Tarjei Gilje - barmhjertig eller bare hypermagisk tåkefyrste?

«Misjonsfolk er ikke Taliban, kunne man lese på lederplass i danske Kristeligt Dagblad mandag. Bakgrunnen for denne oppsiktsvekkende uttalelsen er preken sogneprest Claus Nybo i Agger kirke i Aalborg stift 22. august. … Nybo viste til 3. Mosebok … i møter med homofile i dag, … og dette er en ond og dårlig teologi. (Boken er "slem" mot homofile, må vite).

Presten sammenlignet deler av dansk kristenhet med islamske terrorister.

Det vises også til at Indre Missjons formann Hans-Ole Bækgaard har et syn på homofili som har visse likheter med Taliban og ISIS».

Dette tatt fra en ingress av red. Tarjai Gilje i avisen Dagen for noen dager siden.  

Tarjei Gilje skriver: … i den nevnte artikkelen i Kristeligt Dagblad står det å lese at «Det er forskjell på å henge folk i kraner og være imot kirkelig vielser av homoseksuelle».

Setningen taler for seg selv, skriver Gilje.

I Danmark er det større avstand mellom fløyene enn vi kjenner fra Norge, skriver Gilje videre. Prestens løsmunnethet er dypt uforstandige uttalelser.

Kommentar: Gilje begrunner ikke hvorfor prestens uttalelse er uforstandig; Gilje er her inkontekstuell. Han forutsetter doxa fra leserne, de skal være innforlivet med ham, antakelig av barmhjertighetsgrunner, - men hva består denne doxa’en av?

Videre i utdrag: Debatten om samlivsetikk handler i stor grad om å leve seg inn i enkeltmennesker livsopplevelser … konservative kan bli oppfattet som mindre barmhjertige.

… veien blir kortere til vanvittige sammenligninger som den som Claus Nybo kom med. Claus Nybo er akkurat det som trengs for å sementere dystopien ytterligere.

Jesus gikk ikke av veien for å utfordre menneskers synder, men han oppfordret aldri mennesker til å heve seg over andre. Snarere tvert imot.

Hva er det Gilje mener? Han er selv enig med seg selv om hva han mener, vil jeg tro, og han tror ganske sikkert at han er klar som dagen selv, overbevisende klar, siden jo han redigerer Dagen selv, og gjerne tydelig overbevisende overfor sin lesere, som han antakelig går ut fra som en selvfølge er enige med ham.

Eller at de skal bli enige med ham, bare han får påpekt og overbevist om at det er sånne som han som står for barmhjertigheten, og at han derfor er litt bedre enn de som ikke gjøre det.

Mitt spørsmål er: Hvor har han standarden eller den malen han vil bruke for å bestemme noe som mer barmhjertig enn noe annet, dvs et annet synspunkt, et annet verdivalg, en mal og andre normative eller preskripitve normer og regler?

Hvor henter Gilje kriteriene for å avgjøre hva som er mer eller mindre barmhjertig – eller barmhjertelig - i denne «storyen»?

Svar: Han henter svaret inni seg selv et sted, i sine emosjoner, for barmhjertighet er en emosjon, et følelsesmessig "– og derfor ofte vilkårlig – valgt anker man kan henge beslutninger og normeringer på. Han henter altså noe innenfra for å gi det gyldighet og potens i det ytre, i det sosialrelasjonele.

Og det var det?

Nei, ikke så enkelt. Gilje setter sine emosjoner over andres emosjoner, andre som måtte ha et annet perspektiv, andre verdipreferanser – andre «Herre».

Eller har jeg misforstått det han skriver? Eller bedre: Har han selv misforstått hva «storyen» egentlig handler om?

Gilje kan nok ikke være for sikker på at han er spesielt utvalgt av vår Herre til å la sine egne emosjoner bestemme hva som skal være Biblenes lov og sanne rettesnor.

det burde jo stå klart, men enkelt er dette altså ikke. Det er kanskje vanskeligere enn gilje tror, skal vi tro hva han skriver, for det er vanskelig å forstå – tolket ut fra teksten hans selv – hva han mener.

Mener han det er forferdelig å nevne Taliban i forbindelse med «misjonsfolket», fordi «misjonsfolket er like konservative som Taliban, for  si det enkelt, og derfor mot vigsling?

Eller mener han det er forferdelig  vise til 3. Mosebok i møte med homofile og kirkelig vigsel av dem?

Uansett ser det ut til at Gilje her gjør seg til en «… hu achbar» - til en som er større enn vår Herre. Han må mene at nettopp hans egne emosjoner, faktisk kan overprøve vår Herre, som altså ikke er så barmhjertig som Gilje og hans trosbrødre og alle som er enige med ham.

Jeg vil tro at Gilje med rasjonaliteten i behold ikke makter å svare på dette dilemmaet. Jeg tror han føler seg så sikker på seg selv og at han har rett, at spørsmålet allerede er avgjort, før det blir stillet.

Og da har Gilje et problem.

Han har også tidligere vist at han har hatt et problem, et ganske stort problem. Han slettet et leserinnlegg i avisen skrevet av en prest for en tid tilbake, en prest som også hadde skrevet for å belyse homo-problematikken, eller homoutfordringen.

Er dette et problem eller en utfordring som egentlig ikke eksisterer nå, i Giljes bevissthet? Eller skal vi tro «på hans hjerte», mer enn på vår Herre, som jo er hans barmhjertighet, og til og med hans barmhjertighet, en barmhjertigehet som på sin side nå virkelig er hans hjerte og fordi den er hans hjerte, så er den barmhjertigheten jo uangripelig. Man kan da ikke argumentere mot den. Saken er ferdig oppgjort. Det ligger an til kverulanse: Jeg står på mitt, du får stå på ditt, men jeg er mer barmhjertig enn deg fordi jeg mener at vår Herre må rette seg etter mine emosjoner som er bedre og mer høyverdige enn dine emosjoner. (Alt for å elske homofili?).

Jeg skjønner ikke at det kan gå an av en redaktør i Dagen å begi seg inn på et slikt territorium med en slik tvetydig artikkel, en artikkel som kan oppfattes dithen at han er mer sint på presten som beskylder misjonsfolket for å ligne Taliban enn han er sint på misjonsfolket for å nevne 3. Mosebok.

Ingen lett løsning i syne her, med andre ord. Men her burde Gilje ha latt være å fremstå som en regelrett dum dommer og som en som inviterende til stanging, dårlig tone og relasjonsbrudd – og holdninger som ikke prima face kan være kristne verdig.

Gilje tror at problemet eller utfordringen vil gå over av seg selv, hvis han bare nekter for at det eksisterer. Han tror med en slik holdning at han dermed kan gjøre Gud litt mer barmhjertig, og litt mer lik ham selv. Og hva er så problemet? Hm, jeg må le, la meg be …

Tror virkelig Gilje at Bækgaard med hevisning til og hjemmel i 3. Mosebok vil ha dødsstraff for homofile, slik f eks ISIS praktiserte i Syria for bare kort tid siden? Tror han det, er han «utafor» og ikke «innafor» folkeskikken og helt uten moralsk kompass. Han tar feil hvis han mener noe annet.

Hva er det han så mener? Ligger feilen og den utrolig onde og dårlige teologien hos presen Nybo?

Jeg blir ikke helt klok på hva Gilje mener, som nevnt, bortsett fra at det er Nyborg som kommer med påstanden at å vise til 3. Mos i møte med homofile ang. homofil vigsel er uttrykk for ond og dårlig teologi. Noe jeg altså i min usikkerhet her må anta at Gilje vil underskrive på og istemme i hellig barmhjertighet.

Det ser ut for at Gilje mener at å vise til 3. Mos er ond og årlig teologi. Det ser ut for at mener at Bækgaard har en slik ond og dårlig teologi – men hvor er beviset for at Bækgaard mener akkurat dette? Er det slik at Gilje faktisk godtar at Nybo drar den sammenligningen han gjør, når han nevner at Bækgaard har et syn på homofili som har visse likheter med Taliban og ISIS.

Det ser ut for at det er det han mener.

I så fall må han mene at for eksempel å være imot vigsel av homofile ligner på det synet Taliban og ISIS legger for dagen overfor homofili.

Hvis så er tilfelle, har Gilje da detronisert Gud og lagt «gud» under sin fotstol.

Gilje har, som nevnt, tidligere i sin avis med slett hånd slettet en innlegg fra en prest som han opprinnelig lot stå i avisen, men hvor han tydeligvis har fått kalde føtter før han altså slettet innlegget.

Jeg har omtalt saken her:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/avisen-dagen-fr-lyset-gar.html

Hvor går så grensen for Giljes barmhjertighet, hvis en sånn grense eksisterer i Giljes univers?

Som alle vet, er barmhjertigheten ikke lovregulert i detalj noe sted i universet. Essensielle definisjoner i annet en nokså allmenne ordelag, i de to testamentene som Bibelen består av, er vel en sjeldenhet, bortsett fra i en del rituelle forskrifter.

En test på hva barmhjertige måtte være og på hvor barmhjertighetens grenser måtte befinne seg, se her følgende lille eventyr for voksne:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/polyamori-et-mareritt-til-vakne-opp-av.html

Det problematiske med barmhjertighet, særlig menneskets barmhjertighet, er at den er emosjonelt og høyst stedbundet betinget og derfor med nødvendighet omskiftelig og relativ. Den er i seg selv et dårlig styringsredkap, og dårlig pedagogikk og juss, og kan ikke godt oppstilles som lov, annet som et element blant mange andre i visse generelle rimelighetsbetraktinger – og i påkrevet skjønn, som det heter – en nødutgang som er innbakt i ethvert lovverk, med tanken på at det er umulig for en lovgiver å regulere tilværelsens omskiftelighet ned til minste nivå og detalj, så ja, lovgiveren gir alltid rom for en viss barmhjertighet.

Men lovgiverne kan i vårt land ingen hjemmel finne for å sette Herrens lov og buskap til side, bare for å tilfredsstille visse interessegruppers barmhjertighetsfølelse der og da. Herren må tenke mer langsiktig. Selv er han jo da også Kjærlighet, og nåderik og barmhjertig. Herren forlanger faktisk bruk av fornuften og sunn vurderingsevne. Herren vil se oss bruke argumenter i våre mellomliggender og relasjoner. Følelser og emosjoner kan ikke ha høyeste prioritet og være den høyeste og avgjørende rettskilde, og tungen på vekten, så å si, selv om emosjoner aldri kan utelukkes eller avvises som legitime elementer i politikk og byråkrati, og ellers, selvsagt, - vi er jo mennesker og har et iboende menneskeverd i den judeokristne tro og tradisjon, i motsetning til i islam.

Begynner man på den ene side å kreere eller konstruere emosjoner, og der det samtidig romsterer et veldig sug etter å avskjære eller detronisere sine motstanderes emosjoner og følelser, helt dirkete, og ofte io i forblommende ord, så kan dette ligne svært mye på det som kan kalles demonisering.

Er det demionisering gilje driver med? Han tillegger tydelig en motstander eller fiende – fra «misjonsfolket» ondhet – han bruker ordet «ond» teologi.

Den verste hypermagi skjer på et mer subtilt plan. Manipultøren eller magikeren vet å bruke sømmelig retorikk som kan oppfattes som søt musikk, men under ligger et inderlig ønske å undergrave nettopp genuine og autentiske emosjoner og følelser, for ikke å si ekte tro, ved bruk av slik fininnstilt teknikk.

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/om-det-begredelige-europaradet-kairo.html

Barmhjertighet kan lett utarte til billig servilt betinget emosjonell korrekthet. Og det er denne fristelsen jeg føler Gilje faller for, gang på gang, faktisk, og dette gjelder like mye for mang, mange andre «gode» - posører - med ham. Han underlegger seg tidens flyktige etikk og ser bort fra kontinuiteten og alvoret i den bibelske forkynnelsen. Han føler antakelig et mer eller mindre abstrakt trykk fra visse interesser som han gjerne vil holde seg inne med, ved å fremme bildet av seg selv som emosjonelt korrekt – en lidelse som i dag ikke er uvanlig å oppleve. Han viser seg da imidlertid ikke så lite svak; ja, han lar seg nærmest presse, - for han vet hva Herren sier. Og i så tilfelle er han jo en hykler, hvis han sier og forkynner at han ikke vet. Men nå lar han altså andre overta makten over seg, uansett hva det måtte skyldes, i sitt hjerte – i barmhjertighetens navn – må han nå ta steget fullt ut.

Selv føler han nok at dette – denne magiske prosessen - kan tilføre ham en slags merverdi, en slags magisk substans. (Det er rent bokholderi, med andre ord, kan jeg få meg til å tro).

Men: Han kan ikke avkorte egenhendig på Herrens klare bud i både Det nye og Det gamle testamentet. (Dødsstraff for homofili ble sjelden utført i praksis, og «loven» ble tolket på mildeste måte og uhyre sjelen, så vidt jeg har forstått – den skulle imidlertid ha en individual -og allmennpreventiv og allment avskrekkene effekt). Herrens klare ord og bud og forkynnelse kan ikke bare forsvinne med noen trylleslag. I så fall, hvis man skulle tro det, var man nærmest grenseløst hovmodig og da gjør man seg jo til talsmann for ond og dårlig teologi, eller?

Der det appellers til barmhjertig sånn i sin alminnelighet, er faren stor for at man tyr til og driver en slags magi; barmhjertighet i kyniske hender og kalde og beregnede sinn, blir plutselig da ikke barmhjertighet, men en teknisk manipuleringsmekanisme, og ofte det jeg ellers her på bloggen kaller hypermagi. I denne magien er det om å gjøre å stjele kraft fra mer eller mindre reelle ofre, og til og med ofre man produserer selv, for å få magien til å virke, og for å kunne overføre denne kraften på seg selv.

Magikeren er selvsagt redd for at han skal bli avslørt med knepet sitt og reagerer gjerne med å bli bare mer og mer affektert eller maniert i sitt forsvar, som som oftest tar form av stadig fler ondsinnede angrep på varsleren og den som har gjennomskuet ham; eller de forholder seg helt taus, i håp om at folk skal glemme eller bagatellisere, og han kan slippe fri en mer objektiv granskning, mens de hele tiden like fullt appellerer mer og mer til «tilskuernes» emosjonsliv og de rett gloser og korrekte standpunkter.  

Gilje ser ut til ikke ha noen skrupler når det f eks gjelder vigsling og nærmest permanent velsignelse av homofile og homopraktiserende prester i Den norske kirke. Er han egentlig klar over at han da er med på å innføre og statuere - faktisk som universell og tilsynelatende guddommelig lov - et tredje sakrament, et sakrament der det blir umulig å få tilgivelse for ens homofile praksis? Og et sakrament som vil stimulere til større utbredelse heller enn å redusere den homofile praksisen, (som mange forskere mener man blir mer eller mindre lurt inn i)?

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/det-tredje-sakrament.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html

Historien om "Den Barmhjertige Samaritan", er det vel flere som har hørt, men jeg legger den til her som et muntert hint om visse ting som hypermagikere og de servilt betinget emosjonelt korrekte ikke bryr seg om, og som de ikke tror vi ramme dem selv, antakelig vis fordi de overvurder seg elv og sine behov og tilsvanrende undervurder andres intellekt, følelser og emosjoner.

En mann blir overfalt og ligger hjelpeløs og ille tilredt i veigrøften.
En prest oppdager mannen, men går bare forbi.
En levitt ser også mannen men også han går forbi.

Inn kommer gilje på scenen … nei, jeg tuller bare …
Da kommer det en SV'er og ser den forslåtte mannen, han utbryter i forferdelse:  "Huff og huff, den personen som har gjort dette er det virkelig synd på, han må være i stort behov av pedagogisk og  psykiatriskav hent, løp og hent en sosionom eller antropolog, eller psykolog …

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html

Om de pridofiles privilegier, om emostrukturer og hypermagi, om multipride, multisk og multifili, og mye mer:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html