Kan kristentroen være værre enn nazismen eller kommunismen?

Se oppfølgeren til denne posteringen her:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/09/mer-om-nsket-fra-de-syndfrie-om-mer.html

-

Hverken i kommunismen eller nazismen hører vi noen gang opphavsmennene eller lederskikkelsene i disse ideologiene be om at tilhengerne selv skal be om å få utstå lidelse. Det fremgår ikke av ideologiene selv at dens tilhengere skal «be om» lidelse, hverken for seg selv eller gruppen/klikken/partiet/populasjonen/organisasjonen (institusjonen).

For hvem skal man «be om å få lide, om å få lidelse» fra? Et ateistisk intet?

Riktig nok har man i disse ideologiene/denne spesifikke religionen et «program» der det fremgår at ideologiene faktisk krever ofre, og derfor lidelse, som f eks der målet er revolusjon, dvs revolusjon med voldelige midler. Eller i den spesifikke religion/ideolog som eksplisitt krever at den troende ofrer livet, f eks ved selvmordsaksjoner, og der dette er hjemlet og forordnet i guddommelig lov – og plikt. selvmodsmordere

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/ma-de-kristne-i-m-lide-mer-for-at-vi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/martyren-stefanus-pluss-morken-na-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/stefanus-magasinet-og-martyrene.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/nar-stefanus-misbruker-tom-holland.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/08/nar-martyren-stefanus-blir-gjort-til-en.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/stefanusalliansen-dreper-langsomt.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/stefanusalliansen-i-strid-med-seg-selv.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/morken-stefanus-is-og-hege-storhaug.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/den-statsstttede-stefanusalliansen.html

Om forhold til jødene:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/med-morken-i-vietnam-nok-en-begredelig.html

Ingen i de ovennevnte «størrelsene» eller agensene – nevnt over linkene - oppfordrer sine troende medlemmer til å be om å få lide mer, eller at flere skal lide mer, slik at fellesskapet dermed i sum skal få lide mindre. Bare i kristentroen fins det mennesker i dag som i sin fromhet «ber om lidelse», ber om at Gud gir oss – eller hvem det så måtte være - mer lidelse. Hvilken Gud? Virkelig?

Men fins det noe i selve kristentroen som skulle tilsi at en slik bønn er berettiget – eller ønsket og villet av Gud selv? Vi en slik bønn være velbehagelig for Gud?

Vel, det fins enkelte som mener dette og uttrykker det offentlig, som et ønske, som et ønske om at flere troende kristne ikke bare skal mene det, men faktisk skal påføre seg selv og andre mer lidelse.

Er det ikke sykt? At kristentroen er den eneste «idelogi» som forventer, ja, krever av de troende at de skal lide - og da overhodet ikke i en eller annen voldelig revolusjon? Og er det virkelig ikke bare tillatt, men faktisk også en «moralsk plikt» at kristne til og med skal be og nærmest trygle om å få lide mer?

Hvem retter er slik bønn seg mot? Hvor kommer den fra – fra et indre mørke, fra en kald eller sadistisk sjel? Vel, gjør deg dine tanker.

Fra et bibelsleksikon, Bibelen Ressurs fra 2011, en utgave som bygger på Nelson Bible Commentary, leser vi følgende:

Filliperne 1. 29: Lidelse er i virkeligheten en gave fra Gud, for midt i lidelsen trøster han oss, 2Kor 1. 5 og setter oss i stand til å juble, 1. Pet 4. 12. Lidelsen er en velsignelse fordi den bringer lønn av evig verdi, Matt 5. 1-12, 2 Kor 4. 17, 2 Tim 2. 12, Åp 22. 12. Gud ser på lidelsen som et redskap for å fullføre sitt mål, både i sin Sønn, Heb 2. 10, og i sine barn. 1 Pet 1. 60. Lidelsen styrker oss som kristne, Jak 1. 2-4, og setter oss i stand til å bli herliggjort med Kristus i fremtiden, Rom. 8. 17.

(Bibelen, Guds ord, 2009): Filipperne 1. 29: : For det er gitt dere, på grunn av Kristus, ikke bare å tro å ham, men også lide for hans skyld, og kjempe den samme kamp som dere så jeg kjempet, og som dere nå hører jeg fremdeles kjemper.

Bibelen, 2011: For Kristi skyld fikk dere den nåde … å lide for ham.

Reformation Bible: Sproul: Suffering is an honor given by God ….

Kommentar: Vi ser her at lidelsen faktisk er et sentralt tema I de kristne og hebraiske Skriftene .Vi ser en dypere realisme her. Tekstforfatterne vet at lidelse kommer, at den så å si er uavvendelig, at den hører med til livet i denne spesifikke troen og disse troende som teksten er stilet til spesifikt, i hvert fall på det tidspunkt tekstene ble skrevet og i den situasjon de troende den gang befant seg i. Når lidelsen nevnes, er det for å trøste, oppmuntre, støtte, ikke for å befale at den enkelte kristne, eller de enkelte menigheter skal be om å få lide mer, eventuelt, snarere tvert imot, se hva Paulus skriver til en menighet under. (Han kommer ikke til dem, fordi han nettopp vil spare dem for mer lidelse der og da).

Når et kristenttroende menneske av i dag derfor ber Gud om å «skjenke» mer lidelse, og tar en slik bønn med i selveste Fadervår, i den tro at lidelse er en nåde eller en gave, nær sagt uavhengig av kontekst, bør det reageres i alle kristne miljøer, men intet skjer. Den eneste som synes å lukrere på dette, er «forslagsstilleren» selv. Han synes å forbli alene om å tilfredsstille seg selv ved denne tanken og denne hans bønn – om mer lidelse.

For meg minner dette forslaget om da Satan trodde han kunne teste den lidende Job og underlig nok – for the sake of argument – trodde han fikk tillatelse til å se Job lide mer. Den samme Satan, ser det ut for, egget opp David til å foreta en folketelling av israelittene, (noe som gjorde ham til en bokholder og ikke en konge eller likemann). Poenget er at når man ber om at folk skal få lide mer, så gjør man seg – i billedlig forstand - til en Satan selv, (som er en betegnelse og ikke et navn eller en person i sann, autentisk mening).

Satan er upersonlig i forhold til lidelse og den som ber om mer lidelse, kan ikke sies å være en «ekte person». Han gjør seg mer til en distansert og upåvirket revisor, en bokholder i rettferdighet, en falitt i de rent medmenneskelige forhold.

Han kan – fortsatt billedlig i dette tilfellet -  til og med gjøre seg til en Djevel, som aktivt søker «det onde» eller i virkeligheten blir Den onde selv, selve hovedfienden.

Den som ber om mer lidelse utøver selvsagt et helt umoralsk eller fullstendig utilbørlig press på Gud, ja, han setter seg opp over Gud, han begår faktisk den verste synd, han gjør seg hovmodig. Et ønske om mer lidelse avslører et ønske om mer dominans og flere muligheter for å nyte av sin grandiose, selvforherligende illusjon. Det ligger et hevnmotiv under, en lyst for det onde, et behov for å straffe for å straffe, for å nyte lidelse i seg selv, blindt; det ligger et megalomant mindreverdskompleks under, et kompleks som materialiserer seg som et gedigent maktbehov, et sykt behov for mer kontroll og underkastelse – og ja, beundring, - misforstått beundring, men da en falsk beundring som bare psykopater kan forestille seg som attraktiv.

Det menneske som ber om mer lidelse, forhandler ikke med Gud. Det befaler Gud, det setter seg over Gud – og all menneskelighet, kan vi si. Et slikt menneske, en slik troende, kan neppe være en kristentroende. Det synes å mene at lidelsen man påfører seg selv eller blir påført en av andre, spesielt den som ber om mer lidelse, - at lidelsen i seg selv skal gi en slags garanti overfor Gud, en garanti fra Gud om at man går mer eller mindre direkte inn i guds himmel, eller paradis. Og da, min fortrolige, da har man faktisk gjort seg til en muslim som virkelig tror på at å ofre seg selv som en selvmordsmorder i den mer eller mindre oppkonstruerte kosmiske krigen mot de vantro, virkelig gir en sikker plass i «den allahianske himmel». Bare lidelsen fører med andre ord direkte til himmels.

Hverken kristentroen, eller kommunismen eller nazismen krever noe slik eller lover noe slikt. En kristen som ber om mer lidelse kan da faktisk sies å være mer menneskefiendtlig enn både kommunismen og nazismen, tro det eller ei.

Det dette menneske ber om å påta seg ansvar for å påføre andre mennesker en lidelse eller lidelser for lidelsens egen skyld, eller for å forbedre oss, i forhold til vedkommendes egne normer, standarder og visjoner, i det han sammenligner andre mennesker med sin egen inderlige fromhet og fullkommenhet, tror han.  Han vil at Gud skal dømme mennesker til lidelse ut fra egne forestillinger og behov.

Det vedkommende da gjør, er at han stjeler fra andre for å kunne legge frem for Gud grunner og argumenter for at de bør lide mer, i Guds øyne. Han går heller ikke av veien for å stjele uskyld, til og med, i og med at han ikke presiserer grunnlag for hvorfor vi skal be om å få lide mer, i vår situasjon i dag. Skal vi f eks lide for å ha feilaktige politiske eller religiøse eller ideologiske overbevisninger, sett i forhold til hans egne?

Det vedkommende ønsker, er å fremstille seg selv ut fra noe han frarøver sine ofre (som han synes bød lide mer). Han tror han besitter en magisk makt der alle de som lider mer, på hans anbefaling og hans egen befaling, skal presenteres som «gaver» til Gud, gaver som da automatisk vil gi ham en ekstra lønn, en ekstra fordel for Guds åsyn, som han selv ikke fortjener. Han gjør seg med andre ord til hypermagiker, et fenomen jeg har skrevet om tidligere. Han stjeler til og med kraft fra folk som ikke har bedt han om hjelp, men som tvert imot har en kraft som han ikke selv har, og som han derfor må tilsnike seg.  Se om hypermagi og hatprat For å få dette til, må han produsere seg ofre, som da nødvendigvis også må lide.

Nei, vårt offer eller våre offer skal ikke bestå i å gjøre flere til ofre ved at vi påskynder deres lidelse, i form av bønner til vår Gud om at så skal skje. For Han vet hva sanne offer er.

La oss ta en god kikke på Salme 40, hentet fra Nettbibelen:

 

2 Jeg ventet og håpet på Herren.
          Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
          
     3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,
          opp av den dype gjørmen.
          Han satte mine føtter på fjell
          og gjorde skrittene faste.
          
     4 Han la en ny sang i min munn,
          en lovsang til vår Gud.
          Mange skal se det og frykte
          og sette sin lit til Herren.
          
     5 Salig er den
          som stoler på Herren,
          som ikke vender seg til de stolte,
          til dem som faller fra i løgn.
          
     6 Store ting har du gjort for oss,
           Herre, min Gud,
          underfulle verk og planer,
          ingen er din like.
          Vil jeg fortelle og tale om dem,
          er de for mange til å telles.
          
     7 Du har ikke glede i offer og gaver
          – du har åpnet mine ører –
          brennoffer og syndoffer krever du ikke.
          
     8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
          I bokrullen er det skrevet om meg.
          
     9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
          din lov er dypt i mitt indre.»
          
    10 Jeg forkynte rettferd
          i den store forsamlingen.
          Leppene holdt jeg ikke lukket,
           Herre, du vet det.
          
    11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
          jeg talte om din trofasthet og frelse.
          Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
          i den store forsamlingen.
          
    12 Herre, du vil ikke
          holde din barmhjertighet tilbake.
          Din miskunn og din sannhet
          skal alltid beskytte meg.
          
    13 For talløse ulykker omgir meg,
          mine synder har nådd meg igjen,
          jeg kan ikke se.
          De er flere enn hårene på hodet,
          motet har sviktet meg.
          
    14 Vis godvilje, Herre, og fri meg ut!
           Herre, skynd deg og hjelp meg!
          
    15 La alle som står meg etter livet,
          bli til skamme og til spott!
          La dem som vil meg vondt,
          trekke seg tilbake uten ære!
          
    16 De som ler og håner meg,
          skal bli slått av skam.
          
    17 La alle som søker deg,
          fryde og glede seg i deg!
          La dem som elsker din frelse,
          alltid si: «Stor er Herren!»
          
    18 Men jeg er hjelpeløs og fattig.
           Herren skal tenke på meg.
          Du er min hjelp, du berger meg.
          Drøy ikke lenger, min Gud!

 

Og så ta en titt på 5 Mos kap 32, for å forstå at lidelsen, det er noe Herren selv tar ansvar for, ikke dette menneske som ber oss om å be om mer lidelse, hvilket jo er en hån mot alle som lider.

Videre: Et utdrag fra bibelvers som viser at alle kristentroende vet at lidelsene og trengslene kommer, uten at vi trenger å be om at de skal komme og ramme oss, slik «vår person» her ønsker vi skal gjøre, til og med folk som allerede lider svært og har gjort det lenge:

John 15.20 . 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg ...

1 Pet 2: e som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Nåde og fred være med dere i rikt mål!

Matt 5. 10-12 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. 14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! … 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

2 Kor 1. 8-9  5 For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.  6 Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle.  7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.
     8 Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet,  9 men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. … 23 Ved mitt eget liv, ja, med Gud som vitne, sier jeg: Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint. 24 For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere, så dere kan finne gleden. I troen står dere allerede støtt.