Nei til islam: Trumphatet og en forvirrende norsk professor i filosofi

http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

... Etter å ha registrert at Det demokratiske partiet under presidentene Carter og Clinton distanserte seg fra fagforeningene og målet om økonomisk omfordeling, og at regjeringen ikke gjør noe forsøk på å hindre at lønningene synker og arbeidsplassene forsvinner ut av landet, vil det komme til et punkt der noe bryter sammen. Folk utenfor byene og de velstående forstedene vil enes om at systemet har feilet og begynne å se seg om etter en strongman å stemme på – en som vil forsikre dem om at, straks han er valgt, vil det ikke lenger være selvgode byråkrater og advokater, overbetalte fondsselgere eller postmoderne professorer som vil ha mest innflytelse. (…) Førti år med fremskritt for svarte og brune amerikanere, og for homosexuelle, vil da bli vasket ut. Vitsbasert forakt for kvinner vil komme på moten igjen. Ordene «nigger» og «kike» vil igjen bli hørt på arbeidsplassen. Sadismen som den akademiske venstresiden forsøkte å gjøre uakseptabel vil strømme tilbake. Naget som dårlig utdannede amerikanere føler over å få sine manerer diktert av collegestudenter vil finne utløp (…). Folk vil spørre seg hvorfor det var så liten motstand mot den sterke mannens vei til toppen. Hvor, vil de spørre, var den amerikanske venstresiden? Hvorfor var det bare høyreorienterte som Pat Buchanan som snakket med arbeiderne om globaliseringens konsekvenser? Hvorfor kunne ikke venstresiden kanalisere det stigende sinnet til de som mistet så mye? (Se linkene under for mer grunnlagsmateriale for å kunne forstå bedre).

Ovenstående er referert av professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen, i KlasseKampen den 061025.

Hva betyr det? Hva vil han? Og hvor og hvem? Og når? Hvordan?

Sitatet er hentet fra Richard Rorty, d 2007. Vetlesen: Burde venstresiden snakke om penger og inngå allianser med grupper utenfor akademia … venstresiden må glemme Jean Baudrillards postmoderne fremstilling av «America som Disneyland», et land av simulacra, og i stedet forandre lovene … Rorty var aldri interessert i den selvpiskingen som har preget mye av venstresiden som har vært seg selv nok … og der vektleggingen av identitetspolitikk på vegne av ulike minoriteter … han advarte mot fraværet av kritikk mot globaliseringens økonomiske nedsider …

Vetlesen: Oppslutningen om Trump dreier seg om følelser som frykt og nag. Trumps forse har vist seg å være kombinasjonen av forakt for fakta og kunnskap … og teften for følelsene hos dem som opplever at de er blitt forbigått … Christopher Lasch har et skarpere blikk for følelsenes rolle … det som begynte som et berettiget oppgjør med synd og skam, er forvandlet til promotering av kynisme og skamløshet og disse fremstår nå som realitetstro og ekte, mens ærbødighet, ydmykhet og medfølelse fremstår dels som hyklersk og falsk, dels som tegn på svakhet … tenk på Elon Musk … «empati er den fremste trusselen mot sivilisasjonen».

Trump er personifiseringen av skamløshet og forakt for svakhet. Hevngjerrighet er den følelsen som nyter utilslørt forrang. … Tilsvarende er det personligheten mer enn partitilhørigheten som gjør (noen til) hatobjekter. … Hvor lenge vil velgerbasen identifisere seg med fiendebildet til en narsissist som ikke kjenner hverken skam eller grenser av noe slag?

Kommentar: Det virker som om Vetlesen snakker noe om å gå bort fra det jeg kaller «den servilt betinget emosjonelle korrekthet».

Og bort fra «Disney» frem til «det virkelige, det materliell», synes svært OK. Men fra Hegel til Marx, nok en gang, i historien og i og inn i eller ut av «det store narrativet»?

Douglas Murray:

… The second (news) is the war that has been fought against Jews in the wider West. … feels like it is being lost.

… That ceasefire includes Israel achieving both of its war aims: the release of the remaining hostages and Hamas giving up control of Gaza. That is a historic achievement not just of the IDF and Israel’s other security apparatus, but of the country’s political leadership."

"But there is another war that Sinwar unleashed on October 7, 2023. And that is the one that he and his allies have sadly been winning. That is the war outside of the region: the war to turn Israel into a pariah state, and to turn Israelis and any supporters of the Jewish state into pariahs, too."

Her må vi alle skjerpe oss, avsløre manipuleringene, holde fast på hva som faktisk skjer. Vi må for eksempel igjen gjøre våre land trygge for jøder. Det er utrolig å si det, men slik er det.

Det som har skjedd, er utrolig for Murray:

"Even 10 years ago it would have seemed impossible that Ivy League universities in America would have become epicenters of support not for the Palestinian cause but for Hamas.

If you had told me 25 years ago, when I first visited Princeton, that students at the university in the 2020s would be found chanting “Glory to our martyrs,” even in my most pessimistic moments I would have accused you of being an alarmist.

Why did the lie that Israel was committing—and indeed intended to commit—“genocide” in Gaza take root? Why did some of the world’s most prominent politicians, podcasters, pundits, and others take the charges of the most intense anti-Israel activists and repeat these claims as accepted fact? Why did many of the most educated people in the West take the side of death cults from the very moment that Hamas attacked Israel? How was it that in every major city across Europe the streets have been clogged up with anti-Israel protests week in and week out, but that a brave young Iranian holding up a sign stating British government policy in London (“Hamas are terrorists”) should be repeatedly detained by the British police?" https://www.facebook.com/share/19gDUGE41r/

Kommentar: Murray fortalte en gang i et intervju at «it is there I have it from» idet han siktet til boken Icarus Fallen av den franske filosof(innen) Chantal Delsol, fra 2003, (som jeg har nevnt før).

Som vi ser, stiller Murray omtrent de samme grunnleggende spørsmålene som Vetlesen stiller (over), men i en annen kontekst, selvsagt, men, men.

Men mens Murray’s anliggende er en objektiv virkelighet, synes Vetlesen å nærme seg det subjektive, inntil det solipsistiske, synes jeg, (dog bygget på Marx solely?) Det er som om han har lest noen biografier om Hitler og så umiddelbart konkluderer med at Trump følger mønsteret, eller typen, inntil identifikasjon. En meget tvilsom måte, og i så fall en meget tvilsom konklusjon eller dybdeholdning, spør du meg. (Her holdnes det? Hypermagi?).

Hvem av dem klarer best å sette ord på situasjonen eller tilstanden? Og hvem ser tydeligst de tydeligste utfordringer og problemer vi står overfor?

Vetlesen er vag, synes jeg, og forutsetter han en leser med spesielle kunnskaper, innsikter og en intelligens opp mot «det sublime» og derfor uoppnåelige, for de fleste lesere, (og da uforståelig i relasjon, i forhold til det «åpenbart fordekte og manipulative» for de fleste andre?

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/the-war-on-west-douglas-murray.html

Hvor vil Vetlesen – og KK - ha oss, som lesere? Inn i en sentimentalitet der emosjonene dikterer sannheten? Rorty snakket om noe sånt som at sannheten er den som professorer kan si og samtidig slippe unna på med, fortrinnsvis på campus, - han var med andre ord et godt eksempel på «den tilnærmet totale relativisme», for ikke å si tilnærmede nihilisme. (se linkene).

Se den meget fyldige Hitlerbiografien om Hitler av Ian Kershaw, f eks 2008/2010. Kershaw er god til å pykologisere, (her helt legitimt), vil jeg si; han peker bl a på at «personlighet» var noe som sto sentralt for Hitler; (ikke til å forveksle med Nina Karin Monsens utlegninger om det samme begrepet, eller termen), både budskap og metoder måtte formidles via den for saken «gagnlige personlighet» (høyreiste arier og åndsmenneske?). Hitler brydde seg mer om overordnet «ideologi» og verdensanskuelse enn om «kjedelig økonomi, trøttsomme saksmapper» osv. og for ham derfor alt smått og byråkratisk pirk, og han overlot derfor «latskapelig» mye av den ofte svært så voldelige maktkampen til sine svært så lojale og «begeistrede» (innblæste eller oppblåste) forgudere. (Og her kommer kanskje kontrasten til Trump helt i fokus: Er det noe Trump er opptatt av og fokuserer på, så er det økonomien og dens lover og mekanismer, (spesielt for de rike, vil noen hevde, men be aware: Analyse, fakta, mål, midler, mønstre og metoder!).

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/var-skurken-kamela-eller-helten-trump.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/redaktr-gilje-som-den-forbilledlige.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/bnnerop-og-eiendomsrett-til-landet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/avisen-dagen-og-tabloidiseringen-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/fifa-islam-flelsene-og-de-servilt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/var-elite-med-nazitendenser-ja-eller-nei.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/kateterprofetene-hardhaug-olsen-og-f.html

Se Marcus Honeysett, og om simulacrum, Butler, Lyotard etc:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/opplsningstiden-var-tid.html