Vi ser nå bare stykkevis, sier Bibelen og visst også vår kjære Ibsen, sier det – «wie tut man es"? forresten» - (for å spøke litt).
Jeg liker «bruddstykker», for de må settes sammen, ikke helt
ulikt et puslespill, som riktig nok kan være kjedelig, men som er av avgjørende
betydning når det kommer til å i hvert fall å gjøre et forsøk på å forstå og
«peile» hva som nå skjer, i det store, kulturelle og politiske bildet, for ikke
å si «det religiøse» bildet, eller det motsatte. Men vi skal ikke la oss ta av
puslespillet i seg selv, selvsagt. En skog uten trær, er ikke en skog, selv om
hvert tre er et mirakel i seg selv.
Denne posteringen er – som alltid – innstilt på å forsøke å få med seg så mange bruddstykker som mulig, i den hensikt å få med seg litt mer, stadig litt mer, for å kunne forstå, med hjertet, ikke minst.
Jeg har hørt både muslimske kvinner og menn snakke om en vase som bli knust og faller i «tusen bitar». En slik vase mister sin objektive verdi, ikke sant? Vel, når vasen står metaforisk for en gjerne yngre, vakker kvinne som har begått utroskap, og som derfor bør vrakes, dvs drepes, blir saken en annen, noe alle, bortsett fra de som trenge mikrobeskyttelse, forstår. Bortsett fra de som ser kvinnen som en metafor, og ikke noe annet … en ting man kan vrake, ikke et ord og en skjønnhet som fremdeles snakker.
For inntil bare noen få tiår siden, ble Israel av den norske venstresiden sett på som en herlig «perle», en kostelig vase, ja, en oase – fordi landet og ånden var «kibbuz», et mønstergyldig kollektiv av arbeidere på samme nivå, og med samme håp, som sosialistene selv hadde, for land utenfor Israel. Israel var foregangsland.
Men det var den gang.
I dag opplever vi f eks glødende engasjement, i form av konkret hjelp og ekspertise, på palestinerens side. Jeg tenker på Gilbert og Fosse, som gjør en fantastisk innsats, begge på sin måte. De gis tid og anledning i media, for å vise elendigheten, smerten og krigen tett innpå, og lidelsene er enorme, knapt til å ta inn over seg. Vi sitter igjen med et behov for å bidra til å hjelpe, men også med en stadig mer voksende frustrasjon over ikke å kunne bidra fullt ut så mye vi ville og ser det er skrikende behov for.
Jeg takker Gud for deres innsats og håper de kan fortsette
uten å utsette seg for livsfare, ja, faren for å bli drept, ikke bare av
bomber, og jeg skygger tilbake for å kritisere disse to legene, for folk flest
kan ikke se noe annet enn at disse personene er gode, de befinner seg på den riktige
siden, så hvorfor skulle jeg kritisere dem? Alt de sier er jo korrekt og sant. De
kan ikke motsies, de kan egentlig ikke kritiseres uten at man påkaller seg
vrede fra dem som vet at de er emosjonelt fullstendig korrekte.
Det er klart at legene har behov for å få anerkjennelse; de kan ikke være fullkomment altruistisk innstilte, ja, guddommelige, av natur, og derfor ufeilbarlige per definisjon, og dette vet de. De er ikke inkarnasjoner av Kjærligheten. Men hvorfor lete etter hull i fernisset, hvis det fins? Hvorfor speide etter blindvinkler som kunne skjule «egentlige» motivasjoner? Hvorfor ikke større dem i tanker ord og gjerning fullt ut og uten forbehold?
Vel. Vi kan jo ta en kikke på deres ideologi, selv om denne helst ikke kan være dirkete utløsende årsak til dere oppofrelser. Men hjelpebehovet kan ikke springe ut av følelser – eller mulig dårlig samvittighet – alene. Behovet kan ikke forankres i «matematikk» eller fakta på bakken alene, der og da. Følelser som kun springer frem av emosjoner, og evnen eller ferdigheten til å reagere adekvat eller upsykopatisk og kaldt følelsesmessig, kan neppe fortelle det viktigste eller mest avgjørende om virkeligheten. Følelser kan ikke, må ikke tillates til å -, erstatte virkelighet, historie og juss, dvs fornuft.
Øyeblikket kan ikke absolutt statuere eller erstatte
evigheten og virkeligheten, eller det større perspektivet, den mer modne
innsikten. Standarder må fundamenteres på kunnskap, objektive realiteter,
analyser, velprøvde metoder og hermeneutikk, refleksjon og selvrefleksjon. Vi kan ikke som Solkongen si at «l’etat, cet
moi», at staten, eller virkeligheten, den er Meg og mine emosjoner. Vi trenger
mer distanse til tingene enn som så. Følelser og emosjoner uten distansert
relasjon, kan ikke være stort mer enn indusert eler til og med industrialisert hysteri.
Identifiserer man seg eller går totalt opp i andres lidelser og smerter, går
man selv i oppløsning eller påtar man seg selv sykt et ansvar andre burde ha. Men
se: Hvor ingen spesifikk identitet foreligger og intet sunt – og fleksibelt og
kreativt - Selv forutsettes, der er det kun et spørsmål om kort tid før den
identiteten man burde ha eller det Selvet man burde være, går i fullt selvskapt
knas og vi står igjen med bruddstykker som selv er bruddstykker og som blir
stadig mindre og mindre verdt på emo-markedet og ellers i den store
internasjonale og objektive sammenhengen, helt uavhengig av våre oljefat på
middagsbordet. Et nifst symptom på, og et varsku om, at vi er inne i en stor og
sykeliggjørende sivilisasjonsperiode, er det når en kristen redaktør ber «forsamlingen
av de hellige» be Gud om å sende den mer lidelse, og da ved å ta inn i Fader
Vår en bønn med sikte på akkurat dette. Selvforakten og behovet for selvpining
og påføring av lidelse, gjøres dermed normativ, eller normert, og kan neppe bli
mer tydelig, pervers og monstrøs enn i dette tilfellet.
Jeg skammer meg nesten over meg selv og tenker at en slik tilnærming må være ond, eller besatt av behov for å rakke ned på det stolte og edle i disse menneskenes oppofrelser og slit for å redde i hvert fall noen og lindre all den smerte og urettferdighet som de ser og opplever, så langt det går.
Jeg sier: Fred være med dem.
Men hvilken ideologi er det man støtter og kanskje bevisst lar
seg forføre av- forddi man ikke lenger utholder selve livet og virkeligheten?
En ideologi som tror at det å drepe jøder er en plikt og en fullkommenhet gitt
dem fra den guden de selv sier de tror på? Vi skal huske at de reiste mange
edle sykepleiere til Østfronten i sin tid, som ikke nødvendig vis var nazister,
mennesker med et oppriktig behov for å hjelpe, ja, tjene sin neste, redde nesten
mer enn de vill tjene seg selv. De så opp til Hitler og hatet Stalin. Hadde de
hatt mulighet for å avsløre deres ideologi før de dro ut?
I dag drar mange ungdommer ut for å støtte Allah og bekjempe
JHWE. Har de forutsetninger for å vite hva de gjør? Kunne de gjøre mer for å få
et bedre grunnlag for å treffe beslutninger om noen så viktige valg – med alle
de vanvittige konsekvenser slike valg kan og vil få? Og hvorfor angriper man et land i ord og dåd,
et land som er en konstitusjonelt verdslig stat, altså, og i prinsippet, helt
«uavhengig» av gudsforestillinger og gudstro og helt og fullt bygget på
Vestlige, demokratiske idealer og livssyn?
Behovet for å være uangripelig synes å ha noe universelt menneskelig ved seg. Man kan få seg til å tro at det er noe dypt og uforanderlig i dette å være menneskelig umenneskelig, i alt dette, at det tragiske vil følge menneskeheten som sådan, og som noe medfødt, eller selvpålagt, til det forhåpentlig vis ikke en gang er slutt for alltid og evig. Men i dette «spillet» kan det avgjørende ikke være å strebe alltid etter å få anerkjennelse eller å skape seg et image av å være moralsk eller estetisk uangripelig, som om den største av alle farer skulle være å møte et liv, utfordringer og omstendigheter der man kan risikere å bli motsagt for sine valg, tanker og meninger? Må man ikke ta seg i akt for ikke å la seg servilisere under makter eller krefter som åpent truer med å destruere en, (etter at man kanskje har gjort seg til nyttige idioter i dette «edle» spillet, eller gjør seg til kroniske opportunister?)
Det er ikke lett å måle og målbære i dette store komplekset, men ingen kan med sikkerhet si og mene at det ikke vil medføre mer skade på sikt å hjelpe for å redde, ad hoc, og i et snevert sekund-perspektiv, enn dette å ta seg mer i vare for å la seg bruke, og gjøre seg til en servilt betinget emosjonell korrekt person, og å flashe for en hel verden, her og nå, festet til øyeblikkene, uten å tenke mer på lengre sikt og i et større perspektiv.
Det bør i motsetning til å oppfordre til å la seg føre, forføre og lede av impulsiv og forbeholdsløs emosjonalisme, (og f eks uten gudstro i det hele tatt), oppfordres til en mer distansert holdning til det uutholdelige og mest smertefulle. Lidelsen. Fornuften bør få en sjanse til å trumfe impulsiviteten.
Folk bør, kort sagt, ikke utsettes for mer pågående følelsesmessig
utpressing enn det som godt er, spesielt ikke hvis den utpressingen som drives,
bunner i personlige behov for å fremstå som spesielt verneverdige eller fullkomment
emosjonelt korrekt, for det innebærer en svakhet, forvirring og splittethet som
fiender av demokratiet vil vite å benytte seg av til fulle, både her og nå og
på lengre sikt. Fiendens hovedinteresse et å få deg til å føle mest mulig skyld
der ingen skyld finnes.
Generelt: Ideologier har en slem tendens til å blende og blinde, og binde, destruktivt. Fordi de nettopp er spesialister på å manipulere emosjoner på de mest utspekulerte til fortrengsel for saper aude og fornuft.
Professor i historie Niall Ferguson: Pogromene er tilbake i mange former. Det Hamas gjorde den 7. oktober, var en pogrom. Det overrasker meg dessverre ikke at antisemittismen er kommet kraftig tilbake, i mange forkledninger. Dagestan er jo en islamistisk og tidvis antisemittisk russisk republikk der muslimene er i flertall. Men også i andre deler av verden forener den antisemittiske islamismen elementer fra ekstremvenstre og ekstremhøyre. Som historiker ser jeg nå alle symptomene på det 20. århundrets patologier. Blant disse er de ekstreme ideologienes tilbakekomst, som antisemittismen, som var den dødeligste fordi den førte til Holocaust. …
Det behøves mer avskrekking av Teheran. Hvis Biden hadde sagt til iranerne at «vi kommer til å ødelegge de kjernefysiske anleggene deres hvis vennene deres i Hizbollah bomber Israel», ville revolusjonsgarden ha vært svært forsiktig. Men Biden og kompani tenker bare på å unngå enhver eskalering. Men på den måten pletter de seg selv med appeasement. Ikke bare det: Biden hadde liten tro på strategien som lå til grunn for Abraham-avtalene. Han mildnet snarere sanksjonene mot Teheran og prøvde å gjenopplive atomavtalen med Iran, som etter mitt skjønn er en total katastrofe. her
Dr Michal Rachel Suissa i SMA, Senter mot Antisemittisme, se deres nettside:
…Som det eneste nordiske landet og i strid med holdningen blant våre hovedallierte i NATO, valgte Norge å slutte seg til en FN-resolusjon som ikke bare unnlot å fordømme grusomhetene til Hamas som innledet den pågående krigen i Midtøsten, men som også påla Israel å innskrenke forsvaret av landet til virkemidler som ville få Hamas til å overleve og dermed i realiteten vinne den utryddelseskrigen de har igangsatt mot Israel. …
Å hevde at Israel ikke skal ha lov til å angripe terrorister som gjemmer seg bak gisler, er det samme som å si at Israel ikke har rett til selvforsvar når angrepet kommer fra Hamas. Da ropes det om folkerett og «proporsjonalitet», et begrep politikerne ikke forstår og som ikke finnes i de bestemmelsene det henvises til. Israel har ikke bare rett, men også en plikt til å forsvare sin befolkning mot terror med de virkemidler som finnes …
Hamas står i disse dager åpent frem og erklærer at de har til hensikt å gjenta de bestialske myrderiene fra 7. oktober mange ganger i fremtiden, helt til Israel er utslettet. …
Den Hamas-ondskapen som i disse dager gjemmer seg bak
millioner av uskyldige levende skjold i Gaza, må utryddes med samme
besluttsomhet som Norge viste da landets militære styrker deltok i den
bombingen som la flere kvadratkilometer av boligområdene
i Berlin i grus. Den allierte bombingen av
Tyskland medførte millioner av drepte kvinner og barn fordi det nazistiske
terror-regimet gjemte seg i underjordiske bunkere midt iblant
sivilbefolkningen. Hadde regjeringens nåværende politikk vært fulgt den gang,
ville Hitler ha vunnet krigen.
Og så til noe som kan utfylle bildet, for de som ønsker å
ha flere kuler i hendene og tanker i hoodet samtidig, for alt henger sammen,
eller?
Biskop i Kari Veiteberg talte under gudstjenesten i Oslo
domkirke som innledet Pride-toget i 2018. Der proklamerte hun til deltakerne:
«Dere er jordens salt! Dere er verdens lys!» Dette er omtalen som Jesus ga sine
nære disipler i Bergprekenen.
Veiteberg har nå nylig også sagt at hun ikke vil eller
kan ansette prester som ikke vil vie begge kjønn.
Hun er også medlem av Palestinakomiteen.
Hun sier at hun ikke tror på Bibelen, men på kjærligheten. Hun sa dette i en liten debatt på Dags 18 for noen dager siden, med Espen Ottesen (nærmere presentasjon ike nødvendig).
Veiteberg er frivol, frekk, fanatisk, «korrekt» og
fandenivoldsk, inntil det pinlige, for alltid, og kjedelig. Hun er til å få
spader av. Det verste er hennes snobbing nedover og hennes innsmigrende vesen,
som tror at det å ta parti for de svake alltid er å hekte seg på «den korrekte
ideologi», som alle tror de vet hvem er.
«For meg er seksualitet noe av det viktigste i menneskelivet», har hun også sagt. Hun skriver også at «Jeg synes det er en god ting for begge parter å inngå forpliktende avtaler seg imellom. Ekteskapet framstår her som den beste juridiske ordninga i dag.»
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/biskop-veiteberg-overrasker-og-dagen.html
Hun hugger til mot Espen Ottesen, (I Dagx 18) : Det står
ingenting om at Jesus var mot homofili, kan du vise til noe skriftsted? -og i
Afrika er det et land som nå ar dødsstraff mot homofili – er du for dette? (Ja,
omtrent slik lød det).
Skjønner hun hva hun holder på med? Hvor noksagte tror
hun folk er? Hvor har hun sin – reelle og gyldige, ikke bare relative - autoritet
fra?
Dette er misbruk av hersketeknikk, og jeg tror hun er for dum til å forstå det selv. Hun er bergtatt av det jeg kaller SAP. Og hypermagiske tvangstanker. Her er det (hobby)psykologi, soisiologi og antropologi som rår grunnen, og denne strategien krever mange ofre, ofre hun og hennes ge leker må trekke litt ekstra kraft fra, helst uten å spørre ofrene om lov først, for å kunne skinne med sin manglende kontakt med våre internaliserte tradisjoner, (forhåpentlig). Hun faller som offer for sin egen teknikk, slik Berit Ås gjorde i sin tid. Men vil ikke, kan ikke, må ikke – gud forby – se det.
https://neitilislam.blogspot.com/2015/09/hjelperen-den-rasjonelle-den-flsomme-og.html
Teknikken er velkjent og at den er blitt brukt med stort
hell f eks i USA, er velkjent. Det kom som julekvelden på kjerringa, helt fra
mange år før 1990; forsamlingene ble helt stumme og forlegne; ingen turte si
imot, for det var høytstående person som gikk i bresjen. Man våget ikke å tenke
selv, en helt ideell situasjon for kald og svært beregnende kynisme utkledd som
et nobelt mål, -virkelig god grobunn for manipulatører av rang. Og alle disse
premissene gjelder fortsatt for DnK, fordi man ikke våger annet. For hvem kan
vel gå mot Jesus? Spørsmålet er høyst misvisende og ledende fra biskopens side.
Og utrolig frekt. Samt uredelig. Og flaut. Se: What’s going on Among the
Lutherans? 1992.
Ikke rart at Ayan Hirsi Ali kan si følgende: – Vestens
svakhet er svært synlig for resten av verden her
Esben Ottesen svarer bra for seg, Han er ikke redd, men de følelsesmessige reseptorene i befolkningen er allerede erobret og Veiteberg kan tro at hun har vunnet. Kirken er stappfull av de servilt betinget emosjonelt korrekte.
Se for øvrig:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/biskop-veiteberg-overrasker-og-dagen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/snakkes-det-om-gud-i-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/definsjon-av-hypermagi-og-hypermagiker.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/hva-er-det-med-visse-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/jonas-gahr-stres-liv-i-fare-stor-hamas.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/terrororganisasjon-ferdig-snakka-punktum.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/angrep-bispene-kristensionister-eller.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/den-destruktive-kognitive-og.html
Fra Verdinytt:
… Mine lyster viser bare hvordan Gud har skapt meg. Da kan
jeg leve slik med god samvittighet. De som ikke anerkjenner mine valg, krenker
mitt menneskeverd. Denne Pride-tenkningen har fått bred innflytelse i kirkens
lederskap.
– En biskop burde hjelpe oss til å tro på Bibelen, ikke advare oss mot å gjøre det, skriver ti personer som representerer Bønnelista.
Ti personer fra Bønnelista har skrevet dette innlegget. … Men det er denne motsetningen som er meningsløs. Uten Bibelen er det ikke mulig å kjenne Gud, og uten å tro på Bibelen er det heller ikke mulig å tro på Gud. Uten den sitter vi bare igjen med våre egne meninger og vår egen fantasi.
Biskop Veitebergs oppfordring er like absurd som om noen skulle be oss om ikke å tro ektefellen vår, kjæresten vår eller foreldrene våre, men tro på kjærligheten i stedet.
Troen på Gud og troen på Bibelen hører sammen, for det er i Bibelen Gud har åpenbart seg. Det er ved å lese Bibelen vi lærer ham og hans kjærlighet å kjenne.
Guds kjærlighet er ikke det vi forestiller oss at kjærlighet er eller det som føles rett for meg. Guds kjærlighet er det Gud viser oss at det er.
Å tro på ham forutsetter nettopp at vi ikke tror på oss selv og at vi ikke stoler på våre egne tanker, men at vi bøyer oss for det han sier i sitt ord. Det er å tro at det han sier er godt selv når vi ikke forstår det og selv om det ikke føles godt.
«Uten Bibelen er det ikke mulig å kjenne Gud, og uten å
tro på Bibelen er det heller ikke mulig å tro på Gud. Uten den sitter vi bare
igjen med våre egne meninger og vår egen fantasi.»
"Jeg kan ikke tie om okkupasjonen og
undertrykkelsen av mine palestinske venner". Biskop Kari Veiteberg i Oslo,
medlem av Palestinakomiteen.
Jeg lurer på om Veiteberg stilte opp for Stortinger i dag:
Palestinakomiteen arrangerer lørdag en ny
støttedemonstrasjon for palestinerne utenfor Stortinget. Hamas-terroren mot
Israel er ikke et tema. her
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/terrororganisasjon-ferdig-snakka-punktum.html
Og så til et annet bruddstykke, og her har det med manns- og kvinnemakta i landet å gjøre, really, dvs eventuell enerett til bruk av voldsmakt:
Ida Melbo Øystese insisterer – på tvers av politiets egen statistikk – på at etnisitet ikke har særlig betydning. Hun foretrekker å kalle de kriminelle «sårbare barn».
I beste sendetid, på direkten på NRK Dagsrevyen, lyver Oslos politimester om kriminaliteten i Oslo.
Politimesteren hevder at etnisitet har «begrenset betydning», og peker på at 75 prosent av gjengangerne blant de ungdomskriminelle er født i Norge.
Rapporten hun refererer til, viser derimot at 70 prosent var født i Norge. Det er en ubetydelig feil; det viktige er dette: Rapporten dokumenterer at 77 prosent av gjengangerne hadde innvandrerbakgrunn.
Kommentar: Politimesteren vet at det hun sier er galt, eller ikke hele sannheten, ikke på langt nær, og at hun ikke kan noe for det hun sier, fordi hun vet hva hun gjør.
Men det skal ikke høres sånn ut. Å si sannheten er noe vi ikke kan noe med, i dag: Å si sannheten er derfor galt. Ja, bare å forsøke å si sannheten er galt. Men vi vet hva vi gjør, vi er ikke tilgitt fordi vi ikke vet hva vi gjør. Det er sannheten. Er kanskje fraværet av emosjoner her selve hjemmelen for den lette omgang med sannheten?
Hun er det jeg vil si fullstendig fortapt i SAP og hypermagi, (uten at jeg vet noe om hvordan hun stiller seg til f eks Palestinakomeiteen og Hamas mot Israel. Se denne:
Sociology Professors Defend Hamas Butchery, The discipline finally hits rock bottom.
November 2, 2023 by David Ayers
https://www.frontpagemag.com/sociology-professors-defend-hamas-butchery/
https://www.rights.no/2023/08/ungdomskriminalitet-mer-rot-fra-politiledelsen/
Litt mer om Støre nå:
Jonas Gahr Støre stemplet i helgen Israels krigføring mot Hamas som brudd på humanitærretten, altså krigens folkerett. Dermed går Støre lenger enn nesten noen annen vestlig statsleder har gjort.
Aftenposten har bare klart å finne én annen statsleder i et
Nato-land som går like langt som Støre. Det er Tyrkias president Recep Tayyip
Erdogan.
Jeg vil spørre: Var Støre eig med Erdogan da han sa at
han ville nekte Sverige medlemskap i Nato, fordi svenskene lot terrorister
oppholde seg der?
Og så noe om hva Støre ikke har peiling på:
https://www.rights.no/2023/11/store-viktig-a-si-at-det-ikke-er-en-krig-mellom-religioner/
Støre: – Viktig å si at det ikke er en krig mellom religioner
NRK Nyhetsmorgen var i dag en selsom opplevelse.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var invitert, og han kom med budskap om at
han hadde kalt inn tros- og livssynsorganisasjonene til dialogmøte. Der vil han
fortelle representater fra det mosaiske trossamfunn og representanter fra
moskémiljøene at krigen ikke har noe med religion å gjøre. - Konflikten i
Midtøsten er en kime til engasjement, fastslår Støre, og oppfordrer jødene til
å lytte og vise humanitet og forståelse for "de som nå opplever å ha
slektninger på Gaza, som opplever lidelser".
Kommentar: Overflødig for de som ikke lar seg blende
av hersketeknikker og har en viss peiling på hvem vi er, og derfor har noe og
noen å forsvare. Men se denne viktige som motsier Støres virkelighetsbilde og
virkelighetsforståelse: https://www.jihadwatch.org/2023/11/video-robert-spencer-unveils-the-religious-roots-of-the-israel-hamas-clash-decoding-the-islamic-threat
Jeg kom i befippelse over meg selv; jeg insisterer på at
følgende er en aberrasjon, men dog, selv om jeg ikke mener det helt
bokstavelig, så ser jeg at det fins en rest av lutheraner i meg, uten at jeg
har underlagt med de «styrte»:
1. Kirken har aldri identifisert seg med noen bevegelse, statsmakt, ideologi eller vitenskap. Den henter sitt læregrunnlag utelukkende utfra det som står skrevet i Bibelen selv, og med samstemt teologisk relevant og lødig tradisjon. (Tenk selv!)
2. Det er Kirkens hovedoppgave å ekskludere all lære som ikke har grunnlag i Kirkens grunnvoll, nemlig Bibelen. Det betyr at Kirken også må ekskludere mennesker fra Kirken som ikke vil følge Bibelens klare lære og budskap, og som ikke vil eller kan rette seg etter dette i praksis.
3. De troende har bare en mulighet - og det er å rette seg etter Bibelen uten å tillegge noe eller stryke ut noe i Bibelens tekster, eller konstruere nye læresetninger utfra tidens behov og krav. Kirken kan aldri la sin forkynnelse bestemme av annet enn Bibelen selv, dvs. Guds ord.
4. Fordi bare troende kan være et utvalgt folkeferd for Gud, kan bare troende være inkludert i Kirken.
5. Ingen troende kan hevde at himmel eller helvete allerede forefinnes her og nå på jorden, for det finnes intet grunnlag for å si det utfra Guds ord.
6. Det finnes ikke noe grunnlag i Bibelen for å nyfortolke den eller tilpasse den utfra tidens muligheter, tidens behov og relative menneskelige krav. Det finnes intet grunnlag i Bibelen for å oppmuntre til … praksis. Det finnes derimot nok av klare forbud mot at … får verv i Kirken.
Det finnes ikke noen garanti for frelse i Bibelen uten tro ledsaget av både sann syndsbekjennelse og troverdig skriftbasert syndserkjennelse.
For de nysgjerrige og «meningstørste»:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/de-kollektive-bedrag-og-de-kollektive.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/om-memer-og-emomemer.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/erwin-kohn-makt-bak-ord.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/erdogan-i-fn-islamofobi-er.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/07/redaktr-star-opp-mot-dejvelskapen-i-irak.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/om-svikte-sine-sstre-i-iran.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/skal-vi-snart-bli-kvitt-islamofobien.html
http://neitilislam.blogspot.com/2015/06/utviklingen-fra-fobi-til-hat.html
https://www.document.no/2023/11/04/ny-gaza-demonstrasjon-utenfor-stortinget/
https://www.rights.no/2023/08/ungdomskriminalitet-mer-rot-fra-politiledelsen/
https://www.jns.org/destroying-war-criminals-saves-everyone/
Litt mer fra en større verden utenfor, for de sannhetssøkende:
https://www.jihadwatch.org/2023/11/czech-defense-minister-calls-for-leaving-the-un
https://www.christianheadlines.com/blog/the-fear-of-islam.html
https://www.inn.co.il/news/379478
https://www.jns.org/dont-fall-for-the-islamophobia-scam/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar