: 

http://neitilislam.blogspot.no/2012/06/sosialister-elsker-allah-fordi.html
 

    

Breivik-effekt i TV2?

Er TV2 gått av hengslene? Lider redaksjonen av realitetsbrist?

Ønsker redaksjonen bevisst å villede, - eller forføre befolkningen?

Ja, det kan begynne å mistenke etter at TV2 har vært i Sverige i dag, - lørdag 27. 10. 12 - i forbindelse med et foredrag av Geert Wilders, nederlenderen som for et par år siden ble frikjent for å ha kommet med rasistiske uttalelser.

Wilders mener bl a at Koranen bør forbys, at innvandring av muslimer skal stanses og at islam er trussel mot våre demokratier.

Tar TV2 standpunkt mot Wilders?

Svaret er et ubetinget ja, hvis man fokuserer på hvordan denne ”saken” ble presentert av det journalistteamet som var til stede for å dekke selve foredraget, og stemningen ”på gata”, (eller på ”gølvet ” som de avdankede rødegardister pleide å si, med røde eplekinn.

Wilders får kanskje opptil 5 sekunders taletid i TV2. De gjentar noen av frasene hans, men så flyttes kameralinsen ut på gaten hvor det står en del yngre folk og protesterer. De er selvfølgelig "antirasister", (i egne øyne).

TV2  journalisten spør en av dem, en yngre kvinne i studentalder, om hvorfor hun protesterer og kvinnen, som er rolig og avbalansert, og som virker veldig sikker i sin sak, og som gjør et ekstra godt inntrykk på enhver seer, svarer smilende, eller overbærende overfor Wilders og hans budskap:

-Vi vil ikke ha rasister her, sier hun.

Og dett var dett. Hun vil ikke har dem her.

TV” journalisten tar henne på ordet uten og mukke. Det er det som er sensasjonen her: En fatal unnlatelsessynd, en journalistisk brøler, en skandale.

Egentlig. Men bryr redaksjonen seg om dette?

Nei.

Hva skulle journalisten ha spurt sitt intervjuobjekt om?

Jo, selvsagt: Hvor har du det fra at Wilders er rasist? Hva er det han sier som er rasistisk? Vet du at Wilders er frikjent for anklagelser om rasisme for nederlandsk domstoler?

Men, nei. Disse vitale spørsmålene blir ikke stilt. Har TV” da oppnådd sin hensikt, og få fortalt at Wilders og hans synspunkter og analyser av islam er rasistiske?

Bruker med andre ord TV2 sin mediumsposisjon i samfunnet som en plattform for direkte politisk propaganda (by default)?

Det kan se sånn ut. Det er derfor god grunn til å se med skepsis på TV2 for fremtiden. Kanalen har valgt venstresiden måte å se problematikken på, det er venstresiden (inkl. bl a Høyre) som skal komme til orde med de endelige og sanne svarene på det som ovrer seg i samfunnet hva angår islamisering og innvadring. Og folket skal læres opp til ikke å tenke selv, til ikke å stille de nødvendige spørsmål. Folk skal læres opp til å være slik som denne kvinnen: Vakker, selvsikker, sympatisk og ”rett-tenkende”, dvs moralsk overlegen.

Man skal bare godta virkeligheten slik den er ifølge TV2 ved å la vær å stille interessante, ideologiske og verdimessige spørsmål, for dette, tror visst TV2, er nå et tilbakelagt stadium i det norske samfunnet, for dette samfunnet har bestemt seg en gang for alle hva det skal mene om disse grunnleggende spørsmålene.

Og det folket skal mene er altså at Wilders er rasist og at det er høyst beklagelig, farlig og idiotisk å mene noe annet.

Seere sitter igjen med inntrykket at Wilders virkelig er rasist og at en slik betegnelse på ham stemmer med virkeligheten og derfor er sann. TV2 gjør ikke noe for å supplere eller korrigere bildet. Dermed får seere også det inntrykk at TV2 går god for den virkelighetsbeskrivelse denne "antirasisten" forfekter og sprer om seg med.

TV2 har dermed satt seg til doms over en stor del av befolkningen som ikke kan se noe rasistisk i det Wilders hevder i det hele tatt. Snarer tvert imot. Men disse skal nå omskoleres, gjennom TV2’s stadige små drypp av lignende mal-informasjon og falske forsikringer om at Wilders og hans meningsfeller virkelig er rasister, ved at kanalen fortier vesentlige spørsmål og later som om dette er helt uproblematisk og som det skal være.

Jeg håper dette er en glipp av kanalen og at vi slipper å se flere glipper i denne retningen for fremtiden. Kanalen vet at den sitter på et enormt påvirkningsapparat. De vet at opinionsskapning ofte er et spørsmål om å fore seere på den mest subtile måte, slik det ble gjort i dag, i beste sendetid.

Kanalen kan umulig skjønne sitt eget beste og vet tydeligvis ikke hva journalistikk i retning av det objektive er for noe. Den tar risken på at ingen oppdager det. Eller den kan rasjonalisere det hele med at det var avsatt for liten tid til å ta opp spørsmålene.

De skjønner helt tydelig ikke at publikum i den store mediebruken i Norge i dag er mer bevisst medias  positive og negative manipuleringspotensiale enn noen gang tidligere. (Eller tror de at folk flest er blitt dummere og mindre informert?)

Jeg velger å tro at kanalen er seg bevisst hva den vinkel de valgte for reportasjen kan utrette som meningsproduserende institusjon og premissleverandør for hvordan folk skal reagere og tenke her i landet.

Kanalen bør ta sitt ansvar alvorlig. Den bør ikke tukle med sannheten. Den bør gå i seg selv og hoder bør rulle …

Et alvorlig spørsmål:

Er denne måten å rapportere på et resultat av en ”Breivik-effekt”, en etterdønning av Breivik-saken og massakrene som vi – både som mediafolk og vanlige folk - ennå ikke helt har klart å ta inn over oss betydning av?

Er TV2 klar over at de ved å velge den innfallsvinkelen som de gjorde faktisk støtter opp om såkalte antirasister som er villige til å bruke vold? Er kanalen klar over at de i tillegg til indirekte å gi gehalt til anklagen om at Wilders er rasist også forlener alle andre islamkritikere med samme skjellsord og samme usannhet?

Er det slik at kanalen er så redd for ikke å stille positivt opp for islamsk innvandring at den rett og slett velger å gjøre det slik ut fra frykt, - frykt for å bli assosiert med den minste del av Breiviks totale image, og i tillegg synspunktene til alle de islamkritikere Breivik nevner og klipper fra i sitt beryktede Manifest 2083 og som han brukte som fasade for sin ugjerning?

Hvis ikke TV2 tar rev i seilene, vil kanalen snart fremstå som en manipulator og sprellemann for et paradigme som er etablert etter Breivik-saken, et verdi- og tankeparadigme hvor det virker innlysende,  selvinnlysende  og legitimt å fordreie virkeligheten hvis det bare kan tenkes å fremme den tilsynelatende gode sak, nemlig den som sier at islam ikke skal røres og at islamkritikk og alle islamkritikere fortjener å bli tauset i hjel, fordi de er farlige, demokratiundergravende og  totalitære på sikt.

Hvilket selvsagt ikke trenger å være tilfelle. 

Er det en detalj og en fillesak vi "henger oss opp i" i dag"?

Å, nei. Det er ikke det. Dette er alvor og et bud om hva som komme skal.

Når TV2 gjør seg til sprellemann for "de korrekte", vil det bli etter hvert bli mye enklere for det styrende skikt på sikt å ty til massive propagandatiltak for å "spare" eller ukrenkeliggjøre islam, og stoppe all kritikk fra rasjonelle, friske og anti-voldelige kritikeres side.