Vi tar først for oss en liten isolert uttalelse som vi elaborer pål litt senere i denne artikkelen:
I sin bok Det mørke nettet, fra 2014, skrev Øyvind
Strømmen bl a dette:
.. det er faktisk ikke bare i Malmø at Muhammed er det mest populære guttenavnet, slik det er også i Oslo. Statistisk Sentralbyrå gir oss anledning til å se tallene bak tallene: I 2010 var Muhammed med en rekke forskjellige stavemåter, det vanligste navnet for guttebabyer.
Det var 97 som ble gitt dette
navnet. Ser man videre på listen over de tyve vanligste navnene i Oslo, dukker
det imidlertid ikke opp et eneste utpreget muslimsk guttenavn. Like vel gjør
gjøres disse 97 guttebarna om til en trussel av uante proporsjoner.
Foreløpig kommentar: I seg selv høres uttalelsen ganske unnskyldelig ut eller kanskje til og med «ingenting å hisse seg opp over».
Men: Det er ikke vanskelig å få øye på den underforståtte rasisme Strømmen anklager den som påpekte fakta om de 97 guttenavnene måtte ha og fremme. Han tillegger forfatteren, nærmest på direkten, brune holdninger, (uten å ta hensyn til "omkringliggende og andre kjente parametre, for å si det sånn).
Ha, ha. Strømmen ser bort fra den pågående tilstrømmingen
den gang, som allerede hadde pågått en stund, og at den øker mer enn
befolkningsøkningen for øvrig. Han tenker ut fra et statisk premiss og ser ikke
dynamikken, og dette gjør han for lettere å kunne «fornekte» realitetene og at han
dermed lever i «denyal». Vi ser hvordan det har gått: Det har gått mot stadig
større splittelse i befolkningen, ikke mot mer samforstand. De «korrekte
emosjoner» har for lengst overtatt som ontologisk og etisk kompass. Hvis man
ikke føler riktig, er man fascist og hvis man ikke tolker fakta korrekt, er man
også rasist, selv om fakta i seg selv taler sitt tydelige språk, selv ut fra et
lite utsnitt av virkeligheten, her 97 gutter som gis navnet Muhammed i en liten
populasjon. Strømmen går ut fra at siden populasjonen er så liten, i forhold
til "omlandet», så går det ikke an å si noe annet enn at det er rasisme eller
islamofobi å trekke ganske plausible slutninger.
Strømmen var ikke alene den gang i 2014, og før, om å fordømme selv de mest uskyldige formuleringer og ta dem for direkte og umoralsk angrep på innvandringspolitikken og på muslimer og islam generelt, vil vi tro.
Det Strømmen antakelig ikke så var at han selv avslørte
et nokså flaut «selvhat» eller en irrasjonell frykt for «det egne». De som anså
seg å ha en soleklar eller gjerne medfødt rett (og et privilegium) til å tenke
og føle korrekt, på denne måten, ikke gikk ikke av veien for å blåse seg opp i
forferdelse over en nokså uskyldig formulering som at «de 97» som ble gitt
navnet Muhammed ved fødselen den gang, fortalte noe om fremtiden, og om at denne
nok ville bli dramatisk.
I dag ser vi at fremtiden faktisk ble dramatisk og
at dette faktisk kunne avlese av et helt i og for seg ubetydelig tall – 97 –
den gang i 2014, altså. Å bite seg merke i tallet, og slutte ganske legitimt ut
fra det, skulle imidlertid vise seg å være mer relevant enn mange skulle tro.
Det er bare å se seg rundt i Europa i dag. (Vi kommer snart til noen eksempler
i det følgende).
Strømmen og hans felager hadde derfor ikke fantasi nok
til å se hvilket potensiale som lå i tallet på de få guttebarna, selv om «populasjonen» i seg selv var ubetydelig eller
insignifikant. Når tallet like vel kunne gi en god pekepinn over det som komme
skulle, var det selvsagt ikke ut fra en mekanistisk signifikansfastsettele og
en «lærd» sannsynlighetsberegning bygget på tilfeldig og representativt utvalg.
Forutsigelsen holdt like vel stikk, et resultat Strømmen altså i frykt og beven
mente ikke burde skje, og jeg gjentar «burde». Det faktiske ble derfor
for Strømmen noe ikkeeksisterende fordi det faktiske ikke burde
eksistere, og fordi det etter hans mening ikke burde sees, fordi også å
se det også var umoralsk, ifølge Strømmen selv.
Tallene og informasjonen kunne like vel fortelle noe som
faktisk var sannere og - mer prognostisk akkurate - enn hva slike
beregninger på ekspertvis kunne
frembringe. Man trengte ikke utdannelse som statistiker for å se konsekvenser
med noen lunde stø sikkerhet. Men Strømmen og co, lot altså sin skepsis og sin
irrasjonelle frykt få dominere tanken – og følelsene. Det var mer om å gjøre å
ha noen å angripe og forhåne, og da gjerne på en alarmistisk og vilkårlig eller
emosjonell korrekt måte, enn å få frem et noenlunde rimelig syn på sakene, og
virkeligheten, bygget på sunn fornuft ispedd en viss autentisk fordomsfri og
real-orientert grunnanskuelse og sunn virkelighetsorientering.
Det virker som om at det er særs viktig for Strømmen å
fremstå som «empatisk», dvs mer innfølende i islam og muslimens kår og vilkår i
Vesten dag, satt opp mot visse slemme «anti-empatiske» strømninger, i Strømmens
øyne «de andre», i kontrast til ham selv, som satt trygt innenfor et «vi» som
aldri kunne ta feil. Strømmen ser ikke ut til å ense faren: Der empati blir
pathoid eller «servilt betinget emosjonelt korrekt», der forsvinner jo all
autentisk empati. Statistikk er som det meste kontekstuavhengig, en premiss som
da innsnevrer horisonten ned til egen
vinning, i Strømmens tilfell (behovet for å være korrekt mer enn behovet
og nødvendigheten av å være sann, for å si det kort).
Strømmen plukker så et anonymt
sitat fra nettet, et sitat Strømmen mener ligger langt over hva som er sømmelig
og politisk eller emosjonelt og korrekt å fremsi:
Strømmen: Slik ble det kommentert på en blogg på VG’s bloggplattform da tilsvarende tall ble lagt fram i 2008: Til dere som i alle disse årene har hatt en mistanke om at vi hadde rett, til alle deres som har sittet på gjerdet og ikke helt turt å ta et standpunkt, og til alle dere som har lett etter det «avgjørende bevis» på at kulturinnvandringen har vokst ut av kontroll: Her er det!
… Den påtatte dårlige samvittigheten norske myndigheter har brukt som historisk grunn for å «være nødt til» å hjelpe gud og hvermann har ført oss ut i en hengemyr, hvorfra vi sannsynlig aldri igjen vil finne fotfeste slik vi har væt vant til det «her på bjerget» de siste tusen år.
Norge, Slik som nordmenn over 30 kjenner det, er tapt.
Det er borte, sannsynligvis for alle evighet, s 93ff.
Kommentar: Vi ser her glimrende eksempel på hvor korttenkt man kan blir og hvor lett man kan gå glipp av å få med seg gode poenger når motivet er å mistenkeliggjøre eller kaste mistenksomhetens blikk på andre som antas – essensielt - å være av en annen mening, f eks hvis man – gud forby – skulle frykte islamkritikk mer enn islam.
Vi ser at det er om å gjøre å markere seg mot «de andre»,
primært «de andre» av de man selv tilhører. Man ser et eksempel på hvor sterk oikofobien
kan være og i hvor stor grad den har agens nok til fullstendig å forblinde
visse aktører.
Så etter noen år, opplever vi
dette:
Nå er Mohammed det vanligste navnet i Oslo: For første gang er Mohammed det mest brukte navnet på gutter og menn i Oslo.
https://www.nrk.no/osloogviken/mohammed-vanligste-navn-i-oslo-1.11898780
Artikkelen
i sin helhet, obs: Man trenger ikke å lese hele, heller ikke skumlese det
minste, men like vel, fritt valg, jeg minimerer teksten:
Det er veldig spennende, sier Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå. Han har talt opp hele befolkningen i Oslo, og funnet at Mohammad for første gang er det guttenavnet som er mest brukt i Oslo.
Hele 4801 heter Mohammed eller varianter av Mohammed til fornavn, og navnet har dermed passert både Jan og Per.
Navnet har fire år på rad toppet listen over baby-navn i hovedstaden, men dette er første gang Mohammed-navnet topper lista når man ser på hva alle menn i Oslo heter.
– VELDIG FINT: Mohamed Abdulahi Aadan er veldig fornøyd med navnet sitt, selv om det er mange som heter det samme som ham.
Mohammed betyr «prisverdig», og er det vanligste navnet blant minoriteter i Norge. Det er flere skrivemåter, men de vanligste er Mohammad, Mohamed, Mohammed og Muhammad. Det viktigste for Ouren er at det brukes som fornavn.
Vi bruker ikke lang tid på å finne en Mohamed på gata i Oslo.
– Jeg heter Mohammed. Det er et fint internasjonalt navn, sier Mohamed Abdulahi Aadan, som er ute og leker med datteren sin.
– Jeg
kjenner kanskje ti personer i Oslo som heter det samme. Hvis vi er mange sammen
som heter det, bruker vi kallenavn og etternavn. Jeg kalles både Mohamed Aadan
og Mohamed Ikea, forteller Aadan. LES: Mohammed på navnetoppen
Arabisk
navnetradisjon Professor i arabisk ved UIO, Gunvor Mejdell.
Navn på viktige historiske skikkelser i islam brukes som regel bare av muslimer, ifølge Landinfo sin oversikt over navneskikker i arabiske land, som ble publisert i 2012.
Muhammad står i en særstilling, og er et ekstremt utbredt navn i arabiske land, ikke minst fordi det er en sterk tradisjon mange steder å kalle sin førstefødte sønn Muhammad.
– Mohammed er jo navnet på Islam sin store profet, han som mottok åpenbaring fra Gud, forteller Gunvor Mejdell, som er professor ved Universitetet i Oslo, der hun underviser i arabisk.
Hun forteller at Mohammed blir sett på som den fremste av alle mennesker, og at det er grunnen til at mødre og fedre ønsker at sitt barn skal hete nettopp det.
– Mohammed er det store idolet. Han er modellen for en riktig livsførsel, den mest ærlige, den mest opphøyde, den mest sjenerøse og den mest rettferdige blant alle mennesker. Innenfor Islam er det veldig vanlig å oppkalle guttebarn etter Mohammed, forteller hun.
– Den fineste navnet
Navnet må ikke arves fra far eller farfar. Det er faktisk mer vanlig å bare ta navnet, fordi det er fint, ifølge Mejdell.
– I den arabiske verden er navnet alltid like populært. Gjennom hele historien har det vært gitt til guttebarn, så dette er ikke et trendnavn. Det er simpelthen ett av de fineste navnene en kan gi sitt barn.
– Men det er jo ikke så vanlig å kalle barnet sitt Jesus i, for eksempel, Norge? Hvorfor velger man å oppkalle guttebarn etter Mohammed?
– Nå er jo Jesus i kristendommen Guds sønn, mens Mohammed er en profet. Så det har vel føltes i kristendommen litt støtende kanskje å oppkalle barn etter Jesus. Men det finnes jo i noen latinamerikanske land, sier hun.
… Det finnes ingen statistikk på antall muslimer i Oslo, og vi vet derfor ikke hvor stor andel av muslimske gutter og menn som heter Mohammed.
NRK møtte i løpet av en liten time fire Mohammed på gata i Oslo, to voksne menn og to unge gutter. Og så godt som alle vi pratet med kjenner én eller flere.
–
Broren min og mange venner heter Mohammed. Jeg har møtt en kompis i dag som
heter det og skal kanskje møte noen andre venner som også heter det litt senere
i dag, forteller Sajjad Ismail.
I 2018 var Mohammad/Mohamed/Mohammed/Muhammad/Muhammed på 23. plass over de mest populære navnene gitt til gutter.
I 2017 var Mohammad/Mohamed/Mohammed på 24. plass over de mest populære navnene gitt til gutter.
I 2016
var Mohammad/Mohamed/Mohammed på 30. plass over de mest populære navnene gitt til
gutter.
Bruk av navnet Mohammad i Norge og andre land:
Det er verdt å merke seg at det finnes mange skrivemåter av Mohammad. Årsaken er at navnet normalt blir skrevet med arabiske skrifttegn og omskrevet til andre alfabet, blant annet det latinske som vi bruker. Ulike skriveregler og skrivetradisjoner i ulike områder og kulturer har ført til en rekke ulike skrivemåter av navnet. Den mest bokstavrette omskrivingen er Muhammad, der u-uttalen tilsvarer norsk o-uttale.
I Norge kom Mohammad i bruk med innvandring fra 1920-tallet, men særlig fra 1970-tallet. Bruken av Mohammed økte særlig på 2000-tallet. Tidligere skyldtes økningen av mennesker som het Mohammad først og fremst innvandrere som var født i andre land. Siden har andelen barn født i Norge som fikk navnet økt. Høyeste plassering er foreløpig en 23. plass i 2018. I 2018 fikk 237 barn navnet, fordelt på 72 Muhammad, 66 Mohammad, 51 Mohammed, 42 Mohamed og 6 Muhammed.
I Sverige øker bruken av Mohammad raskere, trolig på grunn av økt innvandring. Navnet var på 68. plass i 2000, 35. plass i 2016 og 21. plass i 2017. I 2018 hadde navnet imidlertid falt ned til 33. plass.
I Danmark er navnet mindre vanlig enn i Norge og Sverige, og ikke blant de 50 vanligste guttenavnene. Bruken har vært ganske jevn siden slutten av 1990-tallet, men med en svak økning i 2016 og 2017.
I USA ligger varianter av Mohammed mellom 300. og 600. plass, men kunne vært rundt 200. plass om man samlet alle skivemåtene. Årsaken er nok mindre arabisk innvandring der enn i Skandinavia.
I England og Wales er det mange varianter av navnet i topp 1000: Muhammad på 10. plass, Mohammed på 30. plass, Mohammad på 79. plass, Muhammed på 133. plass og Mohamed på 199. plass.
Derfor fungerer Mohammad godt nå:
Bruken av Mohammad i Norge er ganske stabil til tross for noe økning i statistikken. I 2015 var navnet på 33. plass, mens det i 2017 var på 24. plass.
Mohammad har også en rekke kjælenavn som gjerne brukes i det daglige, som Mo eller Moa.
At bruken av Mohammad ikke øker mer kan ha flere grunner. Kanskje velger foreldre heller andre navn som er mer vanlige i Norge, eller mer sjeldne muslimske navn? Dette er en vanlig trend blant innvandrere, og har vært det i over hundre år. Ofte holder første generasjons innvandrere på navneskikker fra hjemlandet, andre generasjons innvandrere velger navn fra sitt nye hjemland, men som ikke virker for fremmede for slekten i hjemlandet, og tredje generasjon velger først og fremst navn fra sitt nye hjemland. Det kan være noe av årsaken til at andre og tredje generasjons innvandrere ikke velger Mohammad til sine barn.
Varianter av Mohammad:
Mahamed, Mahmed, Maxamed, Mehmed, Mehmet, Mohamad, Mohamed, Mohammed, Muhammad, Muhammed …
Mohammad
fortsatt det mest populære guttenavnet i Oslo, Av Natasza Bogacz, 29.01.2019:
Trendene innen babynavn i Oslo skiller seg ut fra resten av landet. Det viser den nyeste navnstatistikken.
Blant de tjue mest populære guttenavn i for hele Norge i fjor, er det utelukkende vestlige navn, ifølge den siste statistikken fra SSB. I Oslo derimot, er Muhammad det vanligste guttenavnet.
Nok en
gang
Det ble født 99 gutter som fikk navnet Mohammad i Oslo fylke i 2018. Det utgjør
2 prosent av alle gutter født i hovedstaden.
Antall nyfødte Mohammader i Oslo har holdt seg stabilt på toppen av navnestatistikken ihvertfall de siste fem årene, ifølge data fra SSB som Utrop har fått tilgang til.
Muhammad topper også babynavnestatistikken i Israel og India.
Mohammad betyr «prisverdig», og topper ikke bare statistikken for mest brukt babynavn. I 2014 skrev NRK at dette arabiske navnet hadde blitt det mest populære navnet blant hovedstadens menn og gutter generelt.
Forskjellige
tellemetoder
Ifølge Wikipedia, kan navnet transkriberes på opp til
ca. 100 forskjellige skrivemåter. Dette skaper problemer for statistikerne.
I navnestatistikken til SSB har navnet flere skrivemåter: Mohammad, Mohamed, Mohammed, Muhammad og Muhammed er noen eksempler. Alle versjoner, brukt som fornavn, er slått sammen i navnestatistikken under fellesformen «Mohammad».
Det
finnes samtidig mange andre varianter. I Oslo kom det for eksempel to gutter
som heter Mohamad i 2018, og 5 i resten av landet. De er ikke med i
Mohammad-kategorien https://www.utrop.no/nyheter/nytt/34560/
Nettavisen så i 2014 ut til å være begeistret for utviklingen: Nå er Mohammed Oslos vanligste navn!
Hele 4.801 gutter og menn heter Mohammed eller varianter av Mohammed til fornavn, og navnet har dermed passert både Jan (4.667) og Per (4.155).
Navnet har fire år på rad toppet listen over babynavn i hovedstaden, men dette er første gang Mohammed-navnet topper listen når man ser på hva alle menn i Oslo heter.
Det er flere måter å skrive navnet på, men de vanligste er Mohammad, Mohamed, Mohammed og Muhammad.
Gunvor Mejdell, som er professor i arabisk ved Universitetet i Oslo, forklarer overfor NRK at navnet Mohammed er en viktig del av arabisk tradisjon. Det er en sterk tradisjon mange steder å kalle sin førstefødte sønn Mohammed.
https://www.nettavisen.no/nyheter/na-er-mohammed-oslos-vanligste-navn/s/12-95-3423125957
Nå tilbake til nåtiden og
fremtiden, for tiden og fremover: Forskning.no: Tredobbelt så mange godt voksne
innvandrere om 20 år, Av Redaksjonen, 15. mai 2021
| 15:10_
Forsker i Statistisk sentralbyrå Astri Syse har sett nærmere
på hvor mange godt voksne innvandrere Norge vil ha om noen tiår. Her forklarer
hun befolkningsveksten i Norge under et foredrag i Oslo i 2016.
I 2040-årene vil omtrent tre av ti personer i Norge i alderen 55-66 år ha innvandrerbakgrunn. I dag er denne andelen én av ti, skriver Forskning.no.
For et tiår siden var nettoinnvandringen til Norge over 40 000 personer i året, men de siste tre årene har den sunket til mellom 11 000 og 25 000 personer i året, skriver Forskning.no. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil innvandringen fortsette på dette nivået de neste tiårene. ---
https://resett.no/2021/05/15/forskning-no-tredobbelt-sa-mange-godt-voksne-innvandrere-om-20-ar/
Se nå den følgende om Hege Storhaug
og Battens forslag om abrogering av Koranen til EU-parlamentet «for en evighet
siden»: https://neitilislam.blogspot.com/2016/02/aftenpostens-fall-from-grace-via.html
Og denne, med utdrag av forslag: https://neitilislam.blogspot.com/2014/02/muslimer-mot-jihad-for-kuffar.html
For å bringe nok et perspektiv
på «tingene», tar vi med noe annet som er tidstypisk og som vi kan ha noe å
lære av, noen og enhver: Se så denne for bare et knapt år siden, og se Storhaugs
optimisme: Frankrike til krig mot Brorskapet, salafistene og Erdogan … (link
under).
President Emmanuel Macron gir muslimske ledere et ultimatium som svir: Enten avviser de politisk islam, eller kroken settes på moskeenes dører. Dette betyr at Det muslimske brorskapet og salafister må pakke sammen eller gå under jorden …
Det som skjer er historisk, og det kan føre til opptøyer og sammenstøt. Ikke et eneste land i Europa har sendt ut et slikt krav tidligere. I praksis betyr dette at Macron også må ta fra moskeene vigselsrett, for islamske ekteskapskontrakter bryter tvert med sekulariteten: Eksempelvis kan muslimske kvinner kun gifte seg med muslimske menn, i henhold til islam, og kvinner får delegert minimalt med skilsmisserettigheter.
Erklæringen Macron ber CFCM signere, skal uttale at islam er en religion og ikke en politisk bevegelse. Erklæringen skal bannlyse også utenlandsk innblanding i islam i Franrkike. Altså kan Erdogan-moskeene, rundt 270 stykk, pakke sammen. Det samme gjelder Irans lyttestasjoner på fransk jord.
CFCM har akseptert å opprette et nasjonalt imamråd (National Council of Imams), som skal godkjenne og lære opp imamer. Godkjennelser kan således trekkes tilbake dersom imamer bryter med Macrons verdierklæring.
Barn skal få et identitetsnummer for å sikre at de går i den offentlige skolen, og antakelig for å sikre at de ikke sendes på koranskoler i utlandet. Foreldre som bryter loven risikerer inntil seks måneders fengsel.
Det skal også bli forbudt å dele personopplysninger om eksempelvis lærere som underviser i islam og ytringsfrihet, og personer som uttaler seg kritisk til islam og som derfor kan risikere å bli oppsøkt/forfulgt av ekstreme element.
Til full kamp mot ekstremisme
Alt dette skjer selvsagt grunnet de siste tre terrorangrepene, det første mot læreren Samuel Paty i forrige måned, dernest massakre i kirken Notre Dame i Nice.
Macron vil gå til full kamp mot radikal islam. Forslaget hans skal diskuteres i kabinettet 9. desember. – Vi må redde våre barn fra klørne til islamistene, sa innenriksminister Darmanin til Le Figaro da utspillet kom i går.
Den franske regjeringen går altså head on politisk islam, og definerer dermed politisk islam som ekstremisme. Her hjemme er det som kjent kun terror fra islams rekker som defineres som ekstremisme, ikke de ideologiske springbrettene, moskeene og bevegelsene.
Frankrike har Europas største muslimske befolkning, der deler av befolkningen lever i det som offisielt kalles «tapte territorier» og «lovløse områder». Hvordan vil befolkningene i disse områdene reagere?
Tankene går også til da Aftenposten hengte meg ut i flere oppslag etter at jeg i 2016 la på bordet forslag for å demme opp for politisk islam. Blant annet foreslo jeg å stenge ned totalitære moskeer – akkurat det Macron nå varsler at han kan komme til å gjøre. For friheten og fremtidens skyld.
Det pågående dramaet i Frankrike kan få konsekvenser for hele Vest-Europa. Ser vi nå et Europa som reiser seg mot vår tids farligste ideologi, politisk islam? Og hvilke tiltak har Macron sett for seg – utenom å stenge moskeer – hvis ikke hans verdisekulære ordre tas til etterfølge?
https://www.rights.no/2020/11/frankrike-til-krig-mot-brorskapet-salafistene-og-erdogan/
Vi må også, for å utfylle
bildet enda mer, ta med hva «nei til islam» skrev om Macron da han ble
president i Frankrike: https://neitilislam.blogspot.com/2017/05/om-den-franske-flukt-fra-friheten.html
Kommentar: Vi levnet ikke akkurat Macron stor sjanse den gangen og grunnen er at vi forsøker å se tingene i et litt større perspektiv. Det er vel og bra at f eks Storhaug og en skokk med andre nå tror at Macron på en måte skal få bukt med islamismen, eller i hvert fall bukt med en del av den, eller aspekter av den.
Og det er her det blir problematisk: Ser man ikke islam
som en mynt med to sider, som en Janus-statue som ser i to retninger og blir
sett fra to vinkler, minst, mister man det essensielle eller eksistensielle
rotperspektivet eller kall det gjerne «inderlighetsperspektivet» og havner da i
den felle å ta tak i symptomene og ikke «årsakene».
Se denne om essens, om Gule, Storhaug og Taha, om
Aristoteles, Sokrates og mange andre interessante tenkere: https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
Se om «Strømmen» her:https://neitilislam.blogspot.com/2011/12/mot-strmmen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/motgift-medisin-for-islamkritikere.html
Vi minner bare om at situasjonen i Frankrike nå har
utviklet seg til det mer spente og mindre ønskelige enn alle tidligere
prognoser og velmente synspunkter skulle tilsi:
Frankrike koker: Tidligere forsvarssjef signerer opprop om mulig borgerkrig
Velkjent fransk politiker vil stanse all ikke-europeisk innvandring i flere år
Av: Erling Marthinsen
15. mai 2021, 19:25: Den franske politikeren Michel Barnier sier til
den statlige TV-kanalen France 2 at Frankrike bør stanse innvandringen fra
ikke-europeiske land i flere år fremover. I intervjuet uttaler Barnier seg
nokså klart. – Jeg syns vi bør stanse innvandringen i tre til fem år. Han vil
dog gjøre unntak for studenter og flyktninger, som han mener skal møtes med
menneskelighet og omsorg.
Vi minner også om hva vi skrev om kommende antisemittisme her:
http://neitilislam.blogspot.com/2010/09/lindstads-muslimsk-manifest.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/jdinnen-og-mediamenneske-mona-levin-i.html
At vi hadde rett og var sunt og berettiget urolige, i et
forsøk på å være føre var, og for om mulig å advare, er ikke å skryte, men kort
og godt en konstatering at vi «har sett» det som mange «medstrøms» ikke har
villet se, fordi det var ukorrekt emosjonelt å se og si det, - det gir en viss tilfredsstillelse
og et visst håp om at virkeligheten nå vil komme stadig nærmere for de
virkelighetsfjerne.
Fins det nå «rasister i våre gater»? Det ser ut som gatgene i Midt-Østen:
Barnetoget 17. mai er avlyst, «Allahu Akbar» til støtte for palestinerne dagen før
Av: Erling Marthinsen 16. mai 2021, 23:47:
Vi spør: Hvor er SOS-antirasisme og Berglund Steen nå? Se
videiosnutten over.
Og se denne: Ap tar terroristers side i en konflikt der terroren rammer noen andre,Av: Christian Skaug 16. mai 2021, 19:32.
Palestina-falgg i vinduene til AP-s høyborg i Oslo: Her pynter man med symbolene brukt av folk som i disse dager skriker de aller nedrigste ting om jøder, og som sympatiserer med en terrororganisasjon som ønsker å utslette både jødene og Israel.
Gaza-konflikten: Ekstreme muslimer verden over hyller Adolf Hitler for «innsatsen» mot jødene, Av: Tore Kristiansen 16. mai 2021, 15:34:
Samnytt gir eksempler på hashtagger som benyttes av aktivistene:
#HitlerTheGreat,
#HitlerWasRight
#Hitler_Was_Not_Wrong.
Av «argumenter» som brukes, nevnes blant annet:
”Jeg har alltid beundret Hitler, jeg skulle ønsket han hadde levd lenger”,
”Vi trenger en ny Hitler”
”Holocaust var det beste som har hendt på denne planeten”
”Hitler hadde rett, han drepte jøder. Han gjorde det for menneskeheten”.
Se våre egen om tilstøtende her:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-hvitt-hat-og-hvit-stillhet.html
Om bl a Berglund Steen her:
https://neitilislam.blogspot.com/2017/03/kulakk-moral-og-manglende-bevissthet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/jeg-anklager.html
Krefter mot demokratiet – om bla antirasistisk – implisitt Berglund Steen - mot SIAN, se her:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/demokratiske-motkrefter-demagogene-vil.html
Berglund Steen har vært en aktiv antirasist i minst kanskje «altfor lenge» nå. Hans «folk» demonstrerer både titt og ofte mot «rasister i våre gater». «Ingen rasister i våre gater»? - hvor ble de av?
Nei til islam har lenge stilt seg spørsmålet om islam virkelig er en «inherently racist» ideologi, slik noen hevder, et spørsmål de alle, aller fleste vegrer seg for å «ta i», antakelig fordi man foretrekker å tenke, føle, emovere og agere servilt betinget emosjonelt korrekt. Noen annen eller bedre grunn skal være vanskelig å finne, på bunnen av det hele.
Nå er «islam» i full blown rasistisk protest i hovedstaden
gater og hvor det ropes antisemittiske slagord så høyt og tydelig at det burde
kunne høres over det ganske land. Lignende protester foregår i nesten alle
større europeiske byer pluss ww.
Se også en av våre mange artikler om «grunnspørsmålene» her:
https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/essens-eller-ikke-eksistens-det-er.html
Vi minner om følgende utvikling siden Øyvind Strømmen – se ingressen her - lot seg skremme eller overvelde av en troskyldig fremskriving han tok som uttrykk for rasisme, slik jeg tolket ham:
Stor innvandring, større innvandring og størst
innvandring pr år, hittil- en viss oversikt fra snart tre år tilbake:
Flere enn 5 millioner emigranter fra Den tredje verden har
kommet til Europa siden 2011. (Kilde: Voce of Europe, februar 3, 2018).
Det ble mottatt over 3 hundre tusen asylsøknader i 2011, 335
364 i 2012, 4321 000 i 2013, 660 000 i 2104, 1, 4 millioner i 2015, 1,3
millioner i 2016 og 706 913 i 2017.
De fleste av søkerne kom fra Syria, Irak, Afganistan og
Pakistan. (Kilde: European Support Office, EASO).
Kommentar: Det er ofte svært vanskelig å
forholde seg adekvat eller helt normalt til såkalte "store" tall, for
ikke å si store mengder. Hvilket er vanskeligst å takle, er en sak for seg.
Men det går an å venne seg til det meste. I hvert fall ser
det ut for at dette er selve credoet eller selve det magisk cluet til
europeiske politikere, kuturpersoner, fagforeningledere, kapitalister,
akademikere og "intellektuelle": At vi skal venne oss ikke bare til
det meste av de fleste, men også til det verste, til og med blant de beste.
Det er med andre ord bare å venne seg til det og håpe på at - den normale - venneflokken vokser proporsjonalt, om ikke eksponentielt.
Guttenavnet Muhammed - bare for å hinte litt - blir stadig
mer normalt og mer normalt med større antall, både innenfra og utenfra.
Vi husker så vidt følgende
kommentar lagt ut på nettet ett eller annet sted; det får stadig mer
aktualitet, til tross for at mange syntes at Powell ville forsvinne ut av
historien uten å etterlate seg spor:
Da den konservative Enoch Powell i 1968 sa at en nasjon som England som tok imot 50 000 "imigranter/flyktninger/asylsøkere" måtte være spike gal, ble det et rabalder som vi nå bare såvidt har sett begynnelsen på. De aller aller fleste som ville være og bety noe i det offentlig liv den gang, mente noe sånt som at det var Powell som var gal og at det ingenting galt var med dette å ta inn så få.
Nå kommer det 50 000 hver tredje måned, eller deromkring,
i hvert fall til EU samlet. Nå bli de som løfter øyenlokkene og ser det
eksistensielle i dette kalt onde. Ja, til og med brexit-forkjemperne blir sett
på med den største forakt og skepsis av de som fremdeles mener de er og betyr
noe her i verden. De kan snart få oppleve sin idylliserende verden snudd opp
ned. Og det er vel ikke til å komme utenom, sa Bøygen.
Vi husker også følgende «søte
lille»:
Torgrim Eggen må enten være svært godtroende og naiv, eller
så tror han at andre mennesker er det, og at de følgelig ikke bare er lett å
villede, men at de også fortjener å bli villede, dvs foraktet, i høyeste
potens.
Selv anmeldte han i sin tid, jeg tror det var i 2007, i
Klassekampen, den gang en ny bok av Tariq Ramadan, som han må ha lest med et
spesielt åpnet hjerte og med en helt unik spesiell tilfredsstillelse, og hvor
han kommer med følgende uttalelser, som den «gale keiser» Caligula utvilsomt
ville ha sett på som uttrykk for en genuint konkurrerende tilbedelse og altså
som en hyllest til og en troserklæring til en helt annen gud enn Caligula selv,
nemlig dette:
-Muhammed var en svært så edel person og så ikke noe problem i å samarbeide med jøder og kristne
-Han var så nobel at han ikke forlangte omvendelse av noen, selv ikke av nære venner og medarbeidere
-Han var så rettferdig og opphøyet at han insisterte på at døtre og koner skulle engasjere seg i det poliske og økonomiske
-Han ble – sannsynlig vis helt urettferdig - trukket inn i blodige konflikter mot polyteister i Mekka
-Så ren og nåderik han var, forbød han tortur, gjengjeldelse og drap på sivile
-Hans personlige rettesnor for utøvelse av islam bygget utelukkende på medfølelse, nåde og tilgivelse.
Se også denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html
Statistikk, igjen:
Innvandrerbefolkningen i Oslo utgjorde hele 33.1% v byens innbyggertall. 40.1
fra Asia, 17.8 fra Afrika, 37.4 fra Europa. I bydelene Groruddalen og Søndre
Nordstrand var innvandrertallet nærmere 80% i 2019, mot 40% i 2000. s 109
Tybring Gjedde: Fortsetter denne utviklingen ender vi med en
total segregert by med gettolignende tilstander.
I Oslo mottar innvandrere 71 prosent av all sosialhjelp (2027). Sosialhjelpsutbetalingene nasjonalt var på 6.6 milliarder. Opp 1.6 milliard fra 2013. Fattigdom i Norge er i stor grad innvandrerdrevet. 15% av landets sosialhjelpsmottakere, 19907 personer av 132659 personer, bor i Oslo, en av verdens dyreste byer.
Skolene på vestkanten må spare penger, mens skoler på østkanten kan få opptil to ganger så mye pr elev som vestkantskolene. s 111. Gjelden til Oslo kommune gikk fra sju milliarder i 2004 til 30 milliarder i 2014. Under Raymond Johansen har gjelden gått videre opp, og er beregnet til 67,7 milliarder i 2021.
Ap, SV, og Rødt samlet fikk 90% av stemmene blant aktive muslimer
i 2017.
Forfatteren Lars Åberg: ER det ikke slik at frykten
mange føler når det gjelder innvandringen ikke skyldes frykten for det fremmede
som det ofte hevdes, men frykten for det man faktisk kjenner?
Lars Akerhaug: Kanskje er vi her ved kjernen v det som er problematisk. Ikke bare i den radikale islamistideologien, men i hele det islamske tankeunivers. Leser vi Koranen ser vi hvordan man gjennom hele teksten trekker grenser mot de vantro. Han nevner sure 2.117: --- de vantro er som skapninger som når de tilropes, bare registrer lyden uten å forstå, døve, dumme, stumme, blinde.
Fosli: Dett verdisettet er salafistenes og wahabienes
verdisett. s 117
Kommentar: Tenk på alle de millioner barn i den muslimske verden som på en eller anen måte lokkes til å tro at det er spesielt rosverdig overfor Allah og profeten å lære seg Koranen utenat, uten å skjønne hva som står. Dette faller ikke Fosli inn å nevne. Det kan indikere enn viss frykt – for «gudstro».
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/mot-nasjonalt-samenbrudd-av-halvor.html
Linker til andre postering på bloggen som berører temaet:
http://neitilislam.blogspot.no/2012/05/islams-krig-mot-vesten.html
http://neitilislam.blogspot.no/2012/06/velferdsstaten-undergraves.html
http://neitilislam.blogspot.no/2012/06/gule-oikofascist.html
http://neitilislam.blogspot.no/2012/06/gule-oikofascist.html
http://neitilislam.blogspot.no/2012/05/motgift-medisin-for-islamkritikere.html
http://neitilislam.blogspot.no/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html
http://neitilislam.blogspot.no/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html
http://neitilislam.blogspot.no/2013/11/games-scandinavians-play.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar