En god innledning til denne posteringen, (se på slutten: Mange linker til denne bloggen, hvor vi skrev om bl a neokommunismen for over 13 år siden, og lignende tema, tema som ikke var på «vogue» den gang, og heller ikke nå).
https://voxpublica.no/2016/03/fascismens-nye-drakt/
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/ekstrem-europa-rise-of-islamophobia.html
I det følgende legger jeg ut utdrag av helt nye artikler, med stor relevans til det jeg skrev den gang om, og kalte neokommunismen. Lite visste jeg den gang om hvor omfattende og inngripende – ja, eksistensielle - spørsmålene den gang kom til å bli i dag.
I dag viser det seg at det har utviklet seg et sterkt hegmoni mot rot i både kommunisme og fascisme, slik jeg ser det. Det virker nærmest selvinnlysende at så et tilfelle. Derfor alle følgende linker og artikler, se unde.
Under de to førte artiklene på engelsk, legger jeg ved
innslag i diskursen fra snart 20 år siden, bl a artikler og synspunkter fra
Lars Gule, og hvor jeg i dag, men ikke den gang, kan spørre om Lars Gule
faktisk var og kanskje er fascist, eller fascistoid, ut fra hans egne definisjoner.
Jeg bare spør …
Gule ble intervjuet bare for noen dager siden intervjuet av
den alltid noe spøkefulle Thomas Seltzer på Trygdekontret, NRK. (Her
er Seltzer ikke så spøkefull, og liksom sleivete og sarkastisk som han pleier å
være; han sier på slutten at han er «enig med» Gule. I intervjuet viser Gule
hvor «romantisk» u-gudommelig, men desto mer kronisk «uskyldig ungdommelig» han
er, dvs hvor naiv han har vært, og er, og hvor hans enkle virkelighetsbeskrivelser
og ensidige oppfatninger avgjør hans holdninger og politiske valg ndg. Midt-Østen
er. Gule er nå blitt emiritus, dvs han har gått av i pensjon. Hva Seltzer er enig med Gule om, ble ikke helt
klart for meg, men, men …
Se om Terrorisme, her:
https://radio.nrk.no/podkast/trygdekontoret/l_91a08708-4120-46c8-a087-08412086c824
Så til saken: https://www.frontpagemag.com/equity-is-the-new-communism/
Equity is the New Communism
The Biden administration is ordering state and local governments to submit ‘equity plans’ or lose federal funding. This latest shot in the long “war against the suburbs” is part of former Rep. Marcia L. Fudge’s plan, as the boss of the Department of Housing and Urban Development, to “weave equity throughout HUD’s work”.
Weaving equity into all of government has been the biggest agenda of the Biden administration. After taking office, it ordered every single agency to come up with an equity plan. State and city governments often already demand equity plans for nearly everything. Those who don’t, are quickly learning the Marxist jargon, the bureaucratic systems and the paperwork of ‘equity’.
In under a
decade, equity plans have become widely embedded in American life. And they
serve the same function that Communist Party dogma did in the USSR or Communist
China.
Equity is a
political statement of allegiance. It demands that individuals or institutions
subscribe to a leftist worldview, that they formally repeat party dogma, such
as that America is an inherently unfair society and that government regulations
are the only remedy, that white people are racist, and that everyone is
obligated to engage in a constant process of self-examination.
At the heart of equity is the rejection of meritocracy, of individualism, and, in a bitter irony in the wake of MLK Day, the idea that we should be judged not by skin color, but by the content of our character. …
Universities, governments, corporations and virtually every institution now have their own equity bureaucracy. The number of equity executives doubled within a decade. DEI programs shot up from 27% to 41% in employee ‘benefits’ programs between 2017 and 2022. In the insurance industry they rose from 40% to 60%, from 15% to 40% in personal consumer services, and from 30% to 48% in management and consulting. …
The Biden administration’s
mandate for every part of government to generate equity plans has been working
to remedy that plan. The equity plans it generates force local governments and
federal contractors to incorporate their own equity bureaucracy into their organizations.
Anyone who does business or receives money from the government will ultimately
have to take a knee.
Conservatives
used to laugh at woke students studying lesbian poetry or the works of black
Marxists. They ridiculed the idea that those worthless degrees would ever lead
to jobs. That laughter was, as if often is, a foolish underestimation of the
scope and sophistication of the enemy’s strategy. Those same students are now
executives at Fortune 500 companies. And they’re implementing policies to get
rid of older white male and female employees. …
Leftists
always claim that they’re seizing power in the name of some disadvantaged
group. France’s Jacobins, Russia’s Bolsheviks and China’s Maoists murdered,
collectively, millions of people, most of them “working class”, in the name of
protecting the working class. Black communities are more devastated than ever
by equity policies.
Equity, like unions and the various worker committees implemented as part of a class warfare program, organize workers, embed leftist activists within every company and organization, and consolidate them within the larger objectives of the ‘party’. …
Class
warfare operated under the premise that a free market economy was inherently
unfair. Equity employs the similar idea that race and
sexuality are inherently unfair … equity pits workers against each other
and scapegoats white male employees who are earning the same amount and enjoy
no other advantage than skin color. …
Equity is
much more comprehensive than class warfare and much more usefully destructive.
The intangibility of microaggressions or unconscious bias means that employers
can no longer even point to statistical metrics like black and white or male
and female employees being paid the same amount. Equity only uses statistics to
prove guilt, not to disprove it.
… uses white guilt and racism to take over our institutions and destroy our freedom.
Equity is an extension of the old diversity programs But unlike the antiquated diversity programs, equity’s DEI (Diversity, Equity and Inclusion) extend their reach to everything.
Using the Ibram X. Kendi false
choice between either racism or anti-racism, every organization is forced to
make a comprehensive commitment to a leftist program of eliminating
everything that is not embodied by the leftist conception of anti-racism which,
at latest count, includes human equality, individualism, political dissent,
meritocracy and all of western civilization.
Se vår egen om Kindi bl a: https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/the-war-on-west-douglas-murray.html
Every organizational policy and communication must accord with anti-racism or be branded as racist and an obstacle to equity in the workplace.
In 2020, that suddenly meant every single company issuing statements in support of Black Lives Matter. In the past, diversity would have meant recruiting black employees. Equity’s DEI however requires affirmative statements of political allegiance to leftist causes.
That is why every company is now ‘woke’. It didn’t happen overnight. Leftist takeovers often appear instantaneous when they are actually the result of long marches that were being slowly implemented while most normal people were too busy going on with their lives to pay attention.
… The problem is much worse in the 2020s than it ever was in the 1920s.
Some past radical administrations in the twentieth century aggressively muscled unions and their radical organizers into the workplace, but the Biden administration has built them into every part of government, including the military, and is expanding the scope for equity far beyond employment and into every policy program. The goal is to have equity be the operating system for government, corporations, nonprofits, education and every possible area of life.
At the corporate level, executives have been persuaded, browbeaten or intimidated into believing that without equity, they’ll never be able to compete for the diverse workers of tomorrow. …
… And equity, like environmentalism, is one of the key forces responsible for politicizing what was once apolitical. Equity, as many have observed, is not equality, but equity, more importantly, is tyranny.
Og: https://www.frontpagemag.com/marxism-the-next-generation/
Marxism: the Next Generation
… For one thing, Barack Obama would almost certainly never have been elected president. Fewer people would’ve been suckered into the George Floyd hysteria. Parents would’ve been warned a lot sooner about the existential danger of sending their kids off to study in the Ivy League. …
For the
history told in Next Gen Marxism is the history of what we now know
as wokeness – the leftist sociocultural
ascendancy manifested in (among much else) cancel
culture, the Antifa and BLM riots, DEI, “judicial reform,”
“squatter’s rights,” the near-ubiquitous promotion of transgender ideology, and
(not least) the conspiracy of Hollywood, the media, the D.C. swamp, and Big
Tech to destroy Donald Trump’s first term and deny him a second.
… this toxic creature has a long lineage that leads back to Rousseau and the French Revolution in the 18th century, Marx and Engels in the 19th, and the Russian Revolution in the 20th. Then there’s Antonio Gramsci (1891-1937), whose revolutionary writings – notably his theory of hegemony – have made him, in the authors’ words, “the unrivaled Marxist political theorist of the past half century.” …
Another key
player in this story is Herbert Marcuse (1898-1979), father of the New Left of
the 1960s and 70s. To be sure, by the time Marcuse bowed out, revolutionary
leftist thought had undergone a sea change. For Marx, the revolution was all
about class – about encouraging oppressed workers to overthrow their
oppressors. … American workers didn’t want to revolt; far from being
downtrodden Russian peasants desperate to throw off the yoke of serfdom, they
were free, ambitious citizens of a constitutional Republic who knew that their
hopes for economic betterment lay in capitalism, not communism.
So American
radicals changed their tune. Dropping class struggle, they shifted focus to
categories like race and sex; and since workers were too streetwise to fall for
their claptrap, they sought recruits among the restless children of the
privileged class – naive, wayward souls who lacked only one precious thing: a
reason to feel that they weren’t oppressors but oppressed.
… Revolutionaries went underground, only to re-emerge as members – even pillars – of the establishment: college professors, politicians, journalists. In what came to be known as the “Long March through the Institutions,” they proceeded to proselytize broad swathes of the young and dumb. …
Ayers’s role in the Long March proved to be a significant one. Living in Chicago, his terrorist past apparently either forgiven or forgotten by all and sundry, he involved himself at the highest level in civic affairs, taught at the University of Illinois at Chicago – and mentored a young community organizer named Barack Obama. Now, I suspect that millions of Americans had never heard the term “community organizer” until we all became acquainted with Obama’s résumé (or, rather, his fanciful version thereof) during his first presidential run. How many Americans, if they’d understood what the term really meant, would have voted to put him in the White House? For community organizing, as outlined in Rules for Radicals by Saul Alinsky (1909-72) – who, incidentally, was the subject of Hillary Clinton’s college thesis (see how it all fits together?) – is not some benign form of public service but, rather, a coldblooded, calculating means of acquiring power.
Part of the task of the community organizer, advised Alinsky, is to “develop multiple issues.” It’s David Horowitz who has observed, on more than one occasion, that “the issue is never the issue. The issue is always the revolution.” Gonzalez and Gorka put it this way: “race, sex, sexual orientation, climate, social justice, gender, and animal rights” – among other issues – are all “fronts in a larger war.” …
… Then, in 2013, halfway through Obama’s presidency, BLM was founded, inaugurating NextGen Marxism’s “revolutionary stage.” …
The year 2020 was pivotal. George Floyd, an obscure Minneapolis thug, was crucified and rose again from the dead. BLM staged hundreds of riots in his name, citing his death as proof of “systematic racism” and “the urgent need of systematic change” – charges that were embraced with unsettling alacrity by churches, corporations, the media, even the military. It was all lies – lies in the service of the revolution. …
Which is not to suggest that Next Gen Marxism is superfluous. Far from it: this story needs to be told and retold until everybody gets it …
-
Norske artikler funnet på nettet «for lenge siden»:
Trass i nasjonale variasjoner deler fascistiske bevegelser
og regimer en rekke felles elementer. Disse fellestrekkene gjør det mulig å
komme fram til en allmenn definisjon av fascismen. Fascisme kan defineres som
en form for politisk handling. Fascistisk politisk aksjon er besatt av fokus på
fellesskapsformer – communities – som befinner seg i oppløsning, særlig
fellesskapsformer som opplever seg ydmyket eller som ser på seg selv som ofre.
Fascistisk politisk handling er dertil preget av kompensatoriske, enhetlige,
energisk og renhetssøkende kultiske grupper. I massebaserte partier opptrer
disse sammen med offervillige, nasjonalistiske militante. Sammen danner de en
skjør og tvetydig allianse med tradisjonelle eliter. Disse gruppene forlater
demokratiske friheter og går inn for forløsende vold – uten noen etiske eller
juridiske begrensninger – med henblikk på å gjennomføre en indre rensning og
ekspansjon utad. Robert O. Paxton, 2009:549, oversatt av Bernt Hagtvet, i
Høyreekstremisme, ideer og bevegelser i Europa, 2012
Hva ville islamister si til dette? Jo, vi går ikke inn for
forløsende vold for voldens skyld, vi har alle etiske og juridisk prinsipper
med oss for å utøve vold, under Allah. Vi er ikke bundet av ikke-muslimske
prinsipper eller hjemler om ikkevold. Vi har ikke de guddommelige hjemler mot
oss. Islam tillater og oppfordrer til vold i Allah og profetens navn under
gitte betingelser og disse betingelsene er det vi selv, som muslimer,
definerer, ut fra Koranen, hadith og sunna. Vi selv avgjør når det er tillatt å
bruke hellig vold med Allah og de islamske skriftene som fundament og hjemmel.
Ingen andre. Jihad er en hellig plikt for alle muslimer.
-
Hagtvet:
… Islamismen går ikke ut fra en totalitær stat, fellestegn for alle mellomkrigstidens beslektede tankeformer. Islamismen har et vagt, nærmest negativt, og i ordets opprinnelige betydning, reaksjonært program: Religiøs renhet og gjenopprettelse av kalifatet. Ingen fremadrettet utopi av sosiale og økonomiske revolusjonære omveltninger som sine europeiske tankebrødre.
Enten for eller imot.
Men likhetene er der også: I all totalitarisme finnes intet nøytralt ståsted: Du er enten for eller imot. Man tillegges rasemessige, sosiale eller religiøse egenskaper som hever en over hverdagen og inn i et eksklusivt trosfellesskap. Det høyner selvtilliten og handleevnen fordi all kritikk renses ut ovenfra, i kraft av et sett første prinsipper over all tvil: Gud, Klassen, Nasjonen, Historien eller Rasen. "De andre" er ofre for moralsk forfall, ideologisk forblindelse eller biologisk degenerasjon. Fiendene demoniseres.
De europeiske varianter av totalitarisme sto for en
statsdrevet militæropprustning, massemobilisering og planøkonomi. Dagens
islamisme vil fjerne enhver sekulær idé. Samtidig er de ikke
teknologifiendtlige, men deler nazismens grunnleggende ambivalens overfor
moderne teknikk, Janus-ansiktet mot det moderne: Vil bruke teknologien, men
ikke ha samfunnet som lager den. …
At den arabiske verden ikke har gjort seg skyldig i et slikt
sivilisasjonsfall som nazismen og stalinismen, er noe vi i Vesten alltid bør
minnes på når vi ubevisst omtaler islamismen som "primitiv". En
særlig fare her er at bruken av totalitarismebegrepet i dag svekker vår evne
til å se islamismens indre rasjonalitet og forstå likhetene mellom den og en
mer fredelig kritikk av Vesten fra muslimsk hold, en kritikk vi kan lære av.
… Som Robert Paxton skiver i boka "The Anatomy of Fascism":
Religion may be as powerful an engine as the nation; indeed, in some cultures, religious identity may be far more powerful than national identity. In integrist religious fundamentalisms, the violent promotion of the unity and dynamism of the faith may function very much like the violent promotion of the unity and dynamism of the nation. [...] Fundamentalist Muslims offer very little loyalty to the various secular Islamic states, whether presidential or monarchial. Islam is their nation.
Ut fra dette kan man faktisk argumentere for at islamisme ER
nasjonalisme, og at jihadisme, i likhet med fascismen, ER nasjonalistisk
motivert. Av Egil B.
- Minority groups claim "safe spaces", but the ones who really need safe spaces are those who disgree with the reigning orthodoxy.
- An appeal by some French intellectuals, including many Muslim thinkers such as Boualem Sansal and Zineb el Rhazoui, criticized this "intellectual terrorism."
- Free expression is not needed for "politically correct" or sedative speech, but it is the only protection the minority has from the tyranny of the majority.
- "[T]he freedom of Speech may be taken away — and, dumb & silent we may be led, like sheep, to the Slaughter." — US President George Washington, 1783.
- The European university -- which should be the home of open pluralism, debate, research and thought -- has instead become the paradise of intellectual sectarianism and terror. This new radicalism will reinforce not only political correctness, but also submission to coercion in the West.
… Don’t get angry, we’re told. Don’t talk about it too much. Don’t look too far into the community tensions and supremacist ideology that motors this violence. Don’t even name it: witness the hostility heaped on those who refer to this kind of violence as Islamist or Islamic. They will be accused of Islamophobia. They will be told that they are stirring up racial hatred. They will be demonised as the true threat to the social fabric. The authorities’ instinct after every Islamist attack in recent years has been to stymie public discussion, negate social concern, and police strong emotions. ,,,
https://www.spiked-online.com/2020/03/18/the-neo-fascism-we-never-talk-about/
-
Generelt, som bakgrunn (noen repetisjoner fra ovenstående):
Vi har tidligere tatt opp forholdet mellom islam og begrepet stat i islam. Den er verdt å lese, hele:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/norsk-islam-fact-or-fake.html
Obs: Det har vært umulig å finne ut hvem som har skrevet følgende, på ett eller annet forum. Det kan kanskje være Lars Gule, men også Bent Hagtvet, muligens.
Jeg tar det med for argumentenes og perspektivenes egen
skyld:
BRENNBART SLEKTSKAP? Verden trodde lenge at religiøst og politisk vansinn og fundamentalisme - enten i jødisk, muslimsk, kristen eller sekulærideologisk form - hørte fortiden til. At slutten på den kalde krigen skulle føre til en mer rasjonell verdensorden med menneskerettighetsidealene som innerste handlingsnorm. Men igjen må vi spørre: Er det slektskap mellom den terroristiske islamismen og de totalitære tankesystemer i Europa frem til forrige århundres midtpunkt, Stalin, Hitler, Mussolini?
Underlegenhet.
Er det noe å lære av slike sammenligninger, eller bidrar de snarere til å hindre innsikt i de regions-spesifikke og særhistoriske forutsetninger som avler islamisme? For ulikhetene er mange: Islamismen går ikke ut fra en totalitær stat, fellestegn for alle mellomkrigstidens beslektede tankeformer. Islamismen har et vagt, nærmest negativt, og i ordets opprinnelige betydning, reaksjonært program: Religiøs renhet og gjenopprettelse av kalifatet. Ingen fremadrettet utopi av sosiale og økonomiske revolusjonære omveltninger som sine europeiske tankebrødre.
Enten for eller imot.
Men likhetene er der også: I all totalitarisme finnes intet nøytralt ståsted: Du er enten for eller imot. Man tillegges rasemessige, sosiale eller religiøse egenskaper som hever en over hverdagen og inn i et eksklusivt trosfellesskap. Det høyner selvtilliten og handleevnen fordi all kritikk renses ut ovenfra, i kraft av et sett første prinsipper over all tvil: Gud, Klassen, Nasjonen, Historien eller Rasen. "De andre" er ofre for moralsk forfall, ideologisk forblindelse eller biologisk degenerasjon. Fiendene demoniseres.
En annen modernisering?
Forskere i Århus har nylig forsøkt å tenke om disse problemer. De slår ned på de ulike veier til modernitet som fundamentalistiske bevegelser kan ta. I dagens verden kan det skje en modernisering - industrireising, urbanisering, teknologisk utvikling - uten en ledsagende sekularisering og liberalitet (Tyrkia, Kina). De europeiske varianter av totalitarisme sto for en statsdrevet militæropprustning, massemobilisering og planøkonomi. Dagens islamisme vil fjerne enhver sekulær idé. Samtidig er de ikke teknologifiendtlige, men deler nazismens grunnleggende ambivalens overfor moderne teknikk, Janus-ansiktet mot det moderne: Vil bruke teknologien, men ikke ha samfunnet som lager den.
Pervers byråkratisme.
Århus-forskerne ser den europeiske totalitarismen som en pervers byråkratisme rundt et allmektig statsapparat. Her ligger grunnforutsetningene for de europeiske massedrapene i Gulag og i Holocaust. Islamismen mangler helt denne statsoppfatning (foreløpig). Derfor er det også sannsynlig at den vil unngå - om den fikk makt - de grusomheter som dens europeiske slektninger gjorde seg skyldig i. Men her kan det fremmes gode kontraargumenter: Islamistenes fanatisme kan lett føre til oppbygging av slik total statsmakt. Og dersom islamismen fikk makt, ville den ha adgang til store penger.
Begrepsutvidelse.
Dog: At den arabiske verden ikke har gjort seg skyldig i et slikt sivilisasjonsfall som nazismen og stalinismen, er noe vi i Vesten alltid bør minnes på når vi ubevisst omtaler islamismen som "primitiv". En særlig fare her er at bruken av totalitarismebegrepet i dag svekker vår evne til å se islamismens indre rasjonalitet og forstå likhetene mellom den og en mer fredelig kritikk av Vesten fra muslimsk hold, en kritikk vi kan lære av.
…
Som Robert Paxton skiver i boka "The Anatomy of Fascism":
Religion may be as powerful an engine as the nation; indeed, in some cultures, religious identity may be far more powerful than national identity. In integrist religious fundamentalisms, the violent promotion of the unity and dynamism of the faith may function very much like the violent promotion of the unity and dynamism of the nation. [...] Fundamentalist Muslims offer very little loyalty to the various secular Islamic states, whether presidential or monarchial. Islam is their nation.
Ut fra dette kan man faktisk argumentere for at islamisme ER nasjonalisme, og at jihadisme, i likhet med fascismen, ER nasjonalistisk motivert. Av Egil B, 2007
Lars Gule: Egil B. har et MEGET viktig poeng. Utvilsomt kan man finne sterke forbindelser mellom religion og nasjonalisme. I motsetning til Det muslimske brorskapets panislamisme representerer Hamas en potent blanding av islamisme og nasjonalisme. Det finnes også en klar forbindelse mellom religion og nasjonalisme i den israelske settlerbevegelsen.
Jeg er også helt enig i at man ikke skal overse religionens SELVSTENDIGE motivering av massakre og utryddelsesforsøk. Men det blir nok noe mer problematisk å finne eksempler på folkemord basert på religion alene, i alle fall i nyere tid. Og går man bakover i historien er nok forskjellige religiøse grupper mer likelig ansvarlige for å forsøke å utrydde ANDRE religiøse grupper – det er ikke bare kristne (eller muslimer!) som har utkjempet religionskriger.
Og det at én motivasjonsfaktor kan være like sterk som en annen – religion og nasjon – betyr jo slett ikke at de to blir til det samme. Hovedpoenget i mitt innlegg var at det ikke er så enkelt å finne noen eksempler på at islam har vært den viktigste motivasjonen i noe folkemord i det 20. århundre. Dette forhindrer ikke at islam har motivert noen til de mest utrolige og avskyelige overgrep – slik vi for eksempel ser i Irak i dag. Men å gi islam skylden for (som årsak til) folkemordet i Darfur, eller for Vest-Pakistans overgrep i Øst-Pakistan, blir urimelig. Det blir meningsløst å kalle alt muslimer er involvert i for motivert av islam. Da blir alt kristne er involvert i motivert av kristendommen – og det er like meningsløst. Av Lars Gule (IP logget) | 6.07 2007
Lars Gule:
Å gjøre nazismen og islam til tilnærmet identiske størrelser blir fullstendig galt av følgende grunner:
a) Nazismen er en politisk ideologi baserte på en rasemessig
forståelse av det nasjonale fellesskapet
b) Det totalitære innholdet ble også uttrykt i førerprinsippet
c) Denne føreren fikk politisk makt i Tyskland (med mer) og gjennomførte
nazismens program, først i Tyskland – så (forsøksvis) i andre deler av Europa
d) Det nazistiske partiet hadde et begrenset antall medlemmer SOM UNDERKASTET
SEG FØRERENS BESLUTNINGER
e) Islam er en mangfoldig og mangeartet religion, som også overskrider
raseforskjeller
f) Islams totalitære element ligger primært i underkastelsen under den ene gud
(på samme måte som også kristendommen og jødedommen er totalitær)
g) Islams tilhengere har derfor ALDRI samlet underkastet seg noen enhetlig
jordisk ledelse
Kommentar: Hm. Gule er nesten frekt, hvis ikke overivrig, naiv her, som vanlig. Men har ønsket om det fra islams side aldri vært der, ute etter jordisk ledelse? Jo selvsagt. Og hva med Isis? Ville de ikke ha en stat, dvs jordisk ledelse? Se denne, om bl a Mauwdudi's vyer på Allah's vegne:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/vold-er-kanskje-hedning-men-er-preses.html
h) Islam som religion kan derfor neppe sies å ha fått samme type ENHETLIG makt
som nazismen fikk i Tyskland, men det finnes flere eksempler på at SPESIELLE
GRUPPER, basert på SPESIELLE TOLKNINGER av islam, har fått stor makt;
Saudi-Arabia og Iran er eksempler, men disse gruppene har som regel stått i
motsetning til hverandre
i) Islam som religion har derfor ALDRI i praksis vært den samme typen
totalitære bevegelse som nazismen er det
j) Islam omfatter i dag ca. 1,3 milliarder mennesker med utrolig MANGE
forskjellige oppfatninger om og praktiseringer av sin religion – det er derfor
mer enn usannsynlig at islam beveger seg mot den typen totalitær bevegelse som
nazismen er
Disse forskjellene hindrer selvfølgelig ikke at det er noen
likehetstrekk, ei heller at ENKELTE islamske/islamistiske grupper har en farlig
likhet med fascistiske og nazistiske ideologier, organisasjoner og praksiser.
Å overse de svært viktige forskjellene mellom nazismen og islam kan skyldes 1) i beste fall kunnskapsløshet – det kan man gjøre noe med, 2) i verste fall en patologisk fremmedfrykt av samme type som antisemittismen – her er det dessverre mindre håp for de «villfarne». (Synnevåg faller nok i denne kategorien.)
Selv om denne tråden handler om islamismens indre rasjonalitet, kan vi konstatere at Musarnic mener at «… skyting, bombing og steining av sivile jøder, eller forsøk på eller medvirkning hertil, er ikke bare et angrep på den eneste demokratiske staten i midtøsten, det er et angrep på etthvert frihetselskende menneske i den frie verden. Altså så langt fra frigjøringskamp som det går an å komme.» Siden vi ser bort fra at Musarnic kan være rasist (det er han sikkert ikke), så gjelder de normene han setter opp for alle, ikke bare jøder/israelere. Med andre ord: skyting, bombing og steining – vi tar med tortur, trakassering og diskriminger også – er et angrep på ethvert frihetselskende menneske i den frie verden. Altså så langt fra frigjøringskamp som det går an å komme.
Flott – da venter vi bare på Musarnics klinkende klare fordømmelse av det sionistiske prosjektet, som ble realisert ved nettopp skyting og bombing av sivile, og hans klare kritikk av Israel, som DAGLIG står bak skyting, bombing (med fly og helikoptre), diskriminering, tortur og ydmykelse av SIVILE palestinere.
Eller står vi overfor et eklatant eksempel på dobbeltmoral og hykleri fra Musarnics side?
Det bør ikke overraske noen at Israels politikk, Vestens holdninger og synspunkter av Musarnics type gir næring til det hat og den vold som islamismens "indre" rasjonalitet eksploderer i. Av Lars Gule (IP logget) | 8.07 2007
mette:
At islamismens forkæmpere opfattes som uldne i deres fremtidsplaner kan meget vel hænge sammen med, at hele tankegangen er så bagstræberisk og i bund og grund mere en sentimental higen efter fortiden end en rationel plan for fremtiden. Sandsynligvis fordi man er dårlige til at klare nutiden.
Islamismen vil tilbage til ”den oprindelige tid”, og islamister demonstrerer det fx ved at anvende en beklædning, der er uhensigtsmæssig under vore himmelstrøg, hvor de ikke lever som beduiner. Mon ikke de vil beholde de fleste moderne hjælpemidler, el, mobiler, pc’er osv., det vil jeg tro. Men i øjeblikket passer det bedst i deres kram at fordømme moderniteten. Det er bl.a. moderniteten og dens dekadence, der skal samle tropperne og dokumentere, at man fører en retfærdig krig imod de vantro. Alle krige er blevet ført under et eller andet samlende banner og en slags dokumentation for krigens berettigelse. Men tag ikke fejl, bag dokumentationerne gemmer sig som oftest andre hensigter, end de åbenbarede.
De europæiske stater var civiliserede nok til med den Westfalske fred at beslutte, at krige fra da af skulle føres mellem stater og ikke om religioner. Dertil er den muslimske verden ikke nået. Det er jo sygt at benægte de grusomheder, der hver dag begås under krige og krigslignende handlinger i islams navn. Præstestyret i Iran drev det så langt ud i det perverse, at man begik noget, der lignede folkedrab på egne børn, da man sendte store mængder børn ud i den visse død i krigen mod Irak. I Darfur foregår der katastrofale myrderier i islams navn, uden at den muslimske verden kerer sig om det. Hver dag får meldinger om myrderiger i Irak og Afghanistan, der ”retfærdiggøres” med religøse grunde.
Den palæstinensiske sag er i bund og grund en nationalistisk kamp, hvor der føres krig ud fra nationale territoriekrav. Folkedrabet på armenierne gøres i Lars Gules udlægning til et bekvemt nationalistisk opgør under Atatürk. Men faktum er, at der allerede under Istansbul-sultanatet blev begået folkemord mod armenierne i 1870’erne og siden i 1890’erne, og at disse med nok så stor ret kan kaldes religiøst betingede. Hovedsagen er imidlertid ikke, at man dokumentere dem som det ene eller det andet, men at de fandt sted. Men end ikke det, vil tyrkerne være ved.
Hvis vi skal lede efter islamismens rationalitet, vil jeg henvise til den i dag meget omtalte tese, der er fremsat af den tyske sociolog Gunnar Heinsohn, og som jeg fik Uriasposten til at starte en tråd om.
http://www.uriasposten.net/?p=4720#comments
Av Mette (IP logget) | 6.07 2007
Hans Olav Fekjær Aftenposten 9.07.07,
Britenes nye innenriksminister, Jacqui Smith, forklarte 2.
juli de nye terroranslagene slik i Underhuset: ". . . those who wish to
destroy our way of life and freedoms . . . " Tilsvarende sa Bush til Kongressen etter 11.9.03: "Why do
they hate us? . . . They
hate our freedoms - our freedom of religion, our freedom of speech, our freedom
to vote and assemble and disagree with each other." Forklaringene
impliserer at landene er blitt ofre på grunn av sine dyder, ikke på grunn av
sine synder.
Men de vestlige lederne velger å overse en viktig kilde for
å forstå terrorisme, nemlig hva terroristene forteller selv. 11. september var
åpenbart inspirert av Al-Qaida, og motivene må søkes i uttalelser derfra. Terroristene
bak bombeangrepene i London i 2005 hadde sett filmer som viste amerikanernes
ødeleggelser av Fallujah i Irak. Vi har ennå ikke hørt forklaringer fra dem som
nå er arrestert, men en behøver ikke være særlig paranoid for å mene at Vesten
og dens allierte nå fører krig mot muslimene: Palestina, Libanon, Somalia,
Irak, Iran, Afghanistan.
Budskapet fra terroristene er ikke at Vesten må endre sitt samfunnssystem, men at de må la muslimske land være i fred. Riktignok har noen få militante muslimer sagt at kalifatet må gjenopprettes, men de er så sjeldne og atypiske at vi må se det som kuriositeter. Og Koranen hevder slett ikke dette så tydelig som Bibelen (Matteus 28, 19-20): "Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler." Mange muslimer vil nok tolke dette sitatet ut fra sine erfaringer. Kanskje terroristene selv vet best hva målet for deres kamp er? I så fall feildiagnostiserer de vestlige lederne i dag terrorisme, og da vil behandlingen neppe bli effektiv.
-
Relevant fra «eget lager»:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/anti-neo-kommunistisk-manifest.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-fascisme-romsterer-i-kristne.html
https://www.amazon.com/NeoConservatism-Why-Need-Douglas-Murray/dp/1594031479
https://nationalinterest.org/article/the-neoconservative-moment-811
https://neitilislam.blogspot.com/2012/07/neo-kommunister-vil.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/09/lindstads-muslimsk-manifest.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/anti-neo-kommunistisk-manifest.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/08/hovedstadens-anti-muslimske-manifest.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hvem-er-det-som-er-mest-villig-til.html
http://neitilislam.blogspot.com/2011/01/revolusjon-i-egypt.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/muslimsk-manifest-islams-uforanderlige.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/regnbuen-og-revolosjonen-et-natidspektiv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-fascisme-romsterer-i-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/den-kristne-hypermagi-og-den-vestlige.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-putin-taper-vil-ogsa-islam-tape.html
Kaos i sovjet, revolusjonen:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/kjre-russland-og-kirill-som-spion.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/abb-og-vare-spekulasjoner-i-det-onde.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/03/nar-dagen-tar-fascisten-putin-i-bruk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/03/forrderi-eller-selvbedrag.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar