«Tendensiøs? Noen av oss husker den kalde krigen. Ingen
krevde av pressen at de for hver negativ artikkel om forholdene bak jernteppet
skulle ha en positiv artikkel om kommunistene blant oss, at kommunistene burde
få slippe til som kommentatorer eller at vi måtte invitere dem på teselskap.
Men det er den gjennomførte relativismen vi er vitne til, det er som å høre
Steigan forsvare Pol Pot i lys av USAs bombing. For Gjøsund misliker at Selbekk
skriver om «denne religionen som produserer slike voldsmenn». Se
her
Kjell Skartveit kommer med dette blinkskuddet – ett av flere
- på documt.no i dag. Han har lagt ut noen kritiske bemerkninger til avisen
Vårt Land og en journalist der, en viss Alf Gjøsund, som angriper Vebjørn
Selbekk i avisen Dagen.
Det VL og Gjøsund gjør, er å la muslimene eller islam å bestemme
hva som utgjør en fornærmelse eller en krenkelse, og selv ensidig få definere retten
til selv å bestemme hvordan man skal reagere på en slik.
VL bidrar dermed til å bestemme både at det finnes noe som heter
en objektiv fornærmelse, at selve fornærmelsen eksisterer som et allmennbegrep
og ikke bare som en definisjon. VL har plutselig gjort seg til realister idet
man forkaster nominalismen den selv hittil har sverget til og tatt for aksiomatisk
sannhet. VL bidrar dermed til at muslimer skal ha enerett til å bestemme hva
som er fornærmende og hva som ikke er det. Avisen godkjenner indirekte at det
er den som «fornærmer» som må føre bevis for at en slik fornærmelse eller
krenkelse ikke foreligger. VL ha dermed innført en omvendt bevisbyrde og gitt
muslimer et våpen de kan bruke til stoppe nesten hvilken som helst kritikk av
islam som måtte bli fremsatt, hvis denne skulle bli oppfattet som krenkende. Det
er som å gi frie tøyler til en Hitler eller en Stalin på egenhånd og på nykke å
bestemme hva som er gyldig eller ulovlig ideologi- og systemkritikk av
kommunismen og nazismen. Det er som å gi hver enkelt muslim den samme status og
den samme rett som Hitler og Stalin tilranet seg, nemlig til å bestemme hvem
som skulle få leve og hvem som skulle drepes og dø.
Men hva er det jeg sier? Er Gjøsund blitt «begrepsrealist»?
Nei, det ville være å trekke en forhastet slutning. Gjøsund med VL i ryggen er
allerede uhelbredelig nominalister, for det som er sant for meg trenger ikke å
være sant for deg, det er VL’s prinsipielle linje, selv om dette ikke nevnes i
avisens statutter og formålsparagrafer. Mer presist sagt: Det er opp til
individet å bestemme hva som er sant og hva som er virkelighet. Vårt land er
bare uhelbredelig nominalistisk, men også kornisk relativistisk, avisen lever
på den livsløgn at A kan være ikke-A på en og samme ting på samme måte. Vårt
Land er fullstendig i filosofens Hegels hånd, overstyrt av dialektikk, en teori
de har internalisert og gjort til sitt urokkelige verdisyn eller
verdensanskuelse, og som de følgelig må misjonere for, nærmest for enhver pris
og på enhver måte, omtrent som om målet skulle hellige middelet, uansett, bare
de kan sikre seg selvbevarelse i en identitet som både er og ikke er. Et
objektivt verdigrunnlag synes å være utenfor avisens og dens medarbeidere
rekkevidde. (Om beskyttelse av løgn og fortielse av ærekrenkelse
Men en gang til: Hva er det jeg sier? Må jeg ikke innrømme
at VL og Gjøsund både er realister og nominalister, og altså ikke så ensporende eller endimensjonale som et umiddelbart
inntrykk skulle tilsi? Vil de ikke ha «ja, takk begge deler»? Hvordan kan VL
være blitt realistisk, dvs tro på en virkelighet utenfor menneskets rekkevidde
annet enn som en erindringsøvelse henimot en urtilstand – virkelighetens ideverden
- som representerer virkeligheten helt ubesmittet av det menneskelige kjød, for
ikke å si: Synd?
Men tror VL på den platonske ideverden, der begrepene eksisterer
i sin rene, ubesudlede form? Nei, avisen gjør ikke det. Den tror at
virkeligheten finnes i de ord man velger eller måtte velge å bruke og som mennesket
tilskriver tingene og verden (reelle) egenskaper ved. Det finnes ingen sannhet
for Gjøsund og VL annet enn den man blir enige om i dialektikk med den
virkelighet menneskets kognitive og percepsjonsmessige eller sanselige konstitusjon
skulle betinge, til enhver tid, i enhver kontekst, (dog nødvendigvis ut fra
objektivt foreliggende grammatikalske lover e l).
Vårt Land befinner seg i en bevissthetstilstand – på sitt
kvasiplan - som er svært tilslørt og svært forvirrende. De gjør en fatal og
ubotelig feil og gjentar den til stadighet, fordi de ikke har noe begrepsavklaring
eller noen forståelse av hva «striden» egentlig dreier seg om.
I utgangspunktet har avisen - eller burde ha – et sett av alternative kombinasjoner som
kunne avhjelpe forvirringen, og vantroen som legges for dagen, og den manglende
vilje til å forsvare den kristne tro og tradisjon:
Den kunne innta et klart platonisk ståsted og erklært at universalia ante res, at de altså
befinner seg før tingen, eller at de finnes i tingen – universalia in rebus - , eller at allmennbegrepene altså befinner
seg etter tingene, univesalia post res.
Eller den kunne i full bevissthet gå inn for at det finnes
bare enkeltting og at da «allmennbegreper» bare er navn eller tegn for en
abstraksjon av mange vesenslike eller pragmatisk bestemt definisjonstrengende -
ting.
Men forholder avisen seg til dette filosofiske paradigme og
de radikale spørsmål det representerer og innbyr til og den tradisjon i
filosofiens verdenshistorie den representerer og illustrerer?
Nei, det gjør ikke avisen og grunnen er at den har underkastet
seg en den muslimske sannhet at sannheten ikke finnes utenfor Allah som
allmennbegrep, dvs som en eneste, absolutt og evige universalia i Allah som
eneste virkelig realitet og absolutte autoritet. For hvordan kan avisen ellers
begrunne sin støtte til den forestilling at det bare er muslimer som kan
avgjøre om hva som er en krenkelse eller ikke?
En liten utdypning: For at noen skal kunne seg legitimt
krenket, bør krenkelsen rett seg mot noe konkret eller håndfast, noe som er
sant og sant i denne forstand – hva altså angår muslimenes rett til å bestemme
en gang for alle hva som skal utgjøre en krenkelse - kan være rene
trospåstander eller dogmatiske læresetninger (propositions). Hvis ikke disse
læresetningene ikke kan sies å være hverken sanne eller falske, kan krenkelsen
ikke begrunnes i noe annet enn den individuelle, subjektive – og ofte
vilkårlige – nykke eller følelse, (og slik med alle midler – lovlige eller
ulovlige - gjøres til et stort kollektivt anliggende, selvsagt, men den fare
dette innebærer).
VL er absolutterende nominalister og relativiserende realister,
- tomme brønner og tomme skall, med andre ord, i relasjon til egen påståtte
personlige kristne tro. Men når det gjelder forholdet eller relasjonen til
islam, gjør VL seg til absolutterende realister, (på nominalistisk vis!). Og
hvorfor? Jo, de attribuerer til Allah (og profeten Muhammed) den egenskap å
være universila ante res, altså den
realitet som er uforanderlig og som virkelig er Den evig sannhet og virkelighet,
den som eksiterer absolutt før «tingene» og som derfor kontrollerer, opprettholder,
skaper og beveger alt og alle, kort sagt Allah i egen høye person, og i sin «posisjon»
som – utilnærmelig, pussig nok – upersonlig monark-monade.
Og dette er hva Koranen, profeten og Allah selv hevder. VL
står derfor nærmere islam enn kristendommen, enten de er seg bevisst dette,
eller ikke.
Det over ikke godt hverken for avisen eller kristendommen,
hvis kristne skulle la seg dupere, for ikke si hjernevaske av islam og dens
representanter, være seg inn- eller utland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar