Høyesterett avviste anken fra frisøren i hijabsaken i går tirsdag
14, mars 2017.
Høyesteretts ankeutvalg har ikke er funnet feil under
bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men at lovtolkningen kan prøves. Her
slutter retten seg til lagmannsrettens vurderinger.
"Utvalget er således enig med lagmannsretten i at
hijab, uansett eventuell annen
symbolverdi, også må anses som et religiøst symbol. Når lagmannsretten,
etter sin vurdering av bevisene, kom til at tiltalte nektet fornærmede
frisørtjeneste utelukkende fordi hun bar hijab, er det korrekt rettsanvendelse at nektelsen
skjer "på grunn av personens (.....) religion", heter det.
Kommentar:
Høyesterett toer sine hender og åpner – uten at den er klar over det – for det
første skritt i Norges historie mot at prinsippet om det islamske prinsippet om
at dhimmier under islamsk herredømme må betale en spesialskatt til det islamske
umma, yitzia skal gjelde her i landet.
Men hvordan da, vil mange spørre? Jo, fordi dommen mot
Merete Hodne innebærer at hun må betale (i form av fengsel eller bot) for å
nekte å behandle en muslim, dvs å foreta et arbeide som slave eller dhimmi for
en muslim.
Boten –
som et første skritt hjemlet i vår egen irrasjonelle trang for å servilisere
oss - er å sammenligne med skatten yizyia.
Dommen fasciliterer innføring av den
muslimske dhimmi-skatten sett på
sikt. Den instituerer en dominoeffekt: Sperre – bl a denne dommen - etter
sperre mot større islamifisering faller, (det gjelder både mentalt og
materielt). Den siste sperre faller lettere enn den første.
Joda: Vi er på vei mot den fulle underkastelse og det med
hjelp av landets høyeste og mest kompetente myndigheter, etentiteter som burde
vite bedre, og være føre var, både den politiske og den juridisk/rettslige
myndighet. Og ingen ser at denne dommen faktisk bidrar til å undergrave både
den politiske og den juridiske myndighets autoritet, (og legitimitet sett i et
enda større perspektiv).
Dagrun Eriksen i KrF
sa om Merete Hodne til VG 9.9.16: : – Hennes holdninger viser at vi har en stor
jobb å gjøre.
Sakens kjerne er blitt hvorvidt Hodnes avvisning var
diskriminering på grunn av religion eller ikke, og om Hodnes nekt kan medføre
straff etter straffeloven. 47-åringen
forklarte seg slik om hvorfor hun nektet Bayan adgang til salongen sin: – Når jeg ser en hijab tenker jeg ikke på
religion, men totalitære ideologier og regimer (...) En hijab er ikke noe
religiøst, men politikk, forklarte Hodne i retten.
Nestleder Eriksen mener rettsaken mot Hodne er en viktig og
prinsipiell sak, og tror den kan skape presedens. Eriksen mener Merete Hodne
bommer når hun omtaler hijaben som et politisk symbol.
– Hennes holdninger
viser at vi har en stor jobb å gjøre. Hun kan ikke bestemme at hijaben er
politisk for en annen person, sier Eriksen.
Hun mener man kan sammenligne bruken av hijab med bruken av
kors i forskjellige sammenhenger.
– Ofte brukes korset som et motesymbol, mens det for andre
vil ha en religiøs betydning. Trosfrihet handler om at bæreren av det religiøse
symbolet har retten til å avgjøre om det er et religiøst, politisk eller
identitetssymbol, sier hun.
Vi tar med et par
andre relevante saker fra nyhetsbildet:
Sykehjem i Stavanger
forventer medhold i diskrimineringsnemnda etter EU-kjennelse
tirsdag 14, mars 2017 NTB
Styret i Blidensol sykehjem i Stavanger mener kritikerne bør
legge seg flate etter at en kjennelse fra EU-domstolen åpner for at bedrifter
kan forby sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors
på jobb, melder NRK.
– Bedrifter kan forby ansatte å bruke religiøse symboler
Sykehjemmet har fått kritikk fra både kommunen og
Likestillings- og diskrimineringsombudet etter at de nektet sine ansatte å
bruke religiøse hodeplagg i arbeidstiden.
– Vi har hatt et hylekor imot oss som ikke har forstått det,
som har kalt oss rasister og all verdens, sier Thomas Middelthon, styremedlem
og talsmann for styret ved Blidensol sykehjem i Stavanger.
Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte i
desember med at det å forby bruk av religiøse plagg er i strid med
diskrimineringsloven. Dette ble klaget inn for Likestillings- og
diskrimineringsnemnda – og en avgjørelse er ventet innen utgangen av mars.
– Jeg forventer i at vi får medhold i at vi kan gå inn for
vårt nøytrale arbeidsantrekk på Blidensol. Det er alt vi forlanger. Det regner
jeg med kommer til å gå i orden nå, sier Middelthon.
EU-domstolen mener det er greit at bedrifter forbyr sine
ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors på jobb.
– Interne regler som forbyr synlig bruk av politiske,
filosofiske eller religiøse symboler utgjør ikke direkte diskriminering, heter
det i en kjennelse fra EU-domstolen tirsdag.
I en annen kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at en
kunde som oppsøker en bedrift, ikke kan kreve å bli møtt av en ansatt uten
religiøst hodeplagg, så lenge bedriften ikke har nedfelt forbud mot slike
symboler i sitt interne regelverk.
Domstolens første kjennelse er et resultat av en sak der det
belgiske sikkerhetsselskapet G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun
insisterte på å bruke hodeplagg.
Domstolen konstaterer at G4S' interne regelverk henviser til
bæring av politiske, filosofiske eller religiøse symboler. Regelverket
behandler dermed alle selskapets ansatte likt ved at man har et generelt pålegg
om nøytral bekledning, heter det i kjennelsen.
Achbita ble ansatt som resepsjonist i selskapet i 2003. På
den tiden forelå det en uskrevet regel om at de ansatte ikke kunne bære synlige
symboler for sin politiske, filosofiske eller religiøse overbevisning.
Tre år senere ga hun beskjed til sin overordnede om at hun
hadde til hensikt å bruke muslimsk hodeplagg i arbeidstiden. Bedriften sa nei,
med henvisning til at kunder forventer å bli møtt på en nøytral måte når de er
i kontakt med de ansatte. Achbita ble sykmeldt i en måneds tid, og 15. mai var
hun tilbake på jobb. Hun varslet tre dager i forveien at hun kom til å bruke
muslimsk hodeplagg i arbeidstiden fra det tidspunktet.
29. mai godkjente G4S' styre en endring i selskapets
ordensregler. Dette trådte i kraft 13. juni samme år. Der ble forbudet mot å
bære synlige politiske, filosofiske eller religiøse symboler nedfelt skriftlig.
Achbita ble oppsagt dagen i forveien, og hun valgte derfor å bringe saken inn
for belgisk rett. Saken gikk helt til høyesterett, som ønsket å få vurdert
hvordan EU-direktivet om likebehandling i arbeidslivet skal tolkes.
EU-domstolen peker imidlertid på at et slikt internt
bedriftsforbud kan være indirekte diskriminering dersom man i praksis forsøker
å ramme personer tilhørende visse religioner eller personer med andre
overbevisninger.
Søksmål
Den andre kjennelsen
fra EU-domstolen dreier seg om et søksmål fra ingeniøren Asma Bougnaoui,
som ble ansatt i det private selskapet Micropole i Frankrike i 2008. Hun ble
forut for ansettelsen fortalt at det kan være problematisk å bruke hodeplagg i
møte med kunder.
Hun valgte å fortsette å bruke hodeplagg, og fikk en klage
fra en kunde. Bedriften ba henne la være å bruke hodeplagget, begrunnet med at
de ansatte må kle seg nøytralt. Hun sto på sitt, ble oppsagt og gikk til
søksmål. Frankrikes høyeste rettsinstans Cour de cassation ba EU-domstolen om å
vurdere hvorvidt en arbeidsgivers vilje til å ta hensyn til et ønske fra en
kunde på denne måten, er i strid med EUs direktiv.
EU-domstolen konkluderer med at Bougnaoui mest sannsynlig
ble forskjellsbehandlet, og at kundens krav om at hun ikke kunne bruke
hodeplagg, ikke kan tas til etterretning. Domstolen ber imidlertid fransk rett
fatte endelig beslutning, basert på kjennelsen i saken fra Belgia, om det her
hvorvidt det dreier seg om brudd på et internt, nøytralt regelverk som forbyr
alle synlige symboler, eller om det handler om reell forskjellsbehandling.
Forskjellen mellom de to kjennelsene er at det i den første
saken dreier seg om et internt regelverk som omfatter alle ansatte, mens det i
den andre kjennelsen høyst trolig handler om forskjellsbehandling, påpeker
EU-domstolen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar