Profeten Muhammed - skjønt profet?

Vel, man kan titulere enn mann som man vil, men på kun tittelen isolert, skal hele mannen eller mennesket neppe kjennes.

Men: Vi godtar herved at Muhammed tituleres profet, av muslimene, og også av oss ikke-muslimer, ”for the sake of convinience”, and ”for the time beeing”.

Men kan en profet tvile på Guds ord?

Vel, ikke i den judeo-kristne verden og dennes tradisjon og faste og klare lære de siste 4 tusen år, - og forever.

Men igjen: OK, hvis det dreier seg om den muslimske verden. Vi ”forstår” at muslimene har behov for en profet som kan tvile på Guds ord.

Sa vi ”tvilte på Guds ord”?

Ja, vi skrev det og vi vet at slik er det, og var det, fordi det fremgår av muslimens ufeilbarlige og hellige bok selv. Altså at profeten tvilte på det som ble lest opp for ham, fra Allah og Koranen.

Vi kan derfor godta at Muhammed kalles profet.

Inntil videre.

Allah – eller Gabriel – forteller hva Muhammed skal resitere og det er intet annet enn Allah selv’s rene ord, ord som ligger i den allahianske himmel uforanderlig og til evig, uforanderlig bruk og ubruk.

Allah, eller Koranen, eller Gabriel, forteller i Sure 13.16 hva Muhammed skal resitere til sine tilhørere der og da, og til for evig tid:

Si: «Hvem er himlenes og jordens Herre?» Si: «Det er Gud!» Si: «Har dere så tatt andre hjelpere utenom Ham som ikke makter å gjøre seg selv verken gagn eller skade!» Si: «Er vel den blinde og den seende like? Er vel lys og mørke likt? Eller har de gitt Gud medguder, som har skapt som hans skaping, så resultatet synes likt for dem?» Si: «Gud er alle tings Skaper! Han er den Ene, den Uovervinnelige.»

Suren gjengir her en hebraisk-kristen forståelse av Gud som skaper, den Ene Gud, som kristne og jøder tror på. Muhammed må ha vært sterkt influert av det judeokristne Gudsbilde, hvilket han har fått via de skriftelige kildene som forelå, enten i ortodox jødedom eller supplert med jødiske uortodokse legender, eller i heretiske kristne skrifter.

Suren ligner på sure 21. 66 som i kontekst forteller at Allah, eller Gabriel, forteller til Muhammed hva han skal si til de vantro, for å understreke at alle profetene hadde det samme budskap, og da også inkludert ham selv, et budskap han da har fått fra de judeokristne skriftene, (som han i noen tilefeller riktig nok feilaktig må trodd – får vi håpe -  at var ortodokse skrifter):

62	De spurte: «Er det du som har gjort dette med våre guder, Abraham?»
63	Han svarte: «Nei, det var denne storkaren blant dem som gjorde det. Bare spør dem, om de kan si noe.»
64	Så gikk de i seg selv, og sa: «Sannelig, vi gjør urett.»
65	Men så snudde de tvert om: «Du vet godt at disse ikke kan tale!»
66	Og han svarte: «Vil dere da tjene i Guds sted noe som verken kan gagne eller skade dere det ringeste?
67	Skam over dere og det dere tjener i Guds sted! Vil dere da ikke forstå?»
68	Da sa de: «Brenn ham, og hjelp gudene deres, om dere skal gjøre noe.»
69	Da sa Vi: «Ild, vær kjølig og uskadelig for Abraham!»
70	De forsøkte et knep med ham, men Vi gjorde dem til de største tapere.
71	Og Vi reddet ham og Lot til det land Vi har velsignet for all verden.
72	Og Vi gav ham Isak, og dertil Jakob. Og alle gjorde Vi rettferdige,
73	og til ledere for å rettlede ved Vårt bud. Og Vi inngav dem å gjøre gode gjerninger, å forrette bønnen, og å gi gode gaver. Og de tjente Oss.
74	Lot gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi reddet ham fra den by som gjorde skjendige ting. De var onde og ugudelige folk.
75	Vi førte ham inn i Vår nåde. Han var visselig rettferdig.

 

Men ikke alt som Muhammed fikk å resitere kom altså direkte fra de ortodokse jødiske og kristne skriftene. Men Allah, eller Gabriel, så at Muhammed tvilte på hva Allah selv, eller Gabriel, leste opp for ham.

Dette kommer frem i Sure 10. 94:

Om du er i tvil om det som Vi har åpenbart for deg, så spør en som leser skriften fra før din tid. Sannheten er kommet til deg fra Herren, så vær ikke tviler …

Fantastisk!

Her henviser altså Allah, eller Gabriel,  Muhammed til de judeoskriftene for å sjekke om Allah har sitert riktig fra dem for Muhammed!

Allah henviser til ”de vantros” skrifter!

Og: Som om dette i seg selv ikke skulle være oppsiktsvekkende nok, så må det her nevnes at Muhammed selv trodde at jødene og de kristne hadde tuklet med sine skrifter eller forfalsket dem, på generelt grunnlag, og at det var denne forfalskningen datidens jøder og kristne hadde å forholde seg til. De opprinnelige skriftene skulle ha gått tapt! (Hvilket beviselig ikke er tilfelle!)

Men dette kan altså, ifølge Allahs egne ord i sure 10.94, ikke være sant, for Muhammed oppfordres jo nettopp til å gå til de autentiske jødiske og kristne skriftene for å sjekke at hva han sier er korrekt, dvs de skriftene kristne og jøder holder seg til den dag i dag, og som beviselig ikke er endret eller forfalsket og tuklet med.

Dermed faller den muslimske oppfatning at de ekte jødiske og kristne skriftene – inkludert profetene - ikke forelå i sin uforfalskede form på Muhammeds tid og for Muhammed selv.

Eller?

Det viser at vi her kan bringe (nok et) eksempel på at et utsagn slår et annet ihjel innen islam. I al-Buhkari saib 92, 95 står det at "muslimene ikke skal spørre bokens folk om noe (angående troen)... ".

Sjakk matt? Hva skal en muslim tro?

Forstå det den som kan, dette at muslimene likevel tviholder på at Bibelen ikke er sann og ekte og til å ta for pålydende.

Bibelen var ren og uforfalsket – ifølge Allah’s egne ord – på Muhammeds tid, like fullt og helt som den er det i vår tid, den dag i dag.

THE's islamofobi ...

Professor og fritenker, Thomas Hylland –Eriksen, (THE),  i en kronikk i VG 3. oktober 2012 (noe forkortet og sammendratt).

”I den norske debatten er man opptatt av om hvorvidt innvandringen truer norsk kultur. Men den som er bekymret over fremtiden, ville gjøre klokt i å rette blikket i nye retninger”.

Hvor bærer så dette hen?

Nyliberalismen tilbyr enkle svar på kompliserte spørsmål, sier THE: Hvis det ikke kan telles og måles, finnes det ikke. Hvis individet ikke tjener på det, er det ingenting verdt. Å være integrert i dagens Norge er ikke å være usolidarisk, det er å være en lite effektiv forbruker. … Sykehus og universiteter skal trylle frem tall som beviser at de går med overskudd. … Det ville ha vært umulig å etablere en institusjon som folkebiblioteket i dag … nå er både postvesen og jernbane delvis privatisert … vi blir behandlet som kunder, ikke som borgere … AS Norge er et firma som skal gå md overskudd … den største endringsfaktoren i norsk kultur ser nemlig ut til å være nyliberalismen …

Ifølge THE er ovenstående klart mer ”farlig” enn at islam blir en stadig viktigere faktor i formingen av det norske samfunnet  fremover. Det er her faren ligger, ikke i den muslimske innvandringen og islam per se er totalt ute av bildet når THE gjør seg sine refleksjoner om hvordan kulturen vil arte seg i fremtidens Norge. I sin prognose evner han ikke å ta i betraktning hvilken betydning islam proper  vil ha for vår måte å tenke, tro og handle på her i landet. THE forsøker med andre ord å marginalisere islam som påvirkningsfaktor, ja, nærmest trylle bort selve religionen.

Eller: Lider ikke THE av islamofobi?

Og:

Er ikke dette et overgrep overfor muslimer? Hva er det han forteller muslimene? Er det ikke at deres religion kun hører til på historiens søppelhaug? Forteller han ikke at muslimer nå har sjansen til å vise at de ikke er så dumme at de tvilholder på en gammel overtro? Forsøker han ikke å trøste dem med at bare de får litt tid på seg her i landet, med den norske, overlegne kulturen, så vil deres problemer gå over av seg selv, fordi de automatisk vil kvitte seg med sine religiøse tradisjoner og bånd?

Det er alltid noe ovenfra og ned med THE. Men jeg måtte le når han skriver:

En ekte Ayan Rand tilhenger synes ikke det er skummelt om det bor en pakistaner i nabogården. Han er jo overbevist om at han kan utkonkurrere dem …

Et meget godt bilde, ikke sant?

Haken er at det like godt kan være THE selv – som altså ikke er Ayan Rand-tilhenger – som tenker slik. Ja, det er nesten for opplagt til å være sant, men THE er virkelig den som tar den overlegne tonene her, det er han som tror han utkonkurrere både muslimene og islam. Men han evner ikke å se det. Jeg tror han mangler selvironi, på det dypere planet. Han er gutten som aldri blir voksen og som bare sjelden kan le (jeg har aldri sett ham le, men så har jeg da bare sett ham gjennom media …).

THE tror at menneskets vesen ikke er biologisk gitt en gang for alle og at det er denne innsikten som har gjort at vi er der vi er nå, med kvinnefrigjøring og ytringsfrihet, som vi har tilkjempet oss, fordi denne kampen ble kjempet og vunnet av ”kulturradikalerne”, som han kaller dem.

Og her er han inne på noe sant.

Men det som burde være fokus her, er at THE er en konstruktør eller dekonstruist, dvs en relativist som ikke tror at det finnes objektive eller absolutte verdier og ingen absolutt sannhet, utenfor i skjæringspunktet mellom samfunn og individ, eller i samspillet mellom arv og miljø og hvor miljøet da gjøres til arena for manipulativ konstruksjon i den hensikt å skape nye vilkår for internalisering av endrede og – fra disse nye hegemonenes side – nye villede holdninger , verdier og identiteter.

THE er ute etter å skape DET NYE MENNESKET i sitt og sine kumpaners akk så menneskelige bilde, - av godhet.

I et slikt tankeunivers finnes intet rom for Gud og mennesket som skapt i og med gudsbilde, akkurat som i islam proper! 

Her er mennesket alle tings mål og ingenting er viktigere enn tilfeldige konvensjoner og konsensus. Her er alt relativt og dette er absolutt, dvs absolutt begrenset til menneskets antatt medfødte rammer for godhet, gode vilje og sunne egennytte, nytelse eller egeninteresse, forsøkt utbalansert i spenningsfeltet mellom den enkelte og kollektivet og alt dette i en prosess av stadig nye konstruksjoner av det menneskelige og av posisjoner hvor ingenting egentlig er sant i noen av posisjonene, men hvor sannheten alltid finnes på to – eller multiple – steder samtidig, i ulik form og med ulikt innhold.

Og dette er et samfunn hvor A godt kan være ikke-A, men aldri slik at A ikke kan være ikke-a.

(For å ta et eksempel: Det kan være sant at Jesus Kristus er den eneste veien til Faderen, men det kan samtidig være like sant at Jesus Kristus ikke er det. Ingen troer er dermed bedre enn de andre, når det gjelder trossannheter eller trossetninger).

THE er dermed fastlåst i en posisjon hvor loven om selvmotsigelse er opphevet og hvor selvmotsigelser skal være en selvfølge, men hvor objektiv sannhet og absolutte moralske standarder aldri skal finnes annet enn som absolutt sannhet i de ulike populasjoner egne koherente verdenssyn.

I THE’s univers avsløser koherens konsistens og korrespondens i forhold til virkeligheten  kun er operativt eller gyldig i intrasubjektive relasjoner, både individuelt og kollektivt. Det fins bare horisontale strukturer i dette ”trosbildet”, ingen vertikale fluktveier. Alt er immanens, fordi det supranaturale utelukkes axiomatisk, dvs formallogisk!

THE blir stående tilbake med samme grunnprinsipp som Gule, at:


- våre best begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer ...

- skal gjelde universelt som kriterium for alle gode relasjoner, en posisjon som ikke sier noe vesentlig annet utydelig og uklart enn at det er forbudt å ta urimelige priser, slik som i Prislovens paragraf 18.

Sannhet begrenses dermed til det mennesket selv konstruerer og til at bare det er sant som føles riktig, kvalifisert eller ikke. Mennesker og populasjoner skaper sin egen sannhet og virkelighet, dimensjoner som bare kan forstås ut fra disses spesifikke grunnpremisser selv og som paradoksalt nok da ikke kan kritiseres, noe som imidlertid vitterlig gjøres grundig, når det kommer til THE's egen kultur.

THE skal ha uttalt:

- Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger (…). Noe slikt vil kunne bidra både til forståelse og frigjøring. Og å se det globale i det lokale, at vi engang for alle virkelig lærer oss at samfunnsvitenskapelige analyser ikke må ta nasjonalstaten som apriorisk utgangspunkt, men at forbindelser og mobilitet er like vesentlig som integrasjon og samfunn. (Tatt fra HRS).

Det hellige i en slik setting blir toleranse. Men det hellige her kan like gjerne bli intoleranse, vold despoti,  og dette vil skje overfor mennesker og populasjoner som selv velger å lete etter sannheten og oppdage den, heller enn å konstruere den ensidig. 

I praksis vil dette si: Det er de kristne som holder seg til åpenbaringen og førsteprinsippene når det gjelder trossetninger som ikke kan tolereres. De vil som en konsekvens av en absolutt relativisme til slutt bli de som vil bli forfulgt og drept – ironisk nok nettopp om følge av et absolutt krav om toleranse. Vi når da det absolutte stadiet at makt er kunnskap mer enn at kunnskap er makt (Foucault).

Selve forutsetningen for at vi skal komme dit hen som ovenfor antydet er at alle religioner regner som like gode eller gyldige og at ingen troer er bedre enn andre, fordi pussig nok alle troer da blir like dårlige, bortsett fra ens egen ateistiske tro! 

Forutsetning impliserer også at førsteprinsippene anses som et undertrykkelsmiddel som særlig Vesten har brukt for å kunne kolonisere ”de andre”, som da igjen forutsette å være underlegne – et perspektiv som i dag ikke kan tolereres i relativistiske miljøer, hvor alle sitter på den sanne tolkning av tingene (Nietczhe)og derfor utenfor all kritikk utenfra.

Vestlig logikk er med andre ord bannlyst. Og dette kan bero på at relativistene – som egentlig er autoritære – finner at førsteprinsippene er for vanskelig å få kål på, og derfor må de bare ties i hjel, ja, man skal nær sagt lære seg å late som om de ikke eksister.

Det er dette THE gjør. Han later som om de ikke eksisterer og derfor er det også at han ikke evner å se at islam som faktor i samfunnsutviklingen kan tenke seg å innebære svært så uheldige konsekvenser for vår kultur og en utvikling som før eller senere kan eksplodere og medføre en spiral av uønskede lidelser og blodige og langvarige konflikter vi ikke har sett tidligere her på bjerget.

Etter vår mening bør han derfor nyorientere seg og ta inn over seg menneskenes iboende syndige natur i møtet med Guds åpenbaring og Guds karakter, som nettopp finnes i de førsteprinsipper THE selv benekter eksistensen av, (i multikulturens despotiske krav om toleranse i intoleransen), men som finnes i Guds eget vesen og egen karakter, i motsetning til hva er tilfellet i islam proper. 

THE ser ikke at han allerede er fanget i janteloven, dvs i islam, som opphøyer janteloven til en guddommelig forordnet lov, som han selv bør underlegge seg - som dhimmi - jo før jo heller, skal han i lengden ha håp om
å vinne respekt i profeten og Allah's øyne, se her

 Han ser heller ikke, at siden det ikke finnes finale årsaker i hans verdens- og menneskesynsyn, så vil han måtte godta som moralsk riktig at muslimsk og annen innvandring er positivt av det gode, hvilket jo kan diskuteres, fordi slik innvandring veier opp for alle aborterte fostre her i landet og i Vesten forøvrig, se her

Se også her for en viss oversikt over hvorfor det er blitt som det er blitt ...

Ingenting med islam å gjøre?

Aktuelt på NRK 2 ble i kveld avsluttet fra programlederens side med et muntert ”in sha Allah” – ”hvis Allah vil”, ikke et muntert ”Hvis Gud vil”.

(Han vet antakelig ikke at Allah og Gud ikke er den samme Guden, men to vidt forskjellige guder).

Neste gang islam og muslimer diskuteres, kan vi kanskje forvente at programleder BEGYNNER sendingen med denne bønnen eller proklamasjonen?

In sha Allah blir dette en fruktbar diskusjon …

Den islamske bønnen ble tatt i munnen av den norske programlederen, med et smil og et klapp på skulderen til den kvinnelige høyrepolitikeren som deltok som utfordrer til en annen pakistanskfødt muslim som nå går ut og hevder – og bekrefter – påstander fra en annen ”prominent” muslim i dagens Norge om at islamske miljøer lærer barna opp til å hate Vesten og alt Vesten står for av promiskuiteter og annet verstyggelig, i de islamske øyne.

Barna lærer opp til å hate og til å tro og stole på at de er ”bedre enn” andre og dette kommer av klansystemet i Pakistan og er utbredt først og frem blant den mer alminnelige bondebefolkingen i landet. Denne formen for rasisme er tydeligvis meget utbredt, må man konkludere.

Dessuten: Praksisen med henteekteskap vil sementere denne bakenforliggende pedagogikken, samtidig som den vil sementeres ytterligere her i Norge ved at muslimske barn stimuleres til ikke å delta i de vanlige rutinene på skolene f eks og på arrangementer som ethvert annet norsk barn ”tvinges” til å delta i, med liv og lyst.

Men: Alt dette har ingenting med islam å gjøre, hevdet den muslimske mannlige debattanten.

Og selvsagt, ditto den kvinnelige.

Hørt på maken?

Den kvinnelige debattanten kjente seg overhodet ikke igjen det hennes motdebattant hevdet med hensyn til den underliggende pedagogikk og praksis i pakistanske miljøer.  Hun er selv født og oppvokst i Norge og har, som hun sa, bare lært om tolerase, fred osv, og lignende svisker.

Hege Storhaug på HRS liker i den forbindelse å friske opp vårt kollektive minne:

1. Rushdie-demonstrasjonen i 1989 i Oslo, der rundt 3 000 menn, først og fremst pakistanere raste i gatene med støtte til Khomeinis dødsfatwa. 

2. PEW-undersøkelsen fra 2007der det kom frem 26 prosent av amerikanske muslimer i alderen 18 - 29 år mener selvmordsbombing er berettiget for å forsvare islam. 

3. Undersøkelsen fra USA  som viser at dusinvis av moskeer i USA er utklekkingsanstalter for jihadister:- 81 prosent av moskeene støtter og promoterer voldelig jihad.- 51 prosent presenterer tekster som støtter oppunder vold. - Kun 19 prosent av de 100 undersøkte moskeene presenterer ikke voldelige tekster. – I 84,5 prosent av moskeene anbefaler imamer medlemmene å studere voldelige tekster. - 80 prosent av moskeene oppfordrer medlemmene til å støtte terror økonomisk.

kilde

Neit til islam vil supplere dette bilde noe og bringer her et anmeldelse av noen gullkorn fra boken Bleeding for Allah av Markus Aurelius:

Koranen dreier seg om for nesten 30% vedkommende om andres tro og hvilke fryktelige konsekvenser det vil få ikke å bli muslim og tro på Allah og profeten.

Begrepet kjærlighet forekommer 675% mer i Det nye testamente enn i Koranen,(Dnt), (henholdsvis ca 270 mot 40).

Ord som brukes om alle ikkemuslimer forekommer mer enn 1500% i forhold til i Dnt, ( ca 700 mot 44).

Ord som helvete, straff, tortur, vrede, gjengjeldelse, frykt, taper, lidelse forekommer ca 640% flere ganger enn tilsvarende ord i Det nye testmente, (1000 mot 157).

Ord som terror, krig, kamp, angrep og bakhold og deres derivater brukes 600% mer i Koranen enn i Dnt, (120/18).

Ord som helbrede, redde/frelse, glede og håp forekommer mer enn 500% mer i Dnt enn i Koranen, (300/60).

Interessant nok brukes ord som nåde, tilgi, velsigne mer enn 200% oftere enn disse forekommer i Dnt, (500/200). Ordene – plikten,trøsten eller løftene - myntes imidlertid bare på muslimer.

Vi legger til:

Islam Evil in the name of God (fra Bill Warner’s Center for Political Islam):

Bare 17% av de slamske skriftene omhandler ord fra Allah, resten er uttalelser fra Muhammed.

Ordet helvete brukes 6% med tanke på moralske feilgrep, mens det brukes 94% med relasjon til uenighet med Muhammed.

Jihad brukes 97% om krig, bare 3% om selvforedling eller ”indre jihad”, også kalt Den største jihad.

67% av Koranen handler om å straffe vantro for å være uenig med Muhammed. Over 50% av suraene fra Medina om hyklere og jihad mot vantro.

Nesten 75% av  surane handler om jihad.  20% av hadithsamlingene av Bukhari handler om jihad.

I 4% av suraene fremstilles kvinner som overlegne mannen, i 91% er kvinner underlegne og i bare 5% var mann og kvinne likestilte.

10, 6% av Medina-surane handler om jødehat. (6.8% av Hitlers Mein Kampf handler om det samme).

Det fins over 200 direkte umoralske utsagn i Koranen. Det fins 320 000 ”derogatory statements and commandments” i de muslimske skriftene om å drepe, ydmyke, torturere, terrorisere, underlegge eller ikke å snakke med ikkemuslimer.

Spørreundersøkelser har vist at 20% av verdens muslimer støtter selvmordsbombere – dette betyr 300 millioner verden over.

Markus Aurelius supplerer ang spørsmålet om hvor mange muslismke terrorister det fins i verden i dag og stipulerer et kanskje sensasjonelt lavt tall :

Hvis vi sier at 99% av alle verdens muslimer ikke tror bokstavelig på Koranen og la oss si at 99% av 1% av alle de muslimer som virkelig tror bokstavelig på den ikke vil begå voldelige handlinger på grunn av sin tro, vil det bety at bare 1% av 1% av alle muslimer vil ty til vold på grunn av sin tro.

Dette betyr at det fins 120 000 potensielle terrorister i den muslimske verden i dag.