Stavanger Aftenblad melder nå i formiddags 14.03.17 at
Høyesterett nettopp har nektet å behandle klagen fra Merete Hodne. Og dermed
fikk vi en avklaring. Hodne må betale bot. Og vi andre må bare be om bot og
bedring. Gjeldende begredelige rettstilstand i Kongeriket Norge kan dermed
oppsummeres slik:
Høyesteretts avgjørelse gjør tingrettens dom rettskraftig. Diskrimineringsloven
og rasismeparagrafen kan nå derfor brukes aktivt og uhemmet av alle inkludert Staten
Norge selv, representert av sitt rettsvesen og sine domstoler til å innfør islamsk
sharia i landet.
Er det sant? Er det mulig? spør du. -Jo, det er det, sier
jeg. – Ikke kødd, dette er bare tull, det er rasisme, det er hat, det er
umoralsk å tenke slik og du er en ond person, et ondt menneske …
-Nei, det er ikke tull, sier jeg … , men da er du allerede over alle
hauger, fanget i din egen boble stappet i sinn og skinn med en følelse av
prektighet, av å være god, av å være bedre … (en ekte rasistisk tanke,
forresten).
Hvordan kan det ha seg?
Rasisme- og diskrimineringsparagrafen skal som navnet sier
forsøke å hindre rasisme og diskriminering. Intensjonen er med andre ord edel
og god, ja, et must. Vi skal ikke oppføre oss som rasister og rasistiske
holdninger skal bekjempes.
Men så raser det: Kan paragrafene i seg selv nettopp bidra
til å fremme rasisme og diskriminering?
Svaret er: Ja.
Er du en selvstendig næringsdrivende frisør i dagens Norge,
kan du ikke bare tvinges til å klippe eller farge håret til en person tilhørende
en viss "religion", men også og dessuten tvinges til å betale bot, under trussel
om fengselsstraff hvis du ikke gjør det og ikke betaler for å gjøre det.
For å si det med andre ord: Staten Norge har nå – via
domstolene - bestemt at sharia står over norsk lov og at diskriminerings- og
rasismeparagrafen faktisk hjemler bruk av tvang for å sikre at sharia blir
norsk lov.
Dette betyr at Stortinget, ved å ha vedtatt lovene mot
rasisme og diskriminering, faktisk har underkastet seg sharia og derved pålagt
sine borgere å handle på sharias premisser, dvs på islams premisser. Rasismeparagrafen og diskrimineringsloven var altså den trojanske hest som - ved en slags sjebnens ironi - skulle avgjøre slaget og historiens gang. Vi inviterte dem helt åpenlyst inn i den tro at vi skulle holde dem - dvs sharia - ute. For vi var helt sikre på at de ville foretrekke å bli som oss. Vi var for hovmodige og feige (på en gang) til å se at det var det intet grunnlag for andre steder enn i våre illusjoner.
Lover som i sin tid ble gitt for å beskytte borgere mot
rasisme og diskriminering kan altså legitimt brukes til å få folk til å
underkaste seg islam (og sharia), en såkalt «religion» som i seg selv fungerer
rasistisk, ut fra sitt egen ortodoksi eller sitt eget trosgrunnlag.
Stortinget kan neppe ha vært klar over at lovene kunne
misbrukes på denne måten. Lovene kan derfor sies å være arbeidsuhell, men da
«uhell» som kan straffes, etter min mening, «uhell» som kort kan karakteriseres
som «strafferettslig uaktsom» retts- og demokratiutøvelse. Det pinlige i det
hele ligger i at før lovene kan oppheves eller endres, så gjelder de nåværende
lovene for gjeldende rett uten forbehold.
Sik tilstanden er, kan man ikke forvente endring til det
bedre, snarere til det verre.
I dag kan, sett i dette scenarioet - samtlige muslimske
kvinner her i landet gå inn i enhver frisørsalong og kreve at frisøren skal
farge håret hennes, eller klippe henne. Frisøren kan ikke nekte ved å henvise
til at islam er en religion eller et trossystem hvor troende er forpliktet til
å misjonere for og at den troende har plikt til å jobbe for at islam blir
innført eller implementert, om så er med våpen i hånd.
Frisøren kan ikke søke om dispensasjon pga at han/hun
frykter islam eller muslimer, hverken generelt eller i den konkrete situasjon
(før man er blitt direkte fysisk angrepet eller tydelig provosert).
Frisøren kan ikke hevde at islam er en kult, eller en
erobrings-bevegelse, eller en statsform, eller et politisk parti i litt videre
mening, eller at islam representerer en totalitær livsanskuelse, et
antidemokratisk styresett eller en despotisk tros- og tankeform som i sitt
vesen er politisk og som utbrer seg typisk med politiske strategier og typisk
politiske virkemidler, (slik politiske partier arbeider).
Og hvorfor, kan du spørre? Jo, fordi hvis frisøren kunne
nekte med en slik begrunnelse, ville frisøren ikke kunne straffes og ikke kunne
idømmes en bot for å ha nektet. Gjeldene rett går nemlig ut på at frisøren kan
nekte hvis han/hun begrunner det i politisk avstandtaken til kunden. Frisøren
kan nekte å «behandle» en politisk motstander. Hvis islam av rettsvesenet og
lovgiverne fra først av ble betraktet som en politisk ideologi (forkledd som
religion), vill frisøren være en fri mann eller en fri kvinne.
Slik rettstilstanden er i dag, vi frisøren bli å anses for
skyldig og dermed kriminell og dessuten forpliktet til å betale boten.
For en misære, vil mange si, og det kan man gjerne si.
Staten har faktisk ved å formulere og vedta gjeldende diskrimineringsloven - og
rasismepar sørget for at sharia kan innføres i Norge med loven i hånd. Staten
har i praksis, de facto og de lege late faktisk underkastet seg islam ved å
overføre sin lojalitet fra den norske grunnloven, vår egen konstitusjon, til
sharia, den islamske konstitusjonen.
Hvordan kan så dette ha vært mulig? Jo, av en enkelt grunn:
Staten definere islam som en religion på like fot med alle andre religioner og
har dermed en gang for alle gitt islam samme beskyttelse mot rasisme og
diskriminering som andre religioner. Staten – ved domstolene – nekter for at
islam i sitt vesen har mye større sammenfall med politikk enn med tro. Man tør
ikke å se at islam primært både kan og skal brukes politisk, til «å forandre
alt». Man tør heller ikke se at islam som trossystem faktisk er rasistisk, ta
bare f eks hva det står om jøder i Koranen og hvor en samling av disse stedene
i Koranen viser at jøder her diskrimineres på det groveste. Koranen selv
representerer med andre et brudd på gjeldende norske diskrimineringslov.
Koranen burde slik sett betale bot til den norske stat eller gå i fengsel, -
ja, så alvorlig og komisk er alt dette.
Politikerne våre har vedtatt at vi alle skal rette oss etter
følgende absolutte påbud, (gjeldende nå implisitt som følge av gjeldene lov):
Vi skal ikke se islam som et potensiale for «det totalitære»
eller for «den totalitære løsning». Vi skal ikke forstå islam som en ideologi
som bærer i seg kimen til et politisk diktatur. Vi skal forbys å tenke og tro
at islam i seg selv påbyr total sosial kontroll over sine troende og
forutsetter at folk skal styres etter sharia. Vi skal ikke tro at islam faktisk
forbyr mennesker hva de skal tenke og hva de skal tro, at islam faktisk kan
påby hva folk skal mene privat og som enkeltindivider. Og fremfor alt skal vi
ikke anse islams ekspansjon (på vestlig territorium) som en form for
okkupasjon. Ikke engang om vi gladelig innrømmer at vi ikke finner noe
dokument, noe program, noen intensjonserklæring eller for alle muslimer
bindende plan forfattet av islamske myndigheter med guddommelig hjemlet eller
tradisjonelt begrunnet autoritet på området om dette, utenom det som står om
dette i selve Koranen og de andre hellige tekstene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar