Det kommer gledelige meldinger fra Frankrike, skjønt
gledelig, - kan noe gledelig komme fra kommunister? Kommunisme assosieres nå
til dags med alt annet enn lyst og glede, i høyden med noe som har med
tilfredsstillelse å gjøre, tilfredsstillelse av materielle og dermed kjødelige
behov, behov, behov og atter behov. Kommunister og kummunismen er som gapende
jøkunger i det globale storreir. De vil mates og gir seg ikke før noen kommer å
putter maten i munnen på dem og de tier og sover en stund. Men så våkner snart sulten
igjen og noen må trå til med sin jordmorsgjerning på nytt og på nytt. Til ungen
er ute av redet. Og resirkulering av hele prosessen er i gang igjen i morgen
eller neste dag.
Likevel: Det var faktisk en fransk kommunist som fikk
muliggjort burkaforbudet på fransk jord og ikke en fra den andre siden, fra den
siden folk til nå har innbilt seg er den siden som virkelig har sett, forstått
og tatt inn over seg tingene som de er og som derfor motarbeider islamisering med
nebb og klør. Det viser seg nå altså at det er en kommunist som kanskje mest av
alle nettopp har gjort det største scoopet her av alle. Uten denne kommunisten
og hans bragd, ville islameringen av Europa trolig ha gått mye fortere fremover.
Nå er utviklingen i hvert fall noe dempet eller forsinket. Vi står nå i
takknemlighetsgjeld til ”de røde”. Vi har noe å betale tilbake, men hva skal
det være? Skal vi bare si: Vekommen etter?
Vel, vi skal ikke ta opp akkurat dette her og nå. Men den
franske kommunisten heter Andre Gerin
og denne mannen er ikke redd for å ta utgangspunkt i
virkeligheten, i motsetning til i illusjonene (om egen fortreffelighet) . Han
sier det rett ut:
Kvinner
i niqab er bare den synlige toppen av isfjellet. Bak sløret ligger et helt
kompleks av problemer. Det omfatter ikke bare et mørkemannsvelde og
undertrykkelse av kvinner, men også narkotikatrafikk, mafiavirksomhet, vold,
våpen og avvisning av alt som er fransk.
- Så
dukket det opp stadig flere kvinner med heldekkende slør, på gaten, på torget,
rene vandrende fengsler. Men det alvorligste var at det stadig oppsto
konflikter, på offentlige kontorer, på sykehusene, på skolene, for eksempel
begynte gutter på 13-14 år å utfordre lærerne i timene i biologi, geografi,
historie og samfunnsfag. Jeg så etter hvert at det var en sammenheng i det
hele. Så oppdaget vi at det samme skjedde i Lille, rundt Paris og så videre. Og
da måtte jeg spørre meg selv om hva som holdt på å skje. Hvordan hadde vi
havnet i en slik situasjon? Folk flest var misfornøyde, muslimene var
misfornøyde, …
Dette
virker lovende, ikke sant? Man hva med en mer grunnleggende anlyse og
forståelse av hva islam egentlig er?
- Venstresiden har et slags kompleks når
det gjelder islam. I Frankrike tilhører de fleste muslimer de lavere klassene i
samfunnet, det vi kaller les classes populaires, som kommunistene og
venstresiden tradisjonelt har kjempet med og for. I dag utgjør muslimene den
nest største religionen i vårt land, og jeg rekker ut en hånd til den vanlige
muslim. Jeg aksepterer at Frankrike har plass til en islam som er rent åndelig
og som godtar å leve etter Frankrikes lover og grunnprinsipper. Vi må hjelpe
den tause majoriteten av muslimer i Frankrike som lider under
fundamentalistenes terror, så de endelig kan ta ordet og komme ut av sin
taushet.
- Et eksempel på at det er mulig, er
imamen i Drancy [en forstad til Paris], Hassen Chalghoumi, som offentlig har
støttet loven. Samtidig må vi si sannheten om fundamentalistene og guruene, som
jeg kaller de franske talibanene. De bruker islam som et instrument for å nå
bestemte politiske mål som er i strid med alt Frankrike står for, som strir mot
selve den franske republikkens grunnlag, frihet, likhet og brorskap. Derfor er
vi forpliktet til å føre en politisk kamp, ved siden av den sosiale og
kulturelle. - Selv har jeg stadig stilt krav om at vi, samtidig som vi må
respektere asylretten og fransk gjestfrihet, bare kan godta en innvandring som
er forenlig med den franske republikkens verdier …
Er det mulig? At det går an å være så
naiv, mener jeg. Og jeg som trodde at en kommunist høyt på strå nå endelig
hadde forstått noe, men så tar jeg altså skuffet veldig, veldig feil. Fyren har
ikke skjønt det vesentlige og det vesentlig er ISLAM, ISLAM, ISLAM. Han forstår
ikke at dette ikke først og fremst dreier seg om økonomi og ”ytre” symboler og
dette å støtte og hjelpe de fattige. Han forstår – som materialist – ikke at
islam faktisk er en åndelig kraft, en kraft som ikke lar seg stoppe av nettopp
materialisme. Hadde det nemlig vært så enkelt, hadde islam ikke eksistert i
dag. Islam ville for lengst ha vært overvunnet av en materialistisk forståelse
av verden i dag hvis materialismen hadde forstått dette med åndskrefter og om
åndsmakt av et spesielt merke, nemlig islam.
Og jeg
som hadde håpet at venstresiden i Norge nå skulle begynne å konkurrere om å
være mer mot islamiseringen enn de tradisjonelle på ”høyresiden”?
Jeg
sier til meg selv: Beklager at jeg et sekund tok optimistisk feil.
Materialister vil aldri kunne forstå hvilke underganskraft islam i virkeligheten
er. Derfor vil da heller ikke venstresiden i Norge bli hardere i klypa overfor
islam fremover. Den vil i stedet forsøke å bruke islam stadig mer og mer instrumentelt
i sitt strev (jihad) for å beholde eller skaffe seg makt. Man vil ikke se at
det er venstresiden som egentlig lar seg bruke som et villig og velegnet
instrument nettopp for ISLAM.
Sånt
nytter ikke å forklare materialister.
Se for
øvrig et anbefalelsesverdig innlegg på HRS i dag:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar