Allah's og "profetens" lov i virksomhet i Norge.

At mennesker skiller mellom ”oss” og ”dem” er et veldokumentert fenomen. Det er et faktum. Det beskriver oss slik vi er. 

Vi kommer visst aldri forbi det, det synes å ligge naturlig for oss, vi er født med det, det er ingen nødvendig konstruksjon eller noe vi blir formet til, det er en uforanderlig fast  genetisk konstitusjon i oss som vi ikke kan operere eller pedagogisere vekk. 

Vi klare oss ikke uten. Vi er rett og slett avhengig av å ha denne tendensen i og med oss skal vi i det hele tatt være mennesker. I hvert fall kan det virke sånn. Det fins ingen kur. Det er noe alle liksom erkjenner og vet.

 Men er dermed alt sagt?

La oss begynne med begynnelsen og vi spør: Hvor ofte har ikke noen og enhver av oss tenkt som følger om ”de andre”:

- Sannhet betyr ikke noe for dem.

- De lyver støtt.
- De er syke på sjela. 
- De er urostiftere. 
- De bedrar. 
- De er ”døve, stumme og blinde”. 
- De evner ikke å forstå. 
- De er materialistiske. 
- De er uretferdige. 
- De stjeler . 
- De forfører uskyldige.
- De er ute for  å drepe og skade. 
- De forfølger oss. 
- De er hensynsløse og uvitende. 
- De er arrogante. 
- De innbiller seg at de er bedre enn oss. 
- De er ute etter å skade oss. 
- De forsøker å lure oss.

- De tror at de kan lure skjebnen/Gud.  
- De vil ikke forstå.

Det er ikke bare helt ”vanlige” mennesker som har tenkt slike tanker og hyset slike holdninger overfor andre mennesker. Det synes å være en sannhet som – endelig(?) – alle kan være enig om er sannhet helt fra tidenes morgen. Vi kommer liksom ikke utenom. Det er bares slik det er. 

Virkelig? 

Vi vil helst ikke tro det. Om oss selv. 

Vi er ikke alltid slik vi er, snarere: ”Vi” er bare av og til slik, bare i øyeblikk og da bare under visse omstendigheter, beklagelig nok. 

Vi går ikke rundt og skilter med at det er slik vi er på bunnen. Vi skryter ikke av det, men forsøker tvert imot å skjule det. Vi føler oss dessuten ikke vel med å ”være” slik. Vi vil helst være fri fra det. 

Vi bestreber oss mye på nettopp ikke å bli identifisert med de ”universelle” påstandene om mennesket og mennesket vi har gjengitt over.

En av våre største diktere har sagt det slik:

 1. Du skal ikke tro du er noe.

2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.

3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.

7. Du skal ikke tro du duger til noe.

8. Du skal ikke le av oss.

9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.

10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

(Axel Sandemose 1933)

Det er ikke langt fra denne janteloven til denne janteloven, som de fleste av oss nordmenn nå synes å være bundet av, for ikke å si: Bundet til, kanskje til evig tid:

1. Muslim: Du skal ikke tro du er noe.
2. Muslim: Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Muslim: Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Muslim: Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Muslim: Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Muslim: Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Muslim: Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Muslim: Du skal ikke le av oss.
9. Muslim: Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Muslim: Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Men slik skal og bør det jo ikke være. ”Vi” jobber mot å bli stemplet som så ”nedrige” som dette. Vi vil ikke ha det på oss og mange arbeider nå natt og dag for å unngå at vi i verdens øyne skal bli oppfattet dithen at denne loven er nordmenns virkelige eller egentlige  konstitusjon. 

Vi vil ikke at verden skal tro at dette er den nye norske Grunnlov, en ufravikelig lov som nå har overatt fra ”Eidsvoll”.

Vi godtar nå ironisk nok ”i våre hjerter” at vi heller – som selvvalgt avkristnet nasjon og ukristelige folk – skal rette oss etter de holdninger som ligger nedfelt en gang for alle i følgende ”grunnlov”:

1. De kristne  skal ikke tro de er noe.
2. De kristne skal ikke tro de er like meget som oss.
3. De kristne skal ikke tro de er klokere enn oss.
4. De skal ikke innbille seg  at de er bedre enn oss.
5. De skal ikke tro de vet mer enn oss.
6. De skal ikke tro de er mer enn oss.
7. De skal ikke tro de duger til noe.
8. De skal ikke le av oss.
9. De skal ikke tro noen bryr seg om dem.
10. De skal ikke tro de kan lære oss noe.

Ja, vi har faktisk ”tenkt og handlet” nå på dette grunnlaget i flere lange tiår og kommer til å gjøre det i flere tiår fremover. Vi har imidlertid sett en tendens til at denne loven er under endring. Vi har behov for noe mer å holde oss til, noe klarere, noe som virkelig kan sette tingene på plass og noe som virkelig kan få oss til å se sannheten i øynenene. 

Vi står snart klare med den nye endelige grunnlov som vi nå og i all fremtid vil kunne slutte oss til, fordi alle sannhetskriterier nå er oppfylt og kritereier som vi nå har nedfelt i denne loven:

1. Nordmann: Du skal ikke tro du er noe.
2. Nordmann: Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Nordmann: Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Nordmann: Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Nordmann: Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Nordmann: Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Nordmann: Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Nordmann: Du skal ikke le av oss.
9. Nordmann: Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Nordmann: Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Ifølge dette slipper nå nordmenn å være nordmenn – og kristne – lenger. Alle slavebindende tradisjoner er nå opphevet. Vi har konstruert oss frem til en helt ny og ren identitet, vi har befridd oss fra fortiden stempel som innsnevdrede, intolerante og kalde, vi har sluppet varmen inn, vi er blitt mer fargerike, mer tolerante og kjærlige, fordommenes tid er over, en ny evighet kan begynne. 

Vi kan nå puste lettet ut. Vi har endelig greid det. Vi kan nå fremstå som helt nye skapninger, renset for all synd og all grums, all mistanke om at ”det er” noe med oss, at det hefter noe ved oss.  

Nå endelig kan ikke verden rundt sette fingeren på noe ved oss, for hvem kan finne feil med de perfekte og rene?

Vi kan nå slå oss på brystet og rose oss av at det er denne loven som gjelder i våre sinn og i våre hjerter og vi istmmer gladelig og i full overbevisning om at det nå er denne loven som gjelder for oss, ja, spesielt for oss, en lov som åpner for sorte som gule, røde som svarte i alle land og verdensdeler og spesielt, selvfølgelig her i landet:

Du er enestående.

Du er mere verdt enn noen kan måle.

Du kan noe som er spesielt for deg.

Du har noe å gi andre.

Du har gjort noe du kan være stolt av.

Du har store ubrukte ressurser.

Du er noe som duger og har noe som duger mer enn du tror.

Du kan godta andre og godtar at andre godtar deg.

Du har evner til å forstå og lære av andre og lære bort det beste og edlestedu har.

Det fins alltid noen der som er mer  glad i deg for den du er enn du tror.

(Erling Frøland).

For en befriende eviggyldig lov! Spesielt når den anvendes på islamister og andre som vil oss så vel og som vi nå har gitt trygge opphold og gode økonmiske kår med alle muligheter for utdannelse og arbeid for alle evig fremtid her i landet. Vi har greid det igjen. Ingen kan nå stoppe oss. Ingen kan detronisere oss nå. Vi er nå – endelig - totalsikret en plass under en evig tilgivende sol. 

Vi er blitt uangripellige. Eller?

Nei, ikke helt. Vi bør gå et stykke videre. Vi bør om noen få år si til alle sorte og svarte, røde og gule muslimer her i landet:

Du skal oppleve at du er noe.

Du skal oppleve at du er like meget som oss.P

Du skal oppleve at du er klokere enn oss.

Du skal oppleve at du er bedre enn oss.

Du skal oppleve at du vet mer enn oss.

Du skal oppleve at du duger til noe.

Du skal oppleve at du kan le av oss.

Du skal oppleve at noen bryr seg om deg.

Du skal oppleve at du kan lære oss noe.

(Psykiater Tollak B. Sirnes i : Den gode strid 1974)

Litt i overkant? 

Å, nei, slettes ikke. Vi gir oss aldri.  

Vi har nå begynt å forsikre oss om at vi ikke skal tro på tvilen og tvile på den tro at vi er ”det beste folket”. 

Vi kan ikke gi oss her. Har vi først sagt A så må vi si B og det vi kommer til å si er følgende, i pakt med guddommelig lov, en lov som er nedskrevet og nedsendt en gang for alle av Allah, som ikke er Gud, OG hans profet, som ikke er noen profet, og det er denne faktiske og normative lov, som blir stående for alle fremtid uten unntak og uten mulighet for forandring:

- De bryr seg ikke om sannheten. (2:6)
- De er løgnere. (2:8)
- De vil lure Gud og de troende. (2:9)
- De har en sykdom i sine hjerter. (2:10)
- De er ufredsskapere. (2:12)
- De bedrar. (2:14)
- De er døve, stumme og blinde. (2:18)
- De er så dumme at de bare registrerer lyden når man roper til dem, uten å forstå. (2:171)
- De er materialistiske. (2:212)
- De er uretferdige. (2:254)
- De stjeler andres eiendom. (4:161)
- De misleder folk. (3:149)
- De konspirerer for å drepe og skade. (8:30)
- De forfølger en pga tro. (14:13)
- De er uoppmerksomme/ignorante/hensynsløse. (21:97)
- De er arrogante. (29:47-55)
- De følger innbilninger. (54:3)
- De forfølger. (54:9)
- De lurer mennesker. (59:16)
- De har gitt fra seg evnen til å forstå. (63:3)

Og hvem gjelder så denne loven? 

Jo, den gjelder for muslimer, dvs muslimer har nå  tillatelse til å mene og tro og vite om alle andre som ikke er muslimer  akkurat og nøyaktig hva denne loven sier. 

Det er loven som ble gjengitt i innledningen til dette lille essayet, den vi godtroende nok antok de fleste ville kjenne seg igjen i, spesielt alle som ikke er muslimer. 

Ovenfor har jeg gjengitt denne loven slik den er formulert i Koranen og her med henvisninger til vers (eller:surer) i Koranen selv. 

Og vi bløffer ikke, vi oppfordrer i stedet enhver som måtte lese dette å sjekke selv, både muslim som u-muslim.

Sirkelen er dermed sluttet. Vi kan trygt underlegg oss Allah for det var under ”ham” og profeten det hele begynte. Det var dermed dit vi skulle, der vi skulle ende, som muslimer, alle som en. 

For det er under islam vi hører hjemme. 

Det er der vi har vært hele tiden, nemlig : Under janteloven,  Allahs uforanderlige grunnlov, som vi egentlig ikke vil være bundet av, men som Allah sier at vi er bundet av, og Allahs utsagn kan ikke være falske eller umoralske. 

Allah’s lov er nemlig Den som sier sannheten om ”gud” og mennesker. Den ”gud” som en gang for alle har nedsendt sin rettledning til menneskene og den ”gud” som dømmer alle dem som ikke vil innse og følge hans lov og forordninger. 

Det gjør både Allah og Muhammed til Jante. 

Men få er klar over dette og enda færre vilinnse dette og ta det inn over seg.

Vi har nå endelig blitt muslimer og derfor rene mennesker, mennesker befridd fra alle tenkelig  påvirkninger  fra hedninger og folk som ikke tror på Allah og hans profet.

Vi er endelig fremme ved målet. Vi har unngått helvete, med mindre vi feiler og bryter lover og slik forsøker å stikke oss unna, for Allah ser alt og vil dømme oss på dommens dag til ilden, hvis vi ikke følger loven, dvs Janteloven. 

Så velkommen til Norge, velkommen til Janteland, i Allah’s land. 

Vi har selv innbydt ham. 

Vi har oss elv å takke.

Men Jesus ,da, vi noen spørre? Fordømte ikke han jødene og alle som ikke tror? Beskrev ikke nettopp Jesus jødene slik janteloven beskriver og fordømmer ”de andre”?

Nei, sier vi. Det gjorde han ikke. Han beskrev ikke jødene slik. Han beskrev mennesker som brøt med jødedommen og som tok seg rettigheter som de ikke hadde overfor nettopp Guds lov.

De som dømte Ham, dømte han på falske grunnlag. Prosessen mot Jesus var i strid mot loven på alle punkter.

Ikke slik med Allahs lov. Den dømmer ikke bare jødene og Jesus på et falsk grunnlag. Den dømmer alle som ikke er muslimer. 

Islam er den ”perfekte”  Jantelov. 

Ved å følge den, kan vi trygt fordømme alle som ikke tror – på Allah og profeten.

Men den dagen vi gjør dette – og den dagen kan komme fortere enn vi aner – så har vi gjort denne operative delen av oss, som faktisk utgjør en integrert del av oss som arvesyndsmennesker, til ufravikelig sannhet og ufravikelig norm. 

Vi har da valgt oss inn i en situajson vi ikke kan velge oss ut av igjen. Vi har da bestemt oss for å underlegge oss de minst noble sidene i og av oss, ikke de mest høyverdige siden av oss selv, og våre idealer. 

Vi har da også selv latt oss utestenge fra den kristne og jødiske Gud og dessuten stengt oss ute fra de kristnes Herre og mester, Guds Sønn,  Jesus Kristus.

For slik er det er med Janteloven. Profetens lov.

---

Fler har - bare for å ha nevnt det - grepet tak i Janteloven ifb med Maria Amelie-saken. Her er Jan Erik Vold i Klassekampen i dag, lørdag 22. januar 2011:

Du skal ikke tro de er noe, bare fordi du kan norsk
Du skal ikke tro du er like meget som oss, bare fordi du har tatt artium
Du skal ikke tro du er klokere enn oss, bare fordi du har mastergrad
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss, bare fordi du har hldt foredrag på Nansenskolen
Du skal ikke tro du vet bedre enn oss, bare fordi du er kledd naken av norsk politi
Du skal ikke tro de er mer enn oss, bare fordi du har bodd i flere land
Du skal ikke tro at du duger til noe, bare fordi du har skrevet en bok
Du skal ikke le av oss, bare fordi vi sier at loven er lik for alle
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg, bare fordi folk går i fakkeltog
Du skal ikke tro du kan lære oss noe

(Man kan spørre: Er det Allah eller profeten som snakker her, eller det begge?)

Et annet eksempel, fra Morgenbladet fredag d u:

Du skal ikke tro du er norsk
Bare fordi du skriver og snakker som oss
Du skal ikke tro du er bedre
Du skal ikke tro du passer systemet
Du skal ikke tro du kan bygge og leve
Du skal ikke prate, ytre og mene
Du skal ikke tvinge riket ned i grusen
Ikke en knebla tunge, det hviskes av tusen
Du skal ikke tale mot det vi sier
Vi er mange som krever, men fler som tier
Du skal ikke stå der papirløs
Vi beskytter verdier verdiløst
(Per-Jørgen Olsen)

(Vår kommentar: Like tvetydig og skinnhellig som Koranen selv).

Norge - en nazistat?

Hva er ulovlig i Norge i dag? Og hva er lovlig?

Om det hersker det visst stor forvirring. Myndighetene kommer rett som det er løpende med vidåpne armer så snart det oppstår situasjoner og skjebner ”folket” ikke føler seg følelses behagelig med. Det lever kanskje opptil 30 000 ulovlige her i landet. Det blir mye lidelse. Men det blir samtidig mindre og mindre ulovlig, i det rent praktiske, i hvert fall på det medisinske  området. De skal nå sikres rett til helse ved at forskrifter endres og penger legges på bordet. ”De ulovlige” skal få sin statlige velsignelse på ubestemt tid.Kan det ligge en bevisst politisk hensikt bak alt dette?

Visstnok. (Vi viser til Nyhetsmorgen i dag på NRK).

Det er lett å være ulovlig i Norge. Slik sett. Sett på en annen måte må det være svært vanskelig å være ulovlig i Norge, skal man tro folket og de ulovlige selv, - og nå også Staten, som tydeligvis ikke kan være empatisk nok. Det ser ut som om Staten lider av etslags dobbelspill mellom skyld og uskyld her. Man opptrer som både skyldig og uskyldig på samme tid. Man frykter tydeligvis at man ikke er menneskelig nok og at man ikke ivaretar menneskerettigheten i tilstrekkelig grad. Og det er utålelig. Og forbrytersk. Og da også ulovlig.

Myndigheten innrømmet nå at den har vært kriminell. Man har ikke sørget for tilstrekkelig helsehjelp. Man skammer seg og endrer derfor regelverket. Man kan ikke ha det på seg at man kanskje kan bli betraktet som enslags forbryterstat. Man gjør bot. Man omvender seg, kan vi si. Man betaler frivillig avlat overfor gud vet hva og hvem.

For om mulig å bidra til en oppklaring i forvirringen, vil vi stille noen spørsmål, som får besvares av de det måtte angå:

1 Har norrske soldater rett til å drepe i (forssvars)krig?

2 Har norske myndigheter rett til å forlange at vedtatte lover skal iverksettes av de rette myndigheter?

3 Har norske myndigheter rett til å kreve at alle som arbeider for disse myndighetene (Staten) lojalt utøver sin plikt i henhold til arbeiskontrakten med disse?

Svarer man ja på alle spørmålene, sier man også ja til at alle (lovlige) borgere i dette landet IKKE har rett til å nekte å utføre ordre (loven) med mindre loven tillater dette og f eks av "lovlige" samvittighetsgrunner.

Dette vil imidlertid bestrides av folk som mener at de personlig har plikt til å hjelpe ”de ulovlige” og som f eks gir dem helsehjelp de likevel kunne ha fått om de hadde henvendt seg til ordinære - og altså ikke hemmelige -  helsetilbydere. Og dette gjelder også alle dem som på en eller annen måte på annet vis hjelper ”de ulovlige, f eks i form av pengestøtte, kost og losji. ”De ulovlige” ikke-norske hjelpes av ”ulovlige” norske. Tilsynelatende uten at noen stiller grunnleggende spørsmål i denn knipen, som for mange ikke oppfattes som noe knipe i det hele tatt, men som grei skuring. (Fordi det kanskje begrunnes i dette at man tross alt har de moralsk riktige følelsene ... ).

Hvis vi et øyeblikk skal forsøke å sette situasjonen i perspektiv, vil det fremtre et bilde som nok ikke er så hyggelig som mange vil like å se, et bilde som kaster skygger mange år tilbake, helt til årene like etter WW2. 

Det som kan sies er dette:

Alle som arbeider – enten lovlig eller ulovlig – for å forlenge oppholdet til  ”de ulovlige” i landet forutsetter at de lover landet nå styres ved faktisk er i strid med de lover nazistene ble dømt etter for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Disse lovene pålegger enhver borger  å nekte å følge ordre som hvis man likevel utfører dem bryter med disse universelle og overnasjonale lovene. Det gjelder alle lover staten vedtar som strider mot dem. 

Vi kan ikke forstå annet enn at de som faktisk enten lovlig eller ulovlig hjelper ”de ulovlige” faktisk – enten direkte eller indirekte, enten bevisst eller ubevisst - mener at Norge som Stat nå er en å regne som en nazistat som opererer med lover alle borgere – både her i landet og i alle land over hele verden – har plikt å bryte, dvs. IKKE overholde.

Ikke rart at myndighetene nå kommer løpende med nye empatiserte og empatiserende regler og forskrifter. Det skal blir lettere å være ”ulovlig” i Norge. Men det skal også bli svært mye vanskeligere å nekte å adlyde statens egne lover på dette området. Det er like før alle borgere i dette landet får en individuell plikt til å forlenge og forbedre oppholdet til de ”ulovlige”. 

Det skal bli ulovlig å handle motsatt. 

Men samtidig skal vi altså ha flere og flere ”ulovlige” her i landet.

Det er ikke rart at noen blir forvirret.


Hvilke politiske miljø er det som på lang sikt vil tjene på å opprettholde en asyl- og innvandringpolitikk som den foreliggende, hvor så mange "ulovlige" får bli? 


Om det kan man bare spekulere, men man kan ikke utelukke at det kan ligge en viss kynisisme bak alt dette. Som de fleste vet nå, gikk den britiske venstresiden for noen år siden inn for å importere utlendinger med det formål å vinne kommende valg. Det sier mye om hva politikk kan brukes til.


Hvorfor skulle så ikke den norske venstreside tenke som så, at det kan være godt å ha disse som nå er ulovlige i bakhånd, som enslags gisler: Når den tid kommer, gir vi de ulovlige amnesti. Det vil lønne seg "for oss".

Hvilket parti og hvilken side vil så disse stemme på ved kommende valg?

Ja, man kan spekulere.

Hemmelig følelses-stasjon (eh, Helse-stasjon).

Jeg hadde ikke før postet innlegget om islamiseringen av det kollektive følelsesliv her før jeg hørte på radio i ettermiddag.

Der ble det opplyst (vet ikke om det var P1 eller P2) at det fins en Hemmelig helsesatasjon i Oslo, (hvis ikke flere steder i landet).

Det skal arbeide over 100 leger pluss sosionomer og annet helsepersonale for denne ”stasjonen”. Formålet er å bistå asylanter som ikke har fått lovlig opphold i Norge og dette multiple helsekomplekset har dessuten hemmelig adresse.

Det intervjues en kvinnelig, talefør  psykolog med navn Akaja (?) Berg. Hun er tydelig helt oppe i det og er stappfull av empati, uten å virke sentimental, i særlig grad. Det er helsetilstanden til ”de ulovlige” hun er genuint opptatt av og det er de hun vil hjelpe. For de trenger visst mer hjelp enn andre. De utgjør en spesiell gruppe hvor det hersker skyldfølese og hvor mange lider av redsel. Hun synes at alt dette er så ømt og sårbart. (Jeg kan ikke annet enn å tenke på følelser i sin almindelighet og hva disse har for innvandringspolitikken, spesielt overfor islam, og hvilken rolle følelsene i seg selv vil ha for denne politikken fremover).

Med seg har denne psykologen Kirkens bymisjon og Røde Kors. Hva disse bidrar med utover eksperthjelp, fikk jeg ikke med meg, hvis det i det hele tatt ble nevnt i programmet, men noen steder må disse hjelperne på stasjonen hente sin økonomi fra. Jeg fikk heller ikke med meg om hvorvidt ”de ulovlige” måtte betale for seg.

Akkurat det er vel å dra ”forhåpningene” litt langt. Sannsynlig er hjelpen gratis. Hvor lenge stsjonen har vært i gang, vet jeg heller ikke, men det ble opplyst at man i en eller annen form på stasjonen har behandlet nærmere 400 ”ulovlige” eller papriløse, som de også blir kalt.

Jeg er ikke i tvil om at Berg er et godt og velmenende menneske, og flere med henne. Hun har tydeligvis stor innlevelsesevne og er sikkert en god terapeut, noe jeg tror hun foretrekker å være og forlbi selv, fremfor å ville ha en posisjon som leder, enten i det privatenæringsliv eller i staten, for den saks skyld.

Hun ville neppe ha passet i en slik posisjon, men hvem vet: Nød lærer naken kvinne å spinne.

Akkurat nå synes hun helt uskikket for slike oppgaver og enhver som ville kunne ha tenkt seg å ansette henne i en toppjobb på et annet felt med mye og stort ansvar, bør tenke seg om vel og lenge, hvis det trenges. For mitt eget vedkommende sto det nokså klart umiddelbart da jeg hørete henne snakke og hva hun sa, at jeg aldri ville ha ansatt henne, ikke engang på et lavere ansvarsnivå, (men det er nå min personlige preferanse).

Grunnen er at hun er for følelsesfokusert, selv om hun legger frem sakene som om de kun objektivt og nøytralt skulle vedgå henne i noen inderlig grad. Men ikke for det, de møter hun forteller om med ”de ulovlige” har uten tvil avstedkommet dype følelsesmssige reaksjoner, reaksjoner hun tydelig bruker mye tid og energi på å bearbeide og foredle, (slik at hun med tiden vil være i stand til å yte desto større hjelp til akkurat disse ulovlige). Det som imidlertid ikke kommer frem under intervjuet er spørsmålet om i hvilken retning og mot hvem er det hun retter ansvaret for den begredelige situasjon som foreligger her i landet på dette området, et land som altså ikke vil ta fullt og helt ansvar for sine papirløse og ulovlige. Hvor plasserer hun sin godt skjulte og bearbeidede vrede? Hvor plasserer hun det moralske ansvaret? Benytter hun”anledningen” til å rose seg selv? 

Hva hvis landet hadde ført en strengere asylpolitikk slik at hun var blitt firstet til å reise utenlands og  til langtvekkistan med sin terapi? Ville hun ha gjort det? Hvilke oppofrelser ville hun da ha utvist?

Det som heller ikke kommer frem i intervjuet er hennes moralske basis, hennes moralsyn rett og slett. Hva bygger hun det på? Hvor kommer moralregler fra? (Det sies ikkenoe om dette i inertvjuet).

Hun forteller at hun er blitt mer berørt i den terapeutiske situasjon på helsesatsjonen enn hun er blitt i andre normale terapeutiske situasjoner, situasjoner hvor pasienthistoriene ikke kan måle seg ”i smerte” med dem hun hører og må ta inn over seg her.

Jeg kan ikke annet enn grøsse en smule. Hører jeg og forstår jeg riktig: Hva hvis jeg en dag intetanende om hvem denne psykologen er plutselig skulle befinne megi en situasjon der jeg selv hadde hatt behov for psykologhjlep og hvor jeg da tilfeldigvis var blitt henvist nettopp til henne? Hva hadde jeg villet komme til å tenke og tro hvis jeg f eks etter seks måneders terpati hos henne hadde oppdaget at min tilstand, på grunn av min mindre dramatiske sykdomshistorie, i hennes øyne og etter hennes gradering, ikke hadde berørt henne i den grad som de historiene hun finner på helsestasjonen berører henne? (Som om det var  denne ”berøringen”som var hovedpoenget).

Hvordan hadde jeg reagert? Hva ville jeg ha tenkt og følt? Ville jeg ha spurt meg selv om hun i det hele tatt hadde tatt meg like seriøst som de ulovlige? Ville jeg ha stilt meg spørsmålet om hadde behandlet meg med like stor profesjonalitet som hun hadde behandlet de papirløse?

I tillegg ville jeg kanskje ha spurt henne: Hvilken rett har du til å forutsette at myndigheter, både byråkratiske og politiske, ut fra det du og dine kollegaer gjør, handler umoralsk (ved ikke å handle slik du selv gjør) overfor disse menneskene som kommer og ber om hjelp? Hvorfor skulle det være umoralsk for et demokrati å ha lover og regler som regulerer forhold som nettopp gjør at noen faller utenfor det ordinære helsevesenet? Hvorfor skal akkurat de papirløse nyte godt av din empati, når så mange ”lovlige” i dette landet kunne trenge denne hjelpen og støtten like mye, hvis ikke mer?

Jeg kunne ikke unngå å tenke på Ulrike Meinhof da jeg hørte intervjuet. Ikke slik å forstå at jeg identifiserer Berg med Meinhof, for disse kan ikke sammenlignes, og en sammenligning er helt irrelevant. Men altså: Jeg kunne ikke hindre tanken i å dukke opp. 

Vi er ennå ikke ferdige med Ulrike og Bader-Meinhof syndromet i våre demokratiske samfunn av i dag. Disse ”spøkelsene” vil dukke opp igjen og vil vi få se eksplosjoner hvor nordmenn i henhold til sitt følelsesliv - og alene dette -  vil bli ivolvert i voldelige aksjoner vendt mot nettopp mot norske myndigheter og norske borgere. Fordi vi tilsynelatende ikke vil kunne leve opp til de høye moralske standarder disse bader-meinhof-typene selv har og forfekter og som de fullt og fast tror er sanne en gang for alle og alltid. Det kommer til å vokse frem livsfarlige Brand’er fremover. Vi trenger ikke engang lese Brand av Ibsen for å ane det.

Det ny-sosialistiske diktatur.

Det avgjørende veiskillet er NÅ.

 

Ingen norske partier går inn for diktatur og ingen god nordmann går i dag rundt og tror for fullt alvor at noe annet styresett enn demokratiet kan redde demokratiet.

Likefullt er det nettopp et diktatur man jobber mot, og det for full plugger og i stor fart. Men ”uten at man er klar over det”. Det skjer nemlig på det kollektive ubevisstes plan. Mønsteret er allerede staket ut, men hvordan?

For bare et par tiår siden var det ikke særlig vanskelig for noen og enhver å dra en skillelinje i norsk politikk: Det var Robin mot robberne, den verdig fattige og utbyttede og fagforeningene mot den pengestreke, kapitalen og markedets diktatur. Det var arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det var de som utbyttet og de som ble utnyttet.

Men så enkelt er det ikke lenger. Sosialismen - og fagforeningene -  stjeler nå fra de fattige i omfordelingens navn og  slagkraftige gryndere (og gammelrike) hylles nå  som markedets og pengeflyttingens redningsmenn og som samfunnsgoder det gjelder å forsvare og ta vare på for alt hva marked og mennesker er verdt. Sosialismen vil ikke lenger avskaffe markedet, den vil styrke det i fordelingens, rettferdighetens  og rasjonalitetens navn, en prosess som allerede begynte med New Deal, som igjen var tuftet en innsikt i hvordan man kunne temme markedes naturkrefte, iallfall for en stund og til en viss, skjør, grad. 

Grunnen og motivasjonen er at alt dette i synergi gjør alle rikere, selv om forskjellene bare øker mellom fattige og rike. Det dårlig er blitt svært så  bra for noen. Alle får og dette er blitt ny-sosialismens credo og – paradoksalt nok – ”livsrett”. Det råder om dette nå konsensus på tvers av alle partilinjer og interessegrupper:

Å forsvare den fattiges rett og jobbe for hans interesser er blitt alles primærmål og eneste legitime målsetting såvel i organisasjonslivet som på børsen. Og bakom synger skogene om

at fyll sysselsetting og økte sosialhjelpssatser skal redde oss fra alle kommende kriser,

for ikke å si: Katastrofer.

Alles blikk og fokus er nå rettet mot markedet og de mulighetene som foreligger for å temme og tøyle dette samme markedet. Man er ikke lenger avhengig av å tolke  verden og tilværelsen som sådan. Man finner heller ikke lenger noe behov for å forandre verden, det aller viktigste er å tolke markedet, en størrelse som forandrer seg automatisk med en usynlig, men vennlig hånd bak det offentlige sceneteppet, eller – for å bruke et mer åndelig bilde – en hånd  som rekker sin barmhjertighet fra oven ned i krigssonen eller vepsebolet hvor det fremdeles foregår en alles kamp mot alle, om man nå vil tørre å se.

I dette uendelig basketak er det at nysosialismen i sin puristisk-materielle uåndelighet glemmer at et demokrati kontinuerlig går svanger mitt sitt barn, nemlig  diktaturet, i en eller annen form.  Men dette vil man jo blånekte, ja, det er blitt en absolutt livsbetingelse for dagens ny-sosialister  å innbille folk at vi lever i demokrati som er helt fritt og blottet for alle former for (potensielt) despoti. For at despoti skulle ha noe med "oss" rene å gjøre, nei det er i dag blitt en umulig forestilling like mye blant  folk flest som blant eliten og de såkalte intellektuelle. 

Dagens sosialister vedstår seg med andre ord ikke svangerskapet, man har allerede abortert det, de tror at det med et håndgrep lar seg senabortere med å flikke på systemet og med enkle kirurgisk inngrep hvis det skulle bli nødvendig, men dette er den største og den mest livsfarlig illusjon av alle illusjoner, nettopp fordi den angår alle på det dypeste og mest inngripende sett, og for all uoverskuelig fremtid.

Det koster alltid mindre å gå fra demokrati til diktatur enn omvendt, iallfall i et kortidsperspektiv. Dette er den "natur-lov" man i dag ikke vil se og ha noe å gjøre med, nettopp fordi den alminnelige konsensus går ut fra at denne samme lov oppfattes som  ondskapens og illusjonenes markedslov, noe dagens konsensus ikke vil ha noe å gjøre med. Man skyr den som pesten. Man vil fjerne alt som kan tenkes å bedra til at konsensus blir assosiert med denne naturloven. Alle som ”tenker” den er en potensiell rasist, en ”like før” nazist, - et tvers igjennom farlig, mørkt, dystert og ytterst kaldt og uempatisk menneske.  Man blir paria bare ved å påpeke den, en nedreklasse-borger, for denne lov er det absolutte anatema. Kan man assosieres med denne lov, er man på forhånd dømt til isolasjon og død. Ja, dette er ny-sosialsimens harde livslov - og de som støtter den, kan smykke seg med de mest høyverdig moralske titler, men dette forhindrer jo samtidig ikke at det er akkurat denne lov som ”dreper ”på den mest subtile og forfinede måte – det kan vi love – men det er bare det at det skjer foreløpig i det skjulte.

Se ”det” derfor, alle som kan før det er for sent. Vi må tørre å se at den innvandringspolitikken som er blitt ført nettopp har bidratt til og stadig bidrar til at de store kulde- og mørkekrefter nå har en sjanse, en sjanse som er så åpmnebar og tydelig at den aldri har vært så åpenbar og så tydelig før, nå får et bedre tak i den kollektive grunnvoll i det europeiske sinn (og skinn) som den aldri har fått før.

Og det er sosialistens skyuld, for å si det litt puerilt. Ja, det er virkelig sosialismens skyld.

Den har smidd sin egen tvangstrøye og for egenhånd skjenket seg sin oppløsning og undergang.

Men hva me et siste sprell? Man kjenner jo til bildet med katta som blir trengt opp i et hjørne:

Den biter og klorer nå for å drepe. Ikke bare for å kose, eller halvkose.

For nå er det alvor. Katta vil ikke i sekken, for å si det slik. Vi kan vente oss både klore og bitemerker fremover. Og så kommer den tommer mørke sekken tredende ned over våre hoder.

To whom it may concern: Lykke til med innvandringpolitikken og islam-motstanden.

Se forøvrig glimrende essay her:

 

Islamiseringen av det kollektive følelsesliv.

Følelsene og følelseslivet vårt alene er nå den eneste virkelige grunnkapital nordmenn eier og har. Vi har snart ikke annet. 

Men den vil koste oss dyrt. 

Vi lider primært av følelsestyrt kjærlighet. Og vi kan ikke rose oss selv for dette. En kjærlighet som skaper forvirring på ting og i kirker og streder og som nå består mer i rykk, napp og nykker enn i langsiktige, fundamenterte investeringer.  

Nordmenns våteste drøm er å vise for hele verden hvor følsomme og empatiske vi er, hvor ekte og dypt vårt følelsesliv stikker og hvor høye moralske standarder vi har. Det kan ende i ulykken, dvs. i Kalifatet, på litt sikt.

Nordmenn hater forskrifter og lover og kan ikke leve uten at vi forandrer dem og at vi bytter dem ut både tidt og ofte, vel -  iallfall alle de lover og regler som gjelder ”utlendingene”, de fargerike, de som nærer vårt følelsesliv og næringsliv og som vi ikke kan klare oss uten, dvs. følelsene.

De akker over seg nå disse Hylland Eriksen’er, disse Eide’r og disse Eger’e. De er den følelsesmessige avant-garde her i landet, eliten, de som stiller seg foran og i spissen i kampen for våre våre dagers emotivisme, og for at vi skal ha et hysterisk følelsesliv her i landet, - alt i den tro at dette både er moralsk og helsemessig riktig.

Det de ikke skjønner, disse følemenn,  er at de undergraver både kulturen vår og tradisjonene våre. De ønsker ikke å se at dette vil komme til å rakne en dag, og da for fullt alvor, den dag da vi står der uten ”svarte” penger og en kultur som er ribbet for alt annet enn profetens lov og imamens messing fra pulpiten i moskeene og muezzinens innkalling til bønn fra toppen av minaretene. De driver snikislamisering disse, de legger til rette for proftens sterke hånd skal få fotfeste, uten at de vil det, desto verre for dem og oss …

De har en uhyggelig makt over folket disse emotivistene. Og de er mange og innflytelelsesrike, ja, altfor mange. De diregerer vårt kollektive følelsesliv diss. De stiller gjeren opp til intervjuer, gjerne flere om gangen, og media kaster seg over dem og intevjuer dem og gråter sammen med dem, som om dette skulle være den eneste syndsforlatelse som var å få tak i her i landet og den eneste skyldsforlatelse som var mulig å oppdrive her. Det er begredelig.

Dette er det narcissistiske samfunn i full blomst. Vi er som et tre som nå står der i sin grønne prakt, på toppen av sin modenhet og skjønnhet. Men vi ser ikke at bladene allerede er begynt å gulne og bli tørrere. Snart går det ikke lenger saft gjennom stammen. Vi er i ferd med å hugge av roten under oss, med det ene formål og kunne fremstå for hele verden – og spesielt for alle verdens muslimer – som den eneste, grønne og uskyldige planten i verden. En meget følelsesmessig plante. En plante som drives av nestekjærlighet og bare det. Fremtidskjærlighet er et ord som ikke eksiterer i det norske vokabular. Fremtidige generasjoners vel og vel ligger fullstendig i mørke. Vi overlater til de kommende generasjoner å betale for dette følelsesgilde som nå utspiller seg dag for dag, år for år, uten at noen gir seg og begynner å tenke.

Vi er i ferd med å begå sosialt og kiollektvt  selvmord nå. Det er snart ikke en enste person i verden som ikke kan få opphold med full pensjon her, enten det dreier som om lovlige eller ulovlige flyktninger.

Vi har gjort oss til et lovløst land i den hensikt å å overby alle rettferdighet som finnes i hodene og i hjertene over og på hele kloden. Vi skal være best, så lenge det varer. Men vi har allerede gjort oss til fant. Og vi vet det bak hvitøyet, innerst inne. Vi vet det, men vil ikke gjøre noe med det. Allerminst virkelig å ta det virkelig innover oss, bli klar over det, bearbeide det. Det hjelper ikke at Oljefondet nå kjøper opp de beste bisnisstrøkene i sentrum av London for flere hundre milliarder. 

For hva vil ikke skje hvis Maria Amelie (Medina Selem?) ikke får bli?

Vi burde heller spørre oss selv: Hvilke signaler sender vi ut og hva forteller vel ikke dette om oss som folk og kultur til resten av verden?

Naive nordmenn, sier verden. De ser det, alle som en, over hele verden, bare ikke hos oss selv, i stua, på sofaen, i demonstrasjonstogene. Nei, sier nordmenn. Det er vi som er de største følelsesmenneskene. Dere andre har ikke sjans, ikke peil. Vi har mer følelser enn noen andre, gjentar vi. Våre emosjoner er mer verdt enn andres. Våre visjoner er bedre enn resten av verdens. Vi er det beste folket, sier nordmannen, (akkurat som profeten anbealer alle muslimer å si og tenke), og så lar han det skure og forventer at kommende generasjoner skal betale kalaset ved å måtte utholde all den diskrimnering og fattigdom som tenkes kan, når den tid kommer, bare vi her og nå får blitt de emotivivister vi nå i denne fasen nærmest har gjort oss tvangsforpliktet på å være og bli for all fremtid, så lenge vi kan. Vi er blitt en nasjon av tvangsnevrotikere og selvdiggere som ikke har annet å holde oss til og forholde oss til enn vårt eget følelsesliv. Det er den truende sannhet som bare de færreste tør se. Ingen vil si noe om det.

 

Men dette  er jo en fattig trøst for alle de som kommer etter. Både muslim som ikke-muslim. Vi er i ferd med å legge til rette for og oppildne til strid og splid, fattigdom og nød, borgerkriger og blodsutgydelse de neste hundre årene. 

Hva skyldes det? 

For å si det enkelt: Det skyldes at vi gir etter for og åpner sinn og hjerte for visse kretser av  kjendiskåte, flotte, forførende og begavede kjendiser. Og hvem er disse,  som vi nå alle – tvangsmessig og i mangel av andre talenter – bare må underkaste oss og beundre mer og mer for hvert år som kommer, for at vi ikke skal føle oss utenfor og beklemt?

Jo, vi skal her legge frem et oppsett, et referat av hva de sier disse menneskene, disse vi nå har gjort oss til sprellemenn , disse vi nå velger å la styre vårt dyrebare følelsesliv. Vi skal la dem slippe til med sine paroler her. Vi skal belyse dem med det de selv sier og som er blitt så viktig også for oss andre å si, og, ja, føle. For føle må vi, vi må føle med dem og tenke akkurat som dem, for det er jo disse vi vil beundre og være bekjent av, som de øyeblikks og følelsesmeneskene vi nå engang har blitt og som vi ønsker å være, for enhver pris.

Det er ved å vise frem at vi i det hele tatt føler og tror på noe i dette landet, at nordmannen nå til dags føler seg bra og vl tilpass. Ikke noe annet kan få nordmenn til å føle seg mer ”in” og mest på den moralskt riktige side nå enn når vi uforbeholdent hyller disse kjendisene og den ”visdom” de står for og uttrykker. 
Men dt er en hake ved det: Vi gir oss dem i vold  ene og alene ut fra frykt, - frykten for at vi ikke skal føle nok. Defor må vi føle og tro at vi tenker, akkurat som dem. I virkeligheten tenker vi ikke i det hele tatt lenger her i landet. Tanken er forlangst vraket til fordel for følelsen, nykken, smaken, behaget – og viljen til makt gjenom å bli populære, ja, nettopp, populære, og det kan vi ikke være og bli uten å være følelsesmessige. Ellers kan vi risikere å bli moralsk flådd og hundset, baktalt, utstøtt og forlatt, hvis ikke regelrett drept, hvis vi ikke underlegger oss.

Vi tenker ikke lenger med fornuften og hodet her i landet. Vi gir en god dag i rett og plikt og tilstår alle mennesker de rettigheter de ikke har krav på, og da også helt uten at vi krever at det skal ytes gjenytelser av noen monn og tilsvarende plikter. 

Vi begir oss inn i alt dette det uten å kny. Vi underkaster oss kjendisene uten å spørre. Vi tør ikke tro at de er sosialister eller kommunister. Vi kan ikke forestille oss at de har skyggesider, at deres politikk vil føre oss inn i semre tilstander, at de vil sage av den gren vi sitter på.Vi kan ikke få oss til å tro at nettopp disse blide, snille og velmenende menneskene er noe annet enn hva de gir seg ut for i øyeblikket, nemlig kun snille og gode, der og da. 
De er jo enkeltmennesker: Vi kan ikke tillate oss å assosiere med Gulag eller arbeidsleirer med disse menneskene. Fremtiden kan jo ingen spå om, trøste vi oss med. Og før de har ”gjort det”, må alle ansees for å være uskyldig. Vi har med følelsene våre forutdømt til å være uskyldge allere i utganspunktet. Så derofr lar vi dem drive på med å forføre oss og lokke oss til å tro det de selv drlmmer om, nemlig UTOPIA, et paradis på deres premisser, ut fra deres gudsforlatte og materialistiske ideologi. At disse har sluttet seg til ideologier som før eller senere vil vise seg å knuse enhver mulighet for å kunne utvise ekte følelser og et politisk system som i fremtiden vil knuse all sann kreativitet og alle sanne visjoner, vil vi ikke skjønne.  Det ligger utenfor det våre følelser tillater. Vi kjøper det de gir seg ut for her og nå og i øyeblikket uten å blunke. Vi føler at de er snille og greie. Vi greier ikke annet, vi har ikke innarbeidet i oss forsvarsmekanismer bygd på rasjonelle overveielser i et større perspektiv. Vi tar dem derfor på ordet og protesterer med dem nå over hele landet. Vi ser ikke at vi i samme slengen gjør det nesen umulig å styre her i landet. Vi ser ikke at vi gjør Statsministeren til en demon, et menneske som ikke kan føle, et menneske tom for empati, et menneske vi ikke kan tåle, et menneske som har mindre verdi, ja, mindre enn nettopp vår verdi. At noen skulle tenke på juss , allmennprevensjon og konsekvenser av verdivalg er nå nesten utenkelig å tenke seg. Det vil ikke stå seg, bare. Det strider mot følelseslivet vårt  å tenke sånn. 

Og da kan vi jo heller ikke tenke økonomisk på lang sikt. Heller ikke religiøst kan vi tillate våre følelser å tenke. Det kommer ut på ett hvilke religion som skal ligge i bunn for verdivalgene fremover. Den ene relgionen kan være like god som den andre. Det fins ingen Gud, innbiller vi oss, og derfor er det lov å føle alt man bare ønsker og vil, til en vill, helt etter lyst og behagsprinsippet, og nå er altså vårt største behag nettopp blitt å føle mest mulig, for et menneske som har levd hos oss ulovlig i mange år, og som ikke har snakket helt sant om bakgrunnen og grunnen for dette.  Vi har erstattet Gud med vår følelser og selvbeskrivelser av oss selv som "nødvendig gode" og dermed også som "nødvendig uskyldig" eller helt uten synd.

Vi slutter oss – utrolig nok - uten forbehold og uten å tenke til uttalelser og  fromme ønsker som disse, uttrykt av noen av våre mest aktede kjendiser for noen år tilbake, den gang da det gjaldt de afghanske asylsøkerne som slo opp telt i sentrum av hovedstaden og nesten sultet seg i hjel till opphold utenfor Domkirken:

Martin Hagfors: Vi trenger flere anstendige og høflige mennesker i Norge ...
Øystein Greni: Er vi i krig ..., må vi støtte dem som blir rammet.
Tore Renberg: ... situasjonen i Kabul har berørt meg sterkt, det er fattigfolk som blir skadelidende ..., regjeringen bør ta inn over seg situasjonen ...
Karin Slaatsveen: Mennesker på flukt ... har krav på beskyttelse
Trond Kirkvaag: De som har behov ... må Norge fremfor noen gå i bresjen for ...
Monica M. Ifejilika: ... de er blitt ofre for en prestisjesak. ... Norge er veldig fiendtlig ...
Samsaya: ...har plikt å hjelpe! Det er din karma ...
Marthe Valle: Norge har sjansen til å gå foran med et godt eksempel ...
Jon Michelet: Regjeringen må la nåde gå for rett hver gang den lar prinsipprytteriet ta overhånd ...

Klaus Hagerup: Det er ikke nok med et menneskelig ansikt ...
Odd Børretzen: Et anstendig land tar imot mennesker som er i fare selv om det er upraktisk.
Kristin Jensen: Det gjør meg riktig forbanna at Regjeringa mangler respekt for mennesker som bare ønsker å leve i trygghet ...
Erling Borgen: Krigsnasjonen Norge bør føle et spesielt moralsk ansvar ...
Hanne T. Asheim: Løftene om ikke å sende noen tilbake må ikke brytes ...
Bibbi Børresen: Det er ingen skam å snu ...
Don Martin: Bjarne Erna Hanssen burde vært satt på første fly ...
Definite: Vi kan ikke støtte ramponeringen av Afghanistan og så tvangssende flyktninger dit
Reidar Kjelsen: Jeg synes nordmenn burde oppføre seg som om de var verdt 5 kg gull!

Svein Tindberg: Norge bør ta imot langt flere ...
Tron Øgrim: Send ingen flyktninger hjem til Bush's og SV's krig.
Bertrand Besigye: Regjeringens endelige løsning er utkastelse. Ifølge folkevett er løsningen bare en: Omfavnelse!
Rolf Groven: Norge burde ha et stort nok hjerte for dere! Bli hos oss!
Sara Johnsen: Jeg skulle ønske det var lettere å dele
Vigdis Hjort: Forsvaret er gjort til et utenrikspolitisk instrument ...., tvil bør komme asylantene til gode.

Chico: Myndighetene må la afghanerne bli og få leve.
Magdi: Hva hadde du følt om du hadde flyktet og landet du kom til mente at du ikke hadde grunn til å flykte?
Jan Erik Vold: Den som kan, skal hjelpe, det står i alle de hellige skriftene ...
Knut Nærum: Det skal ikke være mulig å sultestreike seg til å bli ..., Hansen må sette hardt mot hardt: Spis til alle afghanerne har reist.
Elizabeth Eide: I vinter frøs folk i hjel i Kabul, FN bl a har bidratt til skyhøye husleier ...: I humanitetens navn: La dem få bli!
Gro Dahle: Norge burde kunne invitere andre til å dele våre goder.
Christer Torjussen: Når skal Norge slutte med å leke trangsynt dørvakt?
Vinni: ... innvandringspolitikken er altfor drøy, noe som er tullete ...
Tommy Lee: Norge er med på å invadere Afghanistand,- det er utviklingshjelpen sin det ...
Haddy Nje: Sultende mennesker på vår egen domkirkeplass må ha gjort noe med oss ...
Sidsel Mørk: ... vær deg selv nok! Norge feirer Ibsen på mange måter ...
Eli Rygg: Det er et Vi på jorda, ikke bare et meg og et Oss.
Kohinoor: Jeg må si solidariteten lett heller til mennesker som har reist fra hus, hjem og familie ...
Dag Solstad: Det vi aller mest trenger nå er en regjering som har storsinn!
Thomas Robsahm: Norsk flyktningepolitikk gjør at jeg angrer at jeg stemte på regjeringen
Lars Poverud: ... vi må åpne hjertene våre og slippe dem inn ...

Anna Blix: Regjeringa må vise ansvar og la alle afghanerne bli.
Henriette Steensrup: Ikke send afghanerne ut av landet!
Gert Nyggårdshaug: Den norske selvgodheten blir stadig større ...
Hans Rotmo: Norge er i krig ... og må rydde opp i konsekvensene.
Ingvar Hovland: Støtte ... er en kamp for vår egen verdighet.
Lisa Tønne: Det er en utrolig føkka verden ...
Runar Eggesvik: Det er trist at en rødgrønn regjering fører en hjerterå politikk.
Elling Borgersrud: ... afghanerne har klart å heve sin sak opp på nasjonalt nivå mot alle odds!
Aslak Borgersrud: Det er for jævlig med en asylpolitikk som dreper uskyldige mennesker ...

Fadlabi Muhammed: Jeg mener at det er retten til ethvert menneske å bo hvor han vil på denne jorda!
Ingrid Olava: Stopp Norges inhumane og skjødesløse behandling ...
Martine Aurdal: Det er ikke mulig å sultestreike seg til opphold...., men det burde ikke vært nødvendig heller.
Margrethe Olin: De rødgrønne har sviktet ...
Øystein Dolmen: Fri flyt av kapital og fri flyt av flyktninger er to sider av samme sak.

Bare to personligheter i den store enqueten skiller seg ut fra gruppebildet:

Tore Turell: ..."ikke la oss ta imot dem som kommer for å snylte på vår naivitet!"

Shabana Rehmann: "Med støtte og ønske om frihet, rettferdighet og et verdig liv til våre afghanske brødre og søstre."

(Enqueten sto å lese i Klassekampen da sulten var på det verste).

Stalin-prosess mot Schau i SV

Morten Schau ble i kveld ”ekspedert” fra SV. Han har ikke lenger tillatelse fra ”sentralkommiteen” til å representere SV Nordstrand, Oslo, eller for den skas skyld partiet på landsbasis.  Han har tådt over visse ukrenkelige granser. Han betraktes som  en fare for partiet og en trussel mot den ideologi partiet representerer. Det er ironisk det hele.

Grunnen er at Shau han har meldt seg inn i SIAN, en organisasjone som er (høyre)ekstermt islam- fiendlig ifølge sjefsideologen Per Østvold i SV. Det er herved blitt forbud for sv’ere å forsvare demokratiet på den måten Schau mener er best, ifallfall bedre enn å bli sittende i sv og faktisk  bidra til og føre en politikk som vil tjene islams og islamismenes sak bedre enn noen annen organisasjon eller noe annet parti kan gjøre og bidra til her i dette landet.  

SV beviser dermed for hele verden at man ikke ønsker å se de autoriære og fascistoide grunntrekkene i islamismen og islam som sådan. Partiet har dermed vist sitt sanne ansikt, et ansikt som ikke lar seg drive av annet enn ”lengsel etter det totalitære”. SV klarer ikke den mentalkunst det er ikke å være et parti med sterke totalitære tilbøyeligheter. Partiet har avslørt sitt egentlige vesen, et vesen som egentlig er antidemokratisk og menneskefiendlig.  Det er blitt et parti for "de rene", dvs. for pakistanere, hvis land Pakistan oversatt til norske er Det rene landet. SV kan trygt melde seg inn i Islam-folkeparti (på verdensbasis). Det er der de hører hjemme.

Vi håper med dette at pariet har fått nok en spiker i sin likiste. Partiet er ifølge prognoser på vei under sperregrensen og ut av norsk politikk. Sentralkommitens beslutning i kveld burde forsterke tendensen mot undergangen for partiet, (men omvendte mirakler kan fortsatt skje).

Vi benytter anledningen til å spørre Østvold om han vil ekskludere medlemmer som har følgende tilbøyeligheter og som er enige i følgende:

Vi skal ikke kritisere stalinist-leninnistene,  de kunne bli fornærmet av det og påføre dem mental skade og dette er moralsk forkateslig og derfor ikke tillatt å bidra til.

Vi skal ikke si noe nedsettende om maoistene, - for de kunne komme til føle seg fornærmet eller krenket.

Vi skal ikke forbanne og påpeke Pol Pots forbrytelser mot menneskeheten, - for det kunne få uheldige konsekvenser for arbeidet for de fattige her på jorden.

Vi vil også spørre Østvold om han er enige i følgende paroler: 

Vi skal ikke forbanne Hitler og nazistene, - det er fordomsfullt, intolerant og vil bare fremme nazisime.

Vi vil så spørre sjefsideologen hvorfor han eventuelt  går inn for at flest mulig mennesker i dette landet skal følge partiets sentralkommando og ikke avvike en tomme fra følgende påbud som er ufravikelig og avfattet en gang for alle i partiets partiprogram:  

  

Vi skal ikke kritisere islam, - for det er er intolerant, fordomsfullt, stigmatiserende, høyreekstremt og nazistisk og dessuten forkastelig, dumt, umoralsk, ufint og ondsinnet. 

Løgnen som alle muslimer blir ansvarlige for og må betale for.

Islam er en dødskult og en løgnkultur med store ambisjoner:  Alle folk og alle nasjoners underkastelse. Den gjør alle sanndru muslimer personlig og solidarisk ansvarlig for alle de løgner andre mindre sanndru muslimer lokkes til å lyve, - med deres guds og deres profets velsigelse og vage løfte om Paradis, parret med forsikring om at alt forutbestemmes av Allah. 

Og dette er ikke en spøk eller en remse og en floskel.  Det er en døds-realitet.  Det er en dødsalvorlig plikt samtlige muslimer har på seg helt fra fødselsøyeblikket. De må alle bidra til målet skal de være sanne og gode muslimer. Både de som lyver og de som ikke gjør det.Og de som ikke vet at de har både en rett og plikt til det, hvis det skulle tjene islams. Allah og profetens sak.

Hver eneste Id - eller Eid - muslimer feirer og hver pilgrimsferd til Mekka muslimer foretar, bærer bud om en dyp, seriøs og gjerne blodig  farget intensjon om ekspansjon på islams premisser. Det er konkret snakk om erobring. Det er en strategi pålagt dem av en gud de påstår er "Gud", men som ikker det, og en profet som hevdet at han var profet, men som aldri var det. 

Det er snakk om en falsk, brutal og megaloman mann og manipulator som ikke gikk av veien for å ty til de skjendigste av metoder for å nå sine mål.

Vi skal derfor bl a være forsiktige med å ønske muslimer generelt "god id (eid) " f eks, (slik vi sier "god jul" til nordmenn flest), slik det er blitt gjort av en programleder i NRK TV. Det vil bety at vi godtar deres "gud" som jevbyrdig med "vår gud", enten denne betraktes som "død" eller er levende.

Hver eneste bønn en muslim ber, bekrefter for ham selv at han er på rett vei og at alle andre går veien mot helvete og Allah’s forkalstelse til dom og tortur i ild, at han står høyere på en menneskelig rangstige enn alle andre som ikke deler hans nesegruse beundring og dyrking av sin ”gud”. En muslim skal ikke innbille seg annet enn at han født til å dominere og herske over alle som ikke underlegger seg og tror på ”profeten” OG Allah – (Allah er profetens alter ego, de ”likestilles”, i Koranen selv).

Muslimene har Allah’s garanti for at de er "det beste folket".

Og dett er ikke noen overdrivelse, et påfunn eller en fordom å si og mene. Nei, det er bare slik det er, i all sin ondkskap, i all sin realitet og all sin fylde. Det er ikke til å komme unna eller bortforklare. Det er sannheten, bedyret av enhver muslim selv, fordi det er blitt fortalt ham av den løgnaktige profeten og Allah (ikke Gud), at slik er det og at slik SKAL og MÅ det være. 

For det står i Koranen.

En muslim SKAL ofre egne og andres liv og eiedom for å fullføre den islamske imperialisme. Det er ikke til å komme bort fra. Det er ikke til å bortforklare. Det står i skriftene som alle muslimer er bundet av og som de ikke kan fri seg fra, uten å risikere å måtte bøte med livet, av sine egne trosbrødre. 

Frafall i islam straffes med døden, akkurat som krenkelse av ”profeten” og dette at man assosierer Allah med andre guder, (innbilte, metafysiske  eller faktiske). 

Kan noen motstride dette? Vil muslimer kunne avvise dette og vise - ut fra skriftene - at slik er det IKKE, at en slik påstand er feilaktig og falsk?

Overhodet ikke.

Sier man at islam ikke vil og ikke MÅ søke verdensherredømme, kaller man i samme øyblikk alle muslimer her i dette landet - som i alle land verden over - for løgnere og bedragere, i sin tro. Det hjelper ikke at visse muslimer avviser alt dette og virkelig mener at de ikke føler seg forpliktet av dette perspektivet, og at islam følgelig ikke er slik. Men kan vi tro at de her da snakker sant, når tekster i deres hellige skriftene selv  påbyr det motsatte av hva de helst ikke vil tro og håpe på og føle seg forpliktet på?

Forteller man muslimer at skriftene deres kan forandres og tilpasses tid og sted, ja, vår tid og vårt sted, så lyver og bedrar man, ikke bare seg selv, men også muslimene.

Fins det muslimer som ikke tror på Allah? Fins det muslimer som ikke tror på den allahianske himmel?

Fins det muslimer som tror at de er forpliktet til – under trussel om ild og dom hvis plikten ikke oppfylles - å elske jøder og kristne? Fins det muslimer som elsker ateister og folk som ikke har noen "bok" med hellige skrifter, folk som ikke tror på gud og absolutt ikke vil tro på Allah OG profeten?

Svaret er nei. Hvis man sier noe annet, er man enten en feiging eller en forrykt, en idiot som lar seg styre av grove illusjoner og farlig naivisme. Skal muslimer anstrenge seg for å bli venner med jøder og kristne?

Nei. De skal ikke engang det. Det er tvert imot en plikt for muslimer IKKEå bli venner (ordentlige, gode, intime venner) med ateister, jøder og kristne.

Sier muslimer at islam betyr fred? Ja, de sier det. Og mange muslimer tror det, jobber for det, ser det gode i det. Men fred for alle? Kan muslimer påvise at Allah og profeten vil ha fred for alle mennesker som ikke er muslimer? Er plikten alle muslimer har til å delta i jihad  nå avlyst en gang for alle?

Kan noen si at dette er tilfelle - så lyver man og bedrar seg selv og alle muslimer, muslimer som aldri vil finne på helt å underlegge seg islam og den falske profeten, ja, den falske guden Allah (ikke Gud).

Dette er valget vi har, vi vestlige: Vi kan enten fortsette å importere islam og importere grufullhet i all sin tyngde, en grufullhet som nok vil vise seg  om ikke mange årtier, eller vi kan bevisstgjøre oss selv gjennom de neste ti år, og så håpe på at folk og politikere skjønner alvoret.  Hvilket vi på ingen måte kan håpe på blir tilfellet. De kommer til å sove seg over stupet. De blinde vil lede de blinde. De vil trekke oss alle med i dragsuget. Den foreliggende ”våpenvile” vil være over. Den evige krig vil starte. Og den vil være total. Vil vi ”den totale krig”?

Folket må bevisstgjøre seg selv. Nedenfra. For dette er den eneste måten vi kan bidra til å fri oss fra  Norges endelikt og skjebne på som følge av at vi lot islam vokse seg sterk og stadig sterkere og så sterk at den innga seg selv illusjoner om at den kunne ta over for alvor. For da er løpet virkelig kjørt.

Og den dag kommer. Vær ikke i tvil om det. Den dagen vil komme.

Skal vi stole på muslimer som sier at de vil fred? Ja, det skal vi. Men hvorfor det? Jo, fordi de ved å si det er halveis mot målet til å frasi seg sin ”religion”.

Men hva med den lovlig løgnen, den guddommelig tillatte løgnen, taqiyya? Kan vi håpe på at muslimer frasier seg og fordømmer denne guddommelige og evige ”ordning”?

Ja, det kan vi, hvis vi samtidig holder fast ved fornuften som ledestjerne og kompass. For det kan ikke være fornuft for muslimer å la seg for all fremtid bli ansvarliggjort  alle for en for for alltid for slike løgner, brukt i Allah’s navn. 

Muslimer må før eller senere fri seg fra det og fremstå som individer som faktisk ikke finner seg i å bli stilt til ansvar og assosiert med andre muslimers ”guddommelige tillatte” løgner. Løgner som oppfordres til av Allah. Som muslimer feilaktig anser er ”Gud”.

Vi tror at mange muslimer i Vesten før eller senere  vil innse dette og ta konsekvensene av dette og at de før eller senere i store ”flokker” vil frasi seg denne retten de har hatt fra Allah selv til å bedra. (Mange muslimer vet ikke engang at "den lovlige løgnen" finnes i islam, og godt er det, og la oss ta dette med i betraktningen når vi snakker om eller forholder oss til våre gode venner blant muslimene!)

Det vil nemlig tjene alle muslimer, men mest de som frasier seg ”retten” offentlig og helst i skriftlig form i form av ett eller annet manifest eller erklæring som de forplikter seg for all fremtid til å være bundet av.

For bare en gud som kan godtat dette uten å true med straff i ilden – og pålegger enhver muslim å drepe for islam i Allahs navn - er en gud som virkelig ”holder”. For muslim så vel som for u-muslim.   En gudstro og en religion som binder de troende på en slik måte taqiyya binder alle muslimer, er en religion og en tro ethvert menneske bør søke å frigjøre seg fra. Når selve religionen og gudstroen tillater løgn, blir alle de troende  holdt solidarisk ansvarlige for slike løgner fordi løgnen vil hefte også for alle de som snakker sant og er oppriktige av hjertet og uten vilje til og motivasjon for løgn og bedrag i seg.

La oss i oppriktghet og med mot og sannferdighet si det vi mener til muslimene. Bare da kan ”dette” gå godt i fremtiden.

Koransurer som begunner rett til å lyve: 3. 28 og 16. 106 


Ibn Kathir: Taqiyya er tillatt helt til dommens dag. Hvis noen muslim presses eller føler seg tvunget inn i vantro sammen med de vantro, så kan han gjøre det for å bevare seg selv, eller ikke.

En beslektet doktrine er kitman hvor man sier det som faktisk er sant, men ikke forteller alt det som er tilfelle, i den hensikt å villede, hvilket da åpner for løgn.

Om taqiyya på wiki her