Krigenes redsler - islamitter, karismatikere og mye annet

Må vi mennesker bli utsatt for det verst tenkelige, før vi begynner å tro på Gud for alvor? Hvis ja, er vi ikke da ynkelige i vårt vesen, i vårt daglig innvendige, - i vårt fantasiliv, i våre forsøk på å være korrekte, over å leve opp til idealene? Er vi dømt til «å spille», være korrekte i vår politikk og holdning og servilt betinget korrekt i vårt følelsesliv, i og med våre emosjoner – som lett kan gi et skinn av og en følelse av fullkommenhet?

Er «spillet» det egentlig menneskelige? Nøyer vi oss, og er vi galde for, bare å kunne spille roller, i et spill der utfallet alltid forestilles å være lykke, ekthet, sann kjærlighet?

Evige spørsmål med timelige svar, selvsagt. Vi få hanke oss videre; det er synd om menniskan, sier Strindberg.

La det ikke bli synd på meg, sier vi. Vi hater det. Vi makter ikke trøst. Eller? 

Tarot-spåing, eller den sanne Kai, dvs KI, (Ai) – kunstig intelligens, nå i form av Kaj, altså, den kunstig-intelligente og fortreffelige psykologen (jfr programpost i NRK i Ukeslutt)?

Er fristet til å satse på Tarot, og bli en kverent eller magiker, - for et øyeblikk siden. Hva med Bibelen?

På DW (Deutsche Weelle) ble det for en uke siden eller så, sendt et program fra fronten i krigen i Ukraina. Vi ser soldater i kamp, og ellers hvordan de lever med frykten i «skyttergravene» sine, noen huler med tretak med kvister over. Kapteinen tar opptakene. Karene er godmodige, ved godt mot, men man merker selvsagt en undertone, 

Vi ser også glimt fra den andre siden av fronten; begge kompanier kjemper for å forsvare et jernbanespor, et viktig strategisk instrument, og har allerede gjort dette i lengre tid. Det tærer på krefter, men humøret holdes oppe. Ukrainerne klarer å slippe granater fra doner, og må skyte russere som angriper, helst om natten – det er usikkert hvor mange av russerne som slipper unna. Vi ser et par stykker i en kameravinkel ovenfra kjempe seg bort fra sitt skjul, sin kommandopost, etter at granatene er falt og det stiger opp en liten røyksky.

Ukrainerne roser sine «droneførere». De er dyktigere enn russernes. Det er kanskje en billig trøst. Opptaket foretas av troppssjefen. Han virker i godt lune, optimistisk på en måte. Vi ser skamfærte trekroner rundt omkring på alle kanter utenfor hulen. Døde lik – fienden. Det vises overraskende mange av dem, ikke av de ukrainske falne (kanskje det i virkeligheten ikke er så mange av dem?)

Vi får se utviklingen i løpet av noen måneder. Soldatene holder motet oppe. De har noe å kjempe for, en mening som er større enn dem selv. Russerne lider store tap. Alt er hjerteskjærende for alle. Ingen vil at dette skal være mulig.

En tidlig morgen ser vi noen soldater like før de skal ut i kamp. En av soldatene som nettopp har beveget seg utenfor hulen, faller om, blør fra munnen og fra brystet. Han dør snarlig. Men kampen må fortsette. Noen undrer seg, - hvorfor gjorde du det, Gregor? – sier noen. Som om det skulle være den avdødes egen skyld, et øyeblikks uforsiktighet. Har det gått opp for dem at russerne overvåker hver bevegelse ovenfra? At det faktisk ikke er noe sted å skjule seg? Så hva er vitsen med å fortsette?

Som utenforstående er det bare mulig å være uforstående. Vi kan ikke annet. Vi står utenfor, bortenfor all mulighet for å dømme noen – til helvete, som skyldige, i det hele? 

Soldatene stiller seg nå i en ring rundt en person i full uniform, en medsoldat, en bror, altså. Mannen kan være en profesjonell ortodox prest, eller en starets, kanskje. Han begynner å fremføre noe, usentimentalt, men alvorlig, jo, han skal være med ut i felten. Han bærer våpen. Er han en vanlig menig?

Vel, uansett. Han begynner å be og de andre gjentar, ydmykt, men uten hulk, man ser liksom inne i og inn i seg, med hodene bøyd, - de er jo ortodoxe, akkurat som russerne er ortodoxe, det er ydmykhet og age her. Alvoret har for lengst gått opp for dem, selvsagt. Men her får de delta i noe felles, noe som kommer utenfra, ovenfra, noe som binder dem sammen, og faktisk gir dem trøst, og stolthet, vil jeg si.

De ber Fader vår sammen. Det sier alt. Det burde si alt. De har noe vi ikke har, vi som står utenfor og ser det utenfra, ikke ovenfra.I Fader Vår står det ikke noe om at fienden går på den vei som fører til fortapelse, slik det står i den muslimske trosbekjennelsen.

Husker du Yom Kippur-krigen – det store angrepet, som skulle være det helt avgjørende, og som endte i et avgjørende nederlag for de egyptiske styrkene, og de andre styrkene fra de andre landene?

Vi fikk reportasjer på NRK. En norsk sjømann forteller: - Vi så 8 (eller flere) helikoptere med kurs for de israelske stillingene, på den andre siden (av kanalen). Israelerne åpnet ild. Helikopterne falt ett etter ett, sprengt. Noen faller i kanalen. Alt håp ute? Hvor mye er 16 ganger 8?

De store talls evige problematikk, uten løsning? Kjærligheten utholder alt … ?

Vi får vite at det må ha vært 16 mann i hvert helikopter, pluss tyngre utstyr. Var dette offeret et bevisst valgt trekk fra egypternes side? Var de villig til å ta tapet, for å oppnå et større og viktige mål?

At vi burde slippe å stille spørsmålene … ? 

Så får vi høre en stemme fra en bunker på den israelske siden, på radioen. Stemmen er fortvilt. ---De kommer, de kommer, send hjelp, sende hjelp – over …

Får vi et svar, fra riktig myndighet? Jeg husker ikke. Nei, det reageres ikke. Festen er i gang ...

Ingen hjelp kommer. Generalene – eller hvem det nå er – har bestemt å omdisponere mannskaper og de fiendtlige er sterke og kommer raskt, i bølger. 

Noen synes å ha et større overblikk, større selvsikkerhet. Ai burde slippe alt. Dette blir for mye. Derfor er vi forsikte med krigsreportasjer. Vi trenger fortrengelser, mye, varig. Vi orker ikke mer. For er ikke også dette menneskelig?

Stemmen sier: -Dette skal dere brenne i helvete for … og så ut og over. For alltid.

Maktesløshet. Her hjelper intet – menneskelig. Hvilke ofre, hvilke «tragedier». Dette er krig. Er det slik vi mennesker er? Er Gud slik? Gud befri meg fra selvmedlidenhet …

For noen dager siden nok en reportasje på DW: 15 yngre kvinner i det israelske forsvaret er satt til å overvåke grensegjerdet på Gaza. Vi ser bilder fra overvåkingsrommet med alle monitorene. En av kvinnene rapportere om mistenkelig bevegelser, menn med våpen, de tar seg gjennom.

Soldaten sier skjelvende og fortvilt, hun skjønner tegningen. Hjelp, hjelp … men ingen hører, ingen hjelp kommer, det tar seks timer uten konkrete reaksjoner … er det mulig? Var også dette planlagt, beregnet? Gud forby …

Kvinnene stenger seg selvsagt inne i kommandoposten, bak jerndørene. Kameraet viser nå at dørene er pepret med tunge skudd utenfra. Ingen av soldatene overlever. De skal ikke ha vært utstyrt våpen i den lille forlegningen. Ingen mulighet for reelt forsvar, altså. Rave-partyet fortsetter. De hører musikken og gleden av dansen i det ikke så altfor fjerne.

Faren til en av soldatene intervjues nå i ettertid. Han har ikke fått beklagelse eller forklaring fra noen. Vi ser fortvilelsen, men han bærer det verdig, han reiser en sandhaug – ser det ut for - som et minnested for alle de 15 kvinnene, med bilder og symboler. Hvordan unngå, enn si bearbeide,  eksistensiell depresjon? Intet nytter, her må man bøye seg for noe, stole på noe, håpe på noe … utenfra, ovenfra.

Dette er evige øyeblikk. Fastfrossen tid. Kan noen glemme? 

For ikke lenge siden legges det på nettet ut en scene hvor Netanyahu synger en salme, med ord til trøst for alle våpengrener som deltar i forsvaret. Legg merke til at her, som i Fader Vår, se over, ikke nevnes noe om at soldatene skal hate sine fiender, eller uttrykke noe ønske om at fienden skal gå på fortapelsens vei:

Det synges av full hals, vakkert, mektig, et mannskor, alle med kippa (symbolet på at den troende er begrenset i forhold til Gud, og en bekjennelse om at det fins et tak for menneskets forståelse av Gud)  – antakelig inne i en synagoge, en meget fint utrustet synagoge, et kor på kanskje 10-13 menn. De synder med overbevisning, ja, håp, og faktisk stolthet og glede, ingen sentimentalitet å spore, med andre ord, de har noe, noe å tro på, stole på, mening, formål og de synes å minnes at de er et utvalgt folk av Gud, noe som ikke betyr at de er «bedre enn» alle andre:

He Who blessed our forefathers Abraham, Isaac and Jacob — may He bless the fighters of the Israel Defense Forces, who stand guard over our land and the cities of our God, from the border of the Lebanon to the desert of Egypt, and from the Great Sea unto the approach of the Aravah, on the land, in the air, and on the sea.

May the Almighty cause the enemies who rise up against us to be struck down before them. May the Holy One, Blessed is He, preserve and rescue our fighters from every trouble and distress and from every plague and illness, and may He send blessing and success in their every endeavor.

May He lead our enemies under our soldiers’ sway and may He grant them salvation and crown them with victory. And may there be fulfilled for them the verse: For it is the Lord your God, Who goes with you to battle your enemies for you to save you.

Minner ikke dette om «et Fadervår»? Ordet «far navnes», frelse, også, med tanke på Messias, i hverfa fall jeshua.  Det gjelder å tro. Jøder har løfter og holde seg til, det hevder også karismatikerne, som er sikre på sin frelse, at de skal rykkes opp …  karismatikere, frykten, frelsen, løsningen og endetiden

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

http://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html

 

Hensikten og funksjonen er å samle, binde sammen – religion. Egentlig kan vi ikke noe annet enn «religion» - vi må holde sammen, sammen med himmelen, og her går trøsten, troen, fornuften, etikken, moralen og emosjonene sammen. Vi skal dø, om så er, i håpet om «det siste og evige eller endelige måltid sammen».

I teksten eller salmen nevnes «vår Gud». Kan noen være så forvirrede eller ondskapsfulle eller skadefro å tro at Netanyahu eller noen av de andre her tenker på Allah?

Vil noen kristne kunne finne på å si at det her ikke tales om «vår Gud», bare jødenes Gud?

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html

 

Lovet være Allah!

- all verdens Herre, Ham, den Barmhjertige,

den Nåderike, Ham,

Herren over Dommens Dag.

Deg tilber vi, Deg søker  vi hjelp hos.

Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,

ikke deres, som har vakt Din vrede,

eller deres, som har valgt den falske vei.

 

(Flertallet av de muslimske lærde, i hvert fall i Saudi-Arabia, vil her mene at de som går på den feile veien er jøder og kristne, ut fra Koranen selv  – bare for å ha det sagt).

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/kirken-og-islamo-sionismen-en-grov.html

Millioner av Koraner trykkes opp til gratis utdeling i Tyskland, bl a:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/bade-julegater-og-ramadangater-for-ever.html

 

Se denne om Allah’s egenskaper og hvordan Koranen selv beskriver disse egenskapene i tilstøtning til andre vers som presiserer hva Allah’s nåderikeht betstår i: 

·  Allah's navn i kontekst 4

·  Allah's navn i kontekst 3

·  Allah's navn i kontekst 2

·  Allah's navn i kontekst 1 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/apenbaring-over-iran-eskalering.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/jagland-listhaug-og-sommerfelt-helt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/bispene-beklager-og-ingen-klager.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/angrep-bispene-kristensionister-eller.html 

Når noen av  «kirkens menn og kvinner» på høyt nivå beskylder karismatikerne for å ville fremme den situasjon at Israel like før endetiden f eks skal angripe Iran og at Israel skal angripes i et forferdelig, siste slag, og at en rest av jødene da skal omvende seg til Jesus (etter et menneske-slakt av verste sort noen gang), så er dette en umoralsk tilsnikelse. Det noe av karismatikerne gjør, er å vise til tekstene i Åpenbaringen, som de ofte tolker på sin egen ofte litt besynderlige måte, - men de vet godt at de må gjøre alt for å hindre at dette skjer. De oppfatter Åpenbaring som et varsko, ikke en som en plikt de selv skal medvirke til å realisere. Det foreligger ingen motsetning her, mellom dette å hundre slaget og ønsket om at jøder omvender seg til kristentroen. Moral: Vi må forstå og leve med paradokser, de er, kanskje, befriende i seg selv, noe som er et paradox for mange:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/paradoksene-og-vart-instinkt-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/stanghelles-paradoks.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/jan-hanvol-er-jde-og-erstatningsteolog.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html

Rodney Stark:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/religionen-en-vanskjttet-og-neddopet.html

Hva har vel et menneske annet enn dette?

Vi finner det i sangen tikvah: Håp eller håpet, som overhodet ikke lovpriser vold og man hører ikke et ord om behov for å drepe, utrydde – ønske om folkemord, nei, men om et hjem, og om å bringe og komme hjem, og da snakker vi ikke om et vulgært, blasert eller elementært «take away»:  

https://www.youtube.com/watch?v=Ykcohy4gqG0

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/emeritus-lars-gule-assosiert-med.html

https://www.youtube.com/watch?v=1aIyZnFbOu0

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/om-hamas-kirken-og-vare-karismatikere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/nar-historien-blir-historie-fordi-islam.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/kan-hamas-moderniseres-kan-islam-hva.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/o-k-tveit-norge-en-forrdernasjon.html

 

Job sier, i Bibelen, han led mye, svært mye: Jeg har talt om ting jeg ikke forstår, om det som er så underfullt at jeg ikke kan skjønne det.

Før hadde jeg bare hørt om deg, nå har jeg sett deg med egne øyne … 

Forespeiles her Kristus? (Folk gidder ikke engang spørre, og har intet svar, i dag, og heller ikke kjenner man Fader Vår … ).

Og her finner man bl a fra Koranen om Job, pluss mye mer:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/kjenner-du-job-er-du-mer-kristen-enn-du.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-forker-manipulere-gud.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/04/sitatene-som-avslrer-vestens-diabolske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/tabla-over-staa-linken-mellom-paske.html

Sitater fra visse muslimske leder som kan gi en mer enn bare frysninger:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/israel-og-venstresiden-og-om-et-mulig.html

 

Og: Hvem andre enn «visse» vil ta denne mannen på ordet?: Ismail Haniyeh:

• “We love death like our enemies love life!”
• “We need the blood of the children, women, and elderly” to “ignite within us the spirit of revolution”
• “Armed resistance is path, Palestine is from the sea to the river”
• “Hamas won’t recognize Israel … armed struggle is a strategic choice”

• “We will liberate West Bank and rest of Palestine just as we liberated Gaza – with Intifada”

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/nrk-debatten-er-abid-muslimnessless.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/trump-harris-hillary-om-rakettene-mot.html

En heading på document.no i dag:

Bare en fallen sivilisasjon venner seg til å se kirker brenne og høre folk rope «brenn jøder!» (+)

Av Giulio Meotti:  

Hvis en eneste moské ble satt i brann, ville FNs sikkerhetsråd innkalt til møte. Men hundrevis av kirker i Vesten blir satt i brann uten at det kommer i nyhetene. Vi tror ikke at det som er vårt, er godt eller verdt å forsvare. Vår sivilisasjon vet ikke lenger hvorfor den eksisterer. …

Se min egen postering:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/08/talene-og-tallene-redaksjonene-i-norge.html

Se denne farevarslende, general Milley:

Trump’s top general calls ex-president ‘fascist to the core’ and ‘most dangerous person to this country,’ new book says – og denne nylige:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/de-vet-ikke-at-de-er-helfrelste.html