Nok et nødvendig appendix, før indrefileten, dvs neste postering ...

Jeg må, i skrivende stund, beklageligvis, for meg selv, legge ut nok et appendix, som egentlig tilhører slutten eller konklusjonen, på neste postering – idet jeg hører at NRK nå, i skrivende stund, kringkaster nyheter om en «smart-watch, et armbåndsur, som tar opp alle samtaler i løpet av f eks en dag – og som bringer kommentarer på dette, som er så selvfølgelige at jeg ikke orker å nevne dem.

Samtidig meldes det at det nå søndag vil bli presentert en dokumentar på NRK som avslører partiet Reform’s dypere og mørkere siden, via hemmelig avlytting, selvsagt. Betenkelig, eller bare symptomatisk?

I denne forbindelse, altså, følgende appendix: 

Andre Glucskmann i Kokkepiken og mennskeeteren, (1975, på norsk i 1978), gjengir noe like viktig som latterlig, som de fleste i dag ikke vil vite eller skjønne noe av i dag:

… allerede fra første dag brukte de (ungkommunistene) falske kort i stedet for ord (i fangeleiren) … Og:

Den unge journalisten fremsetter den offisiell lære slik: Ikke noe er lettere enn å ta et trist faktum og beskrive det akkurat slik det er … det er mye lettere å beskrive ting som eksisterer enn ting som ikke er til … selv om vi vet de kommer til å eksistere. Det er ikke opplagt at det vi ser med våre egneøyne i dg er sannheten. Sannheten er det som må bli, som kommer til å eksistere i morgen. Dette vårt deilige «i morgen» er det, vi skal skrive om» …

Glucksmann siterer … fra en gammel filosofisk tekst: Jeg mener nemlig at ethvert navn, man giver en Ting, er riktig. Setter man et annet i Stedet, saa at man ikke mer bruger det første, saa er det nye lige så riktig, som det gamle var; det er ligesom med Slaver: naar vi forandrer deres Navne, er de nye Navne, vi giver dem, lige så rigtige som de gamle. Saaledes mener jeg, at intet Navn af Naturen tilhører nogen Ting: alle Navne beror på Brugernes og Navngivernes Skik og Brug .

(Fra side 155), og her, følgende,  fra side 152):

… Sovjetsamveldet forbruker en uberegnelig mengde energi på å snuse (sic) - snuske? -med ordene. Den «beleste stemme» har hovedsakelig viet seg til dette – det nye midlere borgerskap hvis diplomer og hierarkiske utmerkelser har erstattet eiendomspapirene. I lyd-laboratoriene i I første krets, forsøker man å identifisere stemmer (på samme måte som med fingeravtrykk). Å samle straffanger som er filologer, fysiologer, og så videre, og få dem til å isolere stemmeavtrykket vitenskapelig, kan virke absurd, selv om det ingenlunde er usannsynlig (telefonavlytting og «moralske fremskritt») … Men å finne enhver borgers ideologiske profil ut fra de ordene han bruker, det er allerede blitt en selvstendig kunst i Sovjetsamveldet … ble klart favorisert av en terro som brøt all tilvant og spontan, naturlig kontakt mellom menneskene; loven for de mistenkte regulerer endog kvinnenes, fangemødrenes taushet foran fengslene: Hver enkelt tenkte at hennes Pia var blitt arrestert uten grunn, men at mannen til den eller den kvinnen eller til henne der borte vr en forræder mot fedrelandet, en sabotør, en spion … Det var best å holde seg på god avstand fra de andre, lengst mulig vekk fra dem …

Hvis man lytter oppmerksomt: Det er ikke ord, men tomme skall. Smokker. smokker man gir spebarn å suge på, vet dere. Uten melk. … de har intet innhold … de er ikke setninger, men sammensetninger av tegn … det er ikke tanker, men ferdiglagede klisjeer. Man legger merke til det gjennom monotonien … gjennom ordenes rekkefølge … gjennom syntaksen … gjennom tonen … gjennom tonefallet … s 134.

Nødvendige, på eget ansvar,selvsagt, fordi vi jo er så frie, i dag:  

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/den-kaldeste-av-alle-kalde-stemmer.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/robotstemmen-som-overstyrte-opprret-mot.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/iran-med-robotstemmen-direkte-fra-gud.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hurra-hurra-for-hilde-sandvik.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2017/05/om-den-franske-flukt-fra-friheten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/trigger-warning-et-dig-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/aret-1648-begynnelsen-pa-friheten.html

Kravchenko: Jeg valgte friheten:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/hva-var-det-med-stalin-og-hva-er-det.html

Jeg anbefaler nobelfredspristaker i 2015: Svetlana Alesijevitsj. Slutten for det røde menneske, Tiden Second Hand, Kagge, 2015, 580 sider.  

På side 357: «-Demokrati! Det er et komisk ord i Russland. Demokraten Putin – det er vår korteste vits … (referert fra intervjuobjekt).

https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html

Res og eller nomina:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/big-tech-hypemagi-makt-avmakt-og-klare.html

 Og dessuten:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/11/new-york-faller-og-bhatti-psykopat.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/nar-koranen-kommer-og-tar-dem-og.html

Perlocusjon mm:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

Res og nomina, altså:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/lkke-og-minerva-lykke-til-eller-til.html

The concept of illocutionary acts was introduced into linguistics by the philosopher J. L. Austin in his investigation of the various aspects of speech acts.

In Austin's framework, locution is what was said and meant, illocution is what was done, and perlocution is what happened as a result. 

When somebody says "Is there any salt?" at the dinner table, the illocutionary act is a request: "please give me some salt" even though the locutionary act (the literal sentence) was to ask a question about the presence of salt. 

The perlocutionary act (the actual effect), might be to cause somebody to pass the salt.

«Det tekstløse mennesket» - som jeg kaller det er lagt på blogg, delvis, her:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html