Den begredelige "Debatten" på NRK i går

Vi gjør oss ringere. Stadig ringere.

Dette er en kort kortversjon av den begredelige Debatten på NRK i går kveld, en versjon som ikke yter noen rettferdighet, ja, men også fordi denne debatten  bør forbigås i stillhet, fordi den ikke er verdt noe annet:

Lysbakken: Man blir ikke terrorist av å gå inn i et bønnerom … muslimsk  ekstremisme er akkurat det samme som høyreekstremisme … Storhaug generaliserer, det er beklagelig … ikke alle muslimer nekter å ta en fremmed kvinne i hånden … Storhaug sier to ting på en gang: Skyld – skyld ... (Lysbakken forteller her for hele verden at han ikke klarer å ha to tanker i hodet på en gang ... )

Siv: Jeg snakker om ansvar … ikke uttrykk for at man er integrert at man snakker norsk …

M Afsar: De fleste muslimer tar fremmede kvinner i hånden … beklagelig å høre at Storhaug generaliserer … de som ikke håndhilser er ikke nødvendigvis islamister … Storhaug er uvitende, Storhaug er imot dialog, Siv misleder … den muslimske julen (!) … det var (bare?) 6000 muslimer som demonstrerte for noen uker siden … media fokuserte på noen få ekstremister utenfor en amerikanske ambassaden …

Kadra: (innhyllet i halssjal, svettende, hun ser fryktsomt opp på Afsar, som er bringestor og veldig rak i ryggen, han er 3 meter høy på strømpelseten, for pokker) … jeg ble plutselig så trett …

Støre: Pussig at (Siv) hekter seg opp i dette med håndhilsing, de fleste muslimske menn gjør det … Siv generaliserer … vi må frikoble religion fra dette …

Bach (Vepsen): Må slutte å snakke om å gå inn i moskeene. Vi kan godt diskutere religion … at bestemora mi gikk med skaut betyr ikke at hun var terrorist …

Storhaug: Ikke bare få muslimske ekstremister … 2000 betalende medlemmer … de snakker åpent om å kappe av hender og hoder (i Norge) … ødelegger den daglige væremåte … hva er da ekstremisme? … alt dette handler om hele pakka … vi må inn i moskeene …

Vi lever i en tvangstrøye og et tvangsparadigme med totempåler og tabuer overalt. Vi er ikke lenger frie mennesker. Vi lammes av frykt for så mye, ja, nesten alt som kan knyttes til islam og muslimer.

Vi tror nå – virkelig – at nesten ingenting har med islam å gjøre, men at alt har med OSS å gjøre, dvs vår skyld og vår gjeld, som vi ikke har, men som vi tror vi må betale (og som vi aldri vil slutte med å betale, heller ikke om vi så gjør oss til fant, på grunn av veldedighet og naivisme).

Islam skal ikke diskuteres. Muslimer skal holdes utenfor og vi – i den grad vi har noe vi - skal holdes utenfor. Det sømmer seg ikke å diskutere det vesentlige, de virkelig store problemene, det som angår oss alle, på dypet og på dypet av vår sjel, - for vi har ingen sjel lenger, vi er bare konsumenter, de fleste av oss, og de få produsentene vi har, slipper ikke til, blant annet fordi de ikke er interessert i å slippe til, fordi de, som byråkratene, kapitalistene osv , alle er avhengi av å tjene sitt levebrød nettopp på å produsere og selge verdier som skal fordeles av de som debatterer, og muslimene, som våre nye velkomne konsumenter eller kunder, som vi  betaler for, men som ikke diskuterer eller problematiserer det grunnleggende viktige, som er det alle vet hav er, men som altså ingen tør å ta opp og innover seg, eller få ut av seg, eller foredle, i form av samtaler om det grunnleggende, det som alle vet angår oss alle inn til margen og vårt vesen, eller vår substans, (fordi vi bli fortalt at vi ikke har noen), og hva angår vår fremtid, dvs våres alle barn.

Alt dette er urovekkende, begredelig, kvalmt. Vi graver nå kollektivt våre individuelle graver og gjør det gratis og med et velvillig smil, overfor islam.

Vi er alle blitt gladnihilister nå. Vi slipper ikke unna. Skuta vil før eller siden gå ned. Men før det vil alle mus ha gått fra borde, fordi de var så mye klokere enn oss, og turte si fra og se hva det dreide seg om, seg imellom.

Hvem kom best ut av det?

Storhaug på førstplass, selvsagt. Hun forstår hva det hele dreier om, i det store perspektivet. Og med hjerte og hjerne satt i rett forhold til hverandre.

Samme Gud, samme vei, samme utgang?

Fører islam og kristendom til den samme vei og den ene sanne Gud?

Ifølge et offisielt saudiarabisk nettsted, skulle man tro svaret må bli bekreftende:

One should in fact properly speak of the Judeo-Christian-Islamic tradition. One should in fact properly speak of the Judeo-Christian-Islamic tradition, for Islam shares with the other Abrahamic religions their sacred history, the basic ethical teachings contained in the Ten Commandments and above all, belief in the One God. And it (islam) renews and repeats the true beliefs of Jews and Christians whose scriptures are mentioned as divinely revealed books in Islam's own sacred book, the Quran.

http://www.templemount.org/islamiad.html

På en norsk islam-side, står følgende å lese:

Jesus er en viktig skikkelse i Koranen, som anerkjenner Jesu lære slik den fremstilles i Evangeliene.

En amerikansk annonse forkynner en muslimsk Jesus:

 Annonsen ble satt inn av CAIR i amerikanske avviser for noe år siden. Cair er en organisasjon som har vært i hardt vær og som har fått mye kritikk. Det er skrevet en bok om CAIR, Muslim Mafia, som er annonsert og ”anmeldt” her:

http://www.amazon.com/Muslim-Mafia-Underworld-Conspiring-Islamize/dp/1935071106/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1351780959&sr=1-1&keywords=muslim+mafia

”Make no mistake; CAIR and it's Muslim Brotherhood co-conspirators have done a masterful job of creating an intricate web of deception all hidden behind the facade of "The Religion of Peace". By exploiting our freedom of religion for nefarious purposes, and inserting themselves into most of our government and law enforcement organizations as "representatives" of the Muslim people in America, they have had free rein to push their supremacist and destructive agenda.

Our PC culture has enabled them and encouraged them, as we have backed down to their demands over and over again…. ”

Av eksemplene over skulle det være klart at mange muslimer i Vesten – med stor finansiell støtte bak seg - forsøker å fortelle kristne at det er større likhet enn forskjell mellom islam og kristendom.

Man foregir og forespeiler den samme ”frelse”(selv om frelse i kristen mening ikke har noen mening for muslimer og i islam).

Man forsøker å berolige og si at forskjellene, hvis noen overhodet, ikke er så farlige, at ”alt vil gå seg til”.

Man vil forsikre om at troen – og dens ”objekt” er den samme i kristendom og islam (hvilket den ikke er).

Man forsøker kort sagt å innynde seg. Og samtidig fremstille islam som om islam ikke var noe å bry seg om, spesielt med tanke på ateister som gir en god dag i religion og tro, som om dette var illusjoner og ingenting å ta notis av.

Tror de virkelig på dette, at man ber til samme Gud?

Svaret er nei. Og i svaret ligger det her dermed en innbakt påstand om at man forsøker seg på en løgn, eller en billig og lett gjennomskuelig innsmigring, for å skaffe seg størst mulig sympati i de brede lag av befolkningen og for om mulig på denne måten sikre seg flest mulig konvertitter.

Kan ulike religiøse trossannheter forenes logisk? Dette er DET virkelig viktige og fundamentale spørsmålet.

Formallogikkens lover viser at de ulike trossannheter ikke kan være (like) sanne på samme tid og på samme måte.

Jesus Kristus kan ikke være Gud inkarnert og Gud ikke inkarnert (slik jødedom/islam forutsetter) på samme tid og på samme måte (A kan ikke være lik A og ikke-A).

Motstridende religioner har motsatt sannhetsverdi, - de negerer eller benekter eller utelukker hverandre gjensidig.

Den ene må derfor være sann og de andre falske.

Kristus må enten være Gud inkarnert eller Gud ikke-inkarnert fordi et mellomstandpunkt ikke er mulig, (the law of excluded middle).

Jøder, kristne og muslimer oppfatter alle Jesus Kristi identitet forskjellig og disse oppfatningene kan ikke alle være like sanne.

Det er imidlertid ikke logisk umulig at alle posisjonene kan være falske, men det er på den annen side ikke logisk mulig at alle kan være sanne.

Pluralismen strider følgelig mot de selvinnlysende logiske prinsippene, tankelovene eller ”first principles”.

Ronald H. Nash: ”For å kunne være pluralist, må man først forlate alle logiske prinsipper som muliggjør signifikant tanke, handling og kommunikasjon”.

Noen vil nå hevde at de logiske prinsippene ikke kan anvendes i religiøse spørsmål. De hevder at sannheten bare kan finnes via en eller annen slags ikke-rasjonal intuisjon, men de havner da i den fellen at de selv må forutsette de logiske prinsippene de selv i utgangspunktet har forkastet. De havner i en selvmotsigelse.   

Sier man at ”logikk” ikke kan anvendes på spørsmål om Gud, bruker man nettopp logikk for å kunne underbygge påstanden.

Å fjerne seg fra de logiske førsteprinsippene i relasjon til de ultimate spørsmål, er å la seg innhente av irrasjonalitet.

Utelukker man primatet av f esk loven om ikke-selvmotsigelse eller kontradiksjonsprinsippet, utelukker man samtidig muligheten for og - den nødvendige forutsetning for - enhver konsistent, koherent og meningsfull posisjon.

Gule likestiller Hagen og Hussein

”Professor” Gule gjør i dagens Klassekampen Carl I Hagen til er normativ ekstremist. 

Hagens prosjekt  blir i Gules øyne  en prosess   det handler om en mer eller mindre systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk forankret, oppfatning som avviker sterkt både fra våre best begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer.

Gule kommer da i skade for å mene at islamisten Ubaydullah Hussein er like farlig som Hagen. Eller omvendt eller begge deler: At Hagen er like farlig som Hussein.

For Hussein er en tydelig normativ ekstremist – iflg Gules egen definisjon. Og fordi Gule betrakter normative ekstremister som farlige, fordi de har oppfatninger som avviker sterkt fra våre best omforente etiske, moralske og politiske normer, og fordi begge kommer inn under Gules definisjon, så er de like farlige.

Men nå er Hussein fengslet for trusler om terrorisme, mens Hagen ikke er det. Alle er med andre ord ikke enige med Gule. Spesielt ikke de med ansvar, dvs politi og myndigheter.

Dette forhindrer ikke Gule i å formulere følgende:

Voldsforherligelsen tilsier at dette (Husseins miljø) er en gruppering og ideologi som må konfronteres. Profetens Ummah er et miljø som vrenger frem det verste i islam. De forgifter samfunnet og sprer frykt i deler av befolkningen.

Men de feige islamistiske hatsprederne har sitt motstykke på ”motsatt” side, skriver Gule. 

- Gjennom år har de spredt løgn og har om innvandrere generelt og om islam og muslimer spesielt.

Disse forgiftere av den norske samfunnet og integrasjonsforhindrere kommer i ulike varianter … og nok en gang har C i Hagen rykket ut … og hevder at de terrortruslene som er fremsatt er et resultat av en naiv og lettvint innvandringspolitikk … Hagen stigmatiserer og diskriminerer alle muslimer med utgangspunkt i det et mindretall gjør. Hagen har levert mange bidrag til forgiftning … han skaper en følelse av fremmedgjorthet hos mange som er født og oppvokst her.

- Det er nesten overraskende at det ikke finnes flere hatefulle, truende og voldsbejaende innvandrerungdommer, mener Gule.

Gule mener altså at begge forgifter samfunnet. At de stiller på likefot, at de begge er like farlige og avskyelige – og at de begge bør konfronteres. 

Gule må her mene at han er den eneste som besitter den standard som skal til for å kunne megle, og dømme.

Men her klarer ikke Gule å skille og skjelne mellom hummer og kanari. Han ser ikke at de to – Hagen og Hussein - har helt inkommensurable grunnlag for sine uttalelser, sitt verdigrunnlag, sine metoder og sine strategier.

Gule har pålagt seg selv den utrolige oppgave, som er like umulig som den er håpløs, nemlig å sammenligne sau og geit.

Men dette bekymrer ikke Gule. Han ser ikke forskjell på islam og ikke-islam. Han ser ikke at mens Hussein har et juridisk forpliktende for sine ”utspill” – Koranen som uforanderlig KONSTITUSJON – så har Hagen ingen slik konstitusjon. Hagen har en helt annen konstitusjon og den bygger på den demokratiske tradisjon som er utviklet utenom  og utenfor den muslimske verden, som bygger sine samfunn og sitt verdigrunnlag på SIN konstitusjon.

Gule ser ikke at det her dreier seg om en grunnleggende og radikal konflikt mellom konstitusjoner og tro. To helt diamentralt motsatte ideunivers hvilken substans og hypostase ikke engang tangerer. Gule forstår ikke at Allah er inkompatibel med Gud.

Derfor forstår han heller ikke forskjellen på Hussein og Hagen.

Ikke rart at det blir mye graut i Gules enveisdiskurs og diktatoriske tendenser i dette bildet. Gule gjør seg med sine definisjoner og utspill til en fyrste i tåkehavet , for grunnlaget hans finner han ikke i Gud, men i det store intet.

I følge ham selv: I oppfatningen om ” våre”  begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer.

Dette er nemlig Gules konstitusjon: En konstitusjon anlagt på og bygget i luft og fromme ønsker, (men likevel parasitterende på den kristne tradisjon og tro, som Gule avviser blankt).

Gules konstitusjon kan sammenlignes med prislovens % 18:

DET ER FORBUDT Å TA URIMELIGE PRISER

I Gules øyne er - i prinsippet og sin mest foredlede form - alle kulturer er like gode og like attråverdige, dvs like grå og unyttige, bortsett fra hans egen, som er bedre enn alle andres .

Det gir grunn til ironi og overbærenhet for vårt vedkommende. Velkommen til fred og dhimmitude.

Intet annet.

Men han tar kaka når han skriver: Hagens beste bidrag til å bekjempe truslene fra Profetens Ummah ville derfor være at han holdt munn.

Samme oppfordring rettes ikke til Ummah. Koranen stigmatiserer jo ingen, forstås. Koranen sprer ikke gift. Koranen er ingen selvoppfyllende profeti. 

Mens Hagens ”giftspredning” er det. 

Hagens samfunnskritikk er med andre ord gift, mens Koranens budskap er – kanskje motgift?

Moral:

Hva skal til for å forstå islam?

Glem psykologi, sosiologi, antropologi osv. Disse fagene tilslører mer enn de avslører.
Glem fokuset på definisjoner av religion og ideologi. Dette understøtter bare disse fagenes utistrekkelighet.

Vi må tilbake til juss og teologi og vi må gjøre denne vendingen radikalt. Head on.

Juss impliserer tro og tro impliserer juss og disse to grunnkategoriene er essensielt janusaktige eller bedre: Komplimentære, nødvendig selvutfyllende, - med det forbehold eller den tilføyelse at kristendommen betraktet som konstitusjon er mer en grandios og fleksibel grunnfortelling eller stort drama, med utviklingsmuligheter, enn en rigid juridisk struktur, slik islam er det. (Desto bedre kommer den sanne og sunne juss og den sanne, fullkomne tro til syne i kristendommen, manifistert som  god og frigjørende juss). 

Kristendommen er en bevegelse mot et klart fremtidig mål eller frelsende endepunkt (apokalypsen), mens islam er et mål (apokalyptein) i seg selv, dvs islam vil alltid stå på stedet hvil, eller ligge på "lit de parad", om en vil.

Åpenbaringen er ikke en "ferdig pakke" i kristendommen. Det er den i islam.

Det er dette vi må begynne å forholde oss til skal vi komme noen vei.

Islams fundament er en grunnleggen skepsis eller mistenksomhet overfor mennesket. Islam krever lojalitet i underkastelse.

Kristendommens fundament gir tiltro til mennesket og vennskap med Gud i frihet.

Chaudhrys islamske logikk

Stortingets nåværende visepresident Akthar Chaudhry er indignert over «Farmen»-deltaker,  Andreas Nøstrud, som har vist til at Det gamle testamentet har fordømt homofili og kvinner som ikke kler seg «sømmelig».

Nøstrud er kristen.

”Moseloven krever dødsstraff for homofile”, sier Nøstrud.

Chaudhry er sjokkert over Nøstruds  uttalelser.

«Hva hadde skjedd hvis en muslim hadde sagt dette og begrunnet det med Koranen, slik  Nøstrud gjør det med Bibelen”? spør denne SV politikeren.

«Hadde en muslim sagt dette hadde det blitt sterke reaksjoner. Islamsk råd, alle imamer og enhver muslim hadde blitt bedt om å gå i fakkeltog og fordømme utsagnene. Men fra kristen-Norge hører vi ingen ting!»

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10055400

Hva skal man si? Dette er ganske utrolig ”for oss vestlige”. Men det er kanskje ikke så utrolig for muslimer flest.

Hvorfor?

Chaudhry synes det er synd at nordmenn ikke demonstrerer i gatene og ikke går i fakkeltog mot kristne som sier at Det gamle testamentet fordømmer homofili og tillater dødsstraff for det.

Han synes å være oppriktig lei seg for at protestene uteblir.

Det han tydelig ikke er lei seg for er at nordmenn og ikke-muslimer ikke protesterer og går med fakler i avsky mot det evige og uforanderlige islamske påbud om å drepe homofile.

Politikk og annen ”livskunst” dreier seg for Chaudhry altså ikke om forholdet til selve saken, men forholdet til gruppen, dvs hans medmuslimer, hans brødre, som han nå så nærmest hysterisk appellere til, for å kunne beholde sin plass som stortingsrepresentant.

Det spiller ingen rolle om Det gamle testamentet – jødenes hellige bok – sier det samme som Koranen. Det det hele dreier seg om er hvem som sier det. Det blir riktig når en gruppe sier det, men feil når en annen gruppe sier det samme. Det blir riktig å protestere mot den ene gruppen, men ikke den andre. At man demonstrerer mot muslimer,godtas eller ønskes ikke, selv om protestene mot muslimene skulle skje på nøyaktig det samme saklige grunnlag som protestene mot jødene og de kristne.

En partiell forklaring på ovenstående kan være at Allah sier om muslimene i Koranen at muslimene er de beste folka!

Dette innebærer da at ikke-muslimer ikke er så gode, snarer tvert imot, de er i hvert fall ikke verdig den samme statur og status blant medmennesker som er vantro som muslimer og dermed har de heller ikke krav på samme beskyttelse eller sympati, verken mentalt eller i praksis. Ikke-muslimer tildeles da heller ikke samme ”rettsvern” og menneskeverd som muslimer ifølge islam. Dette betegnes som dualisme og betyr at islam bygger sitt fundament på en gjennomgående, prinsipiell og uforanderlig dualisme, et forhold som deler menneske opp i ”vi” og ”dem”, med ”dem” betraktet som nederst på stigen og at dette er innstiftet av Allah og derfor foreligger som en objektiv eller universell sannhet og som en uforanderlig og påbudt essens i selve troen.

Særlig går dette ut over kvinner – spesielt innen islam selv – men om dette forsøker man å fastslå at det råder likeverd mellom kjønnene innen islam, selv om den spesifikt islams menneskerettserklæringen, den såkalte Kairo-erklæringen, vitner om at så ikke er tilfelle og hvor Koranens bud fortsatt skal gjelde og dermed dualismen mellom kvinner og menn innen islam.

Chaudhrys ”nødrop” og utspill speiler en guddommelig tillatt opportunisme og er en metode å forholde seg til virkeligheten på som avspeiler selve grunnstrukturen i Koranen og den islamske tenkemåte. (Sml også Taqyyah).

Allah kan nemlig si en ting i et øyeblikk for så å si det stikk motsatte i neste (jfr reglene om abrogasjon). Alt er avhengig av Allah’s vilje til enhver tid og i enhver situasjon. Det finnes derfor ikke rom for sekundære årsaker innen islam, særlig ikke innen Sunni-islam. 

Hadde Chaydhry hatt en internalisert forestilling om sekundære årsaker, ville han kanskje ha sett at det er han selv som står ansvarlig for sine tanker og uttalelser i denne saken og at han ikke kan falle tilbake på Allah, -  for det er å falle tilbake på Allah når han vil gi muslimer større beskyttelse mot protester og fakkeltog enn andre.   

Og dessuten: Det ligger ikke i Allahs karakter, essens eller natur at han av seg selv må være konsistent – sett i et naturlig (vestlig) menneskelig perspektiv - med sitt skaperverk; han er med andre ord ikke kontrakts- eller paktsforpliktet eller i kraft av sitt vesen eller sin karakter bundet til universelle lover gitt som fundament en gang for alle og innen alt tidsperspektiv. Allah er med andre ord ikke slik JHWE er, eller Gud, slik han åpenbarer seg og fremtrer i den judeokristne tradisjon. Også denne forskjellen dikterer det Chaudhry tenker og gir uttrykk for i denne saken.

Og dette er viktig, og kan kanskje delforklare hvorfor Chaudhry reagerer og tenker slik han gjør: Allah skaper det han skaper i hvert nanoøyeblikk. Allah rekreerer skapelsen for hvert mikrosekund! Dette betyr at mennesket kun er en skapning som tilegner seg det Allah skaper i samme tidsperspektiv. Mennesket er fritt kun i relasjon til denne tilegnelsen, men dette perspektivet legger opp til en forståelse av at mennesket egentlig er predestinert. Det er Allah som står bak og faktisk skaper alt, både tanker, følelser, handlinger og situasjoner, ja, også selve det onde.

Chaudhry er offer for en typisk muslimsk (dualistisk) logikk, en logikk som Koranen og islam ikke bare tillater, men faktisk påbyr. Muslimer er – siden Allah sier det – ikke som andre folk. Og andre folk skal ikke vurderes eller behandles ut fra den samme moralske eller verdimessige standard.

For en forskjell fra kristendommen og jødedommen er ikke dette: I kristendommen og jødedommen er alle mennesker skapt i Guds bilde og likhet, en helt fremmed tanke innen islam. I kristendommen opereres det dessuten med arvesynd, en synd begått av de første to menneskene og en synd som rammer alle etterkommere. Mennesket er som sådant syndig innen kristendommen. Ikke slik innen islam, hvor mennesket kun anses som svakt. Det fins derfor ingen forestilling om et bakenforliggende kollektivt ansvar for menneskeheten overfor Gud og nesten, og som nevnt, heller intet gudsbilde og ingen likhet, et bilde og en likhet som stiller alle mennesker på samme nivå overfor en fra synd-frelsende Gud. Innen den judeokristne tradisjon vil man derfor på en helt annen og letter måte kunne føle seg solidariske med andre mennesker av andre stammer og andre kulturer - og enkeltmennesker - i nød og vanskelige tider.

Mennesker inne den judeokristne tradisjon bærer liksom på en kollektiv forpliktelse, siden vi alle er skyldige overfor Gud.

Ikke slik innen islam hvor kun hvert enkelt menneske er mer eller mindre ”syndig” overfor Allah og hvor ingen muslim kan pådras ansvar for en annens synd og skyld. (Noen vil mene at tyrkerne uvilje og motstand mot å påta seg ansvaret for folkemord mot armenerne kan forklares ut fra disse grunnforestillingene i islam!).

Men hva sier alt dette om SV som kollektiv, parti og kultur eller paradigme?

Vi går ut fra at de fleste SV’ere er ateister eller i hvert fall ikke kristne, men snarere ateister.

Hvis disse skulle forsvare eller godte seg over Chaudhrys ”frimodighet”, betyr det at de faktisk har tilegnet seg en muslimsk måte å tenke grunnleggende på, sikkert helt uten å være klar over det!

Og da har vi et parti i åndelig trøbbel og i en åndelighet som vil få store uheldige konsekvenser for noen og enhver i dette landet fremover, noe som turde fremgå av ovenstående analyse. For når vil man kunne vite at SV snakker sant? Vil ikke SV når som helst kunne snakke med to tunger uten at dette vil kunne affisere dem det grann?

Et siste moment:

Det Chaudhry gjør seg skyldig i er fremfor alt en ontologisk selvmotsigelse, et brudd på kontradiksjonsprinsippet som sier at A må være A og ikke ikke-A på en og samme gang, eller at A må være identisk med A og ikke f eks B, C eller D.

Når Chaudhry mener at man ikke skal protestere mot at islam og muslimer i prinsippet er forpliktet til å være for dødsstraff mens det skal være tillatt å protestere mot slik dødsstraff fordi det står i Det gamle testamentet, har han sagt at A ikke er A, men at A er B, hva nå B enn måtte være. Hans hjerne preges dermed av den tanke at selvmotsigelser er helt OK, ja, at selvmotsigelser inngår i sannheten som en nødvendighet og villet av Allah.

For hvordan skal det gå i politikken hvis slike tanker får feste og til slutt blir oppfattet som selvinnlysnede og ufravikelige sannheter som ingen kan rokke ved, men som tvert imot anses som helt naturlige og nødvendige?

Jo, da vil man uvegerlig før eller siden får en kronisk ”arabisk vår” også på våre breddgrader.

For videre lesing for interesserte se bl a:

Om sosialister og tankelover:

her

Om hvorfor sosialister ikke kan motsåt islam:

her

Om hvorfor sosialister elske Allah: 

http://neitilislam.blogspot.no/2012/06/sosialister-elsker-allah-fordi.html