Trenger vi mer trøst jo sterkere islam blir?

 Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du.

Epikur

Tørst mitt folk, Jesajas.

Det er synd om mænniskan, Strindberg.

Helheten er større enn summen av enkeltdelene; det står fast og alle forstår hva jeg mener. Det er derfor ikke vanskelig å få rett. Ja, det er umulig å ta feil. Men når jeg hører på slike folk som f eks THE – han var ute og gikk på Dax 18 mandag – så er det slik at hver enkelt setning han sier utsier en sannhet, men så blir summen av alle setningene alltid noe mindre enn hele sannheten. Han snakket som om ingenting hadde forandret seg fra kolonitiden, sett fra de kolonisertes side. Og det har han jo mye rett i, men helhetsinntrykket ble like vel lite imponerende, til en professor i antropologi å være. (Programmet ligger selvsagt ute på NRK’s sider).  Det ligger implisitt i det han sier at han tenker: Det er vår skyld og at vi skal føle skyld, hvis ikke ...

Jeg skal i det følgende ta for meg en rekke enkelteksempler hentet så å si fra dagliglivet, til mange mennesker, enten de eller vi vet det eller ikke. I håp om å få frem mer av sannheten, for å si det sånn.

Til sammen danner disse enkelteksemplene en helhet, et tverrsnitt, en vei, en livsvei, mellom ytterpunktene. De danner til sammen det Aristoteles kalte «en gylden middelvei» - mellom ekstremene, kort sagt det spekteret eller scoopet i livet som helhet Aristoteles mente at vi mennesker burde leve i, for å kunne være lykkelige. For ikke å si for å «realisere» oss selv.

Å befinne seg i dette middelområdet, er ikke alltid like lett, men å vite at området eksisterer, gjør det like vel ganske lett å finne tilbake, finne den gode tone – hvis man ikke er fullstendig overkjørt av ekstremisme, (som befinner seg på hver sin side). Men hva hvis middelveien mellom ytterlighetene selv er ekstrem, eller ligger i tåke, eller ild?

Spørsmålet oppsto nok ikke i Aristoteles sinn. Men i dag synes færre og færre å forstå at ytterlighetene virkelig eksisterer, se under. Derfor denne posteringen. Man har derfor også glemt at det fins noe midt imellom og det er her «de evige standarder» kommer inn. Fins nå de? Det typiske med i dag, i Vesten spesielt, er at de og den – den gylne middelvei -  ikke fins og at individet derfor må velge selv, «because they derserve it»! som man sier når man ikke har andre argumenter. Derfor kan du føle hvilket kjønn du er, eller har; og du kan bestemme deg for å ha eller være det. Og dette blir da både den etiske og estetiske samfunnsstandard.

Vel, vanskelig? Jo, da, for noen, men når ikke-standarden blir standard, hva blir så grunnlaget for alle juss, all tro?

For kristne som ikke kjenner forskjellen på ydmykhet og hovmod, kan det gå virkelig ille, ja, så ille at noen – i sin eksistensielle forvirring - vil dirigere Gud og andre vil underlegge seg både islam og det som en gang ble kalt de sexuelle minoriteter.

– Når vi må leve med at vi ikkje er heilt samde om ulike spørsmål som angår LHBT+-temaer, må vi spørre oss sjølve om kven det er som må bere byrdene ved at vi stadig eksponerer denne usemja inn i andre sårbare menneskes liv og deira livskamp, skriv preses Olav Fykse Tveit.

Olav Fykse Tveit, preses, ledende biskop i Den norske kirke

https://verdinytt.no/debattinnlegg/bidrar-den-norske-kirke-til-a-spre-kjonnsforvirring-blant-barn-og-unge/19.1043

Se litt mer av bildet her:

Utrolig mye informativ og skremmende statistikk, eller åpenbaring:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/serviliteten-og-vestens-selvpafrte.html

Fykse Tveit har rett i at de som bærer byrder ofte blir pålagt byrdene av andre. Men nå vil han at vi, som han mener pålegger andre byrder, skal bære byrdene selv. Er det Gud selv som vil dette – altså legge byrder på noen, eh, utvalgte? Jo da, vi kan bare lure. Men det er slett ikke sikkert av summen av alle de setninger Fykse Tveit skriver utgjør en større sannhet, (eller en mer realistisk holdning til tingene).

Se disse og få noe å tenke på:

https://www.frontpagemag.com/taking-gender-lunacy-to-the-next-level/

https://www.frontpagemag.com/celebrate-pride/

https://neitilislam.blogspot.com/2011/06/islamofili-og-homofili-en-sammneheng.html

Jeg har tidligere skrevet: Den franske politikeren Edgar Pisani sier:

Intoleranse … er ikke bare en mangel på solidaritetsfølelse med folk: Det er å ta avstand fra andre for hvem de er, for hva de gjør, for hva de tenker og i siste instans: Å forkaste dem fordi de i det hele tatt eksisterer …

 he, he

Det er dette jeg kaller den (store) Multikulturelle (logiske) feilslutning, (en feilslutning som både er sykdomsfrembringende og ”kriminell”) : Å kritisere noen for hva som er viktig for noen, gjøres identisk med å kritisere eller gå til angrep på selve personen. her

Se også: https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html

Det er dette Fykse Tveit frykter. Er det ikke menneskefrykt? Servilt betingede korrekte emosjoner?

«På den annen side» har vi en «no pain, no gain»- kristen redaktør, Johannes Morken som vil at Gud skal sende oss mer lidelse:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-forker-manipulere-gud.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/hvem-vil-at-du-skal-lide-mer-ved-endre.html?m=0

Fins det en gyllen middelvei mellom Fykse tveit og Johannes Morken? Er de ekstremister på hver side?  Vel, man kan vel addere opp hver enkelt setning hos disse to – blant mange andre – og komme frem til at sannheten etter oppsummeringen er noe større og mer hellig enn summen av alle enkeltsetninger. Tenker man slik, taler hverken Fykse Tveit eller Morken den fulle og hele sannhet og ikke noe annet enn sannheten, selv om mange vil påstå at det er nettopp det de gjør.

Ja, det er synd om mænniskan, som Strindberg sa, på dødsleiet.

Eksemplene i denne posteringen kan tjene som et spørreskjema: Hvor befinner jeg meg selv? Og hvor er jeg på vei.

Jeg spør ikke didaktisk for å oppnå større eller mindre renhet, men ganske enkelt for å presentere noe som i utgangspunktet er ganske utrolig, men som folk like vel blir så fortrolig med, at de ikke finner annen trøst enn i det ekstreme, enten på den ene eller den andre siden.

Mitt prosjekt er altså et aristotelisk prosjekt. I håp om at ingen slutter at jeg befinner meg «utafor».

Jeg er for min del er overbegeistret for å slippe et behov for at alle andre skulle være lik meg selv, tenke, føle og gå eller uttrykke meg samme vei og måte og med samme mål som meg selv. Fordi det aner meg at hvis det hadde vært slik, hadde jeg fort omkommet av ren kjedelighet eller kjedsomhet, alt etter som. Det er en trøst.

Det må være lov å trøste seg selv. Det bør ikke være lov å angripe folk for å ha behov for å trøste seg selv og de som virkelig går inn for å trøste seg selv.. De gjør jo ikke noe galt, de gjør ikke noen fortred.

Trøste og bære meg, så mye vi trøster, så mange som vil trøste oss. Og som virkelig trøster.

Sant nok. Men det kan gå stivsinn i så mangt, ja, det kan gå løgn i sannhet. I dag snakker vi lite om tro – annet enn som tro på seg selv, for seg selv og ikke for noe annet enn for seg selv. Pluss, andre, selvsagt, oftest nevnt i bisetninger og uten autentisk overbevisning.

Og så kan mange trøste seg selv med sin ikke-tro, sin «vitenskapelige» holdning til tingene, og seg selv. Her snakker man om selvgodhet, fordi man engasjerer seg kun på avstand og i abstrakte former.

Hva er løsningen? Forløsningen? Man kan i hvert fall begynne med å sette seg inn i islam, og sørge for at man begynner i rett ende. Og den rette ende? Jo, den finner man etter hvert, hvis det ikke ender med at man trøster seg med at det vil gå opp for en etter hvert, kanskje helt til slutt, når det ikke lenger er noen ende å starte med, og da heller ingen mulighet for en nystart eller ny begynnelse, en begynnelse som faktisk er den enden man bør begynne meg.

“Why call the attackers “Muslims”? Because Islam is the foundation of their motivation and the explanation of their goals. If you asked the attackers why they carried out this attack, they would explain it wholly and solely in terms of Islam … “ her

Flaneri, ordgyteri, dårlig spøk, dårlig sjargong, blødmer, forblomming?

Greit. Vi skal ta for oss en del eksempler på hva folk trøster seg med i dag, i håp om å finne en ende og en ny begynnelse, gode eller dårlige, - det vil vise seg med stadig sterkere «tegn og under» i en apokalypse som ingen lenger tror på, men som utrolig mange mennesker like vel  er overbevist vil ramme oss, som en tyv om natten.

Tro er trøst og trøst er tro? De har begge to mye til felles. Det er ikke til å komme fra. Begge har noe med illusjoner å gjøre, vil mange trøste seg med. Det dreier seg derfor om noe høyst seriøst, vi kan le av, også. Kan vi vi si at trøst er «spøk» og tro er det dypeste alvor?

Vel, begge kan ta feil, begge har i seg muligheten for å ta feil. Det er en trøst. Vi har dog fri vilje, til å trøste oss selv, det er kanskje der «frelsens» mulighet ligger. Vi kan ikke leve uten trøst, å trøste oss selv og trøste de som krever trøst, eh, som er utrøstelige, og som helt klart trenger trøst, selv om de selv hater å bli trøstet. De fleste velger derfor å tro.

Man kan være sikker på at man trenger tro, men ikke at man trenger trøst. Hva er vanskeligst? Trøsten er troens bror og troen er trøstens søster. Noen trøster av skadefryd – er det sant? Noen tror fordi de vil ha hevn eller rettferdig dom. Hva er rettferdighet? Noen trøster seg med og trøster oss med at synd ikke finnes, at Synden ikke er til, at den ikke eksiterer og derfor heller ikke kan «virke».

Ordene trøst og tro vitner om at det fins et inderlig, et dypeste behov: Hvordan unnslippe? Vi gjør mye for å trøste hverandre og oss selv, kanskje mest oss selv. Trøst kan være et desperat uttrykk for manglende livsmot og frimodighet. Behov for å innynde seg og bli servil. Behovet for å ha de rette emosjoner til rette tid og på rette sted, overfor de rette menneskene. Fy, jeg avskyr tanken.

Vi legger bånd på oss i begge «forhold». Ingen kan redde verden med ren og pur trøst. Det ligger motiver bak. Men det ligger også forløsning. Både trøst og tro kan oppfattes som gaver, gavepakke etter gavepakke. Det gir mange trøst å tenke på, og tro på. Tenk om trøsten var Gud selv? Han har jo kommet med løfter, lovnader om befrielse. Noen bedre? Befrielse fra det hele, radikalt sett? Frihet fra og frihet til – man utjevner. Bokholderiet stemmer og går av med pluss, med seieren. Det går aldri bare i balanse. Noen bedre?

Trøst og tåtesmukk. Verden vrimler over av erstatninger, surrogater, og løfter om midlertidig trøst. Noen vil ha «the real thing». Hvor er den? Den har kronisk hjemmekontor. Verdens frelsere har i sannhet store utfordringer.  Vi tror faktisk på det utrolige, som da får et liv av seg selv og begynner å operere på egenhånd, dvs ikke alltid på vår kommando. Og dette må ses på som et fremskritt, ikke sant? Feil?

Vel, det svaret er noe du trøster deg med, faktisk. Du mangler tro og håp, og trøster deg med det. Det er litt av en dårskap, bare du forstår eller ikke forstår hva det er snakk om her, her og nå, og for all fremtid.

Behovet for å trøste og gi løfter, kan bunne i hat og ønske om kontroll, «seier», dominans. Et menneske som hater er et menneske som er kommet på avveie fra sitt sanne jeg eller Selv. Et det så enkelt, kan jeg trøste deg med at det – muligens – går over, i hvert fall av og til, gitt et spesielt miljø, sammen med gener (og her snakker vi dialektikk eller muligheten for det.

Det er derfor av ultimat interesse å kjenne miljøet, eh, kunne bruke det, til å trøste riktig. «Jeg er sannheten og livet, og hver den som …» Noen større trøst? Dette er reelt. Misjon og mosjon er verdens trøst? Når du virkelig tror, tenger du ingen annen trøst enn det og den du tror på. Så enkelt. Bare en person kan ha sagt dette. Seierskransen tilhører bare den som har gjort seg fortjent til øverste plass på pallen for alltid, selv om alt kommer an på hvordan publikum tolker og publikum kan tolke på ulike måter, ubønnhørlig. At du kan detronisere, gir imidlertid ingen trøst, ingen tro, og her møtes de da endelig, trøsten og troen.

Men vi er ikke like langt, - langt derifra! Man kan tro på trøsten, trøste seg med troen på trøsten og tro at det kan komme ut på ett. Virkelig? Det kommer til syvende og sist ikke an på «oss». Gaven kommer utenfra eller ovenfra, enda så utrolig det kan høres. Til og med miljøet og genene «kommer fra» og er til, nettopp for deg. Det er et mirakel alt sammen. Og noe å undre seg over.  Men fra hvem? Fra hvor? Hvor er ovenfra. Her trenger vi både tro og trøst. Men vær forsiktig med å tro på alt som helst. Du kan komme til å tro og trøste deg med at alt kommer fra deg selv, at du har skapt deg selv, og at du har en plikt til å krige mot både trøsten og trøsterne. Eller hate. Men da er du ikke lenger deg selv. Jeg snakker om tørst her, også. Vil du være din sentimentalitet, eller vil være din sannhet – er spørsmålet. Vi kan begynne med. Tankekjør er ikke motorstopp og trenger helle ikke være vann på mølla. Trøst?

Å søke trøst er ikke det samme som å søke sannhet, eller Sannheten? Å søke Sannheten kan faktisk bety å søke seg bort fra trøsten. Coram homnibus. At du eller dine ligger i forvirring, kan være det første steget mot evig klarhet, eller visshet. Er det sant at vi alle har syndet? I så fall, er du nær ved målet. Du er da på vei mot å «bevise» Gud. Aquinas trenger en tilleggsvei, han fremla gode – intellektuelle - veier til Gud, men for fornuftige mennesker. Han kom med Syv gudsbeviser som egentlig var «veier» og ikke strengt tatt beviser. Han utelot «trøsten», fordi den ikke førte noen vei, for fornuften. Men intellektet – hva skulle vi ellers ha gjort – kan virkelig trøste seg. Kanskje bedre reelt sett enn emosjonene kan, som oftest mye bedre. La meg derfor slå et slag for fornuften, noe jeg har slått meg til ro med nesten overalt på denne bloggen.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/professor-torkel-brekke-advarer-mot-den.html

Viktigere enn kanskje det meste, - Jesu gal?

https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/var-jesus-gal-eller-er-du-spr.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html

Tro er fortjenestelsfull fordi den impliserer viljen til å tro. Den er avhengig av viljen i tråd med selve dens natur.

Sterkt anbefalelsesverdig:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

Gå og gjemme oss? Langt fra.

Get it? Her følger visse utvalgte setninger og perspektiver som kan gi mang’en trøst og mang’en tro «for real», enda så utrolig det er, når det blir satt opp på denne måten. Jeg håper først på troen, så på trøsten:

Enjoy: 

Jeg lover meg selv å bli så sterk at ingenting kan forstyrre min sinnsro.

Å snakke om helse, lykke og blomstring til alle jeg møter.

Å få alle mine venner til å føle at de har verdi.

Å se på livets solskinnside slik at jeg realisere min optimisme i handling.

Å alltid tenke på det beste som kan skje, og å arbeide for at det skal skje og for alltid å forvente meg det beste.

Å bli like glad for mine venners suksess som jeg er for min egen suksess.

Å glemme de feilene jeg har gjort tidligere og streve for å oppnå bedre resultater i fremtiden.

Å alltid seg glad ut og å smile til alle levende vesener jeg støter på.

Å gi meg selv så mye tid til å forbedre meg at jeg ikke lenger har tid til å kritisere andre.

Å heve meg over alle bekymringer, altfor høyreist til å bli sint, altfor sterk til å la frykten ta over og altfor lykkelig til å la problemene styre meg.

Å tenke godt om meg selv og proklamere dette faktum for hele verden, ikke med høy røst, men ved gode gjerninger.

Å leve i troen på at hele verden er på min side så lenge jeg er sann i forhold til det beste i meg.

https://lifepassion.net/the-optimists-creed-from-the-secret/

 

(Jeg må nesten her nevne at Jan Hanvold på TV Visjon Norge - nesten - har gjort ovenstående til et alternativt credo, og til sitt eget).

http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/tidens-omskifteligheter-om-luther-oss.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/mer-teologi-karismatikk-emosjoner-og-om.html

Hva i all verden er dette?:

Du er åpen for forandring

Du er planmessig

Du er ekstrovert

Du preges av medmenneskelighet

Du er utsatt for og plages mer og lettere av nevrotisme

https://en.wikipedia.org/wiki/The_WEIRDest_People_in_the_World-

Kristenkarismatikeren Joel Osteen har oppmuntret til å ta: Syv steg mot full realisering av dine potensialer, Your best life now, 2004:

Utvid dine visjoner

Utvikle et sunt selvbilde

Oppdag dine tankers og dine ords makt

Gi slipp på fortiden

Finn styrke gjennom motgang

Lev for å gi

Velg å være lykkelig

Predikant Kjell Halltorp:

«Herre jeg vil åpne mitt hjerte for deg.

Jesus, jeg tror du døde på korset for mine synder. Jeg vil invitere deg inn i mitt liv.

Jeg tror at jeg fra i dag av får være et Guds barn, fordi ditt ord sier det.

Amen.

De ovenstående sitatene er hentet fra:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/kirken-var-tradisjon-faktisk-har-gjort.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/tidens-omskifteligheter-om-luther-oss.html

Se nå på denne og tenk deg om, og tenk på hva som kan skje hvis ikke … 

“If you will read this simple prayer below, and you mean it from your heart, we believe you will be saved!

“Heavenly Father, in the Name of Jesus, I come before You.
I know I’m a sinner. Lord, I repent of my sins.
I ask Jesus to come into my heart and be Lord of my life.
I believe in my heart, and I confess with my mouth
Jesus is the Son of You, the Living God,
And that You raised Him from the dead.
And This very moment, I make Him Lord of my life.
All that I am…and all that I ever will be.
I believe this moment right now, that I am saved and I am born again.
I am a child of the Almighty God. Thank You, Jesus. Amen

“If you prayed this prayer, then we welcome you to the family of God!”
https://www.gotquestions.org/Trinity-Broadcasting-Network-TBN.html

Bakgrunnen for følgende på TV Visjon Norge kan være Dante: Vi har hørt følgende:

“Kjære Herre Jesus, kom inn i mitt hjerte. Tilgi meg mine synder. Gjør meg ren og sett meg fri. Jesus, takk for at du døde for meg. Jeg tror at du har stått opp fra de døde, og at du en dag kommer tilbake. Fyll meg med Din Hellige Ånd. Gi meg en iver etter å vinne sjeler, en sult etter Gud, og frimodighet til å fortelle andre om Jesus. Jeg er frelst, jeg er født på nytt, jeg er tilgitt og jeg er på vei til Himmelen, for jeg har tatt imot Jesus i mitt hjerte”.

Man får lyst til å sitere karismatiske og lystige predikant Jan Hanvold i dette dystre perspektivet:

Kom deg opp av godstolen, kjære venn, så blir det gjort til tronstolen, her, halleluja, her er vi ikke manisk depressive, eller ned i kjelleren, her er vi oppstemte, skjønner du, halleluja, he he, for det at vi har bestemt oss for det, at motløshet må gå i Jesu navn, så strekk deg nå, mot himmelen, og si: Takk Herre, for alle Guds løfter, som jeg har fått del i, og jeg drar dem ned nå, i tro på deg Herre, halleluja, hos Deg er det ikke noe skiftende skygge, nei, det er bare klar himmel, takk Herre at du tar meg ut av tåka nå, aaamen, he he, legg hånda på hodet ditt og Din Ånd og si, Herre, jeg blir forvandla i dag, ved at sinnet mitt blir fornyet, så jeg kan vite hva som er din vilje, det gode, velbehagelige og fullkomne. Herre, hellige meg i sannheten, Ditt ord er sannhet, takk Herre for vannbadet i Ordet, det forvandler meg, så jeg blir forandret, takk Herre at jeg er hva ditt ord sier at jeg er, jeg har hva ditt ord sier at jeg er, hva det sier jeg har, og jeg kan gjøre hva ditt ord sier hva jeg kan gjøre, amen, takk og lov, priset være herrens navn … 

Velkommen til Skapende tro, halleluja, som gir deg inspirasjon, som gir deg energi, halleluja, som lærer deg og gir deg kunnskap om Gud. Stå opp av godstolen og så bli den gjort til en tronstol, halleluja. Blodomløpet kommer i gang, amen, Jesus, jeg strekker meg i dag, sier du, etter alt det himmelen har, takk at du gjorde det på korset, at det var fullbrakt, derfor har alle Guds løfter fått sitt ja og amen, Gud til ære, ved oss. Amen. Så ett gjør jeg, at jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg, etter det som er foran. Amen. Legg hånda på ditt hode og din ånd og si: Herre, jeg blir forvandla i dag, ved at sinnet mitt blir fornya, så jeg kan vite hva som er din vilje, det gode, velbehagelige og fullkomne. Hellige oss i sannheten nå, for det ditt ord er sannhet. Takk for vannbadet i Ordet, Herre, som renser oss fra all vantro, og tvil, i Jesu navn, amen. Vær så god sitt …

(Vi gjøre oppmerksom på at Hanvold liker denne oversettelsen fra 1930 av 1 Joh 5.15:

 … og dersom vi vet at han hører oss, hvad vi så beder om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om …

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/krisemarximering-i-sinnataggenes.html

Og så til noe annet, bare for kontrastens og eksistens skyld: Esam Omeish:

Enhver som bruker de følgende termer, uttrykker islamofobi:

Islamsk terror

Islamistisk terror

Jihadist

Voldelig jihad/jihadisme

Muslimsk terrorist

Islamistisk ekstremist

Islam er ikke en religion

Islam hater oss

Radikal islam

Forby shharia lov

Sharia er uforenlig med Den amerikanske konstitusjon

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/islamofobien-som-splitter-kristne-na-i.html

En av Hanvolds favorittsitater direkte fra Bibelen: Jes 40. 28-31:

Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
          
    30 Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
          
    31 Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,
          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.

Andre ofte siterte bibelsteder følger opp:

John 7. 38: Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.

På Visjon Norge, 210323:

… ett gjør jeg, glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som ligger foran, jager mot målet, til den seierspris, som Gud har kalt meg til, derfor drar jeg ned Guds løfter, som har fått sitt ja og amen Gud til ære, ved oss … amen, legg hånda på ditt hode og din ånd, og si, Herre, jeg blir forvandla i dag, ved at sinnet mitt blir fornya, så jeg kan vite, og forstå, og få åpenbart hva som er Din vilje, det gode, velbehagelige og fullkomne, takk at Du helliger meg i sannheten nå, for ditt ord er sannhet, takk for vannbadet i ordet, som vasker sinnet mitt rent fra all negativitet, amen, værsågod sitt. 

Forkynnelsen: Vi holder på da med helbredelse, velstand og velsignelse, og vi holder på med da dette at vi er løst fra forbannelsen, som Jesus tilveiebragte på Golgata. Gal 3. 13 – forbannet er den som henger på et tre,

… Hvorfor skjedde det? Jo, for at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningen i Jesus Kristus, …

Mange kristne er opptatt av at «han sonet min synd». Ja, og det er veldig bra. Men hva så? Skal du fortsatt lissom leve i det, «meg stakkars menneske, arme synder, som krenker deg i ord tanker og gjerninger og kjenner lysten til den onde lyst i mitt hjerte» … lissom, da bekjenner du jo egentlig den gamle skapningen, det du må bekjenne er jo å holde fast ved bekjennelsen av vår tro, hvem vi er og hva vi har i Kristus Jesus. Det er viktig. Ok, så du blir fri fra forbannelsen … hvorfor det? Jo, for at du skulle leve i velsignelsen. For at Abrahams velsignelse skulle komme over deg i Jesus Kristus, og da sier vi det at ok vi ser at Abrahams velsignelse 5 Mos 28 de 14 første versa, er velsignelsen, resten er forbannelsen og den er du løst ifra. Og da kan du tenke da at når du leser om dette, så tenker du, ja men, halleluja, jeg er løst fra det, amen, ok, så det gjelder … det er tredelt, det er sjukdom, det er fattigdom og åndelig nød … halleluja, priset være Herrens vidunderlige navn … Isak sådde hundre fold, det er ikke hva du har som betyr noe, men hvem du er … 

https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html

Se denne om hva mange til og med høyt utdannede folk kan få seg til å trøste seg med: Fra Green flags for people in your life, fra Avoiding ToXic Relationships, av Maxine Shaw:

Deres tilstedeværelse virker beroligende på deg – their precens is calming

De respekterer dine meninger – they respect your opinion

De får deg til å le – they make you laugh

De lytter uten å være fordømmende – they listen without judgement

De støtter deg – they are supportive

De respekterer dine behov – they respect your needs

De respekterer dine grensesettinger – they honour your boundaries

De gjør en innsats – they make an effort

De får deg til å føle deg verdsatt – they make you feel valued

De 9 beskrivelsene over, av hvordan forfatterens venner er og hvordan de oppfører seg overfor deg, må være skrevet av et veldig takknemlig og følsomt menneske, ikke sant? Forfatteren må ha mange venner, som alle virker beroliggende på deg, får deg til å le, lytter og respekter deg og dine behov, og dine grenser. Slike venne får forfatteren til å føle seg verdsatt. Ja, forfatterens venner gjør en innsats som teller mye for hen. Hen har derfor all grunn til å være fornøyd.

Eller?

Se:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/vennskap-med-de-uvennskapelige-mulig.html

Se denne om de overlegent moralsk høyverdige og deres latterlighet, som de ikke ser:

http://neitilislam.blogspot.com/2023/02/kommer-det-en-oppvakning-eller-vil.html

- Sannhet betyr ikke noe for dem.

- De lyver støtt.
- De er syke på sjela. 
- De er urostiftere. 
- De bedrar. 
- De er ”døve, stumme og blinde”. 
- De evner ikke å forstå. 
- De er materialistiske. 
- De er uretferdige. 
- De stjeler . 
- De forfører uskyldige.
- De er ute for å drepe og skade. 
- De forfølger oss. 
- De er hensynsløse og uvitende. 
- De er arrogante. 
- De innbiller seg at de er bedre enn oss. 
- De er ute etter å skade oss. 
- De forsøker å lure oss.

- De tror at de kan lure skjebnen/Gud.  
- De vil ikke forstå.

https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/allahs-og-profetens-lov-i-virksomhet-i.html

Enda en stor løgn, som er blitt spredd for at ikke-muslimer kan det helt med ro og for at folk skal tro at islam faktisk er “som oss», at islam som trossystem kan greie å produsere noe som bare vi, helt unikt, har klart å skape:

– Norge er blant verdens 10 mest islamske land:

Norge er langt mer islamsk enn Saudi-Arabia og Iran, ifølge noen av verdens fremste Islam-eksperter. De har målt 208 land mot islamske verdier.

En forskergruppe har sammenlignet 208 land i verden, og rangert landene etter islamske verdier.

I den første utgaven av listen fra 2010, kom Norge på 9. plass, mens Irland, Danmark og Luxembourg tronet øverst.

Muslimske land kommer gjennomgående langt nede på listen, med Saudi-Arabia på 91.plass , Iran som nummer 139 og Pakistan er nummer 145.

Denne indeksen blir nå revurdert, og Norge kommer fortsatt blant de 10 øverste landene. Den oppdaterte listen vil bli det i løpet av året.

https://neitilislam.blogspot.com/2022/08/nar-martyren-stefanus-blir-gjort-til-en.html

KORANEN ER VÅR GRUNNLOV

PROFETEN ER VÅR LEDER

JIHAD ER VÅR VEI

OG DØDEN VÅR ER VEIEN FREM …

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

Og denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/bnnerop-og-eiendomsrett-til-landet.html

Det skal lovfestes et forbud mot alle bøker (publikasjoner) som fornærmer eller håner religioner

Loven skal forby latterliggjøring eller fornærmelser av religioner

Loven skal beskytte alle mot krenkelser av menneskers religiøse følelser

Forbudet skal gjelde alle religiøse helligheter

Loven skal beskytte våre (alles) hellige saker

Loven skal beskytte mennesker mot å føle seg dårlig, utrygg eller ubekvem pga religion

Ikke noe som er hellig skal kunne krenkes, - krenking skal være forbudt

All respektløshet mot Koranen og andre religiøse skrifter og symboler som kan påvirke menneskets følelser (negativt) skal forbys

Hat og forakt mot dem som følger islam bør betraktes som brudd på menneskerettene

Alle hellige symboler må vises respekt

Ingen skal få «røre» religionen og all hån skal forbys

Ja, absolutt, og ikke bare forbys – det burde også straffes

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/fakenews-nordisk-lov-mot-hat-og-ubehag.html

 Lovet være Allah!

- all verdens Herre, Ham, den Barmhjertige,

den Nåderike, Ham,

Herren over Dommens Dag.

Deg tilber vi, Deg søker  vi hjelp hos.

Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,

ikke deres, som har vakt Din vrede,

eller deres, som har valgt den falske vei.

Mulig islamsk trosbekjennelse: 

Jeg tror på Allah , den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på profeten Jesus (Kristus?) som ble skapt ved (en) hellig ånd, (engelen Gabriel) født av jomfru Maria, korsfestet, men ikke død på korset og at han ble tatt opp til himmelen, og han skal derfra komme igjen … Jeg tror på en hellig ånd fra Allah, synders tilgivelse, legemets oppstandelse og et evig liv).

Den kristne trosbekjennelse: 

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. 

 Den arabisk-kristne trosbekjennelse:

Jeg tror på Allah, Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Allah’s enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Allah’s, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html

Aristoteles om nødvendigheten av førsteprinsippet om selvmotsigelse, kontradiksjonsprinsippet, dette at A ikke kan være ikke-A og B på samme tid på samme måte:

Å benekte det vil frata ord deres fastlagte mening og gjøre tale ubrukelig.

Virkeligheten av essens vil måtte forlates og det ville være dette å bli til uten noe som blir til, dette å fly uten fugler, tilfeldigheter uten substans.

Det vil ikke foreligge noen virkelig forskjell mellom tingene. Alt vil bli ett.

Det vil bli destruksjon av sannheten, for sannhet og løgn eller falskhet vil være det samme.

Det vil ødelegge all tankevirksomhet, til og med all oppfatning, for dens bekreftelse vil bety dens benektelse.

Begjær og verdivalg vil være ubrukelig, for det vil ikke eksistere noen forskjell på godt og ondt.

Alt vil bli like sant og falsk på samme tid. Intet standpunkt vil være mer sant eller feilaktig enn noe annet, heller ikke i grad.

Alt blivende, all forandring eller bevegelse vil bli umulig, for alt dette forutsetter en overgang fra et stadium til et annet slik at alle stadier vil bli det samme, hvis selvmotsigelsesprisippet ikke er sant.

 

Neale Donalde Walsch’s gudstanker i boken Himmelske samtaler, - som et eksempel på brudd med Aristoteles forsvar for førsteprinsippene:

Gud er det størst Enkle tenkbart

Gud er følgelig alle-ting

Alle-ting kan med nødvendighet ikke ha selvbevissthet

Gud må derfor erfare seg selv som Gud kun gjennom deler eller enkeltheter av seg selv som har selvbevissthet

Disse enkelthetene er Du og Meg

Men alle-ting er alt som finnes

Det finnes derfor i virkeligheten kun bare alle-ting

som virkelig er Én ting

Vi må derfor bortse fra skillet mellom alle-ting og alle-tings deler eller enkeltheter

Vi er derfor ikke kun deler av Gud – VI ER GUD

Men det finne bare én av oss

JEG må derfor være Gud …

(J. Budziszewski, som selvsagt gjennomskuer Walsch, i What We Can’t Not Know, 2003: Sammenfatning fra Conversations With God, 1995, av Neal Donald Walsch. Oversatt av oss, 2014)

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/et-flaneri-om-flytende-sex-normativ.html

Happiness – Aristoteles  ”dekonstruksjon” av lykke, (salighet):

1 Lykke er vellyst, tilfredshet, tilfredsstillelse eller behagsfølelse (pleasure)

Ingen vil kalle et annet menneske lykkelig som aldri har kjent behag eller tilfredsstillelse. Men kan vi    si at lykke er identisk med dette å ”ha det bra”?

Å føle seg ulykkelig selv om man har alt, er ikke en uvanlig følelse. Det går opp og ned her i livet. Samtidig tenker vi om dette å være lykkelig at det i alle fall bør være en varig tilstand og noe som bør kjennetegner hele livet.

2 Lykke er ære

Ingen vil kunne betegne et menneske lykkelig som aldri mottok noen ære for sine dyder eller ”bedrifter”. Men dette å motta æresbevisninger er i seg selv ingen garanti for lykke. Ære er ikke noe man absolutt må søke som et mål i seg selv; det man egentlig ønsker er å fortjene ære.      Ærens verdi avhenger dessuten av hvem som skjenker æren -  hvem som verdsetter  den. I tillegg kan æresbevisninger gjenkalles og dette igjen gir ingen varighetsgaranti.

3 Lykke er dyd eller fullkommen mestring (?) (excellence).

I motsetning til tilfredshet, er dyd en vedvarende egenskap og i motsetning til ære, kan ikke dyd tilbakekalles via andre. Man fortjener ære ved å ”eie” dydene. Men vil et dydig menneske føle seg lykkelig hvis det blir feilaktig beskyldt for å ha begått en forbrytelse og blir torturert på dette grunnlag? Sokrates mente det, men ikke Aristoteles.

4 Lykke er helse og velferd, eller kroppslig velvære og materiell sikkerhet.

Her er lykkefølelsen betinget av noe ytre. Påstanden beviser ikke at helse og velferd er unødvendig for lykke, men at helse og materielle goder er utilstrekkelige som bevis eller garanti for lykke.

Viser ikke dette at vi alltid kommer lykken til kort? At det alltid vil hefte mangler til definisjonen og oppfattelsen av hva lykke egentlig er? Vi står igjen med spørsmålet: Hva er sumum bonum, det største menneskelige gode? Transcenderer ikke virkelig og ultimat lykke og absolutt mening mennesket, slik at den må forankres i et høyere gode, nemlig Gud?

Eudaimonisme: Lykke eller lykksalighet: Et standpunkt som hevder at lykke er det høyest gode, dvs en art velbefinnende grunnet på sjelelig likevekt eller størst mulig sanselig nytelse. (Wogau).

Noen bedre? 

Hanne Tolg,-  en for de fleste nokså ukjent aktør -  legger ut diktet ‘Thinking’ av Walter Wintle på document.no for noen dager siden. Hun skriver at det gir deg en formel for å møte livets utfordringer og oppnå drømmer og mål. Ja, den siste strofen er den rette formelen for en ny fremtid.

The Man Who Thinks He Can

If you think you are beaten, you are
If you think you dare not, you don’t,
If you’d like to win, but think you can’t
It’s almost a cinch you won’t.

If you think you’ll lose, you’ve lost
For out in the world we find,
Success begins with a fellow’s will
It’s all in the state of mind.

If you think you’re outclassed, you are
You’ve got to think high to rise,
You’ve got to be sure of yourself before
You can ever win a prize.

Life’s battles don’t always go
To the stronger or faster man,
But soon or late the man who wins
Is the one WHO THINKS HE CAN!

 

Kommentar: Diket må ha gjort stort inntrykk på Tolg, hun gjør det til sin terapeut, med et allment terapeutisk sikte. Uten en allmektig, nådig og frelsende Gud – objektivt – i bakgrunnen her, kan diktet og dermed Kroll mistenkes forsøksvis for å være litt av en kristenkarismatisk sentimentalist eller narsissist. Det er som å høre Jan Hanvold på sin «topp», uten sammenligning for øvrig.