Velsignet være alle gode følelser; de er tross alt – sett alt under ett - kanskje det viktigste vi har, når de fleste materielle behov er tilfredsstilt, hvis ikke før og vi kanskje har mistet både kart og kompass. Og common sense.
Uten følelser, intet fremskritt, hverken før eller nå, og hverken forut eller umiddelbart. Uten emosjoner, ingen moral og heller ingen moralisme … verden er full av skuffelser, og lidelser, og sprengkulden og «fimbulvinteren» kan slå mot oss og ta kvelertak rundt første hjørne: godt da at vi har gode emosjoner å ty til og de edleste motiver, så rasjonelle vi nå engang går ut fra som en selvfølge at vi er, fra bunnen og opp og tilbake.
Så før jeg kommer til «indrefile’ene» her, må jeg bare noe distansert, fremlegge et kort sammendrag av en liten notis i KK (klassekampen!) om forskning på følelser, (og dette har vi skrevet veldig mye om tidligere her på bloggen, i håp om å kunne utdype i hvert fall litt, i forhold til det altoverveiende overflatiske vi finner overalt ellers):
«Vi har skapt miljøer som belønner impulsivitet … og behov for oppmerksomhet. … Ulike faktorer spiller samspiller for å forutsi digitalt politisk engasjement … personer med visse mørke «personlighetstrekk – kjent som den mørke triaden – (jfr. Machiavelli, psykopati og narsissisme) – har en tendens til å være spesielt tiltrukket av politisk aktivitet på nettet. Samtidig (viste undersøkelsen) kognitiv evne konsekvent negativ sammenheng med politisk detakelse på nett. … Følelsesdrevne reaksjoner, snarerere enn kritisk tenkning, piller en sentral rolle i å motivere nettbasert politisk adferd … neste gang du scroller gjennom et fyrig kommentarfelt,kan det være verdt å vite at koret av stemmer ikke nødvendig vis er representativt for befolkningen …
Kommentar: Ja, sånn kan man si det i KK, med referanse til vitenskapen. (KK 2. okt 25, s 24. Kant: Tenk selv!)
Denne bør kanskje leses for å få mer ut av det, enn bare det følgende i denne posteringen (mye om Braanen, Sommerfelt, Hove m fl, m fl):
https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/nasjonalisme-i-blodig-vr-som-om-den-var.html
Før vi går videre:
Dreper Israel barn - som i en «blodanklage» - på Gaza nå? (Dette bygget på en artikkel av Lars Gule (Førsteamanuensis), 18. sept 25 i KK:
En del Israel-venner og sionister mener at man kan sammenligne med den klassisk antisemittiske blodanklagen. … den klassiske blodanklagen … er en antijødisk forestilling som har eksistert siden middelalderen. … jøder ble anklaget for å bortføre, torturere og drepe kristne barn for så å bruke deres blod i religiøse ritualer – særlig i forbindelse med påskefeiringen …
Dette er en grunnløs og falsk anklage som bunner i fiendtlighet rettet mot jøder, som ansvarlige for lidelsen og korsfestelsen av Jesus …. dette var et kompleks av bevisste løgner, oppdiktede anklager og folkelige fordommer om jødenes mordlyst og blodtørstighet …
Blodanklagen … er anklagen … usann av minst to grunner: For det første fordi bruk av blod er i strid med jødisk lov og tradisjon. For det andre finnes det ingen holdepunkter for at slike ritualer noensinne har forekommet i jødisk tradisjon. … blodanklagen ble også brukt av nazistene …
… Den klassiske blodanklagen faller i kategorien kimære forestillinger, myter av samme antisemittiske type som forestillingene om skjult jødisk makt og Sions vises protokoller.
… påstandene om overgrep og folkemord avvises som usanne: som nettopp bevisste løgner, oppdiktede anklager og folkelige fordommer om jøders mordlyst og blodtørstighet.
Problemet for dem som kaller anklagene om overgrep og folkemord en moderne blodanklage, er at overgrepene og folkemordet er realiteter. I motsetning til kimære påstander … massakrene, krigsforbrytelsene og folkemordet utspiller seg for våre øyne. De dokumenteres direkte, i sann tid. …
Det er intet kimært ved folkemordet eller mange av de øvrige anklagene mot Israel. … Det er anklager mot en bestemt stat, Israel, som heller ikke representerer alle jøder eller ivaretar alle jøders interesser, og heller ikke forvalter jødedommen. Det er et kategorimistak … å blande sammen A) fordommer og hat mot jøder fordi de er jøder, og B) kritikk av en stats praksis når (myndighetene i) denne staten er ansvarlige for godt dokumenterte overgrep.
Kort sagt har anklagene mot Israel for å begå overgrep i masseomfang – inkludert folkemord – ingenting med den kimære blodanklagen å gjøre. Dessverre er folkemordet altfor reelt – og svært godt dokumentert.
Kommentar: Gules artikkel viser hvor grunn og overflatisk – og ja, feilaktig - hans forhold til temaet er, og hvor lite han forstår av tro, troer og religion. Jeg har skrevet en rekke fokusartikler om Gule tidligere, men må her bare nevnt at det er dirket feilaktig å påstå at « … bruk av blod er i strid med jødisk lov og tradisjon. For det andre finnes det ingen holdepunkter for at slike ritualer noensinne har forekommet i jødisk tradisjon».
Det fremgår klart av Det gamle testamentet foreskriver ofringer av dyr i sitt Tempel, og det lar seg vanskelig forstå at slike ofringer ikke skulle medføre utøsing av blod.
Det Gule sikter til, er antakelig Den muntlige tradisjonen eller overføringen av Torah, i det som kalles «rabbinsk jødedom», men ikke slik loven åpenbares f eks også i Det nye Testamentet. Her – i denne formen for jødedom - finner vi påstander – begrunnede sådanne - om at «King David grasped that a bloodsacrifize could not atone for sins. He declares in Psalm 51 that the Almighty favors humble repentance rather than sacrifice. … this is utterly incompatible with the Churc’s central doctrine of substitutionary atonement». s 75 i Let’s Let’s Get Biblical av Tova Singer, 2014. (Singer nevnt her): https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/frykter-du-deportasjon-av-muslimer-i.html
Og, ikke minst, denne grundige, se referanse til Eitian Bar i hans bok: Refuting Rabbinic objections to Christianity, 2019.
Og se for all del:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
Se for øvrig bøker som jeg kanskje ikke har nevnt før:
One People – Two Worlds av Amiel Hirsh og Josef Reiman av 2002, og den meget lærde, interessante og kanskje for noen meget sjokkerende boken:
Veda And Torah, av Barbara A. Holdrege av 1996, (ca 750 sider!).
Writing the History of Emotions av Ute Frevert, 2024.
The Rise and Triumph of the Modern Self av Carl. R. Trueman, 2020.
Fra en annen vinkel, kanskje en mer relevant vinkel?: Hørt på programmet Sion på Visjon Norge den 3. 10. 25:
Intervjuobjekt (en advokat som har skrevet bok eller bøker om konflikten, og som jeg jeg har anmeldt tidligere her på bloggen): … de e helt feil narrativ … at det dreia seg om to-stasløsningen … me veit at de ikkje er interesserte, de er berre ute etter å kvitte seg med Israel … jødane … de har fått tilbød om tostatsløsning flere ganger i … de tre nei’ene, ikke sant … Camp David … tilbudet var så enormt bra … Arafat kunne ikkje få seg til å si ja … forlenge, ta livet av kvinner og barn, herunder eldre … min påstand er jo at hvis Barth Eide og Støre og alle … hadde skjønt og satt seg inn i virkeligheten … så hadde de aldri gjort det der … i stedet for å stimulere de kreftene som vil ha fred … så gir han penge til dei kreftene … som ikke vil ha fred … som, hvor et liv ikke betyr noe … og hvor de åpenbart sie som alle kan høre over heile verda at vi, hvis vi skal vinne krigen mot Israel, så må, så er vi avhengig av blodet til kvinner og barn, og eldre … er det de sie, så eg kan’kje skjønne, hva er det eg ikje forstår? …
Intervjuer: I posten (?) fra Støre, i går, står det at Norge har fordømt 27. oktober angrepet … det virker som at bare det at de fordømmer selve angrepet, så kan de da med all tyngde, da, kritisere Israel, på en veldig urettferdig måte … ifølge min oppfatning … innbiller man seg selv at bare for at du har gjort en riktig ting, så er også alt det andre vi påstår riktig? … hvilke folkerettslige brudd er som Israel gjør? …. her har du på en måte en form for dualisme, … det kommer aldri noe krav til Hamas, ikke sant … ?
-Nei, det er heilt absurd, sant, man kan ikke fatte det nesten, rasjonelt sett, fordi … han fordømte Hamas etter 5 daga eller noe sånt, før det, så ville han ikke forsømme det engang … det verste terror angrepet i historien, … det sås grusomt atte det … kan ikkje beksrivas med ord, det er klart at … de har ikke en eneste gang påpekt alle de grove folkerettsbrudd som kontinuerlig skjer av Hamas … etter at de angreip Israel …
(Kommentar: Intervjuobjekted over er advokat, tidligere politiadvokat, so gar, og han har etter min mening en litt flau og «urokkelig bygdiskhet for enhver pris» over seg, synes jeg; men publikum synes over seg av begeistring, eller: Utebir tilbakmeldingene? For å ta et par pek: Han sier Trumf når han mener Trump, og sier (tidligere) Burach der han burde si Baruch (om himmelhesten til Muhammed) og henviser til sure 17,2 i Koranen der han må mene sure 72. 1, - men dette blir jo bare pirk?).
Oppdatering: Når denne advokaten så begynner å legge ut om forskjellen mellom vestlige verdier, judeokristne verdier og troer, i forhold til Sions fiender, dvs islam, blir selv fremførelsen virkelig ille og står uten tvil til stryk; publikum blir antakelig sittende og vri seg; han nevner riktig nok noen hjemler fra GT bl a, og får på en måte med seg det vitkigste, men han virker usikker, nølende og liksom altfor tung eller dyp av selvhøytidelig fremlagte lettere, men ikke desto mindre viktige, forbehold, for liksom å understreke egen «intellektualitet»; han sier flere ganger noe slikt som at «eg har undersøkt», «eg trur», "var det vel" og «slik eg oppfattar» osv. og e l. Han kan ikke ha lest Ruud Koopmans f eks som virkelig dokumenterer «Das veffallene Haus des Islam». Heller ikke kan ha lest mye Reilly: Se disse:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/8-syndene-og-synden-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Han nevner selvsagt mindre kriminaliet, større pruksjon, mer rettferdighet, større likestilling, at vi er skapt i Guds bilde (her fins hverken jøde eller greker etc), noe som ikke fins i islam. Men det hjelper liksom ikke, synes jeg.
I løpet av hele serien på 10, nevner han det folkerettslige prinsippet «uti possedetis iuris» bare et par ganger, så vidt det jeg har fått med meg; et prinsipp han med stolthet selv forteller i sin bok om, at han oppdaget, hva nå det skal bety. Ett eller annet kan her ha fått ham på litt forbeholdne tanker, uten at han presiserer akkurat det. Det hele virker tamt, selvsentrert, ja, og med stor manglende forståelse for hvordan viktige ting som dette bør fremføres (både rent retorisk og estetisk, kan man kanskje si). Slik reduserer han seg selv, av en eller annen grunn, idet han egentlig må tro at nettopp denne siden av saken får ham til å fremstå som spesielt mye mer sympatisk, og som desto klokere enn mange, og derfor med større autoritet, og derfor desto mer som en person det er verdt å lytte til. Jeg tror han i så måte undervurderer de aller fleste publikummere, men det er nå så sin sak).
Og: Han virker ofte overmåls nølende og diffus og derfor litt for mye selvsentrert og opptatt mer av sin egen bygdiske identitet og personlige vri på den, enn på selve saken, kan jeg få meg til å si ...
Og dessuten: Han er naivt optimistisk når det kommer til shia-islam i Iran. Av og til får man inntrykk av at han mener at ekstrem islam først begynte på rundt 1000-tallet eller senere. Han bruker "prestestyre" om forhold i Iran uten å spørre om det i det hele tatt finnes prester i islam.
Og dessuten:
Virkelig flaut blir når advokaten ler av Golda Meir når hun sammenfatter noe vesentlig om å elske sine barn. Han mener at palestinske mødre også elsker sine barn, selvsagt. Advokatens tolkning tåler ikke lyset; han nekter seg smilende og i sin snevre selvgodhet, både seg selv og andre å se et viktig, essensielt og meget presist poeng i en litt annen, men samme sammenheng. Hva slags hermeneutikk er dette?
Golda Meir sa: “When peace comes we will perhaps in time be able to forgive the Arabs for killing our sons, but it will be harder for us to forgive them for having forced us to kill their sons. Peace will come when the Arabs will love their children more than they hate us.”
― Golda Meir, A Land of Our Own: An Oral AutobiographySe under Sion, som er postereringer her, med kommentarer, til tidligere programmer i denne serien.
Se også:
https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/tffe-tider-forut-det-nye-viet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/mot-klimaks-og-den-store-vendingen-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/selbekk-bondevik-stre-og-stoltenberg.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/paris-i-flammer-stre-om-brenning-biden.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/tror-du-pa-hamas-mer-enn-pa-usa-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/den-avgjrende-krigen-om-vare-sinn-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/pa-nekter-fodmme-de-besialske-drapene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/jonas-gahr-stres-liv-i-fare-stor-hamas.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/hans-rusad-og-var-mangelfulle.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/gud-pa-gaza-og-var-ofte-sa-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/stre-ikke-folkemord-forelpig-pluss-sion.html
-
Med relevans til «karikaturstriden», som vi også har omtalt tidligere, her en kritikk av red. Braanen i KK, her kritisert av Carl Müller Frøland som har skrevet «Nazismens idéunivers»:
Braanen skrev:
Selbekk hadde all verdens rett til å trykke karikaturene, selv om vi mente det var uklokt.
Dette er tvilsom fremstilling, skriver Frøland, i KK 3.10.25.
… slik bruk av ytringsfriheten er moralsk uforsvarlig, skrev flere aviser, fordi friheten krenket muslimer … de nektet å forsvare Selbekks moralske rett til å trykke karikaturene … når noen blir presset til taushet for en lovlig ytring, bør publikum slå ring om ytringsfriheten … Braanen forsvarer menighetenes takling … hans vurdering er uholdbar, skriver Frøland.
Det var ikke noen aktverdig grunn til å trykke tegningene, sa Stoltenberg og han fordømte ekstremister på begge sider – (her likestilles sider) … Støre påstod at det var den eneste avisen som hadde publisert … dette var ren usannhet, skriver Frøland.
Støre pekte ut Selbekk for en rasende mobb med voldspotensiale … Støre gjorde intet forsøk på å forklare dem følgende: Norge er et liberalt demokrati, med grunnlovsfestet ytringsfrihet, inkludert retten til å ytre seg blasfemisk. Han beklaget trykkingen på arabisk TV. Støre sa: Jeg tenker ikke så mye på hva loven regulerte, men det er et uttrykk for debattnivået i Norge når en professor sier at det må være lov å tulle med Muhammed … Støre ofret dermed ytringsfriheten i møte med politisk islam, (Frøland). Dette sviket har han aldri beklaget. I 2009 ivret han for å kriminalisere blasfemi, men regjeringen mislyktes … I 2023 betegnet han koranbrenning som «hatkriminalitet». Nå er det lagt frem en strategi for å bekjempe «desinformasjon» … og dett er dypt ironisk, skriver Frøland. Den farligste form for desinformasjon er statlig desinformasjon …
--
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar