tirsdag 4. september 2018

Fem villfarne kristne prester om synd som ikke er synd, fordi ...


Fem kristne ledere om homofil vielse-striden i KrF: Derfor har Knut Arild Hareide rett 

Vi erkjenner at vi kunne gjort mer for å tydeliggjøre forskjellen på politikkens og kirkens rolle.
KrF mistet over 100 medlemmer etter at familiepolitisk talsmann, Geir Jørgen Bekkevold, viet partiets kommunikasjonssjef med hennes kvinnelige samboer.

Det pågår en strid i KrF som er vond å se på. Som pastorer er vi partipolitisk uavhengige, men som kristne ledere føler vi et ansvar for å forsøke å rydde i en forvirring som nå rammer KrF tungt.
Hvordan skal vi forstå sammenhengen mellom politikk og teologi? Jo, politikken befatter seg med rammene for samfunnet, mens kristen teologi, blant mye annet, fokuserer på hvilke idealer etterfølgere av Jesus bør strekke seg etter. Sleivete sagt kan vi si at politikken definerer hvor dypt du kan synke før du kommer i fengsel. Kirken befatter seg med hvordan vi kan forsøke best å leve ut det livet Gud har skapt oss til.

Prestene illustrere dette med «to sirkler utenpå hverandre». Den store sirkelen er politikkens sirkel. I spørsmål om rett og galt er det som er innenfor den det samfunnet definerer lovlig eller tillatt, det som er utenfor er kriminelt.
Den mindre sirkelen er kirkens sirkel. Det som er innenfor den er de kristne idealene, det som er utenfor er det vi i teologien kaller synd. For eksempel vil kirker lære at å være utro mot sin ektefelle er utenfor idealene, altså synd, men ingen vil vel si at det skal være kriminelt på samfunnsnivå.
Poenget er at disse sirklene ikke må sammenblandes.

Prestene nærmer seg så saken selv: «Synes du at to mennesker av samme kjønn burde få gifte seg i kirken?» Heldigvis avviste politikeren Hareide å svare på dette, sier prestene. Vi sier heldigvis, for det var et klart teologisk spørsmål, som politikere ikke har noe med.

Kommentar: Ha, ha

- Det er enklere om man er prest eller politiker, ikke begge deler samtidig, skriver prestene.

Kommentar: Ha, ha

Politikere bør og skal ikke blande seg inn i kirkens teologi – heller ikke ekteskapsritualer. Punktum. Tvert imot bør politikere kjempe imot enhver innsnevring av religionsfriheten.

Kommentar: Ha, ha. Hareide er ikke nøytral, noe som her forutsetter er et ideal, normativt. Politikeren og prestene har allerede blandet seg inn og satt normen: Begge deler kan tolereres, det er funksjonen av disse prestenes syn. Men det ser de ikke, sier de ikke, hverken Hareide eller disse prestene, (om man så skal kalle dem).

Og så kommer visst nådestøtet mot dem sperre øynene opp over disse prestenes villfarelse og idioti: Når politikerne da blander seg inn i teologiske spørsmål, begynner vi å ligne på den siden ved Iran som også Per Sandberg (Frp) tar avstand fra, skriver prestene.

Kommentar: Og hvilken politikk er det «prestene» - eh – politikerne - i Iran blander seg inn i? Jo det er islam. I Iran er en «prest» en politiker og omvendt. Det er litt uheldig, for å si det midt å blande Sandberg inn her, ja, det er uhyrlig, uhyrlig dumt, uhyre villedende og uhyrlig tåpelig, for ikke å si direkte ondsinnet. (Prest er en som ofrer eller formidler et ublodig offer for kristne menigheter. Noe slik fins selvsagt ikke i islam).

På den andre siden må vi erkjenne at kristne ofte gjør samme feil fra motsatt hold. Altså at vi, ut ifra vår teologiske overbevisning, ønsker å styre samfunnet i tråd med våre spesifikke kristne idealer, skriver prestene.

Kommentar: Hæh? ER dette sant? Kan det virkelig være sant?

Prestene fortsetter: … fordi kristen tro inneholder allmenne goder som nestekjærlighet, menneskeverd og omsorg for alt det skapte. Men det kan også bli feil, noe vi har sett gjentatte eksempler på. Kirken har feilet når man ikke har skilt mellom hva kirken løfter som sine idealer, og hva som skal reguleres gjennom statens lover og regler. … Men trosfriheten må ikke ofres på tidsåndens alter. Når det gjelder det konkrete spørsmålet som herjer KrF for tiden, står vi for et klassisk syn på ekteskapet. Vi vier mann og kvinne.

Kommentar: Vier de mann og kvinne? Hva er da problemet? Eller er det det som er problemet, at de vier mann og kvinne, på eget initiativ, nær sag? Er ikke dette nedlatende sagt overfor folk som ikke vil være av ulikt kjønn, men ser på mann og kvinne som en konstruksjon som bør og kan forandres?

Prestene: Så er altså utfordringen til kristne at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Selv om kirkens sirkel slik vi ser det definerer ekteskap som mann og kvinne, så forstår vi at samfunnet har andre og videre rammer for hvilke samliv staten legger til rette for, slik det for eksempel var gjennom partnerskapsloven.

Kommentar: Her er det den sekulære sirkels grenser som trekkes inn i kristentroens sirkel. Det sekulære spiser opp kirken innenfra. Og prestene lar det skje, ja, de tiljubler «utviklingen», som egentlig er en avvikling av kirken selv. Prestene skjønner ikke at de faktisk er større politikere, kanskje, enn de virkelig politiske «prestene» i Iran er. De går Sandberg en høy gang, selvsagt. At vi kan ha ordinerte prester som er så dumme som disse prestene i Norge i dag, er ufattelig.

Prestene begynner nå å bli virkelig flinke, - skarpe typer disse - , de legger ut og peker på et reelt dilemma, som de ikke forholder seg til, men overgir seg overfor eller underlegger seg, det sekulære, gudløse univers: Vi ser nå to veldig ulike stemmer uttale seg om KrF. Noen sier: «Hallo, vi lever i 2018, og alle former for kjærlighet må være like gode.» Altså må KrF si at homofile skal få gifte seg i kirken. Andre sier: «Bibelen åpner ikke opp for ekteskap mellom to av samme kjønn, altså må politikerne heller ikke gjøre det.» Begge disse representerer etter vårt syn en manglende forståelse for hva som er politikkens og teologiens rolle.

Kommentar: To tanker om synden på en gang i hodet? Dette er nytale. Synd er synd og synd er ikke synd, på en og samme gang i en og samme relevans. Prestene har ikke to tanker i hodet på en gang som de så overmodig hevder de har. Der eier ikke tanker i hodet overhodet, de eier bare «godhet». De er SAP i vold og har «glemt» å tenke, juridico-religico se her og her om bekkevold kjærlighet osv


Prestene sier: Vi kjemper for at ulike trossamfunn får sin frihet til å etterleve sin egen teologi, også om majoriteten skulle være uenig i den. Faktisk særlig i de tilfellene. … vi ikke kan bruke lovverket for å «tvinge» mennesker til å leve etter det vi mener er de beste idealene.

Meg: Synden kan godt eksistere innen visse kirker, men altså: Bare ikke i vår. Man aksepterer, men tar avstand. Bare «vi» ikke har noe med synden å gjøre, kan den aksepteres, ja, promoteres. Velsignes! Kirken kan ikke bestemme hva staten og ikkekristne mennesker skal mene om synd, det er riktig, som de sier, men det er feil når prestene faktisk velsigner homofil praksis. Prestene har avskaffet synden og tror de har myndighet fra Gud i det høyeste til å gjøre dette. De vil ikke tilgi folk for denne synden, de vil tillate den. Og det er politikk, noe prestene ikke forstår. Prestene slår seg selv på munnen og undergraver selve Bibelen, som er klar, konsistent og

Men fins det håp for disse kristne, like vel? De skriver og mener at det kommunikasjonsmessig nærmest er umulig å skulle representere både den politiske og teologiske sirkelen i én og samme person. Spesielt om man går inn og ut av de ulike sirklene fra en dag til en annen. Vi tror det i utgangspunktet er enklere om man er prest eller politiker, ikke begge deler samtidig.

Kommentar: Her gjør prestene problemet som de i utgangspunktet har satt seg fore å løse om til intet. Vips, de har tryllet bort problemet, i den tro at de hverken er politikere eller kristne, men begge deler på en gang. Eller? De begynner å ligne «prestene» i Iran … Det er helt utrolig, men like vel lett gjennomskuelig. Men selv tror de nok fullt og fast på at de har sluppet fra det med livet i behold, for å si det slik. De tror at applausen ingen ende ta vil for dem. De forholder seg stikk motsatt hva de slev hevder, nemlig: «KrF er viktig for Norge, og som kristne ledere erkjenner vi at vi kunne gjort mer for å tydeliggjøre forskjellen på politikkens og kirkens rolle». Det de gjør er å forkludre, ikke klargjøre. Helt håpløst blir det når de til slutt sier: «I fremtiden håper vi at vi slipper politikere som forsøker å styre kirkens teologi med politisk makt. Og så skal vi til gjengjeld ikke kreve at samfunnets rammer tilsvarer kirkens idealer på alle områder, selv om kirken alltid vil utfordre og forhåpentligvis forbedre politikken».

Toppen av dumskap og sneversyn, for ikke å si mørkemannssyn, følger her, i denne kraftsalven: «For et fritt samfunn lar sine innbyggere tilbe slik de vil og en sann kirke svarer ikke til politikerne, men til Gud, i kjærlighet til sine medmennesker».

Har de konferert med Gud om synden? Nei, deres «dyd» står visst over Gud. Om det skal det liksom ikke herske noe tvil i det hele tatt, sett ut fra deres egen hule retorikk og barnslige forsøk på narsissistisk demagogi forkledd som «godhet», hvis ikke rett ut «kjærligheten selv, som de mener seg å kunne forvalte på en måte som er langt mer enn den kjærlighet andre måtte finne andre steder i troen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar