torsdag 21. januar 2016

Vårt Lands frafall og underkastelse



«Tendensiøs? Noen av oss husker den kalde krigen. Ingen krevde av pressen at de for hver negativ artikkel om forholdene bak jernteppet skulle ha en positiv artikkel om kommunistene blant oss, at kommunistene burde få slippe til som kommentatorer eller at vi måtte invitere dem på teselskap. Men det er den gjennomførte relativismen vi er vitne til, det er som å høre Steigan forsvare Pol Pot i lys av USAs bombing. For Gjøsund misliker at Selbekk skriver om «denne religionen som produserer slike voldsmenn». Se her


Kjell Skartveit kommer med dette blinkskuddet – ett av flere - på documt.no i dag. Han har lagt ut noen kritiske bemerkninger til avisen Vårt Land og en journalist der, en viss Alf Gjøsund, som angriper Vebjørn Selbekk i avisen Dagen.


Det VL og Gjøsund gjør, er å la muslimene eller islam å bestemme hva som utgjør en fornærmelse eller en krenkelse, og selv ensidig få definere retten til selv å bestemme hvordan man skal reagere på en slik.

VL bidrar dermed til å bestemme både at det finnes noe som heter en objektiv fornærmelse, at selve fornærmelsen eksisterer som et allmennbegrep og ikke bare som en definisjon. VL har plutselig gjort seg til realister idet man forkaster nominalismen den selv hittil har sverget til og tatt for aksiomatisk sannhet. VL bidrar dermed til at muslimer skal ha enerett til å bestemme hva som er fornærmende og hva som ikke er det. Avisen godkjenner indirekte at det er den som «fornærmer» som må føre bevis for at en slik fornærmelse eller krenkelse ikke foreligger. VL ha dermed innført en omvendt bevisbyrde og gitt muslimer et våpen de kan bruke til stoppe nesten hvilken som helst kritikk av islam som måtte bli fremsatt, hvis denne skulle bli oppfattet som krenkende. Det er som å gi frie tøyler til en Hitler eller en Stalin på egenhånd og på nykke å bestemme hva som er gyldig eller ulovlig ideologi- og systemkritikk av kommunismen og nazismen. Det er som å gi hver enkelt muslim den samme status og den samme rett som Hitler og Stalin tilranet seg, nemlig til å bestemme hvem som skulle få leve og hvem som skulle drepes og dø.


Men hva er det jeg sier? Er Gjøsund blitt «begrepsrealist»? Nei, det ville være å trekke en forhastet slutning. Gjøsund med VL i ryggen er allerede uhelbredelig nominalister, for det som er sant for meg trenger ikke å være sant for deg, det er VL’s prinsipielle linje, selv om dette ikke nevnes i avisens statutter og formålsparagrafer. Mer presist sagt: Det er opp til individet å bestemme hva som er sant og hva som er virkelighet. Vårt land er bare uhelbredelig nominalistisk, men også kornisk relativistisk, avisen lever på den livsløgn at A kan være ikke-A på en og samme ting på samme måte. Vårt Land er fullstendig i filosofens Hegels hånd, overstyrt av dialektikk, en teori de har internalisert og gjort til sitt urokkelige verdisyn eller verdensanskuelse, og som de følgelig må misjonere for, nærmest for enhver pris og på enhver måte, omtrent som om målet skulle hellige middelet, uansett, bare de kan sikre seg selvbevarelse i en identitet som både er og ikke er. Et objektivt verdigrunnlag synes å være utenfor avisens og dens medarbeidere rekkevidde. (Om beskyttelse av løgn og fortielse av ærekrenkelse


Men en gang til: Hva er det jeg sier? Må jeg ikke innrømme at VL og Gjøsund både er realister og nominalister, og altså ikke så ensporende eller endimensjonale som et umiddelbart inntrykk skulle tilsi? Vil de ikke ha «ja, takk begge deler»? Hvordan kan VL være blitt realistisk, dvs tro på en virkelighet utenfor menneskets rekkevidde annet enn som en erindringsøvelse henimot en urtilstand – virkelighetens ideverden - som representerer virkeligheten helt ubesmittet av det menneskelige kjød, for ikke å si: Synd?


Men tror VL på den platonske ideverden, der begrepene eksisterer i sin rene, ubesudlede form? Nei, avisen gjør ikke det. Den tror at virkeligheten finnes i de ord man velger eller måtte velge å bruke og som mennesket tilskriver tingene og verden (reelle) egenskaper ved. Det finnes ingen sannhet for Gjøsund og VL annet enn den man blir enige om i dialektikk med den virkelighet menneskets kognitive og percepsjonsmessige eller sanselige konstitusjon skulle betinge, til enhver tid, i enhver kontekst, (dog nødvendigvis ut fra objektivt foreliggende grammatikalske lover e l).  


Vårt Land befinner seg i en bevissthetstilstand – på sitt kvasiplan - som er svært tilslørt og svært forvirrende. De gjør en fatal og ubotelig feil og gjentar den til stadighet, fordi de ikke har noe begrepsavklaring eller noen forståelse av hva «striden» egentlig dreier seg om.


I utgangspunktet har avisen - eller burde  ha – et sett av alternative kombinasjoner som kunne avhjelpe forvirringen, og vantroen som legges for dagen, og den manglende vilje til å forsvare den kristne tro og tradisjon:


Den kunne innta et klart platonisk ståsted og erklært at universalia ante res, at de altså befinner seg før tingen, eller at de finnes i tingen – universalia in rebus - , eller at allmennbegrepene altså befinner seg etter tingene, univesalia post res.

Eller den kunne i full bevissthet gå inn for at det finnes bare enkeltting og at da «allmennbegreper» bare er navn eller tegn for en abstraksjon av mange vesenslike eller pragmatisk bestemt definisjonstrengende - ting.


Men forholder avisen seg til dette filosofiske paradigme og de radikale spørsmål det representerer og innbyr til og den tradisjon i filosofiens verdenshistorie den representerer og illustrerer?


Nei, det gjør ikke avisen og grunnen er at den har underkastet seg en den muslimske sannhet at sannheten ikke finnes utenfor Allah som allmennbegrep, dvs som en eneste, absolutt og evige universalia i Allah som eneste virkelig realitet og absolutte autoritet. For hvordan kan avisen ellers begrunne sin støtte til den forestilling at det bare er muslimer som kan avgjøre om hva som er en krenkelse eller ikke?


En liten utdypning: For at noen skal kunne seg legitimt krenket, bør krenkelsen rett seg mot noe konkret eller håndfast, noe som er sant og sant i denne forstand – hva altså angår muslimenes rett til å bestemme en gang for alle hva som skal utgjøre en krenkelse - kan være rene trospåstander eller dogmatiske læresetninger (propositions). Hvis ikke disse læresetningene ikke kan sies å være hverken sanne eller falske, kan krenkelsen ikke begrunnes i noe annet enn den individuelle, subjektive – og ofte vilkårlige – nykke eller følelse, (og slik med alle midler – lovlige eller ulovlige - gjøres til et stort kollektivt anliggende, selvsagt, men den fare dette innebærer).


VL er absolutterende nominalister og relativiserende realister, - tomme brønner og tomme skall, med andre ord, i relasjon til egen påståtte personlige kristne tro. Men når det gjelder forholdet eller relasjonen til islam, gjør VL seg til absolutterende realister, (på nominalistisk vis!). Og hvorfor? Jo, de attribuerer til Allah (og profeten Muhammed) den egenskap å være universila ante res, altså den realitet som er uforanderlig og som virkelig er Den evig sannhet og virkelighet, den som eksiterer absolutt før «tingene» og som derfor kontrollerer, opprettholder, skaper og beveger alt og alle, kort sagt Allah i egen høye person, og i sin «posisjon» som – utilnærmelig, pussig nok – upersonlig monark-monade.


Og dette er hva Koranen, profeten og Allah selv hevder. VL står derfor nærmere islam enn kristendommen, enten de er seg bevisst dette, eller ikke.


Det over ikke godt hverken for avisen eller kristendommen, hvis kristne skulle la seg dupere, for ikke si hjernevaske av islam og dens representanter, være seg inn- eller utland.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar